For meg har det vært merkelig å være så lenge alene som jeg har ettersom jeg for det meste har hatt kjæreste kontinuerlig siden jeg var 14-15år gammel.. Det lengste jeg gikk ensom mellom den tida og tide til det forrige forholdet mitt, var nesten et halvt år.. Så for meg til å dytte alle vekk og ikke ha lyst å gå inn i forhold med noen, så må det ha skjedd noe veldig traumatiserende for meg. Og det gjorde det jo, etter det siste forholdet mitt og det han gjorde mot meg, så mistet jeg all tro på at andre var gode innerst inne, jeg kunne ikke stole på noen  og med en gang noen kom meg for nærme så dyttet jeg dem vekk..

Men for en stund siden så bestemte jeg meg for å dytte det skallet vekk, fordi jeg endelig etter over 1år endelig hadde klart å jobbe meg nok gjennom det som skjedde og prøve å begynne å stole på folk. Ikke det at det viste seg at jeg kunne, men jeg klarte å flytte meg fordbi det og for ikke så lenge siden så fant jeg noen som var utroli lik meg, og som faktisk hadde en fortid som tilsa at han faktisk kunne takle meg. Ikke det at han selv har vært gjennom mine ting, men noen som sto han veldig nærme hadde. Så alt jeg sier som skremmer alle andre vekk, hadde ingen reaksjon på ham. Alt jeg banligvis holder inne fordi andre løper vekk i skrekk, skremte ikke han vekk.

Så jeg tør nå å slippe ut følelsene mine og bare merker at jeg holder veldig mye av ham, at jeg konstant savner ham, at jeg vil ofre de tingene jeg vanligvis hater for å gjøre ting bedre for ham, jeg bare virkelig trives med ham. En av de tingene som viser best jeg liker noen, er om jeg gir massasje. Jeg hater det over alt på jord, men jeg er ikke dårlig til det. Men om jeg først gir noen massasje fordi jeg selv vil, så er det det sikreste tegnet på at jeg liker noen, for det gjør jeg nesten ikke til noen.. Men han vil jeg gi til..

Det beste med hele greien, er at jeg ikke merker det som en sånn kraftig forelskelse der kjærlighet gjør blind, jeg mister mål og mene, og bare blir kjempe opphengt, jeg merker det på den måten at det vokser og vokser på en slik måte at jeg merker at det er jeg som har kontrollen over forelskelsen og ikke omvendt, og det er sånn jeg liker best å ha det. Sånn overdøvende forelskelser for meg går sjeldent bra og går nedover etter en stund, men en slik jeg har nå den bare vokser og vokser.

Jeg smiler veldig mye av ham og det han skriver til meg og det han sier til meg. Jeg blir så glad når han liker meg for akkurat den jeg er, og lar meg få lov å være meg. I de forholdende der jeg ikke får lov, så mister jeg meg selv, jeg blir syk og vanskelig å være rundt. Denne gangen så har jeg mine tøyler til å være meg selv, og det gjør meg bare enda gladere! Jeg trenger ikke å slutte å være meg for at han skal like meg, han liker meg for det jeg gjør og jeg bare liker det.. Det går egnetlig bra jeg var singel så lenge, jeg trodde jeg hadde noen tilpasset med i mitt forrige forhold men det var ingenting sammenlignet med dette! Jeg trodde ikke det kunne finnes mennesker som var så like som meg, og det værste er at vi har trent på samme treningssenter lenge, og han bor ikke altfor langt unna meg!

Tenk, han bodde jo så nær, også var det bare så mange slumptilfeller som førte til at vi ble kjent i utgangspunktet, et annerledes valg og vi hadde kanskje aldri møttes.. Selvfølgelig så er jeg enda nervøs pga tidligere erfaringer, men foreløbig så har ingenting i det hele tatt gått dårlig, jeg har ikke funnet noe jeg ikke kan leve av og han virker heller ikke som den type person som vil gjøre ting mot meg som jeg allerede har opplevd.. Og hver gang vi er sammen så liker jeg ham bedre og bedre, kan sitte i evigheter og bare tenke på ham og det er noe plagsomt ettersom jeg vil gjøre andre ting også! Gruer meg litt for flrste fighten da, det er da man ser litt hvordan det går.. Hvordan man kan løse problemer sammen..

