Idag skal jeg og typen på tusenfrud, vi hadde kjøpt dag 2 billett for leng siden, og dette er egentlig en av de siste mulighetene vi får til å reise dit. Neste helg er begge opptatt så da kan vi ikke reise, så om vi ikke reiser idag så får vi ikke reist i det hele tatt.. Derfor har vi begge stått tidlig opp idag, og i skrivende øyeblikk så spiser jeg frokost. Sunn som jeg er, så består min frokost av to knekkebrød med avocado! Opprinnelig liker ikke jeg knekkebrød, men etter jeg lærte meg å smake på avocado har jeg likt det ganske godt, og da jeg prøvde det på knekkebrødet sammen med litt salt så var jeg i hmmelen! Det eneste jeg ellers liker på knekkebrødet mitt er den dyre brunosten-_-

Været idag skal være sol og overskyet, så da håper vi selvfølgelig ikke på regn denne gangen også. Ingen av oss har med regntøy denne gangen, heller noen høstvarme klær vi har tenkt å brukke der. Fredrik har allerede funnet fram sin vindjakke, og jeg har den nye kåpen min så fryse skal vi i hvert fall ikke gjøre;) Ellers så er planen å ikke bruke noe penger der ettersom jeg ikke har noe penger jeg kan bruke der, men kjenner jeg meg selv rett så går det sikkert en hundrelapp eller noe der likevel. Det skal godt gjøres å reise til tusenfryd og ikke bruke noenting da..XD

Klokken er nå ca halv 10 og parken åpner halv 11. Planen er å være der til åpningstiden, men er ikke så sikker på vi er der til akkurat da. Vi valgte å sove en halvtime lengre fordi det tross alt er lørdag og vi begge var trøtt, og etterpå satt vi litt i sengen for å bli våken. Vi er heller ikke alene her fordi Fredrik har sin kompis her som skal overnatte, så å sette på musikk for å danse seg våken var derfor ikke noe aktuelt idag. Jeg lar ham heller sove fordi de begge drev og gamet i natt når jeg sov, når jeg først sover så våkner jeg ikke så lett lengre så jeg lot dem game litt og la meg selv litt tidligere enn dem.

‘Men nå er det på tide å spise ferdig knekkebrødet, også skal vi dra! Liker du tusenfryd om høsten? Kunne du tenkt deg å være åp tusenfryd når det ikke var sommer??

I jobbdagene så må jeg innrømme at jeg egentlig er ganske flink til å legge meg tidlig! Har vært i seng før 11 alle dagene, for det meste klokken 10 men noen dager enda tidligere igjen. Dessverre trener jeg ikke akkurat nå siden jeg nettopp har vært syk, men på torsdag er planen å begynne å trene igjen.

Osndagene har jeg hip hop dans sammen med en venninne og en del litt yngre barn, ungdommer eller unge voksne som de selv vil kalles. Jeg finner det underholdende og gøy, og plutselig er timen ferdig og jeg har brent en del på å ha det gøy. Har så mye energi disse dagene, så må jo få de ut et sted.

Det går virkelig bra i barnehagen og jeg stortrives. Idag merket jeg at jeg mistet mye av min sjenerthet og mye av mine nerver og var mye meg selv. Jeg tok tak i å gjøre ting selv, ta litt ansvar, lage et lite kunstprosjekt med det eneste av småbarna som ikke sover. Vi hadde tatt inn høstblader og laget et bile av det, med et lilla ark, lin, glitter og fargestifter=D må innrømme jeg var ganske stolt da^^

Idag hadde jeg også på litt musikk og danset med barna, jeg hadde bare så mange lopper i blodet og var i så godt humør at jeg bare måtte sette på litt musikk og få barna i bevegelse. Noen av dem danset, andre bare hørte på. Alt i alt hadde vi en fin dag, og jeg fikk skryt for dagsrapporten min! Da ble jeg ordentlig glad<3

Men nå har det gått 15min siden jeg la meg, så nå får jeg stoppe å skrive. Skal på jobb litt tidligere imorgen, så trenger litt ekstra tid å sove på da syns jeg. Så dere får ha en god natt dere også!

Dette blir andre gangen jeg får tidligvakt i barnehagen min, og flere ganger kommer nok. Jeg har nå fått samme tider som en annen ansatt, så da blir det både tidlig, mellom og senvakter på meg.. I tillegg må jeg jobbe inn litt timer til min lillesøster kanskje kommer, slik at jeg får vært med henne også. Det passet ikke helt at hun var der sammen med meg denne barnehagen..

