Måned: september 2016

Fått svar på CT scan og hodepinen er verre en noensinne!

På mandag var jeg hos legen, og de hadde allerede fått svar! Hadde tenkt å skrive om det allerede da, men jeg har vært så sliten og trøtt de to siste dagene at jeg ikke har orket noen ting! Igår som jeg 16t før jeg endelig klarte å fungere og nå idag sov jeg nesten 14t. Er fortsatt trøtt og har fortsatt utrolig vondt i hodet. Det er så gale nå at jeg ikke klarer å gjøre noe, og Fredrik er sendt opp på butikken for å kjøpe ibux.

Også tilbake til scannen. De fant ingenting.

Alt var bra, ingen huller eller noe, ingen forklaring på hvorfor jeg har vondt i hodet. Hvorfor det gjør så vondt at om jeg får for mye lys inn i hodet så verker det og jeg må ta på solbriller, ingen forklaring på hvorfor det noen ganger gjør så vondt at jeg begynner å grine, ingen forklaring på hvorfor jeg får så jævla vondt om jeg sover for lite! Og de siste dagene har det ikke engang hjulpet med 10t, jeg må ha hatt mer! Og hodepinen forsvant ikke etter 16t eller 14t engang, nå forsvant den ikke i det hele tatt!

Ibux tar det ikke vekk, det er ikke sterkt nok. Spurte legen om noe, fikk noe som ikke var resept på og det funker heller ikke. Vet ikke hvordan jeg skal klare å ta meg til legen sånn som det er nå med søvnen og hodet, legen er langt unna og alt gjør så vondt! Har lyst å be ham om en annen resept over nettet men nettsiden er nede. Jeg føler meg så forferdelig! Akkurat nå så gjør det så vondt og jeg er så trøtt at jeg ikke klarer å la vær å gråte. Og da blir det verre, men det gjør så vondt og jeg er bare så sliten! Har hatt vondt de siste dagene i strekk nå, jeg har masse skolearbeid jeg må gjøre før eksamen og jeg får ikke gjort noe nå! Jeg er livredd for å ikke være klar til eksamen som jeg har brukt så mye penger på å kunne gjøre som privatist, jeg må være klar!

Seriøst, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt nå. Hodepinen blir bare verre og verre, legene finner ingenting og smertestillende har nærmest ingen effekt. Skal jeg ha dette hele livet? Jeg klarer ikke det! Hvordan skal jeg jobbe, få inn inntekt? Forsørge meg selv? Spare penger til egen bolig? Ingen ting av dette er mulig med hodepinen min, livet mitt bare virker så meningsløst nå. Jeg bare sover og sover, har konstant hodepine når jeg er våken og orker ingenting. Det er så gale at jeg ikke engang tror jeg klarer Halloween i år, og det er en stor greie for meg hvert eneste år!

Jeg vil bare ikke leve slik, jeg har det ikke bra. Jeg blir ikke lykkelig av å ha vondt i hodet og måtte sove så lenge, og det er heller ikke noen som vil ha meg i jobb hos seg om jeg ikke klarer å fungere. Hadde en mildere form av dette for et år siden, men så var det rolig igjen noe etter det. Det var ingen forståelse å få fra noen på jobben. «Alle er slitne» var det jeg fikk, og jeg fikk ikke være syk fordi jeg trengte å sove 16t og hadde dundrende hodepine! Heller ikke kunne jeg få mindre timer i uken å jobbe, jeg var vikar så jeg ble erstattet. Av noen som ikke hadde hodepine og trengte 16t søvn. Med de plagene så er det aldri jeg som kommer til å bli valgt for noen jobb, hvem vil vel ha en som meg?

Hodepinen gjør meg deprimert. Det er slitsomt å ha hodepine alle min våkne timer, på samme sted hver eneste dag, ikke noe pause bare mildere når jeg tar en ibux. Det går ikke bort, og jeg ser ikke hvordan jeg skal klare å fungere i arbeidslivet med dette. Har ingen konsentrasjon og orker ikke noe, men jeg vil ikke være en av dem som sitter hjemme hele dagen men ser ikke ut som at jeg har noe valg. Og de finner ingenting! Scannen var negativ, det var ingenting der. Så jeg kan ikke gjøre noe med det. Det er ingenting der! Og legen har ingen forklaring på hvorfor jeg må sove så mye og ha så vondt!

