Jobben min er ikke så langt unna der jeg bor, derfor går jeg ofte for å være litt ekstra sunn og for å spare penger på transport. Da går jeg forbi mange hus, både gamle og nyere, både blokker og høyhus. Likevel er det et jeg ofte har sett på og tenkt mye over fordi det i bakhagen i en skrånte står en gammel blå vippehest. Jeg har sett en stund at den har vært gammel, men det var først idag jeg skjønte hvor gammel den faktisk var.
Hele veien har jeg sett for meg at et av småbarna i huset har brukt den da de var yngre, jeg har nemlig sett at det har lekt barn utenfor huset der tidligere, men de har vært litt eldre enn det den vippehesten er ment for. Klærne deres har vært litt umoderne så det fikk meg også til å undre litt, men ettersom jeg bare skulle hjem fra jobb har jeg aldri stoppet opp og sett på dem ordentlig, bare registrert at de har vørt der da jeg har gått forbi, noen ganger observert huset og barna i kanten av øyet.
Huset som står der er et litt gammelt murhus, litt malplassert mellom de nye blokkene som er kommet, men koselig nok. Foran huset var et lite bed og litt gress, men ikke nok til at det kunne kalles en hage. Til venstre for huset i skråningen er det vippehesten står, og grunnen til jeg tror det er lenge siden den er brukt er fordi det er vokst busker på siden av huset så det er vanskelig å komme ned til den, og heller aldri har jeg sett spor i snøen ned til den. Når jeg kommer til å tenke på det så la jeg heller aldri merke til særlig mye spor i snøen rundt ved huset heller, snøen lå alltid så pent og ganske urørt der.
Jeg husker jeg syns det var så fint og koselig der i vinter, snøen som lå på taket og rundt ei pipe som aldri forurenset, det lille lyset som lyste ut de små rutete vinduene, latteren fra barna, den lille blå vippehesten i hagen.. Alt bare var koselig og jeg lot ofte fantasiene fly av gårde med meg i en fremtiden der kanskje jeg ville ha en vippehest i bakhagen, entens som et borettslaglekeplass eller som noe eget. Til tider fantaserte jeg også om at jeg kanskje skulle bo i et slikt hus som det en gang i framtiden, men at jeg da ville ha frukttrær i hagen fordi det syns jeg er så koselig..
Idag skinner solen og det var deilig å gå hjem, jeg følte jeg la mye mer merke til ting nå enn tidligere og jeg bare studerte alt jeg gikk forbi for p kunne være ute litt ekstra og nyte solen. Det var da jeg stoppet helt opp på veien, jeg tittet opp mot en åpen plass med lenke foran, tydeligvis avsparret. Rundt plassen lå mange gamle og rød murstein som var begynt å vokse igjen, og jeg kunne se mange andre gamle sementblokker. Det var tydelig at det var lenge siden det hadde stått noe hus her. Tankene mine jobbet og jobbet, og jeg lot blikket sli til venstre for huset, og der i skråningen sto restene av en eldgammel og slitt blå vippehest.
Idag er første dagen etter operasjonen jeg har vært tilbake på jobb, samt nok bare som praksis, men det var bra uansett. Tror ikke jeg kunen sitte hjemme særlig mye pengre nå, jeg finner det ikke så interessant å være hjemme uten å gjøre på noe. Barna syns det var litt merkelig jeg ikke kunne løfte, men de fleste av dem tok det ganske bra. Jeg har jo fortalt en stund at jeg har vondt i ryggen min så den siste tiden før operasjonen så har jeg heller ikke bært så mye på dem.
Denne uken er jeg i hvert fall praktikant og neste uke vet jeg ikke. Det spørs jo når dem ønsker å bruke meg igjen som vikar, det beste hadde nok vært om jeg kunne løfte opp og ned stoler fra bordene først men det tør jeg jo ikke helt enda. Må si det var deilig å komme tilbake til barna, og de har jo også savnet meg en masse. De har snakket om meg mens jeg har vært borte, til og med de med dårlig språl, og et av dem har til og med malt et påskeegg til meg mens jeg har vært borte! Det gjorde meg glad å høre, det er deilig å ha en jobb der man blir savnet..
Her er et random bilde av meg, Fredrik og Leia.
En av de voksne var syk idag så vi var en fast og en vikar idag, jeg teller jo ikke når jeg er praktikant, derfor måtte vi legge opp det meste til at jeg ikke skal være alene med barna mens jeg ikke er vikar. Det gikk egentlig greit siden jeg ikke skal løfte, jeg fant det noe flaut å måtte spørre etter hjelp til å ta opp barna fra husken og sånn, men det er overaskende hvor mye jeg klarte å gjøre på tross av det også. Skal innrømme at jeg to ganger i dag løftet opp et av barna selv om, men han er veldig lett da og det var bare et lite stykke og jeg tenkte det gikk greit siden det bare var full fart. Jeg har aldri vært flink til å ta det med ro selv om jeg skal det.
