På onsdag 28.mai er det et år siden jeg og Fredrik ble sammen, vi hadde ikke datet så lenge da men vi ville begge være sammen. Så sakte spurte vi hverandre om vi ville prøve på et forhold, vi likte jo hverandre og ingen av oss ville gå på date med noen andre. Jeg har aldri vært noe flink å huske datoer og sånn, men det har Fredrik. Vi har tenkt å feire 1års dagen vår med kino der vi skal se nye X-men filmen!
Jeg og Fredrik ble kjent på sukker.no. Det var en periode i livet der jeg endelig var klar til å møte en ny en, etter å ha vært singel i over et år. Jeg hadde vært borti flere andre på den tiden, men hver gang dyttet jeg dem fra meg fordi jeg ikke var klar for noe forhold og jeg fikk kalde føtter for det som hadde skjedd i mitt siste forhold. Nå følte jeg meg endelig klar, så jeg prøvde forskjellige datingsider. Det jeg merket, var at mange av de var dårlige, og med mindre du betalte så var det heller ikke mulighet for å se meldinger eller få kontakt. Heller ikke kunne du vite hvem du passet sammen med, og jeg syns det var vanskelig å finne noen tilpasset meg.
Til slutt kom jeg over sukker.no, og det er den beste siden jeg har vært borti. Du bruker ganske lang tid på å ta tester som matcher deg opp mot andre som svarer det samme. Da kan man se hvor mange prosent lik man er andre, selv om du ikke kan se hva de selv har svart. Jeg hadde ganske mange prosent lik med Fredrik i tillegg til en del andre, men de andre var ikke helt det som jeg så etter. Jeg trenger noen som kan tåle de negative sidene mine, fordi det er de man skal leve med. Alle de positive sidene er bare plussider i et forhold, men det er de negative man skal kunne leve med. Jeg har masse positive sider, jeg liker å game, det er et must at typen min gamer, jeg liker å trene, jeg blir ikke sjalu, jeg klarer å være kompis med kompisene til min type, jeg kan lage mat, er utdannet frisør, gjør mye for de jeg bryr meg masse om, jeg blir ikke sint på ting jenter vanligvis blir veldig sint av og jeg klarer å gjøre ting selv.
Men jeg har masse negative sider og, like negative som jeg har positive sånn at det går opp i opp. Og det er disse sidene folk ikke klarer å takle fordi de ikke er sosialt akseptert, men jeg blir ikke kvitt dem fordi de er en del av meg og jeg har brukt flere år på å lære meg at det er ok at jeg ikke er som alle andre og at jeg er like mye verdt som alle andre selv om jeg har dem. Jeg kan ikke like de negative sidene mine, men jeg kan gjøre det beste ut av dem og forklare hvordan de fungerer slik at andre vet hvordan de skal oppføre seg om det blir litt mye. Jeg opplevde mennesker som rygget unna med en gang, jeg velger å være meg selv fra første stund fordi folk blir sint når jeg viser mine negative sider etter de har gitt meg en sjanse. Dessuten sparer jeg tid på det.
Jeg leste faktisk gjennom samtalene med Fredrik, og jeg ser at jeg har vært helt meg selv fra 1. stund, og han fortsatte å snakke med meg. Også bestemte vi oss for å møtes 10.mai, vi begge trente på fresh fitness så vi ble enige om å treffes der. Jeg husker forsatt så skummelt det var, jeg bare så etter ham og var kjempe nervøs! Men det gikk bra, og etter en stund så kom han opp til meg for å se film. Husker vi så Pompel og Pilt, den andre husker jeg ikke. Under hele filmen så spiste vi popcorn og ikke noe mer. Ikke noe kyssing eller noe, bare snakke og se film. Men da han skulle gå så spurte han om et kyss i døra, og det fikk han. Han fortalte meg i ettertid at det var fordi at om jeg hadde sagt nei, så hadde vi fått en klein stemning. Det er jeg egentlig helt enig i..
Det ble 17.mai og jeg var invitert ut av en kompis for å drikke sammen med ham og noen jobbkompiser, jeg snakket en del med Fredrik da og da vi skulle på Justisen så spurte jeg om Fredrik kunne hente meg. Jeg har vært på Justisen to ganger, og jeg ville ikke tilbake der. Jeg liker ikke det stedet i det hele tatt, derfor vil jeg heller ikke tilbake dit og bruke penger der. Så jeg surret litt rundt og til slutt så fant vi hverandre. Plutselig følte jeg meg ikke så full lengre, heller mer sjenert. Han kjøpte en burger til meg, jeg skulle spise før på dagen men noe hadde trukket seg på kontoen min og jeg var blakk og sulten. De andre hadde spist pizza, og jeg hadde ikke råd til noe. Bare så de andre spiste, og følte bare at jeg og ville ha mat.
Oppe hos Fredrik så så vi TV, og det var da jeg fikk vite at Fredrik trengte briller til å se TV med. Er greit å si det høyt, men jeg syns at kjæresten min ser skikkelig smart og sexy ut med briller, så jeg passer alltid på at han har dem når vi skal se film eller TV! Dessverre så er jeg også klønete, så da jeg skulle pusse dem fordi jeg syns det var vanskelig å se gjennom dem, dyttet jeg ut et av glassene i dem. Jeg var livredd for at han skulle bli sint på meg, så jeg prøvde å sette meg på plass uten at han skulle se det, men så falt den ut. Heldigvis ble ikke Fredrik sint på meg, han bare fikset brillene igjen. Det gjorde meg veldig trygg på ham, jeg er en av dem som alltid er redd for å bli kjeftet på når jeg gjør ting feil, særlig om intensjonen bak det jeg gjør er snillt. Jeg er bare klønene av meg, og om jeg får mye kjeft for å gjøre feil blir jeg enda mer nervøs og ødelegger mer.
