Har de siste ukene egentlig vært full av energi, men nå har jeg litt lite.. Jeg vet egnetlig hvorfor, og det hjelper ikke så mye at det skjer visse ting rundt meg. Neste uke må jeg igjen i en ny begravelse, og reise har jeg selvfølgelig ikke råd til akkurat nå. Har lite penger, og det jeg hadde brukte jeg på sunn mat.

Hovedgrunnen til at jeg er sliten, er fordi jeg pga min økonomi har måttet redusere matinntaket mitt en del, på en sånn måte at jeg får nok i meg til at jeg skal klare å trene. Har lagt ut matliste tidligere, og jeg holder omtrent det. Til middag prøver jeg å spise en liten porsjon med mindre jeg spiser suppe. Tidligere har jeg sluttet å trene de gangene økonomien min har blitt sånn, men det vil jeg ikke nå. Jeg vil ikke slutte å trene før jeg har nådd målet mitt, og jeg kjemper hardt for det. Og de dagene jeg er ekstra sliten, så spiser jeg selvfølgelig litt mer. Men man blir sliten når man i altfor lang tid har spist altfor mye, og det går jeg jo ikke ned av. Så for å komme i gang måtte jeg gjøre en drastisk endring av hva og hvor mye jeg spiser. Og jeg vet at slitsomheten tar seg til etterhvert, når jeg har fått kommet godt nok i gang og klarer å beregne bedre hvor mye jeg kan spise for å holde den vekten jeg kjemper meg mot.

I tillegg skjer det andre ting i livet mitt. Som jeg nevnte over må jeg i begravelse igjen, og økonomien min tuller med meg. Målet er å betale de viktigste regningene denne mnd, og resten neste. Jeg fikk 3000kr mindre denne mnd, og i tillegg måtte jeg bruke 1500kr på å melde meg opp til eksamener. Så dvs 4500kr mindre å bruke på mat og regninger, og ettersom jeg bare får 5000kr som skal dekke alt det så sitter jeg bare igjen med en 500lapp og det er jo ikke all verdens.. Men jeg overlever, er bare litt sliten. Men går litt bedre når jeg har fast klokkeslett på måltidene, ikke spiser etter kl 9 og legger meg i anstendig tid^^ Skulle bare ønkse jeg hadde litt mer penger så jeg kunne kjøpt litt dyrere mat å kose meg med men men.. Får kose meg med avocado neste mnd eller noe^^

Har du masse energi?=P

I går fikk jeg endelig innstallert en boligalarm, og de tilbyr til og med kamera som tar bilde når alarmen utløses. I tillegg kom det også med en røykvarsler som gir de beksjed med en gang det begynner å brenne her, så nå er det mye lettere å kunne reise bort litt mens Leia er her. Selvfølgelig ser noen over henne om jeg er borte mer en 24timer, men nå kan jeg være trygg på at hun ikke brenner inne i hvert fall når jeg ikke er hjemme..

Hin dagen, på kvelden når jeg snart skulle sove, så var det noen som prøvde å gå inn her tror jeg. Håndtaket fôr i hvert fall ned og jeg kjente skrekk i helemeg, men jeg er heldigvis så paranoid at det var låst så det kom ingen inn. Men det var veldig ubehagelig, jeg likte det ikke. Alarmen har heldigvis en innstilling som gjør at jeg kan sikre bare døren når jeg skal sove eller når jeg er inne. Det er ganske deilig egnetlig..

Alarmen utløses av bevegelse, men tar hensyn til at jeg har en veldig livlig katte i huset. På vinduet er det også klistret et klistremerke utenfor som forteller at hybelen min er alarmsikret med kameraer, og det er bra siden hybelen min er på bakkenivå. Alt i alt føler jeg meg så mye tryggere, og alarmen har også en panikknapp. Holder jeg inne de knappene jeg skal, så utløser jeg den og de vil ryke ut uansett og komme meg til redning. Det er litt deilig å tenke på..