Nå skal jeg ned på posten etter en pakke som jeg har fått, har gledet meg masse til å få den så det er bra=D Er glad den endelig har kommet, bestilte noe klær fra utlandet fordi det er vanskelig å finne noe i Norge som er min stil og som jeg liker. Er litt kresen på klær, og gotiske klær som jeg liker er sjelden vare. Hadde litt sommerkjoler på ønskelista, så har bestilt to fra to ulike steder samt noe småting. Den ene har jeg allerede fått, men den str var liten så jeg måtte sende den tilbake og få en i en str større. Kan komme med bilder når jeg har fått det^^
Imorgen er jeg endelig på plass på jobb igjen, så da blir det spennende å se hvordan jeg legger tilrette for at jeg ikke kan løfte, bære eller strekke meg! Jeg har øvd litt på det og det går greit tror jeg, før jeg ble sykemeldt så øvde jeg på hvordan jeg skulle løse de forskjellige oppgavene og jeg tror jeg kan jobbe igjen så lenge jeg ikke må løfte stolene opp eller ned fra bordet. Når det gjelder barna så klarer de nå å klatre seg opp selv, eller jeg kan sitte meg ned sammen med dem. Når det gjelder å skyve dem inntil bordet så kan jeg bruke foten til det tunge, sånn at jeg ikke strekker noe. Jeg tror det kommer til å gå helt fint, så lenge jeg er sånn passe forsiktig=)
Blir bra å jobbe igjen. Jeg hadde kommet inn i et så god sirkel nå der jeg klarte hele uken uten å bli særlig sliten, stå opp og gjøre noe og bare klare meg selv. Nå føler jeg at jeg må begynne helt på nytt igjen fordi jeg har vært borte i to uker og jeg ikke har stått opp til fast tid eller vært flink å legge meg sååå tidlig. Har prøvd å legge meg noe tidligere og stå noe tidligere opp fram til nå, så blir spennende å se hvordan det blir når jeg skal opp imorgen. Har fått en mellomvakt siden jeg bare er praksis imorgen og på fredag men det går greit. Bare jeg får et par dager å jobbe på før neste mnd så jeg får litt penger da og så går det vel greitXD Jeg vil jo gjerne klare meg selv, men har mistet litt på å være sykemeldt ettersom jeg da ikke fikk noe penger fra barnehagen.. Jeg får derimot betalt denne mnd for det jeg jobbet forrige mnd, og det er en del så jeg klarer meg til da^^
Har brukt pengene jeg har tjent til å få betalt klarna og kredittkort som jeg måtte bruke ettersom jeg ikke hadde penger, og jeg brukte noe på halloween også. Halloween er viktig for meg, så jeg legger til tider en del ut for det også, uten at jeg føler det blir for mye. Det går for det meste i mat og sånn, men folk elsker å komme og jeg elsker å ha det så det er en vinn-vinn. Hadde jeg vært i jobb hadde jeg hatt mer enn nok, men jeg var i praskis så da hadde jeg lite og tenkte på å leve noe fattig til jeg fikk noe mer fast og det fikk jeg jo litt nå da^^
Planene idag er vel ikke så mye, tenkte meg ut å gå en tur og deretter ser jeg vel bare film eller noe sånt. Kommer sikkert til å skrive litt mer på bloggen framover nå som jeg er i jobb igjen, i hvert fall er det planen. Jeg er vel bare menneskelig, noen dager orker jeg å skrive og andre ganger så har jeg ikke lyst. Ikke det at jeg ikke har noe å skrive om, jeg har jo en hverdagsblogg og det er alltid noe som skjer, men noenganger er jeg bare sliten i hodet og bare vil sitte og være litt zombie etter jobb. Dere kan selvfølgelig etterlyse ting dere vil jeg skal skrive om, jeg leser kommentarer hver dag selv om jeg ikke skriver og vanligvis pleier jeg å legge ut et innlegg selv om da noen har etterlyst noe=) Jeg er bare sånn, spør noen meg om å skrive om noe så pleier jeg vel egentlig å gjøre det..XD
Dette er en fortsettelse på det innlegget om brystreduksjon som jeg kommer til å legge tid der senere slik at jeg har alt samlet på et sted. Om du vil lese om resten av min erfaring ang brystreduksjon er det bare å bla nedover så kommer du til alt du skulle lure på ang brystreduksjon etter det jeg opplevde.
Ta av bandasjen
2 dager etter operasjonen fikk jeg lov å fjerne bandasjen som jeg hadde på, det var veldig skummelt. Jeg så jeg hadde blødd under den, og det skremte meg. Vanligvis blir jeg ikke skremt av blod og sånn, men vissheten om at det var mitt eget skremte meg. Jeg hadde en urealistisk tanke i hodet mitt at de kom til å falle fra hverandre om jeg tok bandasjen av, og jeg var også livredd for å fjerne tape med et uhell. Den gikk egentlig ganske grait, det gjorde mest vondt på sidene der jeg var hoven, men puppene falt ikke ned og jeg fikk ikke noe tape mer. Alt var helt trygt.
Det var første syn på hvordan de hadde sett ut etter operasjonen, først var jeg redd de var for store, men etter jeg fikk sett dem i speilet så var dem ikke så store likevel. Dessuten sto de av seg selv, noe de ikke har gjort siden begynnelsen av 8.klasse når de virkelig begynte å vokse! Etter det så bare seg de lengre og lengre ned, den første kjæresten min sa også at det så ut som bestemorpupper og derfor har jeg siden 10.klasse virkelig hatet dem og skulle ønske jeg hadde fine pupper slik som alle andre. Bedre ble det jo ikke da de ble tyngre og tyngre, og de begynte å henge mer og mer.. Da var jeg ganske trist og lei meg..