Uff, selv om jeg er kjempe glad så er jeg likevel kjempe nervøs..Dette blir enda en ny epoke av livet mitt, og jeg håper at denne epoken går mye bedre enn de andre. Han vet allerede at jeg er forfulgt av uflaks og sånn, han har ikke noe imot at jeg driver med modelljobbing, han vet jeg kan være veldig personlig på bloggen uten å nevne navn, han vet at jeg har en vanskelig fortid, han vet jeg foretrekker å ha kompiser enn venninner, han vet jeg gamer en del, han vet jeg er rar, og likevel så går han ikke sin vei.. Jeg er bare så glad, og det beste er at jeg liker ham tilbake også<3 Tenk å møte ham, også hadde det ikke vært noen kjemi der, det hadde gjort meg veldig trist.. Jeg merker fremdeles at jeg sperrer meg litt inne, men jeg merker kjemien der og jeg vet at når jeg klarer å stole bedre på andre så vil det komme mer ut.. Jeg kjenner meg selv, jeg bruker bare litt tid..

Noe bilde kan jeg dessverre ikke komme med akkurat nå ettersom jeg ikke har spurt om å få lov å bruke noen av ham, jeg får helt sikkert lov, men jeg vil ikke uten å spørre, Selv om vi er sammen så vil jeg likevel spørre om lov til ulike ting, slik at han får lov å si noe på det om han ønsker^^ Så ønsk meg lykke til i et nytt forhold da, så kommer sikkert det ut bilde når jeg har spurt om å få lov å bruke^^

Noen ganger blir man ganske frustrert når folk du ikke kjenner, ikke klarer å la deg være i fred. Jeg mener ikke å være rasistisk nå, men jeg vil ikke i forhold med noen med religion fordi jeg ikke liker religion. Skal jeg dele livet mitt med noen, så vil ikke jeg ha religion inn. Hva vennene mine gjør er ikke opp til meg, men med kjærester er det mer intimt.. Vet ikke hvor mange som har dette problemet, men uansett hvor jeg går, så kommer det utlendinger og følger etter meg, skal snakke med meg, og om de ikke snakker med meg så følger de etter meg.. Og jeg hater det! Ta hintet, gå vekk!

I dag er det sånn.. Venter på noen på sentralstasjonen, stedet jeg misliker mest å være fordi det fulger så mange etter meg! Jeg sitter meg alltid på hjørnet borte fra folk, gjerne der det sitter andre norske med noe ved siden av seg så det bare blir frekt av å sitte seg der. Likevel er ikke det alltid det hjelper.

Idag hjalp det ikke. En fyr dyttet vekk disse tingene, satte seg ned og sa hei til meg hundre tusen ganger. Jeg har bare funnet ut at det beste er å ikke svare, men noen ganger så hjelper ikke det heller.
Idag funket det ikke å ignorere, så jeg gikk til reserveløsningen min. Sitte på gulvet. Latet som jeg gikk, og satt meg på gulvet et sted borte. Dessverre fulgte denne fyren etter meg, sirklet rundt meg, stoppet foran meg og på skrå for meg, mens jeg overså ham og holdt på med mobilen.

Han gikk for en stund, og jeg flyttet meg tilbake på en annen benk fordi jeg fikk vondt i ryggen. Jeg satt der en stund, og skulle du sett hvem som kommer og sitter seg der og! Joda, samme fyren, som igjen prøver å snakke med meg. Og jeg svarer ikke, bare ignorerer ham.
Så nå sitter jeg å skriver et innlegg på bloggen min for å se opptatt ut siden jeg må være her en stund til, og det satte seg nå noen på plassen mellom oss. Vet ikke om det var en god eller dårlig ting, det merker jeg snart om han begynner å snakke med meg eller følge etter meg..