Vet dere om noen med dette? Har dere dette selv? Hva gjør dere for å få det til å gå bort? 

CT av hodet gjennomført, venter på svar

Igår var jeg på Majorstuen for en CT scan av hodet. Svaret får jeg om en uke, og jeg er redd for svaret. Redd for at de ikke finner noe, fordi det betyr at da er det fortsatt ingenting som forklarer hvorfor jeg har hatt så sterk hodepine den siste tiden at jeg ikke hver dag har klart å studere, og tanken på å i det hele tatt jobbe.. Jeg hadde noe hodepine da jeg var fast i jobb, men ikke så gale som det er nå.

For å nevne et eksempel på den verste smerten, var at jeg våknet på natten fordi jeg måtte på do. Fikk ikke sove med en gang, og kroppen tok det som at jeg skulle stå opp og da kommer hodepinen. Den var så sterk at jeg ikke fikk sove, og jo lengre jeg var våken jo verre ble det. Jeg tok en ibux for det så jeg kunne sove mer siden jeg var trøtt. Den hjalp ikke og jeg tok nummer 2. Ingen effekt. Til slutt gjorde det så vondt at hodepinen i kombinasjon med hvor trøtt jeg var etter bare et par timers søvn, førte til at jeg begynte å grine fordi det gjorde så vondt. På det tidspunktet var jeg bare så sliten og hadde så vondt at jeg ikke klarte det! Så jeg fikk min samboer til å ringe legevakten, de anbefalte et par ibux til og noen paraceter og ba oss komme inn om det fortsatt gjorde vondt. Etter 4 ibux roet det seg, men jeg hadde fortsatt så vondt at jeg ikke klarte å sove.

Den siste uken nå har vært ganske ok og jeg har kunnet gjøre litt mystery shopping uten problemer, men nå er det for fult igjen. Jeg var livredd for å forsove meg eller ikke våkne av alarmen, så jeg hadde problemer med å sove. Til slutt var klokken så mye at jeg ikke turde å sove så jeg ble våken resten av natten. Resultatet ble at jeg klarte å være våken fram til CT-undersøkelsen også sove da jeg kom hjem ca klokka 14 og fram til 2 på natta dagen etterpå. Jeg var fortsatt trøtt og med hodepine, så jeg gikk og la meg igjen og sov fra klokka 7 til klokka 17. Er fortsatt like trøtt og har fortsatt sterk hodepine etter 3 ibux idag. 

Det er ikke bare hodepinen som plager meg, men hukommelsen min. Jeg glemmer mange flere ting enn vanlig, og jeg får noe som jeg fant ut kalles hjernetåke når hodepinen er som verst. Jeg klarer virkelig ikke å konsentrere meg, og resultatet er mange rare skrivefeil som jeg aldri har hatt og jeg klarer ikke visualisere noe noen forklarer meg eller konsentrere meg om leksene. Glemmer også viktige ting hele tiden, og idag glemte jeg noe jeg aldri har glemt på alle de 5årene jeg har katt: Jeg glemte å sjekke om kattene hadde vann i skålene sine, og jeg har ikke gjort det før helgen. De har en fontene som jeg skudde av da jeg la meg klokka 7, så de har hatt vann fram til jeg la meg, men de var tomme i skålene fram til jeg fylte dem igjen da jeg plutselig så det var tomt. Jeg følte meg forferdelig, jeg har aldri noensinne glemt å sjekke slike ting og jeg føler at hukommelsen blir bare verre og verre!

