Deilig å endelig være hjemme og ha to dager ferie=D

Jeg kom hjem igår, men orket ikke å skrive noe da. Jeg var rett og slett sliten, og jeg ville bruke tiden min til å snakke med folk nå som jeg endelig var hjemme igjen. Mens jeg var hjemme, så lot jeg jo ikke noen ha kontakt med meg, bortsett fra min kompis som bor på Askøy og som allerede kan reglene mine, og en kompis jeg snakker veldig mye med den ene dagen da han bare ville vite om jeg hadde det bra. Bortsett fra det, så har jeg ikke snakket med noen og det har egentlig vært til det beste fordi jeg virkelig trengte energien min til å klare meg hjemme.

Hele veien, hadde jeg brave face, og jeg beholdt det helt til jeg kom hjem og inn døren. Da døren var lukket, lot jeg meg endelig få lov til å falle litt sammen. Jeg lot hodepinen få lov å komme tilbake, og jeg lot sorgen bare få flomme ut. Jeg var i det hele tatt bare lettet for å endelig ha fått lov å komme hjem. Også bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle sitte å syns synd på meg selv, jeg skulle heller være glad for å endelig ha fått lov å komme tilbake, og at jeg klarte å være der for min lillesøster og at jeg stilte opp for henne og snakket med henne om noe av det hun trengte. Jeg gjorde kanskje mindre enn jeg skulle ønske jeg hadde gjort, men med de forholdene som lå til rette der for meg og tiden, så tror jeg at jeg likevel gjorde det jeg kunne. Så jeg skulle ikke være lei meg, jeg skulle være glad fordi jeg var hjemme og da gikk det bedre. Da klarte jeg endelig å være den personen jeg liker at jeg er, men som jeg ikke har klart å være på veldig lenge nå fordi jeg har gruet meg sånn. Og jeg har en anelse om at det kanskje skapte noe av hodepinen min for å være ærlig.,

Så igår lot reg rett og slett meg selv bare grine litt, før jeg bestemte meg for å være glad. Da rakk jeg dessverre ikke butikken, men jeg lot ikke det stoppe meg fra å gjøre det jeg hadde tenkt! Så istedenfor gikk jeg på 7eleven og kjøpte litt snop, og i tillegg bestilte jeg meg en pizza som jeg enda ikke har klart å ete opp! Imorgen har jeg også fri, og da skal jeg bruke tiden min til å trene på treningssenteret, forbrenne litt kalorier og bare nyte at jeg i hvert fall har hatt ferie i to dager! Og i dag har jeg ikke tenkt å gjøre noenting. I dag har jeg ikke tenkt meg ut døren engang, i dag skal jeg bare slappe av med resten av det jeg kjøpte igår, en deilig dusj, snakke med venner og bare planlegge en jentehelg jeg har planlagt å ha her i løpet av denne mnd! Jeg er bare så glad jeg bor akkurat her, dette stedet er perfekt for meg. Jeg er ferdig med den værste delen av livet mitt på en stund, og nå går alt bare framover og jeg skal kjempe meg mot alle de målene jeg har satt meg! Og så lenge jeg ikke gir opp, aldri mister motet, så tror jeg at jeg kan få et bedre liv enn jeg noengang trodde jeg kunne før. I got this.. And I love it=D

savner Oslo nå..

Akkurat nå kunne jeg gjerne tenkt meg tilbake til Oslo igjen. Det har gått bra foreløbig, men jeg  vet ikke hvor lenge det kommer til å vare. Akkurat nå hadde vi en duskusjon, og jeg merket hvilken vei den kom til å gå, så jeg bare gikk for meg selv til slutt. Ingren grunn å være der når jeg vet hvordan det blir til slutt uansett..

Leia er i hvert fall her, og det er jeg glad for. Er veldig glad i henne da, hun er godpusen min. Hun liker riktignok ikke de to andre kattene her, men noe annet var vel ikke å forvente når hun er alene pus. så nå skal jeg snart dusje og fikse meg, og deretter får jeg begynne dagen eller noe. Håper bare på å reise vekk herfra snart før det utvikler seg til å bli noe mer bare. Jeg trives ikke her, jeg har aldri gjort det og kommer heller aldri til å gjøre det.