Bytte av tape
Så var det på tide å bytte tapen 10-11 dager etter operasjonen, og til dette var jeg på besøk ved sykehuset og jeg måtte enda en gang betale egenandel på litt over 300kr. Det syns jeg var litt unødvendig, skifte av tapen kunne jeg gjort selv men så skulle vel de se hvordan arrene så ut først da.. Det var ganske vondt å dra tapen fra arrene, og jeg syns aldri ho dama ble ferdig. Der var heldigvis ikke noe skorpe der som ble dradd av, men det er jo der det gjør mest vondt så behagelig var det i hver fall ikke. De var nøye med å si jeg skulle tape rundt brystvorten og ikke rett på den, fordi det ville resultere i en brystvorte som gikk innover. Fikk også vite at stingene mine så bra ut, og det ikke var sikkert jeg trengte arrkorrektur etterpå fordi dem allerede nå så veldig bra ut.
I ettertid skal tapen byttes en gang i uken, og hun sa også at jeg gjerne kunne ha en tapefri dag om noen uker for å la arrene få lufte seg. Først syns jeg det hørtes litt skummelt ut, men deretter så fant jeg ut av at det betyr jo bare at jeg er på bedringensvei og at jeg snart kan bruke bh igjen! Planen er da å kjøpe nye bh’er som IKKE er svarte eller hvite fordi det har jeg ønsket meg i så mange år nå uten å ha kunne fått det. Jeg årøvde også mine gamle bh’er hjemme, jeg tror jeg trenger en C-D cup og kanskje 80 rundt istedenfor 75 fordi det ble litt lite.
Jeg har ikke skrevet så mye etter operasjonen, jeg har gjort andre ting nå som jeg har blitt sykemeldt. Jeg prøver meg på noe som heter Dukan Dietten som er lavkarbo med mye proteiner og ekstremt lite fett. Foreløbig har jeg ikke hatt verdens største forandringer men jeg skal prøve et stykke til før jeg finner ut at det ikke virker. Jeg har kjøpt en del oppskriftsbøker til det og bare prøvd å få oppskriften så interessant som mulig. Visst må jeg innrømme den er litt kjedelig for meg fordi jeg foretrekker grønnskaker, og å spise masse kjøtt, ikke for mye grønnsaker og ingen frukt er vanskelig for meg da! Men sånn er det, jeg skal ha en god stund til på den så det er bare å venne seg litt=)
Målet er å nå ned til 60kg igjen også prøve å holde meg der, jeg spiser en masse kesam og fettfri youghurt. Det går også en del i kylling ettersom det er det billigste kjøttet, spiste litt ku og litt fisk og men hovedsakelig kylling. Det har vært lett å holde nå som jeg har vært sykemeldt, jeg er spent til hvordan det går da jeg begynner å jobbe igjen.. Da må jeg vel ha med meg to matpakker fordi jeg ikke skal spise noe brød på ganske lenge, og akkurat nå så går dietten ganske bra og jeg savner ikke vanlig mat så mye som jeg skulle tro.
Jeg har også gamet en del nå som jeg ikke har kunnet løfte så mye, har et onlinespill som heter Aion som jeg har brukt en del tid på nå. Ikke hver dag selvfølgelig, det har jeg ikke tålmodighet til, men litt sånn innimellom og ganske lenge i strekk når jeg først har begynt. Det er av den typen en gjør quest, kjøper våpen, armour, skills osv. Anbefaler gjerne det videre til andre, det er er bra spill.
Igår fikk jeg endelig ryddet og støvsugd ordentlig her! Siden jeg ikke kan bre så måtte jeg har hjelp av Fredrik ned med søppelet, og støvsugeren min er ganske tung så jeg måtte prøve å få den ned på en måte som ikke tok opp stingene. Det var deilig å få gjort det, har vært så rotere og ekkelt her at det bare var nice å endelig få opp alt det ekle fra gulvet, kaste alt som heter søppen, tørke støv fra alle overflater, støvsuge og bare fikse det til her. Oppvasken og kattedoen har jeg jo jevnlig vasket så det var ikke noe stress. Ikke samme sted da forstås! Kattedoen vasker jeg med klorin og krystall på badet med egen vaskekost, oppvasken tas forstått på kjøkkenet. Uansett er det deilig og rent her nå.