Det er så mye jeg glemmer nå, det er mye verre enn før. Har glemt masse hele livet, men ikke sånn som nå. Har en egen glemmebok jeg skriver ting i, men glemmer den alltid hjemme når jeg skal noe eller til legen. På den måten er det vanskelig å få tatt opp ting jeg tenkte fordi jeg glemmer det. Viktige ting som jeg MÅTTE ta opp, jeg kommer inn og husker ikke hvorfor jeg var der i det hele tatt. Det er ingen andre som gjør det! Merket det på jobb i bhg også, skrev ned alt så jeg skulle huske det men merket så mye jeg glemte da jeg ikke fikk skrevet opp..

Og nå venter jeg altså på resultatet av scannen, og jeg er så redd de ikke finner noe.. Jeg klarer ikke denne jævla hodepinen, den ødelegger livet mitt! Om jeg skulle ha jobbet imorgen, så hadde jeg ikke klart det. Det hadde ikke vært forsvarlig i det hele tatt! Jeg håper virkelig de finner en grunn til det sånn at jeg enten kan gjøre noe med det, eller i hvert fall få en diagnose på hvorfor. Jeg kan ikke si at «jeg kan ikke komme på jobb, jeg sov ikke godt idag og har hodepine». Om det i hvert fall er en grunn til at jeg har en så kraftig hodepine at jeg ikke engang klarer å stå mot solen, så hadde det føltes mye bedre. Nå føles det bare som at «alle andre er også trøtt og sliten, det betyr ikke at du ikke kan gå på jobb», men jeg er mye mer. Jeg har så sterk hodepine på de dagene at jeg tar 3 ibux og har fortsatt vondt! Da er det ikke sånn alle andre har, da er det sånn jeg har!

Jeg føler meg så dårlig når jeg er så dårlig at jeg ikke kommer meg på jobb. Det føles som at jeg er mindre verdt enn alle andre fordi jeg ikke klarer å gjøre noe som «alle andre klarer». Noen ganger har jeg slitt meg på jobb likevel, og hver gang har det vært en dårlig idé. Jeg klarer ikke følge med så mye som jeg føler jeg burde, jeg roter, jeg glemmer og jeg blir lettere irritert fordi jeg er så trøtt og sliten, og fordi hodet mitt verker. Alle lyder blir så høye og skarpe, og bare gjør hodepinen så mye verre. Jeg vil ikke at det skal være sånn, jeg elsker jobben min over alt på jord men jeg kan ikke gjøre noen jobb med denne hodepinen. Bare å gre håret gjør vondt! Er så redd de ikke finner noe, jeg bare håpewr, HÅPER de endelig finner ut hva som er i veien med meg. Har slitt i så mange år nå, håper bare endelig de finner ut av det nå..

Fortsetter å venne meg til kostholdslisten

Jeg driver fortsatt å prøver å holde meg til listen min, men det er ikke lett.. 11 sider skal jeg lære meg utenatt, og jeg vet ikke helt om det er noe jeg egentlig må gjøre for alltid. Det vet jeg egentlig ikke før jeg vet hva som hjelper. Listen inneholder tre rader, en grønn som er ting jeg kan spise, en gul som er ting jeg kan prøve men som jeg kan reagere på og en rød som er ting som jeg ikke får spise i det hele tatt.Foreløbig har jeg reagert på alt jeg har prøvd i gul kolonne.

Og det tar tid å venne seg, det er så mye jeg ikke kan spise og drikke. Jeg kan nevne noen så du skjønner omfanget av hvordan det påvirker livet mitt: Kaffe, te, brus, vann med kullsyre, vann med smak eller vitaminer, vitamin C og B6, sjokolade, jordbær, bringebær, yoghurt, forhåndspakkede kjøttprodukter (salami, skinke, fårepølse osv), tomater, tomatprodukter, bananer, epler (bortsett fra pink lady!), kiwi, chilli, kanel, kunstige søtningsmidler, surdeigsbrød, noen oster, solsikkeolje (dvs nesten alle typer chips), alle sitrusfrukter, eddik, soya, all alkohol, rømme, pesto og buljong. Er vel dette som ødelegger det meste av hverdagen min..

