Kan tenke meg de fleste har det sånn at de noenganger rett og slett ikke har skriveinspirasjon. Det er ikke det at jeg ikke kan skrive langt når jeg først skriver noe, men tenker at det kanskje er litt ideelt å vite litt på forhånd hva man har lyst å skrive noe om og ikke skrive for å bare skrive. Nesten slik jeg gjør nå.. Da kan jeg nesten gå ut i detalje om alle ting Leia gjør, men skal vel ikke gjøre det nå tenkte jeg. Men jeg må ærlig talt innrømme at i dag går hun meg på nervene. Hun mjauer hele tiden, men ikke sånn hei mjau, sånn masete mjau med høye lyder og bare klager på noe men jeg vet ikke hva det er. Og det går meg på nervene at jeg ikke kan få henne til å slutte fordi jeg reagerer på høye lyder, jeg blir gal og sint og begynner å skrike. Jeg vil ikke bli sint, men jeg blir det. Jeg klarer det rett og slett ikke. Samme med plystring også. Blir gal.
Husker da jeg var liten, så hadde vi ofte gjennomtrekk i huset. Derfor var det viktig å lukke igjen døren til mine brødres soverom, ellers så stod den og banket. Opp og igjen, smack. Og jeg ble gal av de lydene. Men jeg var eneste i huset som reagerte på det. Mine søsken brydde seg ikke. Så stadig vekk endte det med at jeg klikket, jeg skrek, og jeg følte behovet for å bare slå inn skallen på noen fordi jeg ble så sint. Jeg klarte bare ikke høye lyder, og det gjør jeg fortsatt ikke.
Også hadde vi en annen ting. Tørketrommelen ladge pipelyder når den var ferdig. Pip pip pip piiiip. Pip pip pip piiiip. Pip pip pip piiiip. Også litt pause og på igjen. Særlig irriterende var det når jeg skulle sove. Ble vekket av det, og når man i tillegg er trøtt og vil sove og våkner så vidt, sovner, våkner igjen, sovner og ingen slår av. Særlig ikke den personen som i utgangspunktet slo på tørketrommelen. Så det endte med sinne, raseriutbrudd, banning.. Jeg kunne ikke noe for det, det bare sa klikk i hodet mitt.
Var også mye kjefting når mine søsken gjorde lyder som jeg ble gal av og ikke ville gi seg. Alltid min feil fordi jeg var eldst men jeg kunne jo ikke noe for det, jeg ble bare så sint i hele kroppen og klarte ikke å reagere på andre måter fordi jeg fikk ondt i hodet, merket jeg ble gal, følte trangen til å slå inn skallen på noen bare for å få slutt på det rett og slett fordi jeg ikke orker det!
Jeg vet nå at slike ting er symptomer på andre ting en kan ha og det føles bra å vite at det er ikke min feil. Det er en grunn til at jeg reagerer sånn, og man kan ikke kjefte på meg for det fordi det er ikke min feil. Likevel kontrollerer jeg det på steder der det er folk i nærheten.. Kan ikke få raseriutbrudd på steder med mange folk. Folk som skal i minibanken og såm står der og klikker med kortholderen, folk som plystrer, lastebiler som rygger, barn som skriker, folk som blåser tyggisbobler som sprekker, blokkfløyter, kniv og gaffel, xylofon, klagemjauing (som Leia gjør), de gamle telefonringelydene, fløyter.. Generelt sett alt som heter krasse lyder..
Det jeg sliter mest med nå egentlig, de eneste gangene jeg mister beherskelsen og blir kjempe sint og skriker, er når Leia mjauer sånn klagende. Ikke sånn hilsende hallo, men når de f.eks skal få mat som de liker godt så lager de høye mjauende lyder. Leia er veldig sta av seg, så noenganger begynner hun å mjaue for noe jeg ikke vil. Kommer ikke til å gi etter for å gi henne våtfor eller slippe henne ut når det er altfor kaldt eller altfor kaldt på kvelden, eller det er noe annet hun vil og jeg ikke skjønner hva det er fordi hun har mat, vann og doet er pent. Da skriker jeg til henne og sier «Gå å legg deg», og da går hun innpå badet og lar meg være i fred.
Noenganger fortsetter hun å mase sånn, og når hun gjær det så sier det klikk. Jeg slår henne aldri fordi jeg vet jeg vil angre når jeg ikke er klikk lengre fordi jeg er glad i henne, men jeg skriker til henne og sier: Jeg vil ikke at du mjauer sånn, jeg blir gal! Jeg vet ikke hva du vil du har mat du har vann og doet ditt er nettopp skiftet! Jeg vil ikke gi deg nam hver dag, og jeg slipper deg ikke ut på andre dager enn søndager enn den episoden din og om det er for kaldt på søndag som kommer så vil jeg ikke slippe deg ut da heller fordi jeg vil ikke at du skal få frostskader på potene dine, og du skjønner ikke selv at du blir kald fordi smerteterskelen din er uvanlig høy!»
Jeg vet hun ikke skjønner hva jeg sier, men jeg sier det for å ha faste ting å si slik at jeg ikke skal gjøre noe dumt. Få ut det jeg mener. Og etterpå er jeg så sint at jeg begynner å grine. Fordi jeg vil ikke bli så sint og det er vanskelig å bli så sint. Jeg liker det ikke! Og det tar mye energi å ikke ødelegge noe, knuse noe, smelle med dører, slå til noen.. Men jeg er alltid forsiktig. Jeg holder tilbake det jeg kan og slenger bare ut det som er relevant.
Men som oftest blir jeg ikke så sint. Er nesten egentlig bare pga sånne lyder og det kan jeg ikke noe for, det er bare noe som skjer inni hodet mitt og jeg blir kjempe sint. Som oftest er Leia grei og jeg vil ikke bytte henne mot noe som helst i hele verden, og vi har en felles forståelse av at når jeg blir sint så må hun bare ha litt «time out» innpå badet også kan hun komme inn igjen. Da bruker vi litt tid for å vise hverandre at vi er lei oss for det som skjedde men vi er fortsatt glad i hverandre. Og Leia er ikke sint på meg i lengden, og jeg er selvfølgelig ikke sint på henne. Dette er bare sånne øyeblikksting som går over når hun slutter med høye klagemjau. Men sånne andre mjauetoner hun gjør går helt greit. De er ikke høye og kvasse , så de tåler jeg.. Det er bare de klagemjauene jeg ikke klarer. Heldigvis skjer det ikke så ofte at jeg er sint.
Har du noe som du reagerer på kraftigere enn andre?
Kiddys blogg 