Mine fobier!

Jeg var faktisk ikke helt sikker på hva jeg ville blogge om, så jeg søkte interessante bloggemner og det kom opp en overskrift om noen som skrev at hun var redd for klovnet, og da fikk jeg en ide om hva jeg kunne skrive om så dette blir et blogginnlegg om mine fobier og hva jeg generelt er litt redd eller nervøs for å gjøre.

Min største fobie er vel araknofobi som betyr at jeg er livredd for edderkopper. Jada, jeg vet at de er mye mindre enn meg og sikker mye mer redd for meg enn jeg for dem.. Eller når jeg tenker meg om, jeg tror neppe en edderkopp er mer redd for meg. Hvorfor hender det da at de hopper på deg?
Jeg er så redd edderkopper at jeg så vidt klarer å være i samme rom som en og å få den ut er et stort problem. Det er egentlig sånn at jeg ikke liker å drepe dyr, men når det gjelder edderkopper har jeg ikke noe valg. Jeg vil være minimum en meters avstant dra dem, tør ikke engang å sette på et glass så jeg kan ha papir under og flytte den. Jeg klarer det rett og slett ikke!

Jeg foretrekker å bruke støvsuger, er lettere at de fyker inn men er like redd for at edderkoppen skal fyke på meg i steden for inni støvsugeren når jeg gjør det selv om jeg vet at det ikke er mulig. Etterpå lar jeg støvsugeren stå på i 10-15min før jeg tør å slå den av. Det andre jeg kan gjøre, er å bruke noe langt og håpe på å treffe den. I værste fall kaste noe på den og håpe jeg treffer. Men likevel er jeg livredd hver gang jeg gjør det, og det ender ofte med at jeg er så redd når den endelig er drept at jeg begynner å grine pga redselen jeg har. Det er virkelig ingen behagelig følelse.

En annen ting som plager meg litt her akrofobi som er høydeskrekk. Det er ikke sånn at jeg har problemer med å stå på en stol eller se ned en altan, problemet er om begynner å komme opp litt i høyde. Som da jeg var på tusenfryd og tok SpinSpider, den var jævlig! Man ble tvunget til å se ned og jeg kunne ikke! Jeg merket da at det var nesten at jeg begynte å grine fordi jeg hadde sånn høydeskrekk, men det er første gang på lenge jeg har merket det. Jeg ser vel omtrent slik på bilde når jeg er ganske langt oppe, ting blir utydelig, zomer på en måte litt bakover så det ser mye lengre ut og alt blir bare litt merkelig..

Tidligere slet jeg også med achlufobi som er redsel for mørke, men det er egentlig forsvunnet etter jeg begynte å ha musikk på ørene når jeg var ute i mørket. Dessuten bor jeg ikke på landet lengre med steder som ikke har gatelys så jeg må gå hjem i totalt mørke. Og i tillegg har fantasien min skjerpet seg litt, jeg ser ikke exorsisten i tuneller uten lys lengre og jeg får heller ikke alle mulige busker til å bli menn med kniver som vil hoppe på meg. Nok en grunn til jeg liker Oslo, har aldri følt meg forfulgt og det er lys overalt. OG det er egentlig gnaske behagelig!

Også har jeg noenting som jeg ikke vet hva jeg skal plassere det som. Før hadde jeg litt problemer med å gå til kiosker og kasser der man skulle snakke med folk, men det har fikset seg nå. Eller alle unntatt en har jeg merket. Skulle ta ut medisiner til Leia og fikk låne penger av en kompis, da hadde jeg ikke angst. Men med en gang jeg gikk innpå apoteket, merket jeg at jeg hadde angst for apotek. Dessverre kunne jeg ikke finne noe på bare apoteker, så tror det bare er en meg ting. Litt merkelig, jeg vet, men det er bare sånn..

Også noe av det jeg syns er flauest å ha angst for. Nemlig fonoforbi som er angst for tlf.. Det er ikke det at tlf i seg selv er skummel, men når det gjelder å ringe folk er det ofte at jeg blir veldig ubehagelig berørt, føler meg varm, svimmel, merkelig og i det hele tatt en enorm angst for å kaste tlf i veggen og løpe min vei. Og det har jeg faktisk gjort en gang og. Var en kompis av meg som visste om den angsten jeg hadde, så han lot meg få lov å ringe en hel masse til jeg ble mer behagelig med det. Tok en del ganger at jeg ikke kom til at han sa hallo engang og bare la på og slo av mobilen og gren litt, og en gang at jeg faktisk knuste mobilen i veggen da han svarte, men takket være ham så klarer jeg nå å ringe de beste av vennene min og det er ganske deilig. Stor forskjell på å ikke klarer å ringe noen, til å ringe de jeg stoler mest på.

Derimot går det helt fint når folk ringer meg, det har jeg ikke problemer med i det hele tatt. Og er det slik at jeg må ringe noen, så puster jeg først dypt inn og setter meg inn i et modus der jeg er rett i ryggen og bare spiller at jeg er flink og erfaren i tlf og at jeg høres smart ut. Vet ikke hvordan jeg skal beskrive det=P I hvert fall så pleier det å funke til det jeg må ringe for, og det er egentlig kjempe deilig.

Har du noen fobier eller greier du er litt eller enormt redd for?