Idag er ikke planene så store, tenkte meg på Røa for å besøke Jernia, de har tilbud på et dobbelt vaffeljern som jeg kunne tenkt meg. Målet er å komme meg ut av døren, men om jeg klarer det kommer vel litt an på. Jeg er jo passe treg til åp begynne med men skal nok klare det. Tar tbane 5 dit ettersom den går hele veien, kjøper den og kommer meg hjem igjen. Riktignok har de timesalg, så jeg må komme i riktig tid for å få kjøpe den til 199kr, men vanligvis koster dem en 500-lapp og jeg har ønsket meg et ordentlig et lenge. De som de selger nå har jeg prøvd for, de er raske og kan steke to om gangen så heia meg!=D
Endelig har jeg fått operasjonen min, og det er jeg glad for! Fremdeles har jeg ikke fått se hvordan de ser ut pga bandasjen, men Fredrik sier at han ser tydelig de er mindre og jeg ser jo selv gjennom t-shorten at dem virker mindre. Heller ikke er dem ubeskrivelig og ubehagelige vonde og varme under, så jeg har ikke vært redd for hetetokter da jeg har vært på badet hos min type! Tenkte å skrive litt om operasjonen min igår, men da følte jeg meg så redusert og hadde hodet fult i for mange tanker rundt det hele så tenkte å vente til idag. Er fortsatt litt redusert idag, og føler jeg beskriver litt dårlig men jeg ville komme med en oppdatering selv om. Jeg kan fortelle alt som skjedde nå, også snakke mer om det siden også tenker jeg.
Ventetid før konsultasjon og operasjon
Har du stor bryster og dette gir deg store plager i hverdagen din, er dette noe du kan få dekket. Bare gå til legen og få en henvisning, og du er i gang. Min lege satte meg i kø på rikshospitelet, som er ventetid på flere år på. Egentlig skulle jeg fått et brev i posten jeg ikke fikk. som forteller om fritt sykehusvalg. Denne er slik at man selv kan velge hvilken kø man vil stå hos, og da fikk jeg flyttet meg til en kø med 2mnd ventetid i forhold til de 2årene jeg hadde stått i kø da. Så dette vil jeg si til dere alle, velg køen selv, du skal få informasjon om det i posten og om du ikke får det så kan du gå inn og selv bytte kø. Da går du inn på Fritt sykehusvalg og finner det du skal ha og velger et sykehus som ikke har verdens lengste kø. Da vil du etter ikek for lang tid, få inkallelse til konsultasjon og etter en stund inkallelse til selve operasjonen med informasjonsskriv o.l.
Det jeg mener med plager, er at brystene kan være store og tunge og gi problemer med rygg og nakke. I mitt tilfelle ble spenningen på ryggen så stor at om jeg trente, løftet eller brukte sportstopp så ville det gjøre så vondt at spenningen flyttet seg opp i hodet og ga meg en enorm hodepine. Noen dager var denne så sterk at jeg måtte ringe meg syk inn på jobben fordi jeg ikke engang klarte å løfte hodet opp fra puten. Fordi treningen ble så vond, så måtte jeg til slutt slutte å trene, noe som resulterte i at jeg gikk opp i vekt og puppene ble enda større og tunge og laget enda flere problemer.
Puppene mine hang også en del, slik at om jeg gikk uten bh så ville jeg få gnagsår under puppene fordi det ble vått og klamt. Det ble også veldig varmt der, noe som resulterte til store hetetokter hos meg, svimmelhet og til slutt en angst for å svime av pga varmen. Jeg svetter mindre enn det som er normalt, så om jeg blir varm så kan jeg ikke selv nedkjøle meg selv. Heller ikke finner jeg noen bh’er som passer helt, de i riktig kopp lager glansår under armene mine og de med for liten kopp lager gnagsår under puppene mine. Jeg valgte å gå med begge deler og forskjellige bh’er som ga gnagsår forskjellige steder slik at jeg kunne bytte til en annen bh når gnagsåret ble for stort. Sportstopp i hverdagen ga meg en enorm hodepine og resulterte at jeg måtte ringe inn syk pga smertene, så det kunne jeg ikke velge. Å ha store bryster er ikke en gave, det er en forbannelse..
Konsultasjonen
Konsultasjonen min hadde jeg i begynnelsen av desember, og da fikk jeg vite at jeg hadde faktisk rett på å få dette dekket og jeg fikk informasjon om ulike inngrep de kunne gjøre og hva som ville se bra ut. Da hadde kirurgen min et målebånd som hun målte lengden på puppene, og hun skrev opp hvorfor jeg ønsket en slik operasjon og hvilke plager jeg hadde. Hun fikk også se at bh’en min skjærte inn under puppene mine og lagde såre merker der, hun registrerte også hvordan jeg hadde festet en trådforlenger selv på låsen fordi jeg ikke kan bruke bh med større kopp og måtte få den koppen jeg hadde til å passe.
Av de to måtene jeg kunne operere, ville den ene kreve en fettsuging etterpå som ville koste 5000kr, den måtte jeg si nei til ettersom jeg på den tiden ikke kunne se for meg at det var noe jeg kom til å få råd til ettersom jeg fikk penger gjennom NAV. Hun ville også vite om hvilke medisiner jeg gikk på for å vite hva som gikk sammen med narkosen jeg skulle få, og jeg fikk beskjed om å slutte på p-piller, ikke røyke og snuse, ikke ta ibux så og så lenge før operasjonen osv. Til slutt sa hun at jeg ville få inkallelse til operasjon et par mnd senere. Selv om jeg fikk dekket denne operasjonen, måtte jeg betale egenandel på litt under 300kr på denn konsultasjonen, noe som er lite i forhold til 30.000-40.000kr jeg ellers måtte ha gått ut med.
