Sånn, da er klokken 2 og jeg har klart å stå opp.. Syns ikke jeg var veldig sent i seng, men etter jeg har vært så lenge uten jobb har jeg bare begynt å sove lengre. Sånn er det i hvert fall bare..

Men over til overskriften, tenkte å fortelle hva jeg drømte om før jeg våknet. Trodde ikke jeg hadde snille drømmer, men i dag føler jeg at jeg var snill.
Begynte med at jeg drømte jeg og min bror hadde en båt, og når vi rodde den gjennom skodden kom vi til en annen tid og et annet sted. Ene gangen kom vi til en øy, og der gikk vi av. Det var visst den øyen vi hadde lett etter av en eller annen grunn..

Greien med denne øyen var at om du aksepterte noe sånne oppdrag-greier så kunne du aldri forlate øyen. Men han som styrte øyen, han gjorde noen merkelig tryllekunstner og. Ond trollmann tror jeg vi kan kalle ham..XD Og han hadde plassert et lokkende lys i synsfeltet på alle som kom til øya, og jeg husker det var et veldig merkelig og tiltrekkende lys men min bror sa jeg ikke måtte gå mot det fordi det var farlig. Mitt lys var rosa, vet ikke hvorfor..

Til slutt kom vi til det huset hvor trollmannen bodde. Nederst i trappen var en gammel mann, vi ignorerte ham i begynnelsen men etter min bror gikk opp og jeg ventet nede på ham så snakket jeg med han gamle mannen. Viste seg han hadde blitt kidnappet som barn og hadde hatt et oppdrag selv. Husker ikke hva mer han sa, men han sa at disse oppdragene var tricky og noe om at han ikke kunne dra etter de var gjennomført..

Etter en stund ble det stille oppe, så jeg gikk etter og det viste seg at han trollmannen hadde lurt Vidar inn i et oppdrag. Hadde spurt om min bror ville ha en skive og han hadde smurt seg en og dermed hadde han godtatt første punkt på et oppdrag og var bind seg. Jeg var kjempe sint og stormet med min bror ut for å reise til båten. Da vi akkurat har nådd ut, hører vi trollmannen rope til angrep, og plutselig dukker det opp mange barn som er klar til å angripe oss..

Men her er det jeg blir overaskende snill. Har sloss mot zombier, vampyrer, innbrudstyver, drager og alt annet merkelig jeg har drømt, men jeg har aldri gjort slik jeg gjorde nå. I steden for å sloss tilbake roper jeg: «Hvem vil komme seg vekk fra denne øya?» og mange av ungene svarer ja i stedene for å angripe, og dermed valser vi gjennom byen for å finne flere som vil være med, mange som har blitt igjen fordi de ikke har kunnet reise men jeg har jo en båt. Og jeg sier jeg skal nok få alle med..

Så sånn marsjerer vi gjennom sentrum, og noen av de vi «redder» er folk jeg kjenner igjen som jeg på et eller anna tidspunkt i livet mitt har kjent men som jeg ikke har kontakt med mer. Og jeg var vel virende om at jeg måtte hjelpe med oppdrag men det gikk fint. Vi kunne gjøre dem på tricky måter tenkte jeg, som han ene som hadde som oppdrag å drepe tre andre. Sto ingenting om det skulle være på ekte så plasserte ham i en ring med en pinne sammen med en annen som også hadde en pinne og sa: «tre slag betyr død» og det var det..=P

Og nå skal jeg ete frokost. Skal lage til sunn frokostblanding fordi min mage er i skikkelig krise etter all den usunne maten jeg har spist i det siste, særlig de usunne skillingsbollene mine som dessverre smakte kjempe godt!

Har du drømt noe merkelig i natt?

Fy faen, tror ikke jeg har kjedet meg så mye som jeg har i dag på jævlig lenge.. Føler meg rastløs i hele kroppen og er bare skikkelig lei av å sitte hjemme å gjøre ingenting hele dagen! Er mye mer enn en mnd siden jeg ble friskemeldt nå, men måtte vente på å få overført papirene mine til NAV her før jeg fikk jobbe og det har de brukt over en mnd på å gjøre allerede! Var senest innom nav den 13. juli for å klage over at jeg ikke var blitt overført!

Og viste seg jeg måtte gå hele veien til gamle nav kontoret mitt fordi det var sak aktiv der og da kunne de ikke gjøre noe her, selv om det er denne bydelen jeg bor i nå og det er deres ansvar å få meg ut i jobb..
På gamle navkontoret fikk jeg også vite at han jeg pleier å ha er på permisjon, og hun vikaren jeg har er på ferie så jeg hadde ingen som hadde saken min for øyeblikket! Gawd, jeg vil ikke sitte hjemme! Jeg liker å jobbe og jeg merker jeg er skikkelig sint og irritert fordi jeg MÅ sitte hjemme!