Her er bilde fra selve appen

Med disse ingrediensene så har jeg mistet det meste av middager og frokoster jeg liker. Og jeg sørger, fordi jeg må holde meg til listen. Jeg er kresen og mye mat smaker vondt for meg, og nå mister jeg det meste av det jeg liker. Til frokost kan jeg ikke lengre ta en yoghurt når jeg er lei brødet, eller blande surmelk i no gryn. Jeg er stuck med brødskive med enten leverpostei eller avokado. I tillegg må jeg lese på brødet og passe på det ikke inneholder noe jeg ikke tåler og at det ikke er laget med surdeig. Når jeg bestiller pizza må jeg bestille uten tomatsaus, og de fleste stedene er pizzaen allerede ferdiglaget med tomatsaus. Elsker soya, men kan ikke spise noe av det. Ikke noe kjøtterstatninger og heller ikke soya i den asiatiske maten jeg elsker.

Det er flaut å være den i butikken som leser på alt jeg skal kjøpe. Noen ganger blir jeg glad fordi jeg ikke reagerer på noe, også viser det seg det inneholdt noe jeg ikke tålte likevel. Var så glad for at jeg fortsatt kunne spise chips, når jeg ikke kan spise sjokolade eller godterier laget med kunstige søtningsmidler, og heller ikke kanelboller som jeg er så glad i. Men så viser det seg at jeg ikke tåler solsikkeoljen den er laget av, og det helsesunne Norge skal jo ha alt laget med solsikkeolje! Så jeg kan ikke spise det heller. Spise litt is hin dagen, ble dårlig og fant ut at jeg ikke tåler karamell i is, bare utenom. Den eneste isen jeg kan spise, er vaniljeis.

Felles for alt jeg ikke kan spise, er at det er sunt. Det jeg kan fortsette å spise, er usunt. For det meste. Og frokost er så kjedelig! Kan spise brød med leverpostei eller avokado, eller jeg kan spise litt nøtter, gulrøtter eller kokt egg til. Alt dette er jeg lei! Foretrekker yoghurt med havregryn og bær, enten vanlig yoghurt eller soya, men ingen av dem tåler jeg. Og middagene er blitt så kjedelige, når det som gjør oppskriftene bra må droppes. Ingen tomatsaus eller rømme på pizzaen, ingen spagetti, ingen pasta med deilige cherrytomater, ingen asiatisk kyllingsuppe, ingen suppe med buljong, ingen salater med eddik eller rømme, ingen middager med vin.. Kan spise bakt potet, fisk i folie, biff, kjedelig pasta uten pesto og cherry tomater, hvit ekkel pizza uten rømme, kylling som ikke har mørnet i sitron og grøt. Det er det jeg kommer på som jeg kan spise og som jeg har hatt fast til middag, alt annet er ute av verden. Fiskeboller er det buljong i, supper er det buljong i, alt annet er det masse i som jeg ikke tåler! Og kan heller ikke spise mat som er dyr, så trekk vekk en del biff og kylling, det har vi ikke råd til så mye med akkurat nå, så da gjenstår fire middager.

Vekten plager meg og, jeg vet jeg ikke skal løpe og jogge men jeg elsker å løpe. Så jeg gjorde noe jeg ikke skulle, og løp intervall på mølla. Nå er foten så dårlig at jeg flere ganger må ha ropt på Fredrik og bedt han hjelpe meg på do når jeg har gått for lenge i løpet av dagen også sittet i ro. Foten er værre en før, og nå er smerten så høy til tider at jeg ikke engang klarer å gå selv. Tanken er der fortsatt, at jeg er stor og fortsatt går opp i vekt, men alle tingene jeg spiser for å gå ned i vekt er borte! Også all treningen jeg kan gjøre. Brød, bakt potet og grøt gjør ikke akkurat at jeg går ned, og når jeg ikke kan spise pastaen jeg liker, tomater, yoghurt, kunstige søtningsmidler (må spise rent sukker), soya (tofu, kjøtterstatning, asiatiske supper) så forsvinner de tingene som motiverer meg til vektnedgang.

