En stund nå har jeg bare vært hjemme ettersom jeg ikke har hatt noe bedre å gjøre, mens jeg har brukt dagene mine til trening, typen, venner, bading, soling, tur, film, gaming og alt mulig bare for å få tiden til å gå. Hele veien har jeg også søkt jobber, men enda ikke fått noe.. Man føler seg jo ikke så bra når man ikke får noe intervju og ikke engang noe svar på at en har søkt, selv om stillingen har sagt at de skal svare uansett. To intervjuer er alt jeg har hatt, hvorav det ene gikk veldig bra og ga meg mye skryt men ikke jobben, og det andre kom jeg for sent til i den tro at jeg kom tidsnok. Vi hadde snakket sammen på tlf, og jeg hadde samtidig skrevet ned alt jeg trengte å vite og i tillegg spurt om bekreftelse på at det jeg hadde skrevet ned var riktig. Vanligvis skal man komme 5-10min før, men jeg kom 15min før det jeg skulle, og det første jeg fikk var: «Du er for sen», og jeg bare «nei, jeg er 15min for tidlig!» Bare det var nok til å ødelegge alt jeg hadde samlet opp at positiv energi for å få jobben. Jeg prøvde jo å forklare at jeg skrev jo ned alt da vi snakket i tlf og spurte etter bekreftelse, jeg unskylde meg selvfølgelig at jeg var sen, men etter det jeg hadde skrevet ned så var jeg et kvarter for tidlig. Jeg sa ikke at jeg hadde sjekket lappen min 100.000 ganger fordi jeg alltid er livredd for å komme for sen, men jeg skrev ned 11 på lappen, ikke halv 11 som de sa at de hadde sagt til meg..

Men tilbake til overskriften nå, jeg har i hvert fall ikke fått noen flere jobbintervju selv om jeg har søkt på alt som er relevant, og jeg har nå gått med på å gå ut i praksis igjen. Jeg er ikke den typen person som liker å gå hjemme å gjøre ingenting, da blir jeg motløs og gidder ikke noe. Jeg er den typen person som får energi av å gjøre noe jeg liker, så å gå på jobb i barnehage er noe jeg gleder meg til hver eneste dag. Er kjempe glad når jeg står opp og vet jeg skal på jobb i barnehage, og vil ikke gå hjem når jeg er ferdig.. Etter jobb så har jeg fremdeles mye glad energi, så da går jeg ofte og trener litt selv om jeg er sliten i bena, og etter trening er det middag. Til slutt kan jeg kanskje kose meg med en ny episode av serien min, også leggetid. Ofte ender jeg opp med å stå tidligere opp enn jeg trenger, og tar meg en treningsrunde før jobb.. Men nå som jeg har hatt ingenting å gjøre, så har jeg gått opp en del i vekt igjen.. Mister motivasjon til å trene når jeg ikke gjør noe serlig, så jeg har gått opp 6-7kg og det er egnetlig ganske ergelig når jeg prøver å gå ned litt..

Så at jeg får begynne å gå ut i praksis igjen går egentlig bra for meg, selv om jeg får flere tusen kroner underbetalt i forhold til det jeg hadde fått om jeg hadde jobbet. Men jeg kan jo ikke gjøre noe med det, om jeg er heldig å komme på intervjuet og gjør et kjempe godt inntrykk og de velger noen andre, så kan jeg ikke gjøre noe annet enn å fortsette å søke. De vil jo ta inn den beste for jobben, men jeg har søkt jobber så lenge nå at jeg begynner å ta det personlig fordi alle sier jeg er uegnet. Til og med som vaskehjelp får jeg at jeg er uegnet, til tross for at jeg allerede har hatt det som sommerjobb, fikk masse skryt og gode referanser, så fikk jeg at jeg var uegnet til den jobben og da jeg søkte på absolutt alt fordi jeg ville jobbe med NOE!
Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, men har enda ikke fått noe.. Jeg er nå 23år gammen og har enda ikke hatt en fast jobb, til tross for at jeg har søkt siden jeg var 16år.. Eller jeg har jo hatt jobb som avisbud, men det er så lett å få jobb som at jeg ikke helt teller det. Dessuten var det en strøjobb, ikke noe jeg tjente nok på til å nyte av det jeg tjente. Nå er det sånn at jeg ikke vil jobbe med hva som helst lengre, jeg vil jobbe i barnehage med barn, og det er der jeg har erfaring fra, referanser og utdannelse. Det er mennesker som har kalt meg egoistisk fordi jeg ikke vil jobbe med noe annet, og at jeg ikke har rett til å klage på at jeg aldri har hatt en fast jobb når jeg ikke vil søke på noe annet, men når du ser fakta så er det ikke stor vits for meg å søke på noe annet.