Innkallelse
I slutten av januar fikk jeg endelig innkallese til operasjonen der jeg fikk informasjon om inngrepet, hva jeg kunne spise og drikke, hva jeg ikke skulle ha i meg, faste, resepter, egenandelsbeløper, sports-bh, sykemelding, sykdom, hygiene før operasjonen, alkohol, røyk/snus, vitamintilskudd, legemidler, transport, noen å være hos etter operasjonen og annet. Dette var viktig å holde rede på slik at narkosen skulle gå så normalt som mulig. Siden dette er en operasjon som skjærer i huden, er det jo alltid infeksjonsfarer så den ene resepten min var for å hindre å få store infeksjoner, og det samme gjaldt det jeg ikke skulle ha i meg som kunne føre til fortynnet blod. Til en slik omfattende operasjon var det viktig at oksygenet i blodet mitt ble transportert rundt tiktig, derfor kunne jeg ikke røyke tre uker før, får i meg hvitløk 3 dager før, E-vitaminer og heller ikke ibux 3 dager før. Jeg skulle heller ikke være syk, og dette inkluderte forskjølelse. fordi dette er farlig i forhold til narkose. Det sto også om andre legemidler jeg ikke fikk ta rett før operasjonen.
Til dette måtte jeg også betale en egenandel som lå på litt under 500kr, og i tillegg fikk jeg en bra og passelig sportsbh som jeg fikk kjøpe på sykehuset som kostet 218kr som jeg skal bruke dag og natt i 4uker og deretter om dagen i 4uker. Det sto også at jeg ikke fikk sykemelding for kosmetiske operasjoner, men da jeg spurte på sykehuset så sa de at dette var en medisinsk operasjon så da fikk jeg sykemelding fra 5.mars-17.mars. Før operasjonen måtte jeg også faste 6timer før og jeg fikk ikke drikke noe 2timer før operasjonen min. Jeg skulle også dusje kvelden før og på morgenen før operasjonen og da fikk jeg ikke bruke lotion, kremer, parfyme, sminke, hårspray, føner eller noe sånt før. Håret skulle tørkes i håndkle og alle piercinger skulle fjernes.
Etter operasjonen trengte jeg noen til å følge meg hjem og noen jeg kunne være hos. Dette hadde jeg papirer som skulle skrives under på hvor jeg skulle være og hvem som hadde ansvar for meg i tilfelle noe skulle skje. Her måtte det også stå et tlf nr til personen, så da skrev jeg opp Fredrik og alt annet som skulle være der. I tillegg var det også et tillegspapir med opplysninger som skulle skrives under på at de var godkjent som skulle sendes tilbake til sykehuset senest en uke før operasjonen som skulle tilsvare et ja takk til operasjonen. Dette klarte jo jeg å glemme siden jeg var så nervøs, heldigvis fikk jeg sende på mail så tok bilde av papirene og sendte på mail, og tok med meg originalene så de kunne få.
Operasjonen
Nervøs og kvalm uten å ha fått lov å spise frokost, kom jeg til oeprasjonen. Da hadde jeg tatt to tabletter for å hindre infeksjonsfaren en time før oppmøtetidspunkt og ikke drukket noe vann på to timer, bortsett fra det til å svelge ned medisinene. I tillegg hadde jeg dusjet og vasket meg godt, tørket med håndkle og ikke brukt noe lotion eller noe etterpå. Vi møtte opp, betalte egenandelen og jeg fikk et rom, en sykehusskjorte og en seng mens Fredrik måtte vente på sofaen. Her fikk jeg mer iformasjon og måtte ta ut aller piercinger og kle av meg alt bortsett fra trusen. Fikk også noen smertestillende og en annen tablett jeg ikke husker hva var for før narkosen. Deretter kom kirurgen og hentet meg, jeg fikk en morgenkåpe og sånne blå poser på bena før vi skulle ned en etasje.
Nede fikk jeg på meg sånn greie til håret mitt på hodet, og det samme tok kirurgen på. Vi gikk inn på et annet rom der hun skulle tegne på brystene mine og ta bilder av dem. Ansiktet skulle ikke vises da, og jeg måtte snu meg litt. Hun kommenterte også at brystene var tunge da hun kjente på dem, og hun tegnet både over og under dem. Jeg skjønte ikke så mye av det hun tegnet, men hun virket sikker på seg selv så jeg var ikke redd. Hun kommenterte også at det ene brystet mitt var noe tyngre enn det andre, så det var noe de skulle fikse på også!=D
Deretter fikk jeg på igjen morgenkåpen og vi gikk i et rom ved siden av der jeg fikk hilse på anestisykepleieren min og noen andre. Jeg skulel da ligge meg ned i en seng der og de målte blodtrykket mitt, snakket med meg, spurte meg noen enkle spørsmål og vasket meg estremt grundig med sykehusluktende greier. Det pågikk i evigheter rundt brystene mine og på ryggen. De stakk også sånn nål på oversiden av hånden min der narkosen skulle komme inn, det syns jeg var det mest ubehagelige. Jeg liker rett og slett ikke nåler..