Det vi diskuterte, gitt ut på barn og mat og sånn. Noe mat er barnevennlig, annen mat ikke. Dette er noe forskere har forsket på, og selv om de ikke er enige så er det visse ting de er enige om. Og når min mor kommer med ting imot, og sammenligner meg og mine søsken, så har jeg bare lyst til å si noe somc ja, jeg gjør det. Og derfor gjør jeg det ikke sånn i det hele tatt, fordi du har gjort en kjempe dårlig jobb. Både meg om alle mine søsken sliter psykisk, hadde det bare vært en så kanskje det bare hadde vært uheldig, men alle tre så nei. Og det er ikke positivt å tvinge barn til å smake på alt mulig, de må ha lyst selv, og tvinge barn til å spise ting de ikke liker, da gir man barn traumer.
diskuterte om fisk igår, og da kom hennes kjæreste hele tiden med fiskeretter jeg kunne spise, og uansett så mange ganger jeg prøvde å si at jeg liker hvit fisk nå, men klarer ikke å ete det lengre fordi jeg blir kvalm fordi jeg var tvungen til å spise fisk jeg syns var jævlig disgusting da jeg var liten, så virket det ikke som han lyttet. Jeg kan ikke ete hvit fisk i annet enn fiskesuppe nå, jeg blir psykisk dårlig, kvalm, deprimert og jeg ender opp med å kaste opp nå, pga det jeg måtte gå gjennom som liten. Jeg er et ekstremt godt eksempel på hva som skjer nå foreldre gjør en dårlig jobb, jeg har bare blitt bedre etter jeg flyttet hjemmefra og kunne finne ut ting for meg selv, og prøve ting i mitt tempo. Jeg er fortsatt livredd for å prøve nye ting, fordi jeg har opplevd for mye at jeg må spise det opp uansett om jeg liker det eller ikke.

Så nei. hver gang de kommer til å bruke oss som eksempler, så har de tapt. For ingen av oss er normale i den forstand, eneste er min yngste bror som er nærmest å være normal, men ingen av oss er helt normal. Og det er ikke vår feil, det er ikke vårt ansvar å oppdra oss selv og lære oss rett og galt av oss selv. Jeg utvikler meg som barne- og ungdomsarbeider nå, og forteller forskning noe så tror jeg på det. De trekker ikke ting ut fra løse luften, de baserer det på noe. Og det de kom med som argumenter mot det jeg sa, kan bare ærlig talt innrømme jeg opplevde dem som direkte dumme, og jeg kan love en ting. De der folkene kommer aldri ALDRI til å få lov å røre mine barn. Min mor er dårlig forelder, og hun viser intet tegn på forbedring, og hennes kjæreste støtter henne. Så da vil jeg ikke la han heller røre dem.

Og en annen ting som gjør det, er at de er ordentlige dårlige rollemodeller. Brannfare og regler ang det skal følges, selv om det er lite sannsynlighet for at noe skjer. Særlig når det er barn på samme sted som lærer. Å gå fra et bål i nesten en time uten at noen ser til det, er uansvarlig. Og det var også tre eldre barn der, så jeg satt igjen ved bålet for å passe på. Sa også at jeg satt igjen pga at bål skal ikke etterlates uten at noen ser til det, og de sa det gikk bra for det var liten sannsynlighet noe skjedde. Det gjorde meg sint, fordi det er det de skulle lære barn var ok å gjøre, så lenge de trodde ikke noe kom til å skje var det greit. Det er ikke ok, skal man være rollemodeller så gjelder det hele tiden og ikke bare av og til. Man skal ikke lære barn at det er ok å bryte lover og regler så lenge foreldrene sier det er ok, de er der for en grunn.
En annen ting er huset her. Det har visst ikke blitt vasket eller støvsugd på et halvt år, og det ses. Det er rotete, skittent og ekkelt her, og til og med katten min reagerer. Toalettet er så ekkelt at jeg helst ikke ville sitte meg ned, og gulvet er fult av så mye drit at jeg helst ikke ville tråkke på det i det hele tatt. Men rydde skal jeg faen meg ikkje gjøre, jeg har nok med mitt eget bosted og barnehagen, og dessuten er det ikke mitt hus og mitt ansvar, og jeg bryr meg ikke om å gjøre noe sånt for dem. Det får de klare selv, de er voksne mennesker. Men mine barn skal ikkje inn i et så rotete hus, de skal ha gode rollemodeller som holder det ryddig og rent, og at ingen blir syk av å være der pga hygienen. Seriåst æsj, det er så ekkelt her at jeg bare har lyst å spy.