Og jada, jeg sender inn søknader på jobb men det er veldig lett å få noe når det står jeg for øyblikket sitter hjemme og ikke gjør en drit, eller at jeg har vært sykemeldt! Er man først så uheldig å blitt uvillig sykemeldt kan man like godt gå å henge seg fordi da er det ikke sjangs i helvete at man får noe jobb senere. Folk vil bare ha de som ikke har vært uheldig med ekle kroniske sykdommer som legen ikke finner ut av, og ikke folk som faktisk elsker å jobbe og gjerne tar på seg overtid når man har vært uheldig å blitt sykemeldt. Er faen meg ikke min feil jeg har vært sykemeldt, jeg ville aldri bli sykemeldt og da jeg endelig ble frisk fikk jeg beskjed av legen å VENTE slik jeg ikke fikk tilbakefall, også måtte jeg vente fordi nav ikke kunne skaffe noe til meg i nærheten av dit jeg skulle flytte, men heller sette meg på vent og la den nye stedet mitt fikse for meg. Men klarer de å overflytte papirer? NEIDA! Har bodd her sånn en mnd nå, og fremdeles er ikke papirene blitt overført. Hvor vanskelig kan det være? Putt det i en konvorlutt eller send en fuckings mail!

Så nå sitter jeg hjemme, har klart å ødelegge døgnrytmen min igjen fordi jeg vil bare sove vekk de kjedelige dagene da jeg ikke har en drit å gjøre på hjemme! Så det blir kjempe gøy å begynne å jobbe igjen nå. Da jeg var friskemeldt så sto jeg opp i 9-10 tiden og la meg 11 fordi jeg visste jeg skulle arbeide igjen, men så fikk jeg vite jeg måtte vente, også fikk jeg vite jeg må vente på at ho derre TULLINGEN skal komme hjem igjen fr ferie for neida, ingen andre kan sende de FORBANNA papirene, det må HUN gjøre. Så jeg bare ga opp. Orker ikke våkne kl 9-10 og være med ingen, snakke med ingen og bare sitte å stirre inn i veggen. Da sover jeg heller til folk er ferdige på jobb så jeg slipper å snakke med veggen.

Forbanna møkkanav! Håper VIRKELIG jeg er heldig nok til å få fast jobb snart, jobber jo vanlig 37,5timers arbeidstid i uken for fillelønn fra nav.. Har akkurat samme ansvaret som de andre som jobber der, like mye pauser og like mye jobb. Har jobbet i over et halvt år allerede, men likevel har jeg bare fått et intervju og det gikk til helvete. Fyren virket stresset og sur, og det virkelt som han tok alt jeg sa negativt og bare lagde seg et virkelig negativt inntrykk av meg som ikke stemmer i det hele tatt. MEn hva kan jeg gjøre? Jeg er ikke god med førsteintrykk sånn sett, jeg ER annerledes sånn er det bare. OG jeg liker å jobbe og tar gjerne ekstra timer, jeg jobber effektift og raskt, er ansvarsfull, forsover meg ikke og jeg er ikke redd for å bli skitten på jobb.

Burde vært det som talte noe, ikke at jeg var uheldig å bli sykemeldt av noe legene ikke vet hva er engang, og jeg ikke frivillig ville være det.. Men når man plutselig sover 24timer uten grunn så blir det sånn.. Legge seg en lørdag, og våkne opp mandag uten å ha vært våken i det hele tatt søndagen er et problem. Å være så trøtt at man sovner stående er et problem. Jeg legger meg 11 hver kveld, 12 om det er noe jeg vil ha ferdig så jeg passer på å få nok søvn. Og jeg vil jobbe. Å være arbeidsløs er så kjedelig at man likevel kan gå å henge seg.. Er ikke noe point i det hjeller, får like mye gjort da.. Fuck alt!=( Vil ut igjen i jobb, blir bare depressiv av å sitte hjemme merker jeg. Og jeg er frisk! 

Selv om jeg for mange er en guttejente, så ender det ofte med at jeg ser en jentefilm alene. Liker faktisk ikke se de med andre. Akkurat som noe av musikken min, når jeg har besøk er det ikke alle sanger jeg liker å sette på fordi jeg føler at det ikke egentlig er den personen jeg er konfortabel med foran andre. Føler rett og slett jeg har flere forskjellige personligheter, og har min egen personlighet når jeg er hjemme alene sammen med Leia. Eller når mine søsken er på besøk, jeg er jo oppvokst med dem så det er vel bare naturlig.