Legene hadde også sånne hvite sugepropper på hodet mitt, lårene og skuldrene tror jeg det var, så jeg fikk ikke lov å flytte hodet mitt. De ga meg også surstoff spm de måtte gi meg en del av fordi jeg ikke fikk noe virkning av så de måtte gi meg en del. Det kom gjennom sånn greie over munnen, og straks etter det skulle de gi mer narkose. Når det skjedde kan jeg ikke svare på, de sa jeg kunne tenkte på noe bra så kanskje jeg drømte om det, men jeg fikk ikke tid til å tenke på noe bra før jeg var borte.
Dette er en video om hvordan operasjonen gjøres, den er ikke så behagelig
å se på. Den er mer for å vise hvordan dette foregår for de som er nysgjerrige.
Ta på fullskjerm om du er interessert i å se.
Da jeg våknet
Jeg våknet oppe på rommet mitt av at noen vekket meg. De sa at operasjonen var gått bra, og at de ikke trengte å bruke det ene snittet fordi puppene mine var så stramme at de rettet seg opp etter det første snittet. Prøvde da å se hva de hadde gjort, men jeg hadde masse bandasje på så jeg fikk ikke helt sett hva de hadde gjort. Da de spurte om jeg var forsnøyd, så sa jeg at jeg ikke visste helt fordi jeg ikke så noe enda pga bandasjen men at jeg gledet meg masse til å ta den av så jeg kunne se helt hvordan det så ut. Klokken var halv 11 da jeg våknet, og operasjonen begynte vel klokken 8 eller noe. Jeg fikk flere papirer, noen smertestillende, hjelp til å ta på sportstopp også måtte jeg gå på do. Deretter spurte jeg om mat, var fortsatt sultenkvalm og da fikk jeg ristet brød med ost, og jeg spiste en del ost selv om jeg ikke liker det. Var bare så sulten, men tok av osten etterhvert da.
Fikk lov å sitte opp i sengen, og holde på med mobilen litt. Ga beskjed til Fredrik at jeg var våken, men at jeg ikke fikk forlate rommet enda. Han skulle spørre da for sikkerhetskyld om han kunne komme inn, men det fikk han ikke. Jeg hadde fått låne et varmeteppe, og det var godt å ha en stund da jeg følte meg ganske så kald etter narkosen. Etter en stund så var jeg varm, og da ble det bare for varmt. Jeg prøvde å se mer på puppene mine, men jeg var ikke sikker på om jeg så forskjellen enda, og jeg måtte ta på de oppe der det ikke gjorde vondt og jeg snudde meg i alle mulige retninger for å se. Nå ser jeg tydelig forskjell, men etter narkosen var jeg noe omtåket og husket ikke helt hvordan dem så ut før. Nå vet jeg at det er stor forskjell og jeg elsker det, men har ikke fått sett dem ordentlig enda da!
I hvert fall, jeg gikk en del på do etter narkosen men måtte bli værende litt til fordi de syns jeg hadde stort blodtrykk. Jeg måtte ha sånn greie på fingeren som de stadig tok på fordi jeg glemte å ta den på igjen etter jeg hadde vært på do, tror de irriterte seg litt over det. Til slutt fikk jeg kle på med litt og fikk ta ut den greien fra hånden. Det var jeg glad for fordi den gjorde ganske vondt, og den var ekkel! Den hadde en sånn lang tube som hadde vært et stykke inn i blpdåren på hånden min, jeg så ikke da de dro den ut fordi jeg måtte presse med en bommulsdott på, men jeg så jo den var lang da hun holdt den foran meg etterpå. Jeg fikk gå gjennom papirene litt bedre, og fikk en time til å bytte tapen første gangen og informasjon om komplikasjoner som kunne oppstå, hva jeg skulle være forsiktig meg for at ikke såret skulle gå opp, sykemelding, ekstra bandasjer om det skulle blø litt mer (noe som er vanslig at det gjør), et nr å ringe om jeg lurte på noe osv.
Klokken halv 12 fikk jeg endelig gå ut til Fredrik som hadde ventet så lenge på meg. Han hadde fått med seg nintendo sp’en min og ds’en min så han hadde noe å gjøre, han innrømte også at han hadde sovet litt på sofaeen, vi hadde jo tross alt stått opp kvart på 5 og hadde vært sen i seng fordi jeg var nervøs og ikke ville sove. Han sa det hadde gått raskt, og jeg sa det som det var at de ikke klarte å holde på meg lengre fordi jeg hadde ikke ro til å ligge i sengen etter jeg hadde våknet. Han hjalp meg på med den ene jakken min, og fikk se litt hvordan puppene så ut utenfra genseren. Vi gikk deretter ned for å betale sportstoippen, og snill som Fredriken min er så la han ut for den for meg=D
Ute av sykehuset
Selv følte jeg ikke for noen drosje hjem, har alltid følt meg sterk og har ikke tid til å ligge i ro og særlig ikke om jeg er syk. Den første bussen som kom var litt overfylt, men siden det skulel komme en rett etterpå tok vi den heller fordi vi fant ut det var best for meg å sitte. Vi reiste hjem til meg først for å hente litt ting, stakkars Fredrik måtte vente en stund da fordi jeg skulle bare ordne noe først som tok litt for lang tid. Vi tok da med oss min PC, klær og mat som han måtte bære for meg. Jeg passet på at Leia hadde nok mat og vann for en stund, selv om vi skal opp igjen der imorgen for å se til henne litt og hente noen andre ting. Vi tok ikke sjansen på å sove i min seng oppe under taket etter operasjonen fordi jeg må krype der og det kanskje blir for mye vekt. Da var det bedre å være hos Fredrik.