Jeg tror ikke jeg er en flink selger, og dessuten har jeg problemer å ringe folk jeg ikke kjenner fordi jeg har angst for det. Akkurat som en person er redd for edderkopper, så er jeg redd for å ringe. Derfor er telefonselger utenfor rekkevidde for meg, og det gjør det også vanskelig å ringe jobber for å stille sprm. Heller ikke har jeg erfaring fra et kasseapparat eller noe fra vanlige selgerjobber, og med min stil så kan jeg umulig jobbe bra i en klesbutikk når jeg syns alle klærne folk bruker nå ser helt jævlige ut. Da kan jeg heller ikke finne bra klær til kundene, eller si at noe ser bra ut når jeg ikke ser det vakre i klærne. De som ansetter i dagligvarebutikk, forventer jo at du kan noe om jobben og at du er flink med kunder, men jeg har for mye hat inni meg til å holde meg rolig om jeg har en vanskelig kunde foran meg, jeg er altfor stor i kjeften og går noen over streken min så får de høre det. Altså er ikke det noen god ide i det hele tatt. Mennesker generelt er ikke noe jeg liker, det eneste jeg liker med mennesker er barn av en eller annen grunn. Da har jeg plutselig all tålmodighet i hele verden, og jeg virkelig bruker hele meg for å løse oppgaver for at de skal ha det bra, og jeg setter alltid dem først. Gamle folk har jeg ingen tålmodighet til, og jeg finner mye av det de gjør ganske ekkelt. Særlig de som bruker lommetørkler..
Har allerede søkt som vaskehjelp flere ganger med gode referanser, men det er noe jeg har fått at jeg er uegnet som på alle steder. Dessuten har jeg allerede jobbet med det en sommer, og da fikk jeg nok av det. De siste dagene var vanskelige fordi jeg rett og slett ikke ville mer, og jeg var i ganske dårlig humør og tvang meg gjennom det, ofte holdt jeg på å begynne å smågrine fordi jeg mislikte det så mye.. Så egnetlig er ikke det noe jeg kunne tenkt meg på heltid, det er greit å vaske i barnehage fordi der gjør en andre ting også, men å bare vaske tror jeg ikke jeg kommer til å orke. Da ender jeg sikkert bare opp med å bli syk igjen og det er ikke noe jeg ønsker..

Så sett i betraktning så er det lettere å få en jobb en har erfaring i, har gode referanser i, interesserer seg for, har utdanning for og som man vil ofre av seg selv for. Jeg har ikke noen annen relevant erfaring til noen andre jobber, så jeg ser bare ikke noen grunn til at de skal ansette meg. Heller ikke har jeg lyst å jobbe i en butikk, så de kommer aldri til å ansette noen som ikke har noen interesse av å være der. Da vil de heller ansette noen som vil gjøre en bra jobb, akkurat som i en barnehage. Det jeg har troen på, er at jeg til slutt kommer til å bli det beste alternativet en gang, for jeg vet jeg allerede er ganske nærme. Neste intervju jeg går på og får et nei, så skal jeg snakke med dem etterpå og spørre om hva som fikk dem til å si nei så jeg kan forbedre meg på det området. En gang må det jo bli min tur, det er bare å fortsette å prøve og ta ting som det kommer.. Og etter en stund så kan jeg endelig ta fagbrevet, og da vil jeg få en mye høyere lønn, og etterhvert så kanskje jeg tar mer utdanning ved siden av jobb?=)
Så det jeg gjør np, er å vente på å bli satt ut i praksis. I hele sommer har jeg stått opp klokka 10 i tilfelle jeg skulle få noe, til og med i helgene. Nå som jeg vet at jeg skal ut i praksis igjen, så øver jeg meg på å stå enda tidligere opp. En halvtime tidligere hver dag, og idag var jeg oppe klokke halv 10! Jeg gleder meg bare sånn til å få noe å gjøre at å stå opp ikke er noe problem, og jeg elsker egnetlig å få mer ut av dagen når jeg har noe å gjøre. Fram til nå har jeg vært litt sent i seng, men det kommer seg nok. Når jeg jobber så er jeg i seng til klokka 11 hver dag, og det sier litt om hvor mye jeg trives med det jeg gjør. Jeg som egnetlig er en nattperson legger seg frivillig klokka 11 for å stå opp og gjøre noe jeg liker, det er sånn ejg vil det skal være. Det er mye lettere å stå tidlig opp og legge seg tidlig når en skal gjøre noe en elsker, og å jobbe i barnehage er virkelig noe jeg elsker. Det er det jeg vil leve for og jobbe imot, så når jeg får lov til det er livet mitt perfekt. Og som et ekstra pluss kommer jeg til å ha en kjæreste i tillegg nå, så når jeg får lov å jobbe i barnehage igjen så er livet mitt nesten perfekt. Det eneste som da mangler, er å ha en fast jobb, ta fagbrevet også gjøre alt jeg kan med mitt liv.. Da er alt komplett<3

Gjør du noe du elsker?