Den natten overnattet jeg, følte meg så trygg at det gikk bra. Fredrik dyttet da sofaen bort til sengen sånn at vi kunne snakke med hverandre, uten at vi trengte å ligge så tett. Jeg var ganske sjenert og nervøs, så jeg ville ikke sove i samme seng eller gjøre noe. Helst ville jeg ikke bli tatt på, jeg tar tid før jeg klarer det. Har egentlig alltid vært sånn, å bli tatt på er ikke helt det store for meg. Jeg må ha ganske spesielle følelser for en person for å like det, men i vårt samfunn er det sånn at vi klemmer og sånn for å vise at vi bryr oss og det er ganske uhøflig å ikke klemme andre. Derfor gjør jeg det likevel, for å vise at jeg har tillit til andre.
Jeg ble vel en stund dagen etterpå, før jeg gikk hjem. Jeg mener å huske at jeg var noe nede hos Fredrik i tiden etterpå også, men det jeg i hvert fall husker er at Fredrik var oppe hos meg 28.mai og da snakket vi masse sammen, og det var da vi ble offisielt kjærester. Det var vel egentlig jeg som spurte, og han hadde lyst å være min eller noe sånt. Husker jeg var flau, men jeg ville gjerne vite at han så et forhold han også, og at det ikke bare var meg. Han svarte ja til det, og ganske snart skrev vi på face at vi var sammen også. Jeg ville jo gjerne vise fram byttet mitt på face, når det faktisk var sånn at jeg fikk tak i den beste gutten dette universet og alle andre universer har!=D Eller i hvert fall er han helt perfekt for meg, og han er kjempe flink med alle mine negative sider, han er min helt da<3
På et år har vi gjort mye, og nå har det snart gått en runde. Et år på onsdag, og fremdeles vil vi begge være sammen med hverandre. Vi støtter opp hverandre der det trengs, når Fredrik har lite mat så får han av meg og når jeg har lite mat så får jeg av ham. Når jeg blir lei meg, så trøster han meg og han prøver å forstå hvorfor jeg ble lei meg. Når jeg gjør dumme ting, så prøver jeg å forstå hvorfor det var dumt. På den måten føler jeg også at vi har veldig mye respekt for hverandre, fordi vi har lyst å forstå hverandre. En periode etter det sukkersøte var over, så kranglet vi en del og det var særlig mine negative sider som gjorde det. 2 ting skjedde som forandret det: 1. Vi snakket mye sammen om det som skjedde, krangler er ofte misforståelser og vi har lært å løse problemene heller enn å la de ligge og bygge seg opp. 2. Jeg fikk endelig operasjonen min som jeg har ventet på i mange år, og ryggen min ble endelig bra og hodet mitt gjorde ikke lengre vondt.
Å være med Fredrik, har gjort meg til et helt annet menneske. Jeg er lykkeligere, sterkere, liker meg selv bedre, men også selvstendig. Å ha noen som klarer å forstå at man ikke er sammen med noen for de positive sidene, men faktisk de negative, det har gitt meg mye større tillit til menneskeheten. At jeg har funnet noen som faktisk forstår at jeg gjør noen ting ganske bakvendt og at jeg ikke fungerer som folk flest, det gjør meg utrolig lykkelig. Både når det gjelder venner og tidligere kjærester, så har ingen orket problemene mine. Jeg har jobbet masse med meg selv, men såkalt frisk eller normal kan jeg ikke bli. Akkurat som du ikke kan si til en som sitter i rullestol om han ikke bare kan reise seg opp og gå. Det kommer aldri til å skje, man må bare lære seg å leve med det man har og gjøre det beste ut av det. Slutte å være trist for det man ikke kan forandre, men være glad for det man har. Selv om det er vanskelig når andre ikke orker å være med meg fordi jeg ikke klarer å reise meg opp av rullestolen, etter min mening nå så er ikke det venner jeg vil ha lengre fordi de gjør meg ikke friskere. De får meg bare til å hate meg selv enda sterkere.
Men Fredrik er ikke sånn. Han prøver å forstå og godta problemene mine, uten at han egentlig kan forstå de. Han lar meg få lov å forklare problemet, sånn at han forstår akkurat hvorfor jeg ikke klarer det. Eller han lar meg få lov å forklare intensjonen bak det jeg gjorde, selv om det ble litt bakvendt og kom ut feil. Fredrik gjør noe for meg, som ingen andre har gjort for meg tidligere. Fredrik lar meg få lov å være meg hele tiden, uten at han skal sette bremser på følelsene mine eller kjefte på meg om jeg har tolket sosiale situasjoner feil. Jeg er i et veldig lykkelig forhold nå, og jeg har troen på at det kommer til å vare. Vi har noe som jeg syns er kjempe viktig i et forhold, og det er
- Lære å leve med de negative sidene
- Respekt for hverandre
- Forståelse for at andre kan handle annerledes
- Tillit til hverandre
- Trygghet
- Evnen til å lytte til problemet før man blir sint
Gratulerer så mye med 1års dagen på onsdag, Fredrik, dette har vært et helt spesielt år med deg og jeg gleder meg masse til enda et år med deg og en lykkelig framtid med deg<3 Jeg elsker deg masse!