Seriøst, er det sånn for alle? Jeg føler at uansett hvordan jeg kler meg eller ikke kler meg, uansett så kommer disse folkene og jeg får ikke fred! Er det bare meg, eller opplever alle dette likt?
Jeg mener ikke å være rasistisk, men det er ikke behagelig at noen følger etter meg uansett hvor jeg går, og alle gangene er det utlendinger som ikke snakker godt norsk! Jeg hadde syns det var ubehagelig om nordmenn eller svensker for den del hadde gjort det samme, men de har aldri gjort det!

Og dette skjer hver gang jeg sitter på en benk i offentlighet med mange folk. Uansett, og alltid utlendinger. Jeg er bare virkelig ikke interessert og vil ha dem VEKK!

Må bare beklage at jeg ikke har blogget på en stund, etter at jeg oppdaterte så mye så gikk jeg litt lei og dessuten så var jeg så lei av å gjøre ingenting at jeg rett og slett skaffet meg mye å gjøre!

Og idag er det på tide å ha enda en eksamen, og det gleder jeg meg selvfølgelig sååååå mye til, eksamen er jo bare det beste som fins-_- ingenting gjør en regnfylt dag bedre enn en eksamen!

Og etter eksamen skal jeg møte en jente som var interessert i å kjøpe noen av klærne mine fordi jeg har bestemt meg for å selge de gamle og ganske så ubrukte klærne mine som ikke passer lengre. Det er jo ikke særlig mye man får fra nav, så litt ekstra sparepenger er ikke noe jeg har noe imot;)

Etter det så skal jeg på besøk til noen, vi skal faktisk se star trek selv om ingen av oss liker det, også skal vi lage til kebab-pizza, så dette kommer til å bli en sunn dag daXD men blir koselig da, han jeg skal til er veldig snill og koselig å være med, så jeg har ikke noe imot å være der^^

Men nå begynner eksamen om en lang time der jeg skal bare sitte her og ikke gjøre noe særlig, masse ventetid og det er bare tull. Skjønner ikke hvorfor vi skal møte en hel time tidligere, det er virkelig ikke nødvendig.. Har allerede tatt en eksamen, og der var også ventetiden like unødvendig..

Men spise litt da mens jeg venter, så eksamen. Og når jeg får tilbake karakterer så deler jeg sikkert med den med dere leserne mine da, jeg tror jo ikke jeg får noe gale da så er ikke så gale å dele heller da;)

Har du eksamener for tiden? Eller kanskje tentarmen?

Uansett hvor mange ganger man løper fra fortiden, så vil den alltid ta deg igjen i dine drømmer, og få deg til å tenke på ting som du egentlig ikke vil tenke på. Jeg er mye sånn, jeg har et problem og kommer raskt over det, men så hjemsøker problemet meg i drømmene.. Enten så er det fordi jeg ikke har jobbet ferdig med det, eller så er bare hodet midt virkelig sykt et eller annet sted! I dag hadde jeg en sånn drøm. Drømte om noe jeg virkelig hadde trodd jeg var ferdig med nå, men i natt tok det meg igjen og fikk meg til å tenkte igjen..

Hva jeg drømte vil jeg ikke si noe om akkurat nå.. La meg bare si at Minecraft med alle de firkantene var slik det så ut, og det gjorde ting enda mer frustrerende. I tillegg var min bror der, og min mor bare at hun var en annen person. Hun var mor til meg, men ikke den moren jeg har nå. De snakket om en gutt mens jeg var innpå soverommet og hørte på, det var noen de hadde invitert på besøk bak min rygg som de ville jeg skulle bli bedre kjent med. bare at jeg ville og ville ikke det på samme tid. Så denne gutten hadde skrevet et brev til meg, men jeg var ikke i stand til å lese det fordi det var noe i øynene min, også forsvant det før jeg fikk mulighet til det.