Jeg kan ikke kose med med noe lengre! Og det er vanskelig, jeg sover dårlig om natten og er lei meg for alt jeg må slutte å spise. Det er utrolig vanskelig når jeg vet at med denne listen, så kommer jeg til å gå opp i vekt. Og jeg kan ikke trene det bort, jeg prøvde en dag og nå kan jeg gå enda færre skritt og vil gå enda raskere opp. Jeg har alltid syns synd på de som er allergiske mot ting, og vært takknemlig for at jeg ikke var en av dem. Men så viser det seg at jeg var en av dem, men med enda flere ting på listen.

Voting and protest concept: Set of red No signs isolated on white background

Det var ikke her jeg så for meg at jeg skulle være som voksen. Jeg skulle fortsette å være tynn og fortsette å være aktiv. Men det ble ikke slik. Pga ryggsmerter måtte jeg til slutt slutte å trene til jeg fikk operasjon. Da fikk jeg trent en liten stund før jeg fikk problemer med foten og ikke fikk lov å trene etter det. Har prøvd å holde vekten med sunn mat som jeg liker og motiveres av, nå kan jeg ikke spise den heller. Ville trene styrke og utholdenhet i plankeposisjon, men det kommer en veskepølse i håndleddet som legger seg mellom nervene og jeg beordres til å ikke kunne svømme eller å være i plankeposisjon så mister siste sjanse til å holde vekten. Jeg er tyngre enn noensinne, og det er ubehagelig døgnet rundt. Buksene blir igjen for små, og jeg som jobbet så HARDT for å passe i dem igjen! Traff igjen en fra gamle klassen da jeg kunne trene, og fikk spørsmål om jeg var gravid fordi jeg var blitt så stor. Og da vi hadde besøk fikk jeg vite at vedkommende snakket masse dritt om vekten min, jeg ble veldig såret. Og endte opp med å prøve å trene, jeg ble desperat etter å gå ned og resultatet ble som sagt at jeg skadet foten enda mer og nå kan jeg ikke gå engang.. Men han er ikke invitert hit mer, det var noen jeg en gang trodde også var en venn av meg men venner snakker ikke drit om venner, i hvert fall ikke på alvor.

Men det ble et langt innlegg om meg, mulig det blir flere framover. Jeg skriver for det meste når jeg enten har kjempe motivasjon for noe eller når jeg virkelig trenger å få ting ut. Kanskje det er flere av dere som sliter med noe av det samme, så da vet dere at dere ikke er alene. Og om dere deler noe så vet vel jeg også at jeg ikke er alene med sånne ting. Vi kommer oss alltid gjennom det, men det er sunt å få lov å sørge over det man mister. Livet består av store endringer, og noen ganger endringer som man ikke trodde man kom til å måtte gå gjennom. 

Spikersmerter i hælen og mine andre plager

I det siste så har ikke hverdagen min vært av det beste. Det begynte vel strengt tatt i november i fjor da jeg gikk til legen for sykemelding, og legen mente jeg skulle prøve å gå på jobb likevel. Jeg gikk til legen fordi jeg ikke klarte mer, og jeg klarte ikke gå på jobb etter det besøket.. I flere år har jeg hatt problemer med søvn, det er stadig tilbakekommende og jeg har vel hatt det i nærmere 10år nå. Uten at legen har funnet noe. I november så var jeg så sliten at jeg ikke klarte jobb, men jeg ville ikke miste den så jeg spurte etter sykemelding som bevis på at jeg ikke var bra. Da jeg ikke fikk det så prøvde jeg å gå på jobb, men jeg var allerede langt over 100% og jeg måtte si at jeg trengte fri et par dager. Etter de dagene gikk ringevikarstillingen min til noen andre. 2 dager trengte jeg på et halvt år, og stillingen min var borte.