Begravelsen er nå satt til neste uke, og jeg vil gå i den. Kall meg gjerne egoistisk, men jeg må bruke alle sparepengene jeg hadde spart til halloween for å reise dit. Jeg hadde faktisk litt penger denne mnd, men jeg valgte å kjøpe en høstjakke jeg virkelig virkelig likte og som jeg har ønsket meg i flere år, og den kostet 1200kr.. Den var virkelig verdt det og jeg angrer ikke, det er bare det at det er kjipt å måtte bruke sparepengene mine fordi jeg ikke ellers har råd til å reise.. Så nå ender det vel at jeg må bruke mastercardet mitt til å få dekket til halloween. Og jeg vil feire halloween, det er min julaften ettersom jeg ikke har noen grunn til å feire det.. Jeg kunnet latt vær å gå, men jeg vil gå da.

Er på vei til jobb nå, går ute i det kalde været. Men jeg er glad også, det regner aldri her. Det er ikke ordentlig kaldt når det ikke regner, fordi en ikke blir våt i tillegg. Aldri konstant rennende nese fordi skoene blir våte, ikke overfylte veier med vann du må vasse i, ikke noe klink is med regn på.. Jeg syns bare oslo er herlig å bo i, jeg vil ikke bo noe annet sted.. Jeg har et stort nettverk her og nå, så jeg har ingen grunn til å flytte heller! Kollektivtransporten er også bra, her går den alle steder og man trenger ikke kjøre innom sentrum for å komme dit en skal. Dessuten kommer alltid transporten også, og om en mister den første så rekker en likevel jobben fordi det kommer en like etterpå.. Mange tror også det er mye trafikk her, men det er bare inne ved sentrum, og inn til sentrum. Der jeg bor har jeg ikke sett en eneste ordentoig kork, slik vi hadde på askøy i 7-tiden om morgenen.

Denne gangen skal fredrik, typen min, være med i begravelsen. Jeg hadde rett og slett ikke noe ønske om å gå alene denne gangen, og dessuten vil jeg introdusere ham til min bestekompis som bor rett nedenfor der min far bor. Jeg har egentlig aldri intodusert noen til ham, men denne gangen vil jeg. Jeg har bare ikke bodd så mye rundt bergen til å kunne det, han har truffet en av mine ekser da, men det var fordi de jobbet på samme senter og jeg pleide å henge der min kompis jobbet på den tiden det ikke var andre mennesker der..

Men det kommer til å bli merkelig å reise hjem, min lillesøster ville jeg skulle overnatte der og etter det hun sa så fikk vi et ja.. Vet ikke helt hva jeg syns om det egentlig, og jeg kommer vel egentlig ikke til å tenke så mye på det. Jeg pleier å stenge tankene mine ganske mye av på ting jeg ikke vil tenke på, jeg er flink sånn sett.. Også kan jeg ta fram følelsene når det passer igjen, slik at jeg har kontroll. Men det gjelder ikke depresjonstanker, de har jeg ingen kontroll over selv, da trenger jeg noe for å holde meg i kontroll og det har jeg jo.

Men nå er jeg nesten framme på jobb, så da får jeg avslutte mitt innlegg og begynne å gjøre meg klar for en bra dag i barnehagen!

Hva skal du idag?

Jeg kan ikke si at det er første gangen jeg prøver et tofuprodukt, men det er første gang jeg prøver å lage noe selv med tofu. Det jeg er kjent med fra før, er is laget av tofu, og det er forresten kjempe godt (I noen tilfeller bedre enn vanlig is), og i tillegg inneholder det færre kalorier enn vanlig is. Idag f.eks spiste jeg en kroneis fra Tofuline som kaltes Toffee, og den var bare 180kcal, mens vanlig is er over230kcal pr. stk. Om du vil prøve den, så kan du finne den på butikker med litt større utvalg (Ica, meny, helsekost med frys, Ultra, coop o.l.) der du finner andre laktoseprodukter. Tofuis er nemlig melkefritt, laget av soya, som også tofu er laget av.