Så sånn har jeg det, og jeg vil ikkje være her så mye lengre. Jeg liker meg ikkje her, og jo lengre jeg er her, jo mer ser jeg til hvorfor jeg ikke liker meg her. Har vel klart 1 døgn nå, så 7 dager til så er det hjem. Jeg klarer det tror jeg. men helvete så mye jeg skulle ønske at jeg slapp! forbanna drittfolk, jeg liker dem ikke 

Reiser hjem idag=D

Endelig er det lørdag, og det er dagen jeg reiser tilbake igjen til Oslo og det er jeg egentlig glad for fordi jeg kan ikke si jeg liker meg her akkurat.. Holdt på å poste et innlegg på søndag, men satte det heller på vent til idag en gang så det publiseres automatisk senere. Fant ut at det beste for meg var å vente med det fordi jeg ville få bråk, men jeg mener hvert eneste ord av det jeg skrev. Selv om det tar åresvis, så mener jeg det..

Det er lenge siden jeg har fått så mye bråk for alt jeg gjør. Har holdt meg unna facebook og bloggen min for at det at jeg er her skal gå utover andre, og jeg har vært flink. Har skrevet til min kompis et par ganger, men han har heldigvis ignorert det slik som jeg ville. Det var vel egnetlig til det beste også. Det han hadde sagt kunne bare gå to veier uansett, enten hadde jeg følt meg værre og skulle ønske jeg ikke var her lengre, ellers så hadde jeg blitt glad og skulle ønske jeg var der heller fordi det er bedre enn her. Men jeg ble i hvert fall glad da han brydde seg, så jeg følte meg bedre uansett så da går det egentlig bra for min del..

Men nå er det endelig på tide å reise hjem. Setter også dette innlegget på vent, så jeg er sikker på at jeg ikke får noe bråk for det. Men lover dere. leeeeeeeeeeeenge til jeg reiser her igjen. Reiser bare om jeg må. Jeg kjenner ikke helt meg selv igjen her. Jeg har blitt veldig nøytral i hele væremåten min. Redd for det meste av det jeg gjør, fordi uansett hva jeg gjør så får jeg bråk for det. Har fått kjeft for å gå på do, for å ha bråkt på natten fordi det kom en katt for mye inn på rommet og lagde bråk så jeg ble vekket, fikk kjeft for misforståelser, for at katten min hadde revet ned noe innpå badet, at komfyren har brannsikringsalarm så den slår seg av når platen har stått for lenge på.. Så blir deilig å komme hjem igjen egentlig. Tenk å kunne gå på do som jeg vil uten å få kjeft for det..

Så mye kjeft som vi begge har fått, det er ikke gøy engang. Når man blir så mye kjeftet på, så ender det opp med at en gjør det omvendte, ingen som gidder å høre på noen som alltid kjefter. Det er som jeg sa til min kompis som bor her; Respekt må fortjenes, ikke forlanges. Man kan aldri forlange å få respekt, da får man ikke det. Man må gjøre noe som får andre til å respektere en, og en som alltid kjefter og lager bråk, er ikke en jeg klarer å respektere i hvert fall.