Når jeg mener søvnprøblemer, så mener jeg at jeg først hadde problemer med å sove og at jeg levde et liv der jeg sov annenhver dag til tider for å klare å gå på skolen til riktig tid. Grunnen var at jeg trengte flere timer på å klare å sove, de testet det til og med ut på sykehus og jeg fikk bekreftet at hodet mitt ikke fungerte i et normalt søvnmønster. Altså er jeg IKKE trøtt sånn som alle andre. Det var et mareritt, jeg var i seng klokka 10 hver dag og opp klokke 7. De holdt på i over en uke, og hver natt lå jeg våken til 3-4 om natten, også vekket de meg klokka 7. Etter en uke så sa de at jeg hadde rett, at det ikke bare var det at jeg var lat og ikke ville sove. Så fylte jeg 21år, og søvnproblemene ble annerledes. Jeg begynte heller å sove mye, og trengte opp til 16t søvn på en dag. Husker til og med en episode der jeg sovnet på fredag, og våknet søndags morgen! Å være så sliten konstant, er slitsomt. Og det er dette jeg har fortsatt.

Så nå kommer vi til plage nr 2: Hva skjer om jeg ikke sover nok timer? Da har jeg hodepine hele dagen. Den siste tiden har den vært så voldsom at jeg har tatt 3 ibux før den har forsvunnet nok til at jeg f.eks klarer å sove mer, eller i det hele tatt fungere på jobb eller til å gjøre skolearbeid. Jeg har CT scan av hodet denne uken, og jeg er ærlig talt livredd for at de ikke finner noe! Det betyr at jeg fremdeles må sove opp til 16t for å unngå hodepine. Jeg får hodepine av 6, 7, 8 og 9t, noen ganger 10t. Jeg har allerede prøvd alle disse tingene, og kommentarer som: «Da må du legge deg tidligere» er de værste som fins! Hva tror du jeg gjør? Men når jeg er på mitt værste og trenger 16t og legger meg når jeg kommer hjem fra jobb så kan jeg ikke legge meg tidligere!

Denne tilstanden uten diagnose kommer også inn på et tredje problem jeg har. Jeg reagerer på ting som gjør at jeg må på do. Om jeg spiser de feile tingene, så er det ikke uvanlig at jeg må på do for å tisse 10 ganger på en dag. Det værste er når jeg våkner annen hver time om natten, også skal jeg på jobb dagen etterpå! Og når jeg våkner for å gå på do og bruker for lang tid på å sove, da får jeg vondt i hodet og får ikke sove. Da må jeg stå opp og ta ibux, og vente til den fungerer. Om den første fungerer. Jeg holder på å utrede det nå, men det finnes ingen varig løsning på det. Så derfor har jeg fått en svær liste på nærmere 11 sider med ting jeg kan og ikke kan spise, og mat som jeg kan prøve å se om jeg liker. Problemet her er bare at alt som jeg liker og kan spise, er usunne ting. Nesten alt jeg liker, står på nei lista. Og jeg har fått beskjed jeg ikke må spise disse tingene fordi det ødelegger virkningen jeg får av behandlingen min, som uansett ikke er varig. Dette gjør meg ulykkelig fordi jeg har ikke fått gener til å spise usunne ting, jeg legger veldig lett på meg..

Og når vi snakker om vekt, så kan jeg heller ikke trene. Derav overskriften: Spiker i foten. Fordi jeg har det. Det er noe alle kan få om en står for mye på jobben med flate sko. Noe som jeg har gjort. Det er ikke bare å kjøpe dyrere sko, dette er en sykdom som kan gå bort av seg selv etter flere år eller bli kronisk. Jeg hadde det, men så gikk den bort en stund og nå er den tilbake. Det er en sprøyte man kan stikke inni, men når det gjør vondt å bare gå på parketten uten sko, tenk å stikke en sprøyte der! Og legen bekreftet at det gjør vondt. Heller er det ikke sikkert sprøyten kommer til å gi langvarig virkning og smertene kommer muligens også tilbake om de ikke har gått over av seg selv til det. Har joggesko med innlegg nå som jeg har fått godkjent av legen, de gjør det bedre.