Og idag skal jeg prøve tofu i maten min, og jeg er spent da..Den jeg kjøpte var firm silken, altså en mellomting mellom det jeg ville bruke.. Da jeg klemte ut vannet med fingrene, så gikk den litt i oppløsning, så da får jeg legge den under press neste gang. Forhåpentligvis går det bra likevel=)
Og der er maten laget og spist. Det gikk bra med smaken, men kunne tenkt meg å ha tofuen i biter så neste gang skal jeg gå innom en asiatisk butikk og kjøpe en firm blokk jeg kan bruke. Men tofuen var ikke så gale syns jeg, om jeg klarer å lage neste noenlunde likt, så tror jeg det kan bli veldig bra! Middag på ca 220kcal pr. tallerken er jo heller ikke så gale, så er godt fornøyd med middagen min og isen jeg kjøpte idag! Det er egnetlig ganske deilig å være sunn, betyr at jeg kan kose meg litt ekstra i hverdagen med sunne alternativer til annet, og fortsatt holder meg under kalorinivået mitt.

Har du prøvd tofu?

Jeg er ikke akkurat kjent for å stå andre mennesker nære, og jeg er ikke den som knytter seg for mye til andre i det hele tatt.. Men noen ganger så kommer det jo alltid personer inn i våre liv som vi tross for alt annet som skjer rundt oss, likevel på en eller annen måte begynner å holde av. Det er alltid noen som til tross for andre vanskelige vilkår, likevel når gjennom til deg og får deg til å bry deg. Det er ikke mye som egentlig trengs å gjøres, det er bare visse ting noen mennesker gjør som andre setter pris på og blir glad for, til tross for at de selv har egne vanskeligheter. Min onkel var en av de som jeg faktisk kan si jeg brydde meg om på en eller annen merkelig måte, selv om jeg aldri egnetlig har vært personen som har vist følelser. For meg må følelsene komme naturlig, og personen jeg bryr meg om må ha gjort noe for å fortjene at jeg liker de. Jeg kan ikke like noen på kommando, å like noen er ikke nå man får fordi en er i familie, det er noe man må fortjene over en lengre periode uavhengig av om man er i familie eller ikke. Jeg klarer i hvert fall ikke bry meg om noen som ikke gjør noe for å fortjene det så og si..

Så idag da jeg hørte fra min bror at noe hadde skjedd min onkel, så kan jeg ærlig si at da var jeg faktisk lei meg, for på en eller annen bakvendt måte så hadde han klart å nå gjennom til meg som barn, og selv om vårt forhold aldri bestod av klemmer og ord som forteller at en bryr seg, så hadde vi et slags forhold der jeg holdt av ham og likte ham. Der jeg følte at andre dyttet meg ned, der sa han aldri noe og jeg tror jeg trengte det. Om det er bare negative ting man hører fra andre, så setter man seg fast i det negative mønsteret og fortsetter å gjøre de negative tingene, noen ganger så må man stoppe og se hva man gjør.. Komme med positive tilbakemeldinger eller bare ikke si noe i det hele tatt. De fleste vet at når de har gjort en feil, så har de gjort det. Men noen mennesker, som meg, klarer ikke å se det mens vi gjør det. Vi vet det er feil, men vi klarer ikke selv å stoppe, og når alle tilbakemeldinger er negative og alt det bra man gjør ikke blir sett og belønnet, så fortsetter man med det negative.

Men min onkel sa aldri noe, jeg vet ikke om det var fordi han ikke turde å si noe, om han ikke brydde seg med å si noe eller om det var noen annen grunn, men det var det jeg trengte.. Å ha noen som ikke bemerket alt det negative jeg gjorde, det var altfor negativt rundt meg at bare det lille vindpustet av stillhet uten kjeft var deilig for meg. Så derfor kan jeg ikke huske jeg gjorde noe for å ødelegge, jeg hadde respekt for den som ikke kjeftet på meg hele tiden og heller hjalp meg litt ut og heller var «god onkel» for meg. Jeg likte det, noen sier kanskje at han «kjøpte» seg på den gode siden, men det var aldri om det jeg fikk, det var om det jeg ikke fikk. Jeg fikk ikke noe negativt fra ham, han ga meg aldri kjeft og det var heller aldri at om jeg gjorde feil så trakk han vekk det han sa jeg skulle få. Og jeg gjorde mange feil, og det gjør jeg fortsatt. Jeg er forfulgt av uflaks, så til og med bare jeg er i samme rom som noe, så skjer det noe med ting jeg aldri engang har rørt.. Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare at jeg er forfulgt av uflaks, de som kjenner meg godt merker det de og, syns det er like merkelig som meg..