Noen filmer syns jeg egentlig er bra å se alene, fordi det gir meg tid til å tenke på hvem jeg vil være. Jeg har alltid syns at man selv kan velge hvem man vil være, man bestemmer selv hvilke ting man slippe gjennom og fortelle og hvordan man vil oppføre seg. Så om jeg merker jeg blir sint over småting uten grunn, så fortrenger jeg det. Om det er make no sense for meg så gidder eg ikke bry meg. Orker ikke bli sint over noe det ikke er vits å bli sint over.

Og om jeg blir sint sier jeg alltid fra. Er ikke alltid jeg har lyst å si hvorfor jeg er sint, men syns det er greit sånn at folk kan gi meg litt space så jeg kan trykke det bort. Men noen ganger er det br å få ut sinne også, jeg er veldig begeistret over det jeg kaller en sunn kranghel. Da man føler seg bra etter man har kranglet fordi man har fått ut frustrasjonen rundt emnet, kommet til en felles løsning og også fått et bra perspektiv av hvordan den andre ser på saken så kanskje man skifter mening om det man er sint over fordi man ikke tenkte på det i det hele tatt. Derfor spør jeg ALLTID etter andre sitt syn på noe før jeg blir sint. KAn godt innrømme jeg ofte har blitt overasket, og kan banne på det er ofte andre har blitt flau fordi de har begynt å bli sint fordi de antok hvordan jeg så på ting og jeg har blitt sint tilbake og sagt: Du kan ikke bli sint på meg når du ikke vet min side av saken, du tror helt feil om min side! Selv om det er ofte jeg har merket at andre parten ikke kunne se at det kunne være en annen grunn så er det ofte det. Så det er derfor det er så viktig å få alle sin side på alle saker før man blir sint, fordi ingen tenker likt..

Noe av det jeg liker best med slike filmer, er å se hvordan familiene oppfører seg mot hverandre. Jeg kjenner meg absolutt ikke igjen, men jeg merker på mange av filmene at det er virkelig mange måter jeg skulle ønske mine foreldre var mot meg. De har aldri støttet meg i mine valg, og fikk alltid samme talen om at alt jeg gjorde var for å gå i mot dem. Kan innrømme at jeg gjorde småting for å gå i mot dem men når det gjelder store ting som karrierevalg, venner og kjæreste så er det noe jeg føler jeg må velge selv og da vil jeg helst ha noen som kan veilede meg og som jeg kan snakke med om hvordan jeg har det med de ulike og høre deres mening om det, men til syvnede og sist så syns jeg det skal være mitt valg.

Husker nylig nå noe jeg hadde glemt i flere år, jeg var faktisk sterk nok etter oppfordring fra min daværende bestevenninne å fortelle mine foreldre hva jeg faktisk hadde lyst å bli da jeg ble voksen. Min store drøm hele min barndom har vært å være dyrlege og egentlig merker jeg det inni meg at det er noe som stikker litt der enda, det er fortsatt noe jeg kunne ønsket meg litt men jeg tror ikke lengre jeg kan klare det så vil ikke ta sjansen. JEg jobber i barnehage og stortrives, så jeg tror jeg vil bare ha det som en drøm..
I hvert fall fortalte jeg det ved middagsbordet og fy faen min far ble sint! Den lange talen fra både Åse og pappa, jeg kunne få bli lege doktor men ikke dyre doktor. Jeg kunne aldri tenkt meg å jobbe med mennesker. Jeg har et indre hat for andre pga min oppvekst, men vi har hatt masse hunder og katter og det har hjulpet. Så for meg å redde livet til de som ikke kan redde seg selv om som er offer for mishandling av andre mennesker er dem jeg vil hjelpe. Ingen andre!
Så konklusjonen ble meg som begynte å grine igjen, jeg ble sendt vekk fra middagsbordet og innpå rommet. Vi var på ferie da, så hadde ikke noe å gjøre der men jeg følte meg så dårlig og kan enda kjenne hatet mot mine foreldre, og kan faktisk innrømme at dette påvirker meg sterkt å snakke om så griner vel litt. Er bare glad min bror er å fyller bensin på bilen..