Så nå er vi i hvert fall snart klar til å kjøre, og jeg har ikke kost meg om. Har bare sittet med hodet i dataen når jeg har vært hjemme for å unngå kommunikasjon som kan føre til at jeg får kjeft, og prøvd å gå ute og være nok hos andre til å unngå kjeft, legge meg tidlig for å unngå kjeft, gå på do når det ikke skal skje noe snart for å unngå kjeft, unngå å si noe for å unngå kjeft og i det hele tatt. Så blir deilig å komme hjem igjen, få lov å være meg selv, og ikke få kjeft for å være meg selv. Det er ingen i hele verden som klager over den jeg er og det jeg gjør, annet enn mine foreldre. Det jeg har fått, er skryt for å være en av de få gjestene som faktisk rydder etter seg, og hjelper å holde det ryddig og som faktisk gidder å reise seg. Så kanskje det ikke er meg det er noe feil med, kanskje det er mine foreldre? Det er i hvert fall det mine venner sier, de skjønner ikke hvorfor de gjør mot meg som de gjør, så jeg velger å høre på dem. For jeg skjønner heller ingenting av kjeftingen jeg får, så jeg lærer heller ingenting av den. Så min mening er i hvert fall at kjefting er unødvendig, så derfor kommer jeg heller ikke til å kjefte på andre, jeg tror på snakking og det er det jeg gjør. Og skulle du sett, det funker jo faktisk!

Reiser idag..

Blir muligens ingen eller negativ blogging nå i påsken. Jeg skal reise til Bergen, og bo hos min mor. Etter erfaring fra hele resten av livet mitt, så vet jeg allerede hvordan det går. Og det kommer ikke til å ende godt. Heldigvis har jeg med Leia-pusen min, så hun kommer til meg om jeg har det for vanskelig hun er flink sånn sett. Jeg har også en plan, en backup-plan og en backup av den planen og, så jeg overlever mens jeg er der.. Men jeg har sikkert en del å gjøre, og jeg har masse å tenke på det vet jeg allerede nå. Så jeg vet ikke om jeg kommer til å blogge, og om jeg blogger så blir det som sagt negativt fordi jeg har det ikke bra der..

Bare gleder meg til å komme tilbake igjen her, mens de andre har ferie så har jeg det motsatte. Men jeg klarer meg, jeg har alltid det foreløbig selv om det er bare så vidt. Og denne gangen har jeg masse planer og jeg har kastet vekk de vennene jeg ikke kan stole på, så jeg er ganske sikker på at det skal gå bra.. Men jeg gleder meg ikke til å reise, jeg vet allerede hvordan det vil bli og jeg liker ikke at det er sånn.. Men men, om det er noe så blogger jeg om det.. Hvorfor jeg må reise hjem en tur, vil jeg ikke komme med. Det er privat og har ikke noe her å gjøre, de som jeg kjenner godt nok har jeg vel nevt til hvorfor jeg skal reise, dere andre.. Jeg forteller det sikkert når jeg kommer tilbake privat, ikke her..

Hva er dine planer for påsken da?

Vært hos legen^^

Syns egentlig ikke legen hjalp meg noe idag, ettersom det han ville jeg skulle gjøre for å bli kvitt hodepinen er uakseptabelt for meg å gjøre akkurat nå. Så på veien hjem, etter å ha vært veldig lei meg og redd, så fant jeg ut at jeg egentlig satt med to valg. Jeg lærte at den hodepinen jeg har, ikke er en farlig hodepine, det er bare en bivirkning på noe jeg tar akkurat nå som jeg har fått fra legen. Det legen ville jeg skulle gjøre, var å slutte med dette i to uker for å se om hodepinen forsvant, men å slutte med det akkurat nå er uakseptabelt fordi jeg kommer til å trenge det for å holde meg gående den nærmeste framtiden.

