Det er to ting som kan skje med en forlovelse. Enten gifter man seg og får mange flere fine år sammen, eller så skjer det noe og man går tilbake til å være singel igjen. Ut i fra det triste smilefjeset mitt så ntar jeg du allerede har forstått hvilken av delene som har skjedd med meg.
Nettopp. Jeg er igjen singel og alene. Og det var ikke etter mine øsker. Pierre fant rett og slett ut at han ikke lengre hadde slike følelser for meg. Han har tenkt på det en stund, og funnet ut at det er rett og slett sånn det er, det er ikke noen periode han kommer til å gå gjennom som kommer til å forandre seg, han elsker bare ikke meg lengre.
Dette skjedde for fire dager siden. Har egentlig merket en stund at det var noe som hadde skjedd, måten han var på, oppførte seg, sa, gjorde o.l. Samme dagen måtte jeg gå hjem fra jobb. Uten grunn hadde jeg begynt å grine fordi jeg noe sa meg at jeg og Pierre kommer ikke lengre til å være forlovet og sammen. Dyttet det selvfølgelig vekk, vi var jo forlovet og på vei til å bli gift.. Det der var bare tull!

Pierre var perfekt for meg. Før jeg traff ham, var jeg veldig syk. Jeg hadde alvorlige angst og depresjonsproblemer, ingen orket å være med meg så jeg hadde egentlig ingen venner, og livet mitt var så vanskelig og jeg var så redd at jeg virkelig var utpå tuppen til å bare gjøre meg av med alt sammen. Ja, jeg var redd for å dø, men var mer redd for å dø. Og jeg syns ikke det var egoistisk fordi jeg hadde ingen venner og jeg hadde ingen familie. Til og med da jeg var syk fra skolen var det ingen som merket det.
Men jeg ga aldri helt opp, og jeg var heldig. Jeg traff noen, og det var Pierre. Og han klarte noe ikke legene hadde klart. Han gjorde meg frisk. Og for en lang vidunderlig tid fikk jeg for første gang oppleve hvordan det var å være frisk. Ingen angst og depresjoner mer, søvnen min ble normal og for første gang var jeg så frisk at jeg kunne fungere i en vanlig jobb. Og jeg var kjempe lykkelig!=D

Men så skjedde det. De følelsene Pierre hadde for meg forsvant. Han bryr seg fortsatt om meg, men de følelsene han hadde er for evig borte. Og jeg trodde at ettersom vi var forlovet, så kom jeg til å være lykkelig hele resten av livet mitt. At eg aldri skulle bli syk igjen.
Jeg sier ikke det at jeg blir syk igjen, men det er stor sjanse for det. Har allerede gått 4dager og jeg merker igjen at angsten for å gå ut begynner å komme tilbake. Skulle bare rett ned på butikken, og det var skikkelig ubehagelig! Marerittene begynner å komme jeg begynner å sove mindre, glemmer mer og mer, og merker bare alt begynner å bli slik det var igjen. Alt er bedre enn å ha det slik.
Skal prøve å blogge litt fremover, men om jeg ikke føler for det kommer det ikke noe. Vi får se. Trodde aldri ting kom til å bli slik igjen, men har i hvert fall fått oppleve å være frisk om jeg nå blir syk igjen. Og det hadde jeg aldri fått om jeg ikke traff Pierre. Så det er jeg glad for. Han er verdens beste person, og gjorde meg sterkere enn jeg noengang har vært. takk<3