Min onkel var også spesiell på andre måter, og kanskje det var dette som gjorde ham annerledes mot meg. Kanskje han bare hadde nok med seg selv? Da han var liten og lekte på myren, skjedde det et uhell.. Han hadde falt og fått et jernrør inn i hodet, noe som resulterte til livslange epilepsiannfall som bl.a førte til at han trengte omsorg resten av livet, ikke fikk kjøre bil o.l. For meg er aldri sånne ting en unnskyldning for hvordan en skal være mot andre, men sånne ting er en grunn til at andre behandler deg med respekt og ikke forventer av deg ting du ikke kan gjøre. Selvfølgelig skal du respektere en som ikke kan gjøre diverse, men det betyr heller ikke at du skal gi dem spesialbehandling. Du kan ikke forvente noen som ikke kan løpe til å løpe 100-meteren på så og så lang tid, det sier seg selv. Min onkel hadde fysiske handikapper, men det gjorde ham aldri til en mindre person enn andre. Da gjorde han heller andre ting som han kunne, og jeg forventet heller ikke at han skulle gjøre ting som han ikke kunne.

Med meg er det annerledes, jeg har et psykisk handicap. Du kan ikke se det, men det er visse ting jeg ikke «kan» gjøre fordi det er hindringer der, og derfor er en av de tristeste setningene jeg vet: «Du prøver ikke hardt nok», når jeg prøver 100% og ikke får til, fordi det jeg ikke kan sitter i hodet. For meg vil det være å løpe 100-meteren med lamme ben, jeg kan ikke gjøre det men fordi det er forventet av meg prøver jeg likevel. Men skal du si at det jeg gjør ikke er godt nok, så gir jeg opp. Jeg gidder ikke å prøve mitt beste om det aldri er godt nok, da gidder jeg ikke i det hele tatt. Jeg vil heller ha skryt for åp prøve mitt beste. Derfor har jeg også på en måte misunnet de med et fysisk handicap man kan se, fordi det er lettere godtatt enn noe en ikke kan se. Folk skjønner at en som er lam ikke kan løpe 100-meteren fordi han er lam, men en som har noe psykisk man ikke kan se som har problemer andre steder, de løper ikke 100-meteren godt nok selv om de prøver så hardt de kan..

Men jeg så opp til min onkel, og jeg brydde meg. Da jeg var liten gjorde jeg noe som mange normale mennesker mener er mobbing av de som sitter i rullestol, men jeg har aldri følt det sånn. Der vi var å svømte, deltok også min onkel på bakset for handicappede. Der satt alle i rullestol, og de var flinke. Å rulle stolen, og samtidig ha kontroll på ballen er vanskelig. Jeg og min bror pleide å være med, vi satt i hver sin rullestol og spilte med dem. Ikke fordi vi ville mobbe dem for at de ikke var som oss, for oss var de mennesker de og som spilte basket, men siden alle satt i rullestol ville det ikke være helt riktig om vi løp rundt. Og de sa det var greit vi spilte med dem, så vi satt også i stol. De som spiller i rullestol har ballen på fanget istedenfor å pakke, du trenger to hender på hjulene for å ha kontroll, så da ser du sikkert at det er vanskelig.

Vi hadde det moro da vi spilte med dem. Vi lærte mye om dem ved å være i deres situasjon, og vi begynte å se opp på dem for det de klarte, ikke hva de ikke klarte. Og de hadde ikke noe imot at vi spilte med dem, det folk sier om at de ikke liker det tror jeg ikke på. Men spør om du kan være med først, å bare sitte seg i en rullestol uten å si fra kan være feil. Men om du spør og er med å spille, så syns jeg det så mer ut som at de satte pris på at vi ville være med og legge oss på deres nivå i høyde. Når du står får du ballen for langt opp og spillet blir ujevnt, men når du sitter er du på samme høyden. Og om noen skulle tro jeg mente nivå som noe rasistisk, så regner jeg dem på samme nivå som meg. Det er ingenting i veien med dem eller meg, vi er alle mennesker og jeg ser ikke forskjell på oss. Eneste er at noen kan andre ting enn andre fordi de har øvd seg eller er født til å gjøre det bedre enn andre.. Akkurat som at noen er flinke i løp, hopp, sjakk, matte, skriving osv. Det betyr ikke at de som er flinke i sjakk er mer verdt enn andre, det betyr bare at de er bedre i sjakk..

