Da er vi på nest siste dagen og jeg er så utrolig stolt over meg selv! Jeg har klart å holde dette gående i nesten en uke nå, og det er på tide å snakke om gutter. For å være ærlig så er ikke dette jeg har direkte gledet meg til fordi det er sånt jeg ikke snakker så mye om. Bare om jeg har kjæreste pleier jeg å dele det. Jeg velger å snakke om en jeg har likt tidligere fordi jeg føler meg ikke konfortabel enda med å snakke åpent ut om noen jeg holdt av ganske nylig, jeg vil bare jobbe med det litt til først..=P
Men før jeg begynner å fortelle om han, så syns jeg at jeg skal legge tid de andre linkene fra denne utfordringen:
7 dagers utfordringen
Dag 1 – 15 fakta om meg + bilde av hvordan jeg ser ut akkurat nå
Dag 2 – Hvilke kjæledyr jeg har hatt
Dag 3 – 5 ting ingen visste/trodde om meg
Dag 4 – Kallenavn brukt på spill og hvorfor
Dag 5 – Hvilke av mine klær jeg liker best
Så dette er en person jeg likte for en god stund siden, men som jeg aldri var i forhold med. Han sa han likte meg tilbake også, og det tviler jeg ikke på, men jeg var ikke klar til å være i noe forhold da så jeg dyttet ham vekk og siden har vi bare fortsatt å være venner. Jeg kommer ikke til å si hva han heter, hvor han er i fra eller komme med noe bilde av ham. Om han leser innlegget og gjetter selv at det var han jeg skrev om så får det heller være, men jeg vil ikke dele det med noen andre..=P
Da vi møttes så var det vel vår, og jeg hadde nettopp kommet ut av et utrolig vondt forhold som hadde gjort mye med meg, og da jeg traff ham hadde jeg ikke egentlig lyst å treffe noen nye fordi jeg ikke trodde jeg burde gå inn i noe forhold med noen andre når jeg ikke lengre klarte å stole på ham. Det var en overaskelse for meg at jeg klarte å like noen andre etter det forholdet, men det er utrolig hva hjertet klarer eller hva? Det var ikke så vanskelig å egentlig merke at han likte meg og, måten han var på bare gjorde meg glad..

Det var i en periode jeg ikke hadde særlig mye andre venner der jeg var, og jeg ble utsatt for noe dumt to ganger. Jeg forklarte det tidligere i et innlegg, men vil ikke gå mer innpå det nå. Kan si så mye at det innebar to gutter til to forskjellige tider som gikk langt over min strek, men det skjedde ikke noe mer enn det. Begge gangene endte jeg opp med å gå hjem midt på natten, jeg var kaldt og redd. og jeg følte meg alene. Jeg sa til denne fyren at noe hadde skjedd, og det var lurt han ikke tok i meg på en stund.. Tror det ødelagte noe at jeg ikke ville snakke om det som hadde skjedd, i tillegg til at jeg hadde sagt i fra at jeg ikke ville ha noe forhold.
Men jeg vil fortelle om da jeg innså at jeg likte ham. Han hadde vært hos meg hver dag en stund, så sånn sett ser man jo at andre liker en. Han snakket mye med meg på facebook, og han var ofte hjemme hos meg. Ene dagen så så vi film i sofaen, men sofaen var satt sånn at den ikke pekte mot TV’en, men den var intill veggen sånn at jeg hadde en pute så jeg satt mot hans ben. Men det var ikke lenge vi satt sånn, jeg vet ikke hvordan vi endte sånn men til slutt så hadde jeg akt meg opp ved siden av på den trange plassen, men vi så enda film en stund. Bare at den filmen var utrolig dårlig..

Vi så en japansk grøsser som ikke var noe bra, husker ikke hva den het så her er
et bilde av japanere fra en filmXD
Vi snakket sammen, og jeg merket at han ble utrolig flau eller sjenert eller hva man skal kalle det fordi ansiktet hans skalv, leppene hans skalv, men han fortsatte å snakke likevel. Hans hender skalv også, jeg tror fakrisk hele han skalv litt, det husker jeg ikke helt.. Men jeg likte det. jeg husker jeg tenkte at hvem som helst annen skulle kanskje ikke like det men jeg gjorde det. Det endte med at han strøk meg på under haken, men på en sånn måte som dro mitt ansikt opp mot hans, det var ikke vanskelig å merke at han ville kysse.. Jeg visste at det var nå jeg måtte velge hve jeg ville. Sakte lot jeg hodet gli opp, og jeg merket jeg fortsatt var noe for langt nede, jeg legger meg alltid sånn automatisk jeg vet ikke hvorfor. Men jeg tiltet hodet litt for langt oppover også kysset vi, og det er ikke så ofte jeg har følt sånn kjemi ved et kyss. Den eneste gangen tidligere var i et forhold vi tok ting kjempe sakte, og brukte en busstur på et par timer for å klare vårt første kyss, det er første gang jeg har kunnet snakke om et magisk kyss. Dette var mitt andre..