Om alarmen løses ut, så vil de ringe til meg. De vil fortelle meg et ord som jeg har valgt selv, og jeg svarer med et annet ord jeg også har valgt selv. Sånn vet vi at de har kommet til riktig. Da vil de spørre om alarmen har blitt utløst, og jeg kan svare om det har vært meg som har vært slumpig eller om jeg ikke selv er hjemme og det er noen som prøver seg på noe. Jeg har kanskje ikke verdens dyreste ting her, men det jeg eier er verdifult for meg. Og Leia er særlig viktig for meg, jeg er livredd hun skal brenne inne om det skjer noe. Fortsatt er jeg litt redd at Leia skal sulte ihjel om det skjer noe med meg, men foreløbig er det ikke noe å gjøre med det. Jeg holder meg unne bråk og holder meg noe hjemme til jeg vet hvordan jeg skal fikse det.

Alarmen ble litt dyrere enn jeg trodde den kom til å bli, men det får heller være. Forhåpentlivis har jeg råd å betale den neste mnd, har jo satt opp matkalender med fornuftig og billig mat, og treningen er også viktig da. På ca en uke klarte jeg å gå ned 2kg av den harde treningsinnsatsen min. Og denne uken skal jeg fortsatt trene hardt, sånn at jeg skal klare å nå det målet jeg har satt meg. uansett så jeg på alarm som viktig pga Leia og fordi jeg ikke eier noe jeg har lyst til at noen stjeler fordi jeg tror ikke jeg er i stand til å finne alle tingene jeg har kjøpt og som jeg er blitt så glad i igjen. Så selv om alarmen ikke går av, har jeg troen på at klistremerkene forhindrer noe av dette. Og jeg er glad kameraene bare tar bilder når alarmen går, lol..XD

Har du boligalarm på ditt bosted?

Idag er føste dagen etter jeg kom hjem etter jul at jeg har hatt besøk. Både jeg om mine venner har hatt en del å gjøre, så vi har rett og slett ikke hatt tid. Og ikke hjalp det særlig at jeg måtte hjem for å gå i begravelse når jeg tenker p ledig tid til å være med mine venner.. Men denne helgen hadde jeg litt tid, så da spurte jeg min venninne i Oslo om å komme litt på besøk og det ville hun. Så nå er hun i hvert fall opptatt en tid fremover, så kan ta en tid før hun har tid igjen men det går bra. Jeg har så mye å gjøre at tiden går raskt.

Og besøk av mennesker man liker er alltid like koselig. Vi snakket en del, også spanderte jeg middag denne gangen. Siden det er lørdag idag, så var det chop suey som sto på menyen. Det hadde min venninne aldri smakt, men hun sa at hun syns det var godt så det var bra. Jeg tenker muligens å legge ut oppskrift på dette ved senere anledning. Det er sunt, og ikke for mye sterke smaker så jeg vil nok egentlig tro at barn kan like dette og. Jeg vet i hvert fall at dette var en av de få tingene jeg like på resturang da jeg var yngre, og frem til i dag så er det fortsatt det jeg helst bestiller.

Og i kveld er ikke planene så altfor store. Har en del filmer jeg gjerne vil se, har leid en bok skrevet av Margit Sandemo, og jeg har i tillegg den bokserien jeg har skaffet meg på svensk. Til kvelds tenkte jeg muligens å spise noe mer av chop suey’en fordi jeg lagde altfor mye av den. Må også få fikset litt på matplanen min så jeg kan sette inn rester eller nytt måltid, sånn at jeg ikke trenger å kaste for mye mat. Jeg vil egnetlig ikke ha de i andre måltider enn middag, fordi middager inneholder flere kalorier enn andre måltid, og jeg er ikke lengre et barn som vokser så jeg trenger ikke flere middager i løpet av dagen.

Hva skal du bruke helgen på?

Før i tiden leste jeg mye bøker, og selvfølgelig var det noe jeg likte å lese bedre enn annet, men det var ikke før senere at jeg skulle finne ut hva det var jeg likte så godt. Jeg begynte nemlig å se en bokserie som het Sagaen om Isfolket, og selv om den var veldig tung å begynne å lese fordi den bare begynte rett på, så fortsatte jeg. Og jo flere bøker jeg leste, jo mer visste jeg at dette var de perfekte bøkene for meg. Og da jeg var ferdig, klarte jeg ikke å lese noe annet. Alt annet ble så vanlig og kjedelig, og de var ikke like stimulerende som denne serien. Margit Sandemo skriver veldig annerledes i forhold til andre, og selv om noen av bøkene var kjedeligere enn andre, så leste jeg dem over alt likevel. På bussen, på skolen, i dusjen, i sengen, på stranden, på besøk.. Overalt! Jeg var besatt av det fordi det var så stimulerende. Men jeg hadde aldre problemer med å skjelne det fra virkeligheten..