Så da jeg var sånn 15min hjemmefra, så slo det meg at jeg hadde jo et valg. Jeg kunne velge mellom å ha hodepine og fortsatt ha medisinene mine som gjør jeg orker å kjempe, eller jeg kan droppe dem i to uker og bli så depressiv at jeg kanskje begynner med veldig negative og farlige tanker igjen og slipep hodepinen, og da var det plutselig veldig innlysende hva jeg ville gjøre. Om jeg må ha hodepine for å ha positive tanker så er det verdt det. Jeg kan slutte om to uker og se hva som skjer da, men ikke nå. Akkurat nå må jeg ha dem, ellers går jeg under.

Etter jeg gjorde det valget, jeg har ikke fått mindre hodepine men jeg klarer å sette den bedre på avstand fordi jeg nå har valgt å beholde den. Jeg kan lære å leve med den så lenge, jeg har allerede funnet mange tips som hjelper for meg, så jeg vil ha den. Og etter jeg har godtatt jeg må ha den, så plager den meg ikke så mye. Jeg lar den ikke plage meg, jeg er veldig sterk når jeg først setter hodet mitt til noe, og nå har jeg satt hodet mitt til å leve med hodepine, for alternativet var værre. Så jeg kan lære meg å leve med den. Så dette er siste innlegget jeg har om hodepinen min nå, jeg har ikke behov for å snakke mer om det. Men jeg lovet jo en oppdatering, så det er i hvert fall denne!

Hva har du gjort idag da?=D

Videoblogg – Vondt i hodet

Advarer mot at det kanskje er litt negativt og trist, jeg har det jo som sagt ikke noe bra for tiden med den hodepinen..

 

Måtte gå hjem fra skolen idag og..

Denne hodepinen blir ikke noe bedre.. I går skulle vi på forelesning med masse mennesker, og jeg hadde ikke litt hode til å gå der engang så jeg sendte en sms til læreren om at jeg ble hjemme. I dag så var jeg på skolen en stund, og klarte ikke å konsentrere meg pga hodepinen, og det meste av timen hadde jeg så sterk hodepine at jeg ikke klarte noe annet enn å holde foran pannen og øynene og bare ha de lukket. Klarte ikke å konsentrere meg, andre lagde lyder som gjorde det værre, og jeg orket ikke at noen snakket til meg heller. Det var bare så vondt at jeg ble nødt å gå hjem fordi det gjorde så vondt at jeg ikke klarte å ikke grine lengre, og jeg liker ikke grine foran andre. Da blir jeg skikkelig flau, og dessuten så følte jeg meg så dum der fordi jeg hadde så vondt at jeg måtte sitte rart. Det ble for mye oppmerksomhet, og jeg ville bare være alene pga smertene..

Så da sitter jeg hjemme nå. Skal til å sjekke om jeg har råd til å kjøpe en smørpakke eller noe pålegg, fordi jeg har brød men ikke noe å ha på det brødet. Eneste vil være tomatsaus og ost, men det er ikke så sundt og jeg vil ha tomater på i så fall.. Så se hvor mye penger jeg har. Har jeg bare råd til tomater får det bli pizza-skive, har jeg råd til noe sunnere så tar jeg det.. Ibux trenger jeg ikke lengre, fordi jeg fant enda et brett her. Så har tatt en ibux nå, fordi smerten er uutholdelig. Og den blir bare værre. I dag våknet jeg til og med med hodepine, de andre dagene har den kommet en stund etter. Akkurat nå bare hater jeg kroppen min, det gjør bare så vondt at om ikke legen kan gjøre noe.. Om legen ikke vet hva det er, jeg vet ikke hva jeg gjør da. Alt håpet mitt nå beror bare på at dette får jeg fikset imorgen, imorgen så går dette over. Jeg trenger bare å lide meg frem til imorgen..

Hva gjør du når du har en uutholdende hodepine?

Seriøst, den hodepinen dreper meg

Har hatt hodepine i flere uker nå, uten at den slutter, og de siste dagene har den virkelig blitt irriterende.. Før så kom den et par ganger i løpet av dagen og var pulserende med smerte, pause, smerte. pause, og det var bare foran. Fra tinningene, over øynene og pannen. Nå er det hele hodet, fra bak i nakken, hele veien rundt og inni. Det gjør vondt å snu hodet, deg grør vondt å ikke snu hodet, det gjør vondt å ha øynene oppe, det gjør vondt å ha dem lukket.