De første dagene etter operasjonen skal jeg ligge på rygg, og jeg får fjerne bandasjen 3 dager etter operasjonen og dusje 4 dager etter den. Får heller ikke strekke armene opp eller bak da dette kan skade brystområdet mitt, infeksjon vil vi ikke ha. Under bandasjen har jeg en tape, den bytter jeg på sykehuset 11-12 dager etter operasjonen, jeg fikk tid til det 17. mars. Denne skal jeg ha på en god stund etterpå for at arrene skal bli pene.
Dette er ikke meg. Det er bare hvordan arrene kan komme til å bli. La oss
håpe de ikker er for markerte og at de blir pene=)
Nå merker jeg forskjellen mye bedre, og nå kan jeg fortelle helt ærlig at jeg merker stor forskjell og at puppene mine har vært mer i veien enn det jeg først trodde! Eller jeg tror jeg alltid har visst det, bare at jeg har fortrengt det fordi det er så mye negativt rundt store pupper at jeg bare ikek helt har klart å innrømme at det er så gale.. Har sett meg så mye i speilet nå, og for første gang på flere år føler jeg meg ikke gammel! Piuppene henger ikke langt nede og ser ut som gammel dame pupper, de henger der de skal og jeg føler meg ung! Jeg føler at jeg faktisk er 23år, snart 24år, ikke en gammel dame med hengepupper. Ryggen min er også mye MYE bedre allerede, og jeg har ikke klaget en eneste gang over at jeg har vondt i den. Har hatt sportstopp på dag og natt nå, enda er det ingen hodepine, og på badet er som er kjempe varmt, har jeg ikke fått noen hetetokt fordi det ikke er hengete og det lager ikke så stor varme at jeg nesten griner over det! De har flyttet inn en vidte der til meg fordi jeg er så redd for å besvime om det er for varmt, og den ene gangen tok jeg den ikke på og vettuka? Jeg trengte den ikke heller fordi jeg ikke ble for varm!
Nå kan jeg kjøpe bh’er som passer, sexy badetøy, kjoler uten stropper, trene ryggen, ha på sportstopp når jeg trener, bruke utrigning uten at alt faller ut, bøye meg ned, ikke blir forfulgt av puppefikserte utlendinger, ikke ha vondt i hodet, ikke få hetetokter, gå uten bh uten å føle meg som en gammel dame, ikke ha kort lunte fordi alltid noe gjør vondt.. Jeg føler meg som en helt ny person pga dette, og Fredrik sier det han også. Han merker stor forskjell, og begge oss tror at alt som var i veien med meg og gjorde meg så sur og irritert hele tiden, kan måles tilbake til plagene de puppene lagde for meg. Igår da jeg skulel sove og innså noe av dette, jeg gren av lykke. Fredrik spurte om jeg trengte trøst, og jeg sa at jeg gjorde ikke det fordi jeg gren fordi jeg var så glad.. Endelig er den forfedelige delen av livet mitt fordbi, og de smertene jeg har nå er ikke noe i forhold til det jeg pleide å ha før. Alt er bedre, og jeg gleder meg til å få se hvordan de ser ut. Jeg bryr meg ikke om arrene, jeg bryr meg om hvordan jeg føler meg og jeg føler meg som meg igjen! Jeg gleder meg til å kunne trene igjen, jeg føler at jeg har måtte mepe meg i så mage år pga smertene men at jeg endelig kan bli meg igjen, slik jeg var før disse altfor store puppene..
Videre oppfølging
Jeg ønsker å komme med videre oppfølginger på hvordan det går med meg, hva jeg syns når bandasjen er borte, bytte tapen på sykehuset og alt det. Jeg kommer med det i egne innlegg i tillegg til at jeg redigerer dette slik at det kommer på samme sted. Føler at det ikke ligger så mye ute og vil gjerne gi informasjon til andre som slite med det samme som meg og som kanskje ikke vet at om plagene og brystene er store nok, så vil du få en slik operasjon dekket.
I morges på vei til jobb hadde jeg ekleste erfaringen jeg noensinne har erfart, eller i hvert fall på en buss til jobb om morgenen og ikke på kvelden med en masse fulle folk.. På bussen om morgenen er det jo ofte ganske så trangt, men likevel prøver folk å ha en viss avstand til hverandre og ikke trykke seg intill hverandre, og i hvert fall ikke ha hoftene intil personen foran og puste dem i nakke. Situasjonen kunne altså ikke mistolkes, og det er noe av det ekleste jeg har vært med på..
Morgenen begynte med at jeg var noe senere ute av døren enn jeg ville, og måtte ta den neste bussen som gikk. Den skal jeg egentlig komme presis på jobb med, men ettersom den alltid er ganske så stappet så er den litt senere framme der jeg skal. Jeg har også opplevd at den bussen ikke har åpnet dørene på stoppet jeg skulle av på selv om jeg trykket på døråpner knappen, og da har jeg ikke vært eneste som ikke kom seg av. Så dette er altså ikke min yndlingsbuss akkurat, men det som skjedde idag tok virkelig kaka!