Jeg gravde litt i gravel og fant biter av brevet, men jeg våknet før jeg kunne samle sammen alt. Og nå er jeg egentlig glad jeg ikke fikk lest brevet, jeg tror ikke det hadde gjort meg noe bra å lese det. Det var bra jeg våknet, så nå skal jeg trene det av meg og deretter spise en sunn frokost bestående av frokostblanding og melk, utenm sukker!=D Også er jeg klar for denne dagen også;) Egentlig skulle jeg ut idag, men ser ut som at de har flyttet hele greien til imorgen så jeg vet ikke helt.. Får se hva jeg finner på^^

Har du drømmer som minner deg på ting du vil glemme?

Det nedte nå med at jeg fikk besøk i dag og jeg elsker jo besøk, så da ble jeg selvfølgelig veldig glad. Jeg hadde akkurat satt opp fisk fra frysen fordi jeg var sugen på å spise fiskesuppe med blomkål og asparges, så da min kompis lurte på å komme over så sa jeg ok og at han kunne få mat her siden jeg likevel lagde til noe. Og det er jo alltid mye hyggeligere å spise sammen med andre enn alene da. Dessuten så er det litt frekt å spise mat mens de kanskje er sulten, og siden jeg også liker å lage mat til andre så var det ikke noe jeg hadde noe imot. Så da ble det til at vi spiste en del og snakket, før han senere gikk hjem ettersom han skulle tidlig opp dagen etterpå.

Etter han gikk så skiftet jeg øyeblikkelig tilbake til den behagelige pysjbuksen min, jeg må seriøst få vasket klær snart fordi jeg har nesten ikke noe rent igjen nå da! Bare litt festantrekk som ikke egner seg til hverdagsbruk syns jeg, særlig fordi en del at de klærne er litt ubehagelige å gå med og jeg foretrekker konfortable klær. Derimot så er jeg ikke en så pysjperson at jeg virvler rundt i nattøy når jeg har besøk, jeg klarer å dra på meg en bukse da i hvert fall..XD

Også over til filmen min da.. Jeg har tidligere i mitt liv sett the human centipede, og ja jeg skal innrømme at den filmen var ekkel men ikke så ekkel som den kunne vært. Var greit nok at jeg ikke ville se flere av den type film, så da toeren kom så hadde jeg ingen interesse av å se den.. Intill jeg fant ut i dag at jeg skulle se den. Jeg som aldri reagerer på noe, aldri syns noe er ekkelt bortsett fra mais egnetlig, sitter her enda og er kvalm etter filmen. Jeg er bare så lettet over at den var i svart/hvitt, det hjalp virkelig mye.. Å se den filmen i farger, herregud, jeg er så glad den ikke var i farger! Deler av filmem så hadde jeg hendene foran øynene og sang fordi det var deler jeg virkelig kjente ubehaget på selv, særlig når det gjaldt det han gjorde med knærne.. Jeg røper vel egnetlig ikke noe om du husker hva som skjedde i eneren med knærne, bare at her så så du det.

Jeg skjønner virkelig ikke hva det er med meg, hvordan kunne jeg finne ut jeg skulle se toeren? Etter det jeg leste så ville jeg jo ikke det, og likevel så tvinger jeg meg selv til å se hele greien, og alt er 1000 ganger værre enn det som var i den første! Jeg har bare ikke lyst å beskrive noe mer, men la meg bare si at alt du var glad du ikke så i den første, det ser du definitivt i den andre! Og til den som fant ut filmen skulle være i svart/hvitt.. Tusen tusen takk! Det var utrolig bra gjort for oss tullinger som plutselig finner ut vi skal se en sånn film, selv om vi egnetlig har tenkt vi ikke skal.. Men kjenner jeg meg selv rett så klarer jeg å glemme det jeg så slik at jeg kan spise om lenge, og jeg håper virkelig det er ganske snart..

Har du vært så banal at du har sett toeren av denne utrolig groteske og ekle filmen?

Det er da blitt søndag, og siste dag i denne uken før det kommer en ny uke med mange flere muligheter. Det som er kjent med denne søndagen da, er et jeg syns i hvert fall jeg nå har fått meg noen flere erfaringer som er med på å gjøre meg til meg videre i livet. Mange liker kanskje ikke sånne steder, men jeg har alltid hatt litt den der greien at alt må prøves en gang, så det jeg prøvde i går var å dra på strippeklubb.