Så i dette innlegget vil jeg fortelle litt om denne bokserien, og dette er fordi jeg nettopp har begynt på den igjen. Men dessverre har jeg ikke bøker å lese, så da ble heller lydbok aktuelt. Hele serien finnes ikke på norske ordbøker, så ettersom jeg har veldig god forståelse for svensk ettersom jeg alltid har sett mye svenske filmer og serier da jeg var liten, så skaffet jeg det på svensk. Jeg begynte for tre dager siden nå, og er snart kommet til tredje boken i serien. Jeg hører på den hele tiden, og bare har pause når jeg er på skolen eller ser film. Når jeg spiser, så har jeg det på og det er ganske koselig å høre på, selv om det kommer litt erotiske scener under middagen.

Så får jeg fortelle litt om serien. Dette er en saga, altså utspiller den seg over ganske lang tid og med flere generasjoner der noen dør og andre kommer til. Dette har jeg aldri opplevd før, så da første generasjonen døde så tok jeg ganske hardt på vei fordi jeg trodde ikke det kom til å skje, så jeg fikk et ganske stort sjokk av det. Men etter sjokket så like jeg det, var på den måten så mange forskjellige personligheter og mer som skjedde, og nå kunne jeg ikke tenkt med det noe annerledes.

Den første boken utspiller seg på 1500-tallet, der Silje har mistet alle sine kjære under pesten. Hun er snill og omtenksom, og under sine vandringer på mat og husly finner hun to forlatte barn hun tar med seg. Hun treffer snart Tengel av Isfolket og det er etter dette at eventyret deres begynner.
Isfolket er ættlinger nedstammet fra Tengel den onde som det ble sagt solgte sin sjel til Satan, og minst et barn i hver generasjon blir rammet og har en intens makt inni seg mellom godt og vondt. Noen taper kampen mot det onde, og blir virkelig ondskapsfulle mennesker som ikke vil noen noe godt, og som er virkelig farlige å ha med å gjøre. Lite hjelper det at disse rammede også har livsfarlige trolldomskrefter.. Da er det bra noen også er gode, og bruker disse kreftene sine for godt..

Så bøkene utspiller seg kampen mellom det gode og den onde, og innimellom finnes det merkelig og uventede utspill fra demoner, fallende engler, medhjelpere og andre overnaturlige fenomener som gjør serien spennende å lese og overasker en ganske uventet underveis. Om du har interesse innenfor det okkulte og trives med noe ekstrem lesning, så er denne serien noe for deg. Min store drøm er å få lese flere serier av Margit Sandemo, og det tror jeg nok at jeg får om en stund. Akkurat nå hører jeg Sagaen om Isfolket på svensk, hvem vet, kanskje jeg leser en ny serie av henne neste gang?

Har du lest Sagaen om Isfolket før?
Kunne du tenkt deg det om du ikke har? 

Sitter å ser på en serie. American horror story, som jeg trodde jeg hadde sett før men tydeligvis blandet med en annen serie. Poenget er at jeg ikke har sett den før, og ser den nå. Og i den episoden jeg ser nå, så er moren gravis med tvillinger, og det viser seg at disse tvillingene har ulike fedre. Og da begynte jeg å lure på om det virkelig var mulig, eller om det bare var noe de sa på serien. Så jeg søkte da på det på nettet, og fant ut at dette faktisk var noe som gikk an på ordentlig, og at det har vært rapporterte tilfeller av det tidligere.

Grunnen til at dette er mulig, er at en kvinne kan produsere to egg samtidig, og disse er befrukningsklare i 24timer etter de har løsnet fra livmoren. Sperm derimot kan leve i opp til 5døgn i en kvinnes kropp, og nå har jeg en spoiler alert. Det er derfor man også kan bli gravid, selv om man har sex når en kvinne har mensen. Så bruk kondom eller p-piller uansett.
I hvert fall er dette også grunnen til at begge eggene kan bli befruktet selv om det er et par dagers mellomrom mellom hver av de seksuelle omgangene.