Men nå kom jeg ut av emnet mitt, det var bare så mye som kom i hodet mitt idag.. Det e sånn jeg er når det er noe trist jeg ikke vil tenke på.. Mine tanker går rett og slett en annen vei.. Men jeg er trist nå, dette er en person jeg syns gikk for tidlig og jeg bryr meg for denne personen betydde noe for meg.. Vi fikk litt penger, drops, tyggis og annet av ham, men det er sånt onkler gjør. Men som sagt så så jeg på det han ikke gjorde, og det er de tingene jeg er glad han ikke gjorde det. Jeg hadde det vanskelig da jeg var liten, og han var en av de få som gjorde det vanskelige noe lettere ved å ikke gjøre det som de andre gjorde. Og det er jeg glad for, så idag døde en god person, en person jeg så opp til og på en bakvendt måte brydde meg om.. Det er trist å vite at han ikke er her mer, selv om jeg ikke tror jeg hadde snakket så mye med ham om han hadde vært her.. Jeg snakker ikke med noen, men det betyr ikke at jeg ikke brydde meg.. Jeg er litt bakvendt og merkelig, men jeg er lei meg ovenfor min onkel..

Så dette er adjø til min onkel, min store barndomshelt som jeg alltid så opp til.. Og de som kjenner meg har hørt meg snakke om ham før, og alt de har hørt er bare positivt.. For jeg har ikke noe negativt å si om ham, jeg vet han hadde sine problemer som gjorde ting vanskelig for ham men jeg bryr meg ikke. For meg var han en god person, og uansett hva andre sier om ham så forandrer jeg ikke mening.. Han prøvde å løpe den teoretiske «100-meteren» og jeg syns han kom i mål før alle andre.. For meg var han en helt, og jeg likte ham.. Jeg er lei meg han ikke fikk lengre tid, men jeg tror han brukte den tiden han hadde på sin beste mulige måte. No regrets, hvil i fred..

Jeg er sånn at når jeg har mye å tenke på og stresser mye, så får jeg bl.a mye mareritt og i noen tilfeller der jeg allerede er småsyk så får jeg feber. Da vet jeg at jeg må ta det litt med ro, selv om jeg egnetlig ikke vil det. Slik er det med meg nå, jeg har en del å tenke på for tiden, det er mye som foregår i livet mitt akkurat nå og jeg bare bruker litt tid på å sortere det ut. I tillegg er jeg mye trøtt, og en del av det sier legen skyldes en del av min mangel på d-vitamin som jeg må ta, men som jeg ikke har vært så flink å ta. så etterpå må jeg på butikken og kjøpe litt sana sol eller tran.

Marerittene mine gjør ikke akkurat ting bedre, de er der nstt etter natt etter natt, men ofte så vage at jeg ikke kan våkne av dem og spørre etter en klem. De resulterer bare at jeg om morgenen er kjempe trøtt, selv om jeg på kvelden la meg klokka 10 for å være uthvilt. Idag f.eks er jeg utslitt, men har ingen feber eller noe så jeg skal jo jobb. Jeg liker jobben min, så å være borte er noe jeg finner både kjedelig og unødvendig når det er snakk om at jeg kan få at fast ansettelse der.. Da burde jeg i hvert fall virkelig ikke være borte! Igår hadde jeg en feber i tillegg. Jeg sto opp, fikset meg, kjøpte mat på butikken, og midt under spisingen så merket jeg at jeg ikke var bra i det hele tatt.. Jeg var varm, sliten i kroppen, motvillig og i det hele tatt. Min kjæreste kjente og på pannen min, og han fant det samme som meg; jeg hadde feber.

Så igåre ringte jeg meg derfor syk og ble hjemme, men likevel var jeg sliten hele dagen selv om jeg sov lenge. På kvelden igår var jeg også utslitt, så lå meg tidlig da også, så jeg ser jo at jeg må få i meg D-vitaminer igjen slik jeg ikke har gjort. Det er jo en stor del til hvorfor jeg er utslitt, så akkurat nå så har jeg bare de i kapselform, men det får være greit nok. Jeg får ta dem sammen med litt mat og med litt kaffe idag, så blir det vel bedre om et par dager og i mellomtiden får jeg bare bruke litt tid på å sove så jeg ikke blir mye værre i hvert fall.