I lange tider ble jeg fremdeles helt rød i kinnene av å tenke på det, selv etter det ikke hadde vært noe mellom oss på lenge. Jeg har virkelig gode minner fra oss, selv om vi aldri ble et par. Det var jo jeg som sa jeg ikke ville ha noe forhold, og det er det vanskeligste jeg noengang har gjort. Jeg likte ham jo, jeg ville virkelig være med ham, men akkurat da var jeg så skadet at jeg ikke klarte å stole på noen i det hele tatt, og det ville ikke vært rettferdig ovenfor ham å måtte slite med det og. Så fordi jeg brydde meg som om ham, så dyttet jeg ham fra meg, Fordi jeg vet hvordan jeg er til vanlig, og når jeg i tillegg hadde de tingene jeg hadde akkurat da, så var det ikke rett.. Ikke lenge etterpå så dyttet han meg vekk også, sa at han ville gå tilbake til å være venner.
Jeg protesterte ikke, fordi da så hadde jeg gått gjennom noe som nettopp hadde gjort at jeg fikk panikk om noen tok i meg. Han kunne ikke gi meg en klem, og jeg ville han skulle gå så jeg kunne gå å grine i flere dager etter det som hadde skjedd. Og jeg har aldri klandret han for å ha gått akkurat da, selv om det var da jeg hadde trengt en venn mest, fordi han ikke visste. Man kan ikke være sint på andre for det de gjør, når de ikke vet. Så da han senere har spurt om jeg har sett på ham sånn, så kunne jeg svare ham ærlig at: nei, aldri. Han gjorde jo aldri noe gale som han visste om, og det var jo jeg som hadde sagt at jeg ikke ønsket noe forhold, så det var jo egentlig ikke noe vits i å fortsette slik vi hadde gjort..
Men vi snakker enda, og vi er fortsatt venner. Jeg vet ikke om han liker meg som han sa han gjorde da eller ikke, men det gjør ikke noe. Jeg trives å snakke med ham og han er kjempe snill, er kanskje ikke den beste å holde kontakten men det er ikke jeg heller. Vi har snakket om det, så vi vet begge at om vi ikke snakker så er det ikke fordi vi ikke vil snakke mer, men fordi ingen av oss holder kontakten særlig godt. Og det går bra vi ikke snakker så mye, tenk om jeg skulle begynne å like ham sånn som før igjen=P Men vi holder kontakten, og jeg har bra minner fra før om oss. Så jeg er glad, vi har ikke vært i noe forhold så det er ikke noe som kan ha ødelagt min måte å se ham på. Visst var det vondt å la ham gå slik jeg gjorde, men jeg lærte noe.

Nå tror jeg at jeg er kommer over det værste av de trust issuene. Jeg hadde en annen kompis som hjalp meg å komme over det «ta i meg og jeg skriker som om du hadde holdt på å drepe meg» stadiet så nå går jeg å klemmer de fleste vennene jeg har, og har blitt litt mer glad i det med de jeg er blitt veldig godt kjent med. Til og med min bestekompis fra ungdomsskolen fikk seg en klem og han var utrolig overasket, i alle de 10årene jeg har kjent ham så tror jeg bare han har fått 2,3 eller 4 klemmer og da har han lagt opp til alle selv. Så han så temmelig forvirret ut da jeg spurte: Kan jeg få en klem. Han bare HÆ? Jammen du liker jo ikke å klemme?!? Jeg svarte bare at mitt gamle jeg kanskje ikke likte det, men jeg har lagt alt det bak meg og blitt en ny meg. Og mitt nye jeg er klar for å prøve nye ting..
Så det var om en person jeg har likt, og som jeg har gode tanker mot..=P
Har du noen du liker eller har likt?=)