Men det er bare mulig når det er toeggede tvillinger. Eneggede tvillinger er når egget deler seg i to og lager to fostre. Da vil de to fostrene også bli like.
Og etter det er klarert, så kom enda et spørsmål til live i hodet mitt. Kan trillinger eller firlinger for den del også ha ulike fedre? Igjen begynte jeg å søke etter svaret på google, og jeg fant til slutt svaret. Ja, det er mulig. Om kvinnen utløser flere enn et egg og hun i tillegg har sex med flere forskjellige menn i en kort periode, så kan dette bli flere barn med ulike fedre, selv om dette ikke er veldig vanlig. Så da vet jeg det..

Visste du at tvillinger kan ha forskjellige fedre? 

Som i natt.. Var trøtt tidlig, så lå meg til å sove litt etter kl 11 på en fredags kveld. Ikke det mest normale for meg, men jeg tror jeg trengte dt.. Har slitt litt med dårlig søvn hele resten av uken, som inkluderer mareritt som har vært problemer med å skjelne fra virkeligheten fordi de har vært så realistiske og fordi jeg har drømt i halvvåken tilstand. F.eks så på gikk den ene drømmen min i flere dager, jeg kunne føle og kjenne ting, tenke, og jeg gren konstant pga noe som hadde skjedd. Hadde masse tanker rundt det som hadde skjedd, og jobbet meg ganske godt gjennom det da jeg våknet. Så da jeg våknet trodde jeg det fremdeles det var sant, og det tok en stund før jeg skjønte at det ikke var det. Hva det var som skjedde, vil jeg ikke si.. La meg bare si at det er en av de værste og tristete tingene jeg noengang har drømt, og jeg følte faktisk for en klem av noen akkurat da. Det skjer ikke så ofte..

Andre ting jeg igjen har fått litt av i det siste, er edderkopper. De kommer alltid. Leia har vekket meg halveis i søvne, så jeg har sett denne edderkopp-tingen i sengen min. Den er svær, og Leia ser ut til å jakte på denne tingen noen ganger. Men når jeg lyser så er det aldri noe der, og den kommer ikke tilbake flere ganger den natten. Men jeg har sett den så mange ganger på samme sted nå, at jeg har sluttet å gå ned av sengen for å skå på lyset og undersøke. Jeg bare lyser litt med mobilen og det får være nok..

Men i natt sov jeg godt. Jeg våkne i løpet av natten slik jeg alltid gjør, og Leia vekket meg litt hun og. Men hver gang jeg ble vekket, så var jeg midt i en fin drøm, og da jeg sovnet igjen drømte jeg en annen fin drøm. Så i natt har jeg fått mange forskjellige merkelige drømmer, og jeg er glad. Så tror marerittene mine er over for denne gang. De holder seg jo bare en periode når de kommer, og de var ikke veldig sterke i forhold til det jeg har hatt før.. Men var deilig å sove i natt. Jeg trengte det virkelig^^

Hvordan er din søvn?=D

Dette er vel kanskje ikke helt den tittelen jeg pleier å bruke, men det skjedde noe gøy på skolen idag så vil egnetlig bare dele det. Og ja, overskriften har alt å si for dette innlegget, fordi det var typ det som skjedde..

Så vi snakker om kropp og seksualitet i media, det ble litt mye private samtaler innimellom om at jenter som er jomfru er det mer respekt for enn gutter o.l. Hva jeg mener om det, skal jeg holde for meg selv, men poenget er i hvert fall at alle følger ganske så godt med ettersom smatalen begynte å bli litt høylytt.

Så for å vise hvor mye kropp og seksualitet er satt i fokus i dagens media, så blar læreren opp på dagbladet sine hjemmesider for å se hva som står på forsiden om seksualitet og kropp i forhold til dette. Også blar han nedover da, og stopper på noe annet også, men jeg husker ikke hva annet det var som sto der. Men det som alle fikk med seg sto der, var Kim (21år) ikke lenger jomfru.. Vi gikk gjennom praksisrapporten min i dag også, så læreren refererte ofte til hva jeg hadde skrevet i den også, så fokuset var egentlig ganske mye på meg det meste av tiden etter det.
Men etter at folk så den overskriften, merket jeg plutselig alles blikk mot meg og folk snudde meg.. Men ingen begynte å le før det ble uttalt da at Kim 21år.. Og jeg er jo ganske ung, så jeg bemerket at jeg er 22år, det er ikke meg.. Og jeg liker jo egentlig ikke oppmerksomhet på meg i det hele tatt, så det ble vel egnetlig litt for privat å svare på også fant jeg ut..XD Men noen dager på skolen hender det mer gøy enn andre, og beklager å måtte si det, men jeg syns den stemningen vi hadde da er det beste jeg har hatt på lenge.. Vi lo med, ikke av.. Det var kind of koselig..XD

