For tiden bor jeg i Oslo med min forlovede, men kjenner ingen her og det kan bli ganske ensomt. Har en svart katt og, men er ikke alltid den har lyst å være med på kino eller noe akkurat..XD

Begynte først å sjekke litt på nettet men fant ut at chattesider var en temmelig dum ide. Jeg kom aldri så langt som til chatten, men fikk bekreftet at det for det meste bare var en masse kåte jævler og det er ikke de jeg prøver å få kontakt med idag..XD
Og dette er ikke noe jeg vanligvis ville gjort, men nå er forloveden min med veldig mange venner og har det gøy, og det er JÆVLIG kjipt å være den som sitter alene og ikke gjør på en jævla drit! Så om du skal komme med drit fordi jeg spør om dette på bloggen min kan du dra deg til helvete! Jeg prøver, og jeg syns det bør være godt nok, selv om det er via nettet. Hva har vi nettet til om ikke vi skal kunne kontakte andre??

Jo forresten, er også egentlig åpen om forslag om dere vet noe klubber eller møtested det går an å treffe folk, lem husk jeg er 21år, så noe ungdomstreff for fjortiser er UAKTUELT!XD

Hadde det tidligere ganske vanskelig, og de få personene jeg faktisk hadde rundt meg ga meg opp til slutt. Jeg ble helt alene og ensom, og det hjalp ikke på humøret at hver gang jeg opplevde noe vanskelig hadde jeg ingen å snakke med. Kan også nevne at mine foreldre er døde for meg, dise er ikke noen jeg vil ha kontakt med.

For de som kanskje har hørt dumme ting om meg fra et eller annet sted, ja de er sanne, men ikke nå lengre. Etter jeg traff min forlovede forsvant alt. Depresjonen, angsten, alt, det eksisterer ikke lengre. Alt jeg har gjort, har jeg ikke gjort med vilje. Jeg angrer ikke på noe av det, fordi det har ført meg til den jeg er i dag, og ført meg til å møte Pierre. Dessuten blir ikke ting noe bedre av at jeg angrer på alt dumt jeg har gjort, alle har gjort dumme ting.

Skrev dette for å forklare hvorfor jeg ikke har noen akkurat nå. Trodde jeg hadde en, men hun ditchet meg til halloween og forrige gang hun var på besøk gikk det ganske dårlig mellom oss.. Det er bare å innse at vi rett og slett har vokst fra hverandre..

Sånn, da kan jeg begynne å fortelle litt om meg selv:

Jeg er 21år, jeg er vel egentlig litt alternativ ettersom det er den stilen jeg liker.. Liker litt kule klær, ikke de som er på mote nå som jeg virkelig ikke liker.. Kan være litt rasistisk ovenfor jenter fordi jeg føler de kan være ganske jentete av segXD Liker best å henge med gutter og litt guttete jenter som faktisk kan slappe av og ikke bekymre seg for alt og hva andre tenker om deg, liker de som faktisk klarer å tenke selv!=D

Jobber i barnehage, så har nok en del litt slaksete klær som er lettere å jobbe i. På jobben skal som sagt fokuset være på barna, ikke meg, og da er det egentlig ganske deilig å kunne stille opp i litt deilige klær av og til^^

Og det jeg ser etter er vel egentlig mennesker fra Oslo, ikke 50år gamle pedoer, som kunne tenkt seg å finne på noe og se om vi kan like å henge sammen.. Kan være litt sjenert av meg i store grupper, så det går egentlig greit for meg å bare treffe 1 eller to om gangen, ellers har jeg en tendens til å falle ut..XD

Både jenter og gutter går greit, men om du vil treffe meg for å sjekke meg opp kan jeg si med en gang at det er en grunn til at jeg er forlovet!=D

Kan godt være fra andre steder enn Oslo, men jeg har seriøst for dårlig økonomi til å reise rundt så dere får komme her i så fall..XD
Og om du kjenner noen som du tror kunne passet, du kan få den personen til å ta en titt selv^^ 

Dette er meg og Leia på halloween. Hun er en merkelig katt som driter i om hun har på seg klær eller ikke..XD Ikke det at hun pleier å ha på seg no, men var koselig at hun var Dracula på halloween^^

Hadde lyst å skrive om noe litt mer personlig men samtidig kanskje noe med humor i, så jeg søkte litt på nettet for inspirasjon og da fant jeg overskriften jeg har, men innholdet gikk ut på noe annet. Mitt innhold derimot skal gå ut på at jeg forteller om det jeg kommer på for øyblikket som får meg til å bli skikkelig irritert og miste kontrollen.

De som kjenner meg, vet jeg er en ganske rolig person. Det de ikke vet, er at det er visse ting som får meg til å bli ganske irritert og til slutt klikke totalt og komme med en lang tale om at jeg er sint på en utrolig irriterende måte. Gamle bestevenninnen min påpekte en gang at jeg var så irriterende å høre på at hun egentlig hadde mest lyst å dytte meg foran en buss! Men jeg ga henne beskjed på forhånd da om at jeg kom til å bli irritert om hun fortsatte sånn og hun kom ikke til å like det.. Hun hadde hadde glemt jeg ikke var morsom irritert..XD