Men en ting lærer jeg i hvert fall av disse filmene. Jeg vet hvilken person jeg vil bli, og vil aldri bli som mine foreldre. Kommer ikke nekte mine barn å se mine foreldre, men jeg kommer til å fortelle dem hele sannheten om hvordan jeg ble behandlet også får de velge selv hva de vil. Eneste er at jeg kommer til å nekte å være med fordi jeg regner dem ikke som mine foreldre, og jeg ser ingen som helst grunn til å besøke folk jeg ikke kan fordra. Min familie er mine søsken og min katt. Og mine barn om jeg kommer til å få det, og ingen andre. Om man behandler familien sin bra så kommer de alltid til æ være der. Kjærester kommer aldri til å bli familie fordi de kan forsvinne så fort de finner noen andre og aldri ville ha noe med deg å gjøre etter det. Så det er ikke familie. Jeg gjorde den feilen en gang og har lært. Familie er de som kommer til å støtte deg uansett hva, man kan få en ny kjæreste men ikke en ny unge. Så når folk spør meg om min mor og far, sier jeg at jeg ikke har noen. Jeg har biologiske, men det er komplisert. Vil ikke snakke om det.

Så om du har familie som bryr seg om deg, gjør alt du kan for å beholde dem. Da er du heldig, jeg hadde aldri det. Jeg hadde bare en mor som skriker til meg uansett hva jeg gjør, om en far og min far sin kjæreste som bare liker å kontrollere. Så da jeg rømte hjemmefra da jeg var 16år og aldri kom tilbake, hørte jeg ikke en lyd av dem. Jeg VET de visste hvor jeg var, men de dukket aldri opp. Kom aldri å hentet. Når de ikke kunne kontrollere meg, så var jeg et svart får.
Og jeg ville ikke bli hentet heller. Jeg rømte hjemmefra fordi jeg fikk nok, og jeg så meg aldri mer tilbake. Så nå er jeg 22år og har fremdeles ikke reist hjem. Har flyttet helt fra Bergen til Oslo for å komme vekk fra alt og det er beste avgjørelsen min ever. Skal jeg flytte noe annet sted nå, blir det et sted det er varmt hele året. Har lest om sånne norske kolonier i andre land der det bosetter seg norske folk og ikke har kontakt med resten av landet og som det til og med er norske butikker i, flytter jeg et nytt sted så er det dit jeg flytter. Tror egentlig ikke jeg kommer til å gjøre det, men det er deilig å ha drømmer..

Hva er dine drømmer?=) 

Som jeg skrev for en stund siden, skulle jeg ha grillparty idag og det gikk fint da det sluttet å regne. Fikk nå grillet litt, selv om jeg ikke eter særlig mye grillmat klarte jeg å stappe i meg nesten en helv hamburger etter å ha blitt mobbet for om er skulle ha rå spagetti, oboy eller annet merkelig greier på.. OG jeg fikk kommentaren: SPISER DU KJØTT? Jeg bare jaaa, eg er ikke vegetarianer da..XD Så det forklarer vel hvor lite kjøtt jeg faktisk spiserXD

Ellers ble det litt alkohol og spnn, men ikke veldig mye. Selv drakk jeg bare 4 smirnoff tilsammen og vinen min står enda uåpnet til en annen anledning.
Og vi måtte inn etter en stund fordi da jeg og de to andre jentene kom tilbake etter å ha vært på dass og de kjøpte litt kaffe, var det en av guttene som frøs så då måtte vi gå tilbake til trange hybelen min, så det ble litt interessant.
To i sofaen gikk greit, to på de store stolene mine, noen som tok stolen min og to som satt i sengen. Jeg må definitivt skaffe meg flere stoler. Men har tenkt å få litt ekstra plass ved å kjøpe en etasje seng uten den nederste delen, slik jeg kan ha skrivebordet nederst også prøver jeg å planlegge litt plassering og sånn.. Jeg elsker halloween, så det er noe jeg har veldig lyst å ha! Jag vet jeg kan ha plass til det om jeg møblerer bra nok, og jeg kan alltids ha ting som kan klappes sammen. Skal alltid kunne få til noe.

Og noe av det jeg er mest overasket over, er at jeg gleder meg til jul i år. Har tenkt å kjøpe inn ting til pakkekalender neste mnd, også åpne en hver dag fram til jul!=D For til då har jeg glemt hva jeg har pakket inn uansett^^ Om jeg vil ha en bra jul, så er det opp til meg å lage den bra! Og det er det jeg har tenkt å gjøre^^ Dessuten elsker jeg pinnekjøtt, en av de få tingene jeg kommer i stemning av er pinnekjøtt. Det er beste måltidet som finnes!

Vet at dette innlegget kanskje ble litt hakkete, men det er så mye som svirrer rundt i hodet mitt for øyeblikket så er litt vanskelig å sortere ut og holde meg på et emne og ikke begynne på et annet. Pleier å gjøre det når jeg snakker av, faller fort ut fordi jeg begynner plutselig å snakke om noe annet og folk henger ikke med og til slutt vet jeg faktisk ikke hva vi snakker om..XD

Hva ser du fram til?