Marerittene mine i natt var både slitsomme og ekle, og ikke aner jeg hvor den fantasien kommer fra.. De var rett og slett mildt sagt ubehagelige, og da vekkerklokken ringte så var jeg bare helt utslitt. I natt hadde jeg virkelig trengt en bra drøm, men i det siste så har jeg bare hatt mareritt og det er slitsomt, men nå som jeg har en del i hodet hele dagen også, så blir jeg rett og slett bare helt slitt ut.. Men jeg jobber med det og gir ikke opp, og med nye D-vitaminer så vet jeg det blir lettere, og jeg får prøve å lese en koselig bok før jeg skal sove og se om det hjelper litt. Kanskje en pedagogisk bok om barn, så slepper jeg kanskje mord, gjenferd, illeluktende lik, noen som prøver å drepe meg og annet i den duren. Det tærer på å alltid ha drømmer som karaktiseres som mareritt, men jeg overlever det da.

Idag er planen hip-hop dans med en av mine venninner, vi meldte oss opp for to uker siden men forrige uke var vi ikke der. Det kom rett og slett noe mellom det fra hennes side, og med alle småbarna der eide jeg ikke noen lyst til å gå alene. Dessuten så hadde vi foreldremøte i barnehagen som jeg trengte å være på, så jeg fikk ordnet det slik at jeg var der til slutt så jeg kunne se litt hvordan det foregikk også. Var faktisk veldig interesant å være med på selv om jeg følte det ikke skjedde så mye der, men nå som jeg vet hvordan det foregår så var det likevel mye lettere å vite om foreldrene og medvirkning fra deres side. Mandag denne uken var det igjen planleggingsdag for hele Grünerløkka så da var vi i en kirke og fikk et foredrag på hvordan vi kan håndtere visse typer barn i barnehagen der ikke noe annet virker. Det fant jeg både rørende og spennende, selv om jeg på noen steder var småuenig der jeg tror at siden alle er forskjellige så vil ikke det gå på alle sammen.

Jeg vet at planen har vært å skrive nå som jeg har jobbet, men jeg har ret og slett bare ikke gjort det. Det har vært en del i hodet mitt og jeg har vært en del sliten, og det har igjen ført til at jeg rett og slett bare har glemt det og det beklager jeg.. Men jeg skal prøve å få det opp og igang igjen, men ser nå at jeg trenger litt tid nå som jeg har en del å gjøre, for å klare å få det helt opp igjen. Men det kommer, så bare slapp av, jeg jobber med det og om en stund så er det fast at et lite innlegg kommer hver dag^^ Og mulig at jeg da bare skriver et raskt et etter jobb for å holde dere oppdatert.

Hva gjør du for å huske å skrive litt på bloggen hver dag?

Idag blir første dagen med en annen type vakt i barnehage, nemlig tidligvakten. Da begynner jeg en time tidligere, og det blir også min jobb å ta imot barna som kommer, snakke med foreldrene, servere frokost til noen av barna og sette meg inn i andre morgenrutiner. Jeg skal dog ikke være alene, jeg er sammen med en av de andre ansatte som skal hjelpe meg i gang og sånn, så håper jo jeg lærer litt av å være tidlig vakt også.

Må si jeg faktisk gleder meg litt til helg nå, jeg sov ikke så godt og mye forrige helgen, så denne uken har jeg rett og slett vært litt småsliten, og det at jeg er på grensen til å være syk/frisk hjelper jo ikke akkurat mot det da.. Idag merket jeg det utrolig godt da jeg sto opp og etterpå, hele meg hadde bare lyst å få sovet bare litt til, og fremdeles merker jeg at jeg er på grensen til å sovne igjen.. Øynene bare klistrer seg nedover, jeg fryser og jeg er for trøtt til hva som helst egentlig.. Så til lunsj idag skal jeg skjære to skiver og ha med en banan jeg kan ha på dem. Jeg syns i hvert fall skive med banan er utrolig godt!

Blir sikkert bare litt mumlende og kjedelig nå som jeg skriver mens jeg er så trøtt, men det går bra fordi jeg er ferdig å skrive nå. Vil bare oppdatere på halloween litt, jeg har funnet flere sanger og det er planlagt at jeg får ha det hos min type og hans kompis som bor der. Han var i hvert fall veldig keen på halloween, og ville skjære ut gresskar og det er jo lov! Han sa det som en betingelse, og da sa jeg på den betingelsen at jeg fikk innmaten til å lage mat av og gi til katten.. Han skulle jo bare kaste det uansett, så det var ikke noe stress da^^ Så det blir bra=D

Er du flink å stå tidlig opp?