Jeg var i midtgangen på bussen, bak tør jeg ikke å gå inn. Heller ikke skulle jeg så mange stopp, så jeg ville stå i midtgangen slik at jeg ikke måtte presse meg ut mellom alle folkene. Her er det jo også flest folk stapper seg, selv om det er ledig i sidegangene, mulig de har samme tanke som meg det vet jeg ikke. Der jeg sto var det vanskelig å holde i noe, så jeg måtte til slutt holde i en sånn sele fra taket, noe jeg ikke liker fordi jeg føler at jeg kommer så nærme folk. Plutselig legger jeg merke til at jeg syns noen bak meg står altfor tett, så da flytter jeg meg jo for å gi bedre plass til den personen og fordi jeg rett og slett ikke liker å være nærgangen med andre.
Film funnet på youtube, jeg er visst ikke den eneste-_-
Det går en stund igjen, og plutselig får jeg et bilde i hodet av noe jeg så en gang på et klipp fra nettet. Klippet var på et japansk kollektivtransport overtrøkket med folk, der denne fyren gnir seg intil personen foran som ikke vil bli gnikket til. Grunnen til dette bildet var at det var nettopp det jeg merket nå, noen som gnikket seg inntil rumpa mi og jeg skjønte utrykket til ho jenta veldig godt da. Jeg flytter meg unne og prøver å flytte meg til siden og flytte rumpa framover for å slippe vekk. Da innser jeg plutselig noe, den følelsen jeg har på rumpa har jeg hatt før. Det har jo hendt at min kjæreste har tatt ut det i buksa og gnikket meg på rumpa mi når jeg har gjort noe annet, og det jeg kjente på rumpa da var temmelig helt likt akkurat det..
I hodet mitt bare tenker jeg at det kan umulig være det, der kan umulig være en fyr på bussen som står så tett inntil meg og har kuken utenfor buksen og stryker rumpen min med den.. Jeg snudde meg aldri for å se, jeg ville ikke, særlig fordi jeg kjente pusten til fyren bak meg i nakken og stønnede åndedrag der bak. I tillegg kjente jeg hofter som gnikket fram og tilbake og som fulgte etter rumpa mi hvor jeg enn flyttet den. Da jeg er nesten framme på mitt stopp, hører jeg ham si «unnskyld meg» til meg, for at jeg skal snu meg. Jeg vil ikke snu meg, jeg er redd jeg vet hva det er.. Hver gang en fremmed fyr som står så tett til meg har sagt det og jeg har svart, har alltid svaret vært i forbinelse med noe seksuelt..
Helt kvalm og ekliget i hele kroppen stormet jeg av bussen og trykket meg ut. Jeg sjekket etterhvert om noen andre hadde gått ut, for å sjekke om den personen som hadde sagt «unnskyld meg» hadde gått av og at det var derfor han sa det, eller om han fulgte etter meg.. Jeg var sint og opprørt, hadde ikke turd å albue ham bakfra i tilfelle jeg tok feil, men ingen hadde gått av bussen, det var bare meg. Så personen hadde ikke sagt unnskyld meg fordi han skulle av, det var noe annet. Det jeg ekles av, er tanken på at han kanskje ville se meg inn i øynene mens han presset seg mot meg eller noe, men det ville jeg ikke gi ham. Kanskje han trengte å se meg i øynene for den seksuelle pirringen sin, men det ville ikke jeg gi ham, jeg ble bare ordentlig ubehagelig berørt av hele situasjonen.. Det er ikke noe jeg kunne tenkt meg skulle skje igjen..
Fremdeles prøver jeg å bare tenkte meg at jeg sikkert bare mistolket situasjonen, men jeg kjente hofter som gnidde seg inntil meg og noe som peket meg i rumpen og som gled raskere enn hoftebevegelsene. En hånd kunne det ikke være fordi det var større enn en finger og da kunne ikke hoftene vært så fastklistret inntil meg. I tillegg kjente jeg varm pust i nakken og hørte stønning fra personen bak. Til slutt hørte jeg «unnskyld meg», på en slik måte jeg har hørt fra fulle menn på buss eller utesteder som skulle spørre meg noe i seksuell forbindelse og som jeg bare har sluttet å svare på. Min konkusjon er at jeg ikke kan ha innbildt meg det, det jeg opplevde kunne leses for sterkt..
Men seriøst, om morgenen? Det er greit det har skjedd på nattbussen når folk er fulle og det er for trangt, da har jeg til og med kjent hender som har massert rumpa mi og prøvd å snu meg rundt for å fortsette framme, jeg er totalt uinteressert da og er bare ubehagelig berørt, prøver å dytte dem vekk og bare vise jeg ikke er interessert. Snakke med dem vil jeg ikke, bare dytter dem vekk og slår dem på hånden, eller trekker meg lengre bak/foran om de blir for nærgående..
Er det noen andre som har opplevd noe lignende? Enten på en nattbuss eller bussen om morgenen? Føler meg litt utsatt herXD
Kiddys blogg 