Det er en ting som jeg egentlig aldri har skjønt helt, og det er jenter eller damer som bruker sminke bare for å bruke sminke. De som bare dusjer på med sminke uten å helt vite hva de gjør, f.eks de som bruker en fundation som er for orange/brun for deres egen hudtone, altfor mye rouge, brunkrem på lippa, svart langt nedover øynene osv. Det er ikke bare nybegynnere jeg ser som ser ut som at de bare har dusja seg med sminke, men det er også voksne mennesker som går rundt med et orange ansikt og en strek på halsen.

Jeg kan godt fortelle at jeg en gang i tiden var der før jeg visste hvordan sminken helt skulle brukes, og da snakker jeg i tenårene der man blir voksen av å bruke sminke og det ikke er så farlig hvor det ligger. Nå derimot bruker jeg sminke for å forbedre det jeg allerede har og skjule det jeg ikke liker så godt, sånn at resultatet blir en mer naturlig hud som ser ut som at den ikke er sminket men jeg heller ser sånn ut. Øynene derimot kan jeg gjøre mer dramatisk om jeg vil, men ofte gjør jeg ikke det lengre fordi jeg har begynt å like den naturlige looken bedre.

Dette bildet er hentet fra omgcutethings.com, ta gjerne en titt på denne lenken for å se resten av bildene på feilende sminker.

 

La meg nevne et eksempel på det jeg mener i overskriften. La oss gi denne personen navnet Tone, bare for å gi et navn. Tone bruker sminke fordi alle andre har sminke, og hun sminker seg ikke etter hvordan ansiktsform, øyne, hudfarge eller hvilke farger hun passer, hun sminker seg bare fordi hun liker å ha masse sminke på. Ofte gidder hun ikke vaske sminken bort om kvelden og resultatet blir sminke over gammel sminke.

Om morgenen begynner hun med en brunkrem som er altfor brun, og man ser tydelig skille på halsen. Hun bruker ikke noe for å fremheve skinnben, nese eller hake. Deretter står øynene for tur, Tone har øyne som naturlig får store poser under seg, disse fremhever hun ved å ha mye svart under øynene og ser derfor trøttere ut og med utrolig deprimerte øyne som ikke ser bra ut men heller ser ut som at hun har grenet. Over øynene er øyenlokkene små, og da hun har svart der også, forsvinner øyenlokkene helt og får øynene til å se enda mindre ut. Deretter er det mascara, og hun drøsser på med masse mascara, noen ganger bommer hun og hun vasker bort med papir, noe som gir henne flekker med naturlig hudfarge som må sminkes på nytt. Til slutt har Tone en blush i kinnene med feil farge som hun lager sirkelbevegelser ut av og får henne til å ligne en sminket klovn. Nå er Tone ferdig, Tone føler seg vakker og som en voksen dame som har på seg sminke. Hun er veldig fornøyd med speilbildet sitt og er klar for å ta på seg dagens oppgaver.

Det jeg liker, er egentlig contouring der jeg fremhever og skjuler. På den måten ser sminken mer naturlig ut, samtidig som jeg ser bedre ut. Sminken har nemlig en bedre mening enn å bare være på for å ha sminke, jeg bruker den for å fremheve det bra og se søtere ut eller alt etter som.
Men å bruke sminke for å bruke sminke og dermed gjøre at en selv ser værre ut enn en allerede gjør har jeg aldri skjønt. Hva er vitsen med å bruke sminke da? Man trenger ikke gå fult ut i lengden med sminke for at det skal bli bra, men å bruke altfor mye og på feile steder, det har jeg virkelig aldri forstått. 

Hva er din mening om sminke?