Når man jobber i barnehage, så tar det egentlig ikke så altfor lang tid før småsyken begynner å nærme seg tassende på stille poter og bare sniker seg på deg.. Plutselig før du vet ordet av det, har du klart å bli litt smittet av små baselusker fra enten de voksne eller barna i barnehagen. Heldigvis er jeg ikke veldig syk, bare smøsnørrete (men ikke tett og rennende), litt nysete og med litt vondt i halsen. Jeg har verken hodeoine eller feber, så alt i alt er jeg bare litt småsyk, noe som også gjør meg litt sliten når jeg samtidig prøver å følge de vanlige aktivitetene mine.

Vanligvis blir jeg ikke så lett syk, men noen ganger får jeg likevel litt symptomer men ikke så mye at en egentlig kan kalle det helt syk.. Det blir mer småsyk, og at jeg likevel klarer å gjøre det jeg vil gjøre, men bare litt roligere for å ikke bli værre enn det jeg er.. Værst er det på morgenen og litt på kvelden før jeg skal sove, men resten av døgnet merker jeg ikke engang at det feiler meg noe. At jeg ikke sov så mye i helgen, er heller ikke noe som hjelper mye på at jeg ikke føler meg så bra.. Planene var egentlig å trene idag, men ved nærmere ettertanke tror jeg det er bedre å bare slappe av litt idag og legge seg ekstra tidlig.. Fredagen har jeg nemlig planer, og det har jeg mest sannsynlig lørdagen også..

Så nå skal jeg bare lage en sunn matpakke til jobben, kle meg ekstra godt og klistre på et ekte smil og kjøre gjennom dagen på beste måte, slappe av ordentlig når jeg kommer hjem og bare la kroppen få lov å bli helt frisk^^ Hadde jo allerede begynt å føle meg dårlig i helgen som var, men fant ut jeg ikke hadde tid å bli syk nå så da holdt det seg der det var.. Men men..
Hva gjør du når du blir småsyk?

Jeg er fullstendig klar over at det er over 1mnd til halloween, men likevel er det neste mnd så det begynner å nærme seg igjen! I år er planen å ha halloween en lørdag, og da tenkte jeg på 26.oktober siden den dagen det egentlig er halloween så er det en torsdag. Det er også mye lettere å legge det til en lørdag fordi det blir mer tid til å bake og fikse før festen, og det er ikke så mange som jobber søndag og derfor kan de komme den dagen likevel. Jeg gleder meg i hvert fall mye=D

I år er det ikke helt sikkert om vi har det hos meg eller hos min type, hos ham er det større plass så det blir litt lettere for alle å få plass der egentlig. Planen er som alltid å prøve å få kjøpt litt mer stasj å bruke, nå har jeg faktisk fått inn et møbel til (noen som satte det utenfor her og la en lapp på om at noen kunne ta det om de ville ha det), så nå har jeg faktisk mye mer plass her enn jeg hadde før! Ikke direkte utpå gulvet, men i skapene og sånn.. Men jeg har ikke mindre plass på gulvet, jeg flyttet litt på ting på en slik måte at ikke møbelet tok gulvplassen min=D

Åh, jeg bare gleder meg så masse til halloween<3 Jeg elsker skumle og creepy ting, og hele året så passer jeg på å se etter musikk jeg kan bruke i mappen min med halloween sanger, og jeg planlegger litt i hodet mitt hva jeg skal gjøre neste år, mat jeg vil lage og kostyme jeg vil ha.. De andre høytidene bryr jeg meg lite om, både bursdager og julaften går på å feire med familie eller nære venner, og jeg har ikke hatt for mye av det egentlig.. Dvs jeg kan ikke gå hjem å feire jul, og lysten til å feire bursdagen min mistet jeg for lenge siden. Derfor er halloween akkurat nå den eneste høytiden jeg feirer.

Men nå skal jeg gjøre meg klar for jobb i barnehagen, så dere kan kose dere med en sang jeg fant etter jeg så en film, som jeg syns er veldig halloween. Den er creepy-koselig, samtidig som den er catshyXD Her er den i hvert fall, theme sangen fra Killer klowns from outer space.