Maten er god, de kjører ut når de sier de skal og ringer i forveien for å gi beskjed at de er på vei, man kan selv velge maten man vil ha i den størrelsen man vil ha og man får informasjon om maten på nettsidene og på pakken. Det er også mulig å scanne strekkoden rett inn i MyFitnessPal for dem som prøver å holde rede på kalorier og sånn. Det eneste som kan klages på, har med nettsidene å gjøre og ikke selve maten og er grunnen til at jeg gir 5 og ikke 6.
Jeg og min samboer har testet noen få nettsider som lager mat og sender hjem til sånne frysepakker som varmes opp. Det første stedet vi prøvde hadde billig mat, men den var ikke så god. Man kunne velge om man ville ha fisk, kylling, storfe, gris, vegetar o.l. men ikke noe på hvilken mat man skulle få. Mye av maten var også halvparten kokte erter, det er ikke så godt. Så vi beveget oss videre til neste.
Vi kom over tren og mat, her får man vite innhold av kalorier, fett, proteiner og ingredienser for all mat. I tillegg kan man også velge hvilken porsjonstype man vil ha (S/M/L), hvor mange og hvilke. Her bytter de også ut mat etterhvert slik vi har skjønt det, slik at man alltid kan prøve nye ting. Vi har prøvd flere forskjellige matretter, noen faller godt i smak hos oss, andre ikke.
De er raske på levering og kommer alltid dagen de sier, alle måltidene er alltid riktig, de ringer på forhånd for å fortelle at de er på vei og maten er alltid godt nedkjølt. I tillegg er maten god, mange av matrettene er mat vi hjerne bestiller igjen. Så her har jeg og min samboer bare hatt gode opplevelser!
Screenshoot fra yndlingsretten min fra hjemmesidene
Det eneste som kan klages på, har med nettsidene å gjøre. Når man ser på en matrett slik som på bilde over, vil «bestill nå» knappen sende en tilbake til der en velger type pakke istedenfor å legge til i handlekurven. Så man må huske å trykke X også «+ Add» på matretten man vil ha. Dette er litt plagsomt og er eneste grunnen til at jeg ikke kan gi tren og mat en samlet 6’er, men istedenfor en utrolig sterk 5’er.
Tenkte jeg skulle skrive litt om det å faktisk være student på OsloMet og om linjen jeg går på. For de av dere som har fulgt litt med, så er jeg på tredje året nå. Da jeg begynte på skolen så het det fortsatt Høyskolen i Oslo Akerhus (Hioa) og var som navnet tilsier en høyskole.
Opptak: Da jeg søkte var karakterene høyere enn noensinne tidligere, og etter dette har de bare blitt høyere og høyere. Jeg har hørt at de nå har fjernet muligheten til å velge opptaket på deltid og heller satt inn flere klasser slik at flere skal få mulighet til å ta studiet. Det er tross alt foreløbig mangel på barnehagelærere, særlig etter den nye bemanningsnormen som har kommet.
Første året: Vi ble delt inn slik at tre klasser hadde KKK (Kunst, kultur og kreativitet) første halvåret og deretter NHB (Natur, helse og bevegelse) andre halvdel og motsatt for de tre andre klassene. I tillegg hadde vi BULL (Barns utvikling, lek og læring). I alle fagene hadde vi arbeidskrav som må være godkjent for at en skal kunne ta eksamen, her er det to forsøk. De fleste arbeidskrav er skriftlige, men det er noen som var mer praktiske eller måtte presenteres med gruppe. Vi hadde også hjemmeeksamen i BULL, da hadde man en uke på å skrive en oppgave for å levere, en praktisk eksamen i KKK som besto av delene forming, drama og musikk som var de delene som var under det faget. NHB var muntlig. I muntlig kan man få karakteren samme dagen om man kommer tilbake senere, i de andre så får man karakterbokstav (A-F) på studentweb. Jeg legger ved en video under på deler av eksamensoppgaven i forming under, slik at dere kan se noe av arbeidet vi gjorde der. I tillegg til videoen snakket vi om arbeidsprosessen, hva vi gjorde, hva vi tenkte osv.
Andre året: Her hadde vi STM (språk, tekst og matematikk) i første halvdel og SRLE (Samfunn, religion og livsyn) sdeler av første halvdel også i deler av andre halvdel. Også her hadde vi arbeidskrav og eksamen. Jeg har tidligere delt to arbeidskrav fra STM, om dere vil se eksempler på dette kan dere trykke dere inn på min digitale fortelling her eller et av arbeidskravene i matematikk her. Etter dette så var tiden inne for fordypningsfag og vi kunne velge å fordype oss i STM, KKK eller NHB. Jeg valgte NHB.
Tredje året: Dette året er året for valgfag, her er det trangt om plassene på de mest attraktive linjene så her telles karakter for eksemen på alle fagene bortsett fra fordypningsfaget. På mitt år var «pedagogisk arbeid med barn under 3år» det mest attraktivet faget og under halvparten av alle som søkte kom inn. Jeg kom heldigvis inn, det var dette faget jeg tok utdannelsen for å lære mer om, så jeg er veldig lettet. Det er fortsatt dette året jeg er i. Man kan også velge utplassering i kortere eller lengre periode, velger man i en lengre periode må man ta fag som andre skoler har. Nå er det slik at vi er et av de få landene som tilbyr en slik utdannelse med fokus på så små barn, så jeg valgte å ikke utplassere da. Men jeg har takket ja til utplassering på 3mnd til Viborg i Danmark etter jul, så da vil jeg miste ledelsesfaget som de andre får i Norge, men jeg vil få andre oppgaver og eksamener som skal veie opp for dette.