Og nå er det så gale at jeg ikke tåler noen lyder, så katten min har ikke fått bråke fordi det gjør så vondt.. Så hun får hele tiden utetid hele tiden fordi hun lager lyder, og jeg har så vondt jeg ikke takler det. Hun har jo ikke gjort noe gale, det er bare det at mjauing, løping, maling, gåing, leking og alt katten gjør som lager lyder gjør så vondt at jeg tror jeg holder på å dø. Og nå gjør det vondt hele tiden, og det gjør så vondt at jeg bare begynte å grine fordi jeg orker det ikke, hele hodet mitt gjør vondt, og nå nakken min også forresten..

Jeg har time hos legen på onsdag, selv om jeg engetlig ikke har litt råd til den. Jeg spiste nettopp min siste ibux, og jeg har heller ikke råd til nye nå. Egentlig spiller det ikke noen rolle om jeg ikke har råd til, fordi de siste dagene så sluttet de egnetlig å hjelpe på hodepinen min, det gjør vondt hele tiden. Klarte å gjøre noe annet i dag som fikk meg okkupert nok til å glemme det, for rydde og vaske klarte jeg ikke når jeg måtte snu hodet, men klarte å omøblere så jeg gjorde det. Men så satt jeg meg ned når jeg var ferdig, og da kom hodepinen og den var så gale at jeg bare begynte å grine pga smerten.

Jeg har slitt med hodepine før, men aldri sånn som dette. Da får jeg vanligvis når det er sol, og det er pulserende som det var i begynnelsen, og det varte bare et par timer midt på dagen også tok det et par dager før det kom tilbake. Jeg sjekket det aldri hos lege fordi det er noe jeg alltid har hatt, men sånn som det er nå har det aldri vært før. Det gjør så vondt! Har brukket hånden tre ganger, gren bare litt første gangen. Griner ikke engang ved mensensmerter selv om jeg svimer av, men nå gjør hodet mitt så vondt at jeg ikke klarer å slutte å grine. Jeg vil bare det skal slutte å gjøre vondt! Jeg klarer ikke å trene, klarer ikke rydde, orker ikke lage mat, orker ikke jobbe med oppgaver på skolen, orker ikke lyder, jeg orker ikke noe når hodepinen er så gale som den er nå! Det gjør bare så vondt, blir det værre nå vurderer jeg å ringe legevakten, for det har verket i flere uker, og jeg har aldri hatt så vondt i hodet som nå,

Og det har ingen grunn til å gjøre vondt heller egentlig. Jeg drikker nok vann, jeg sover nok, spiser riktig mat, får i meg de vitaminene jeg skal ha.. Jeg prøver å fortelle meg at det er stress i kombinasjon med treningen som gjør det, men sannheten er jeg ikke er helt sikker på om det er det, fordi jeg føler meg ikke mer stresset enn vanlig, og det er lenge siden jeg har trent styrke nå pga hodepine. Den siste tiden har jeg bare sittet i ro, ikek trent og ikke anstrengt meg, bare for å få hodet mitt bedre men det blir ikke bedre. Det blir bare værre, og nå fungerer ikke smertestillende lengre heller, og jeg har nesten ikke tatt noen. Er redd for å bli imun, så hadde bare en pakke og der hadde jeg allerede tatt et par fordi jeg hadde mensensmerter og holdt på å svime av.. Håper bare legen kan gjøre noe, jeg klarer ikke å fungere når det er sånn som dette.. Jeg har ikke sjanse..

Har du noengang hatt hodepine utover flere uker?

Video – Ding Dong Song

For lenge siden, lagde jeg og en tidligere venninne en video som vi brukte i en konkurranse. Det gikk ut på å mime til en sang, og vi vagte ding dong song av Günter, og da var selvfølgelig jeg gutten!=D Her er resultatet:

Har du laget slike videoer tidligere?