Et annet problem jeg også har, er håndleddet. Med plates fasciitis, som sykdommen ovenfor heter, så anbefales det å svømme. Men jeg har altså en væskedannelse mellom musklene i håndleddet som forhindrer meg å bruke den mye. Jeg prøvde en gang å tvinge meg gjennom smertene, resultatet var en smerte så stor etterpå at jeg ikke en gang kunne holde en tom kopp. Legen har bedt meg ikke bruke den, og det inkluderer til vekttrening og svømming. Merk deg nå at jeg har ventet på operasjon siden april, og det er nesten 6mnd siden nå. Legeverket i Norge er bra, men å leve uten å bruke venstrehånden er vanskelig. Eksempler er å bære tunge tallerkner, bæreposer, løfte meg opp fra gulvet, armhevninger, lene hodet på armen, løfte meg ut av en stol med armlener, tømme brus fra en stor flaske, holde meg for om jeg faller.. Altså blir det problematisk..

Livet mitt akkurat nå føles derfor som en enorm plage, der alle tingene som plager meg går i hverandre. Jeg kan ikke trene fordi jeg ikke kan gå lengre avstander, løpe eller jogge pga foten, kan ikke trene styrke eller svømme fordi at det irriterer håndleddet og legen har gitt meg streng beskjed om at jeg ikke får lov, ikke kan jeg spise særlig sunt heller fordi jeg MÅ følge en liste med ting og samme greien gjør at jeg våkner om natten og forstyrrer søvnen min og gjør at jeg kanskje må ta ibux for å sove igjen.. Har jeg allerede sovet en stund forresten og ligger våken, kan jeg også bli sulten. Da får jeg heller ikke sove igjen.

Hele greien gjør meg så trist. Jeg venter på operasjon så jeg kan begynne å gjøre noe igjen, og i mellomtiden gjør genene at jeg raser opp i vekt selv om jeg spiser de sunne tingene med får kalorier og holder meg på 1500kcal – 2000kcal om dagen. Jeg får ikke lov å jogge eller løpe, heller ikke bruke håndleddet. Heller ikke spise den maten man vanligvis spiser på diett. Og jeg er så trøtt og sliten at jeg noen dager ikke klarer noe.


Som et lite pluss blir jeg mer trøtt av kaffe-_-

Også får jeg vite at folk snakker stygt om meg pga det, og jeg blir så lei meg fordi det ikke er noe jeg kan gjøre, jeg venter på operasjon og følger det legen sier. «Det er bare å kjøpe dyrere sko da».. NEI! DET ER IKKE DET! Om det bare hadde vært å kjøpe dyrere sko, hvorfor i helvete skal jeg da velge å ikke gjøre det og gå rundt med en smerte så sterk at den sammenlignes med å konstant tråkke på en spiker? Og kommentere at jeg har blitt tykk? Slapp av, jeg vet det og! Men jeg kan ikke trene, jeg har dårlig rygg så å bare gjøre sit-ups gjør meg ikke tynnere, det bare gjør at jeg i tillegg får vondt i ryggen. Og jeg kan heller ikke trene opp ryggen før jeg kan ta i vekter med venstrehånden. Jeg er buret inn i et hjørne jeg ikke har valgt å være i, og heller ikke har gjort noe for å komme hit.

Jeg føler meg allerede dårlig fordi jeg har hatt konstant hodepine i over 2uker, hvorfor få meg til å føle meg enda værre? Jeg måtte ta pause fra jobben pga dette, noe som gjorde at de heller ringte en annen vikar og jeg ikke hadde jobb mer. Jeg er allerede på bunn, det er ikke nødvendig å tråkke på meg. Det får meg bare til å tenke at det ikke er plass for sånne som meg i samfunnet. At alle sitt beste blir målt på en skala som er høyere enn det jeg klarer. Når jeg gjør 100% det beste av hva JEG klarer, så er det kanskje bare 60% av det du klarer. Og når jeg er veldig lei meg, så tenker jeg at om jeg hadde vært et dyr med disse tingene, så hadde ikke valget vært behandling men avlivelse. Og det får meg til å føle meg enda mer verdiløs enn det jeg føler akkurat nå.