Bacheloroppgaven: Slutten av tredje året er det den berømte bacheloroppgaven. Det er en lang tekst på 9000 ord når man skriver alene og 14000 ord om man skriver sammen med en annen. Tema har vi allerede levert inn, problemstilling og slikt trengte vi ikke å levere enda. Tema er rett og slett hva man vil skrive om, dette vil de bare ha levert tidlig slik at man kan få den veilederen med best kunnskap på emnet, men man står også fritt til å bytte om man heller finner ut det er noe annet man vil skrive om. Bacheloroppgaven karaktersettes med bokstaver, A og B vil utgis på en side så alle kan se om ønskelig.
Min erfaring så langt: OsloMet roter masse. Selv om jeg har trives ganske ok fram til nå, har de gjort ting vanskelig for meg. Jeg jobber ved siden av studiet, fast hver helg. Dette er noe jeg må gjøre fordi støtten fra lånekassen er på litt over 8000kr og husleien min alene er 7000kr nå. 1000kr igjen til å betale mat, strøm, telefon, internett, kollektivtransport, skolebøker o.l er ikke nok. På andre året endte jeg opp med å måtte jobbe over 60 timer hver uke og bo borte fordi de nektet å la meg få en praksissted i nærheten av meg selv om det var ledig. Alternativet var reisevei på over en time, dette blir en del reising når man allerede jobber over 60t hver uke. For det andre hadde vi en lærer som burde blitt sparket for lengst. Ho var umotiverende og lite saklig. Hun strøk min gruppe på den ene framføringen vi hadde, ikke fordi det vi hadde var dårlig men fordi ho personlig ikke var enig. Det spiller ingen rolle, vi har rett til vår mening og vi kunne fortelle hvorfor vi mente det vi gjorde. Vi endte opp med å bare føye oss fordi vi får ikke ta eksamen med mindre vi får godkjent. Første året ble også de fleste formingstimene våre kansellert pga sykdom, men også fordi det var en oversvømmelse på rommene. Dette endte opp med å gjøre eksamen utrolig vanskelig for oss fordi vi hadde nesten ikke jobbet med temaet og vi satt helt bom fast. Andre året så var de fleste SRLE timene gjort i en fellessal med alle elevene på trinnet, dette er bevist den minst effektive måten å lære bort noe på. I tillegg var dette rett etter STM eksamen som vi plutselig skulle ha skriftlig istendenfor hjemme, så i tillegg til 60t arbeidsdager hver uke så måtte jeg bruke all min ledige tid på å lese. Jeg tror ikke jeg hadde klart å bestå om jeg ikke bodde hjemmefra og kunne gå til barnehagen og få litt ekstra søvn og ekstra lesetid. Alt i alt, jeg var utslitt da og etter praksistiden var ferdig så var jeg syk i over en uke etter den store påkjenningen. Men jeg er også glad skolen ikke er lengre unna, å måtte pendle til f.eks Hamar hadde tatt enda lengre tid for meg.
ved å trykke deg inn på selve innlegget og følg linken øverst.
Jeg går nå på tredje året av barnehagelærerutdanningen og har til nå hatt en del arbeidskrav. Det jeg har hatt litt problemer med å finne, er derimot eksempler på arbeidskrav som andre har gjort. Arbeidskrav er oppgaver du må levere i undervisningsåret og som må være godkjent for at en skal kunne få ta eksamen. Det er normalt å få to forsøk. Jeg vil her dele min oppgave i andre året i STM (språk, tekst og matematikk) faget.
Oppgaven bestod av fire deler med forskjellige frister og hensikten med arbeidskravet var å lære begreper om måling, beskrive barns målingsaktiviteter og formulere innspill som kan videreutvikle barns målingsaktiviteter.
Del 1: Individuell digital studietest. Dette var bare en test vi skulle ta på nettet med svaralternativer, vi kunne ta den så mange ganger vi ville. Denne var tatt utgangspunkt i en tekst vi måtte lese. Del 2: Innlevering av en observasjon på 300 ord. Observasjonen skal ha 1-4 barn og kan være både spontant eller planlagt. Vi skal skrive hvordan situasjonen startet, hvordan den endte, barns reaksjoner og bruker matematiske begreper vi har lært. Del 3: Faglig kommentar til egen observasjon på 300 ord og innspill til en medstudentens observasjon på 300 ord. På eget skal man opplyse om egenskaper og størrelser (areal, vekt, alder) og forklare hvordan barna sammenligner, og til den andre studenten skal man foreslå et innspill til oppfølging av målingen eller realistiske forslag til å forbedre selve aktiviteten. Del 4: Vurdering og tilbakemelding i grupper med lærer, her snakker en om alle i gruppens observasjoner, fagbegreper, om videreføringen er godt nok begrunnet, hva som var bra og hva som kan forbedres.
Så, om du skal søke deg inn på en høyere utdannelse eller lurer på hvordan et arbeidskrav kan se ut, så er dette innlegget mer beregnet på deg. Dette er et forslag på et arbeidskrav vi fikk ene året, med kildehenvisninger og slikt på slutten.
Dette blir det første innlegget på den nye nettsiden min, og jeg tenkte jeg ville dele et eksempel fra studiehverdagen min. I fjor på STM (språk, tekst og matematikk) hadde vi en oppgave der vi skulle lese en barnebok for noen barn også snakke om hva som kanskje skjedde senere. Etterpå skulle vi ta utgangspunkt i dette og lage en digital fortelling. Jeg løste dette ved å lage figurene i photoshop, og deretter lagre et og et bilde med bevegelse. Deretter puttet jeg bildene inn i windows movie maker og valgte tid hvert bilde skulle vises, slik at det skulle passe til det jeg leste. Så her er resultatet mitt, håper det hjelper dere andre som trenger inspirasjon til en digital fortelling ved deres arbeidskrav.
Kiddys blogg 