Jeg liker egnetlig skolen jeg går på.. Selv om jeg ikke snakker så mye, er det ikke egentlig noe problem å begynne å snakke med noen. Og folk snakker også med meg fordi jeg har fått mye skryt fra lærere og sånn så alle vet jo jeg er sterk faglig, og dette er jo en voksenklasse med bare elever som virkelig ønsker denne utdannelsen, så derfor kommer de ofte til meg for å spørre om ting de lurer på ang oppgaver eller hva jeg mener om ulike ting. Og jeg er ikke vant med det, jeg er ikke vant med at noen verdsetter mine tanker og meninger.. Hjemme hadde jeg ikke noe å si, og det var ikke noe å diskutere. Et svar var et svar, enkelt og greit. Og på skolen hadde jeg det ikke bra, og fikk høre det bare jeg åpnet kjeften. Så jeg har bare alltid holdt kjeften godt igjen. Men nå så er folk opptatt av hva jeg tenker og mener, og hva jeg vet, og jeg er ikke vant med det! Hodet mitt jobber på overtid fordi jeg er bare vant med å la tankene gå når jeg skriver, mens når jeg snakker så har alt vært av så lenge at jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal slå det på..

Men jeg prøver likevel. Og folk vil likevel høre. Og istedenfor at folk lager promlelyder, gjesper eller ler når jeg skal si noe, så forteller de meg at de vil jeg skal snakke høyere fordi de bak ikke hører meg, og de sier det på en sånn måte at jeg føler det er fordi de vil vite fordi det er viktig for dem å høre meg. Og da snakker jeg høyere, eller jeg prøver i hvert fall, til tross for sceneskrekken min. Fordi jeg så gjerne vil, og jeg blir glad at folk vil høre hva jeg har å si.. Lærerne liker meg også.. Det er ikke noe nytt egentlig, men det føles annerledes nå som resten av klassen ser ut til å like meg også.. Jeg føler at jeg virkelig trives, og at jeg ikke trenger å drukne meg ned i skolearbeid for å stenge alle ute. Fordi de vil inkludere meg, og selv om det er vanskelig å vite hvordan jeg skal respondere fordi jeg ikke er vant med det, så prøver jeg. Jeg snur meg i hvert fall nok til at jeg viser jeg er mottakelig for samtaler, og da snakker folk med meg.. Jeg er så glad bare.. Livet mitt har aldri gått bedre, og om alt jeg gikk i gjennom skulle føre meg der jeg er i dag så var det verdt det.

Om jeg skulle ha forandret noe med livet mitt, så er svaret nei. Jeg vil ikke. Alt det forferdelige som har skjedd, har ført meg der jeg er i dag.. Kanskje jeg kommer til å forbli syk restern av livet men jeg bryr meg ikke. Jeg har klart å leve med det, og om jeg ikke hadde hatt det jeg har.. Kanskje jeg ikke hadde vært så glad som jeg er nå.. Og jeg vil ikke bytte det mot noe i verden, jeg har nesten alt jeg kan ønske meg. Og det jeg ikke har, det håper jeg sterkt at jeg kommer til å få. Men jeg vil ikke fortelle hva det er. Tenker som med bursdagslys, om du sier ønsket ditt høyt, kanskje det ikke kommer i oppfyllelse. Men om jeg en dag i fremtiden skulle få det ønsket oppfylt, så skal jeg fortelle alle sammen hva det var jeg ønsket meg.. Det er kanskje litt trist og for mange en selvfølge å ha, men jeg har det ikke. Men om jeg er heldig, så kan jeg få det. Og jeg håper virkelig jeg gjør, det har vært en ønske siden jeg var et lite barn, og jeg ønsket det ofte da jeg blåste ut lys eller ønsket på stjerneskudd.. Og jeg håper fortsatt at det kan bli oppfylt, det ville vært fint!=D

Hvordan føler du livet ditt er nå?