Dete hele var et slumptreff at vi akkurat gikk dit, fordi vi bare vandret rundt i Oslo og prøvde å finne et sted som ikke var overfylt og vi alle var gamle nok  å komme inn. Så kom vi til et sted da, og det tar ikke lang tid før jeg kjenner meg igjen, og jeg visste da akkurat hvor jeg hadde lyst å gå inn.. Det vi hadde kommet forbi var lamour strippeklubb, og jeg overtalte mine to venner til å være med. Jeg tror nok kanskje jeg var så begeistret og nysgjerrig at de ikke turde å si nei, så vi betalte alle sammen 100kr for å komme inn og der inne så var det masse damer i korte kjoler, høye hæler og noen som hadde kledd av seg en del også..

Vi var sikkert en rar gjeng som satt der, jeg som tittet på og bare glodde uten å vise noen form for skam, min venninne som var så flau at hun ikke turde å se på, og min kompis som satt mellom oss og ikke helt visste hva han skulle gjøre virket det som.. Jeg og de snakket ikke for mye sammen fordi jeg var opptatt med å se på dem som danset, så jeg tror de for det meste snakket litt sammen. Til sist ble det nå til at vi skulle gå, jeg tror min kompis fikk litt for mye av å være der og min venninne kunne ikke blitt flauere så jeg tror egentlig bare at det var meg som var litt trist av at vi skulle gå..

Nå er det virkelig ikke sånn at jeg liker jenter på den måten, men jeg var nysgjerrig på hvordan det var på en strippeklubb så nå vet jeg det. Jeg er nok litt mer guttete av meg og tenker jenter får gjøre som de vil, det er ikke mitt problem, men jeg merket godt at min venninne sa at de ikke fikk så mye respekt som de burde og sånn men jeg syns at om man velger et sånt yrke som spiller på kroppen og ikke på personligheten og hjernen så er det slik det er egentlig. Dessuten, disse menneskene skal ikke akkurat ha sex med kundene, de bare danser for dem..

Ellers så har jeg hatt noen nye opplevelser denne uken men det er ikke noe jeg vil dele akkurat nå. Det er ikke noen seksuelle erfaringer, de hadde jeg aldri noensinne delt uansett fordi den siden av livet mitt finner jeg privat. Mitt sexliv har ikke noe å gjøre på nettet syns jeg.. Derimot er det andre ting som har skjedd som jeg ikke har lyst å legge opp på nettet akkurat nå, men de er positive da så kanskje jeg føler for å dele dem en gang..

Idag har det heller ikke skjedd så mye. Jeg våknet opp hos min venninne klokka 10, det er vel da jeg pleier å stå opp. Jeg hadde valgt å bare overnatte der fordi det var en stund til min buss gikk hjem, og dessuten hadde jeg litt ting stående der. Var koselige å være ute igår, og jeg tror mine venner og hadde det litt gøy. Tror de med sikkerhet vet nå at jeg er litt gal, men det får heller gå.. Det er ikke akkurat noe som går an å skjule=P Og dessuten så har jeg hørt jeg er merkelig gal på en positiv måte som folk egentlig liker så da går det bra at jeg er meg selv syns jeg..
I tillegg så jobbet jeg litt med skolearbeid og da jeg var lei av det satt jeg med katten på et teppe på gulvet og ga henne en real omgang med hårbørsten hennes, noe hun ikke var så altfor begeistret for. Hun var derimot blitt litt flinkere å sitte stille og snu seg litt på hver side så jeg fikk greid over alt, men hun hatet fortsatt børsten så mye at hun bet til den når muligheten var der.. Men tror det vil hjelpe på hårball og sånn nå, også gre henne litt hver dag nå som katta mister så mye hår siden det er sommer^^

Dette er et gammelt bilde obvious, hun er jo kattunge der..XD Men dette var vel hennes første
erfaring med hårbørsten^^ 

Hvilke erfaringer har du tilegnet deg denne uken da?;)