Noe av det som gjør meg sintest i hele verden, er dumpingen av dyr. Særlig da har jeg medlidenhet med katter, som skaffes så lett og som det kvittes med altfor lett. Ingenting gjør meg så kvalm enn mennesker som mener at dumping og avlivning av friske dyr er greit, bare fordi de vil reise på ferie eller de bare heller ville ha et annet dyr. Dere mennesker er motbydelige og jeg håper det samme skjer med dere som dere gjør mot dyrene deres, om jeg møter folk med denne meningen så møter de aldri mer medlidenhet fra meg.

Jeg vil også minne på at alle etter loven er pliktig til å melde fra til mattilsynet eller politiet om de dyr de tror blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell etter Lov om dyrevelferd § 5.Varsling. Om du vet at et dyr kanskje ikke har det bra, så ta kontakt med mattilsynet. Du trenger ikke oppgi navn, men om du oppgir det likevel så vil du vite hvordan det går. Du kan ringe inn på 22 40 00 00 nå i sommer på hverdager mellom klokka 08:00-15:00 eller gå inn her og skrive en bekymringsmelding. Du velger dyrevelferd, og du skriver det som er nødvendig. De har plikt til å følge opp saken.

Det finnes mange som passer på katter om sommeren, og steder dere kan gjøre av dem. Selv er jeg medlem av pawshake der du kan finne mennesker i nærområdet som kan ta vare på dyret ditt når du er på ferie. Selv driver jeg kattepensjonat og kan dra hjem til deg om jeg ikke har for mange katter, men foreløbig har bare en meldt seg. Og i mellomtiden er dyrebeskyttelsen, kattens vern og andre dyreorginisasjoner fulle av dyr som folk har kvittet seg med og i ekstreme tilfeller truet med å avlive om de ikke kan ta dem inn. Motbydelig spør du meg! Om du ikke har råd til at noen passer på dyret mens du er borte, så ikke skaff deg et dyr! Bor du i Oslo og trenger kattepass i sommer, så ta kontakt med meg her eller på min profil på pawshake. Legg også vekt på at jeg likevel vil at betaling skal skje via denne siden fordi den også dekker forsikring av dyret. Du kan lese mer om forsikringen her.

Og takk til alle som benytter passere og til dere som stiller som fosterhjem for katter! Og til dere som er og benytter dere av dyrepassere, dere er med på å gjøre verden til et litt bedre sted. La oss ta vare på husdyrene våre, vi skal være forbilder for våre barn, ikke vise dem at liv ikke har noen verdi! Og ikke bare det, loven fastsetter at dyret har egenverdi, uavhengig av den nytteverdien den måtte ha for mennesker.( § 3.Generelt om behandling av dyr i Lov om Dyrevelferd: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.») Ikke bare lærer vi barna at dyr ikke har en verdi, men vi lærer barna å bryte loven. Er det egentlig ok?

Og nå kommer den værste delen og det som gjør meg mest rasende: Jeg har fått vite at en av de i min nærmeste familie er en av disse. Vi snakker om en person som alene har hatt i hvert fall 4 katter dette året, og nå har skaffet seg en hun. Kattene er ikke lengre interessante og de kan vente seg avlivning ettersom kattens vern ikke kan ta dem inn fordi de er full! Kattene er helt friske, det er bare det monsteret av et menneske som ikke lengre vil ha dem. Vedkommende gjør meg kvalm bare av å tenke på det, og vedkommende gjør meg kvalm ved å kalle det familie. Ikke rart jeg har flyttet så langt unna. Både NOAH og mattilsynet er selvfølgelig kontaktet, og om jeg får min vilje så trenger ikke vedkommende å noensinne ha dyr igjen. Stakkars små, de mister livet bare fordi vedkommende driter i dem og heller ville ha hund nå. Og stakkars hund som ikke har tilgang til rent vann og trygghet. 

Jeg vil avslutte med noe litt mindre trist i dette innlegget. Her er katten som vi har tatt til oss som fosterhjem rett før sommeren. Katten var ikke vant til mennesker og ganske redd av seg. Han er gått fra å bare gjemme seg i huset sitt, til å komme ut på gulvet under lek, og nå er han over alt med vår katt som er hans nye forbilde. Har fått lov å klappe ham to ganger ute fra gjemmestedet sitt nå, og han har nå endelig fått et nytt og trygt hjem for all framtid. Vi vil beholde ham selv, så nå har vår Leia fått seg en Lillebror. Som Fredrik sa: «Etter alle de timene jeg har tilbragt på gulvet for å kose og leke med ham, så får han vær så god bli her så ikke alt det var for gjeves» eller noe i den duren. Og Lillebror koser seg ute på «altanen» i nettinghuset på verandaen som de hopper ut vinduet fra. Jeg kan heller ikke tenke meg noe bedre sted for ham, så glad som han har blitt i vår katt.