Kan begynne med alle smålydene jeg virkelig ikke klarer å høre på. Skjønner ikke hvorfor, men de skjærer seg gjennom hodet skikkelig mye og gjør at jeg mister alt som heter kontroll og om ikke lyden stopper kan du være sikker på at jeg klikker!
Plystring f.eks er noe av det jævligste jeg vet. Noen plystrer uten å vite om det og det gjør så ondt i hodet mitt! Det finnes folk som klarer å plystre på en ekte måte som ikke blir falsk men det er ikke mange..
Også har vi sånn gammeldags ringelyd på tlf da.. Særlig den siste tonen som trekker får hodet mitt til å vrenge seg skikkelig og jeg klarer ikke konsentrere meg om noe annet, og jeg merker at irritetsnivået mitt are stiger og stiger! En av bloggene jeg leser litt på hadde laget en film der telefonen der ringte skikkelig irriterende om og om igjen.. Jeg klarte rett og slett ikke å se på fordi ringetonen ble så høy i hodet mitt at jeg ikke legre klarte å høre hva han sa engang!

Også har vi noe uvanlig jeg virkelig ikke klarer heller.. Aplaus. Begeistret klapping. Noen klapper så sinnsykt høyt at tonen blir skikkelig ond! Ha opplevd flere ganger at det are har blitt til at jeg har gått fordi jeg syns det er flaut å sitte å holde for ørene hver gang det er klapping bare fordi jeg ikke klarer lyden og kommer til å klikke om jeg ikke får den til å helvetes slutte!

Høy skriking. Det får jeg en del i barnehagen, men det er ikke så gale fordi det er bare å si til dem at vi bruker innestemme inne, og at når de skriker sånn så får vi veldig ondt i ørene våres eller at det ikke går an å høre musikken.

Så, det var alle smålydene. Og ikke mobb! Er ikke min feil at de dumme ørene mine er syk i hodet sitt or irriterer seg over lyder som gir no sense! Klarer lyder de fleste andre ikke klarer, men når det kommer til DE lydene der så er det over og ut for mitt hode i hvert fall.. 

Og andre ting som får meg til å miste kontrollen.. Hm.. Tror egentlig ikke jeg kommer på noe egentlig, det er så ulikt på humøret mitt.. Noen ganger irriteres jeg over det, andre ganger holder jeg på å le meg ihjel av akkurat samme greien.. Tror egentlig bare det er de dumme lydene når jeg tenker meg om, siden jeg finner de lydene så forferdelige som jeg gjør, er det egentlig ikke noe som kan sammenlignes særlig mye!

Eller jo, det er en ting som får meg til ALLTID å bli skikkelig sint. Når jeg enten snakker om Åse, pappa eller mamma flyr jeg i flint fordi de egentlig bare har behandlet meg dårlig! Jeg fikk aldri lov å forklare meg, de bare antok de visste hele greien selv om de hadde kommet inn midt i hele driten, så bare antok de at det alltid var jeg som hadde gjort noe, noe som også gjorde at jeg ble veldig hevlysten som unge fordi jeg ALLTID fikk kjeft for ting jeg absolutt ikke hadde gjort og jeg hatet set så jævlig! Tenker fremdeles på mange av tingene som jeg til og med kunne BEVISE at det ikke var meg som hadde gjort. F.eks den gangen broren min skrev i taket, og jeg fikk skylda. Hvordan kunne jeg bevise det ikke var meg? JO, DET VAR IKKE MIN FORBANNA HÅNDSKRIFT! DET VAR SKREVET MED VIDAR SIN JÆVLIG STYGGE HÅNDSKRIFT OG I STORE BOKSTAVER, JEG SKREV BARE LØKKE FORDI VI FIKK MYE KJEFT FOR Å SKRIVE NOE ANNET OG DA VAR DET HØYEST UBEHAGELIG FOR MEG I DET HELE TATT Å SKRIVE MED STORE BOKSTAVER! I motsetning til min bror som BARE skrev med store bokstaver. Hallo, hva som feiler enkelte ganger?

Jo, også kommer jeg på en gang til frokost en søndag, fordi vi fikk baguetter da, men siden vi var ganske mange rundt frokostbordet var det bare to til hver. Jeg hadde spist det ene mitt, og ville spare det andre mitt til slutt og heller spise en skive i mellomtiden. Min bror derimot hadde spist opp sine, og ville ikke ha skive som det btw var MANGE av i korgen på bordet. Det han ville ha var min baguett fordi han var mer sulten.
Pappa og mamma var selvfølgelig enig, men jeg sa «Nei, det er mitt! Jeg sparte mitt det gjorde ikke Vidar, han kan ta skive i steden for!» Nei, kom ikke på tale. Vidar skulle ha min baguett. Det var ikke snakk om noe annet. Som en siste utvei for å få beholde baguetten jeg hadde prøvd å spare og jeg gledet meg til å spise selv, sleiket jeg på det så godt jeg kunne. Det skulle jeg aldri ha gjort. Det endte bare med en hel masse kjefting og de reiv av den delen jeg ikke hadde sleiket på og ga til min bror. Jeg gikk fra bordet umiddelbart og låste meg inn på badet et par timer sånn som jeg pleide å gjøre. Jeg hadde mistet matlysten, og ville bare vekk. Blir fremdeles sint og lei meg når jeg tenker på sånt, og hater bare mine foreldre enda mer. Hater å bli behandlet urettferdig! Og er det en ting jeg aldri kommer til å finne meg i mer, så er det å bli behandlet på den måten!

Så.. Da tror jeg heller jeg skal avslutte mitt innlegg før det blir for personlig..

Hva får deg til å klikke? Miste kontrollen..?=P