Opp gjennom tidene har jeg hatt mange ulike mareritt, det ene mer forferdelig enn det andre. Noenganger har det vært så skummelt at jeg har vært redd for å sove, andre ganger har det lagt på grensent til å være skullemt og kjedelig at jeg rett og slett ikke har klart å våkne av det og bare levd meg gjennom det og våknet med en stor klump av ubehageligheter i magen. Kjent for mine drømmer, er at jeg i noen av dem kan kjenne smerte eller om jeg drukner så er det ikke alltid jeg får puste, noe som kan være skummelt kombinert med de rette tingene.

I natt hadde jeg to mareritt, det første av dem var ikke så gale men ubehagelig nok. Jeg slo foten min borti en skarp dørkamp kun iført håndkle, og etterpå kastet opp i et basseng med mennesker som badet i badeklær. De skrek at jeg var naken, og da jeg traff vannet sank jeg så raskt at jeg plutselig var omfavnet av mørkt vann og jeg så de som badet langt over meg. Jeg følte meg liten, og heller ikke klarte jeg å svømme opp, og siden jeg hadde skreket da jeg traff vannet hadde jeg heller ikke så mye luft. Jeg fikk rett og slett ikke puste, og våknet av at jeg måtte trekke pusten.
Det andre av mine mareritt, er det mest forferdeligste jeg noengang har drømt, og grunnen til det er at det ikke er en drøm men heller en virkelighet som jeg vet kunne ha skjedd. Derfor blir det også vanskelig for meg å fortelle om dem fordi jeg ikke tør å helt legge ut om dette, eller fortelle at dette skjedde. La meg bare si det sånn at jeg i drømmen skulle gjøre noe snilt, men pga en misforståelde og uheldige tilfeldigheter, så trodde noen at jeg hadde vært slem. Vedkommende som ble sint, vill ikke høre på min versjon og det gjorde meg sint og lei meg. Jeg sank ned på kne og sa: Slå meg da om jeg er så slem! Og vedkommende slo meg i ansiktet med en militærstøvel. Ene siden av ansiktet og deretter andre, etter tredje gangen måtte jeg snu meg vekk pga smertene og fordi jeg holdt på å svime av.

Da våknet jeg heldigvis av det, og jeg var både varm og redd. Som et lite barn begynte jeg å hylgrine, jeg var rett og slett livredd fordi dette var så virkelig. Fortsatt kjenner jeg en ubehagelig følelse i nesen, akkurat som at den er litt knukket. Jeg måtte ringe Fredrik med en gang, men ville ikke snakke om drømmen. Mer enn det jeg har skrevet her, tør jeg ikke skrive. Og det jeg skriver her er det som jeg tør å fortelle til hele verden å stå for, men noen ting vil jeg ikke fortelle noen, jeg vil bare glemme hele den delen av livet mitt..
Nå skal jeg drikke litt vann, nå har jeg fått det værste ut og er klar for å sove igjen. Nå kan jeg umulig ha flere dumme mareritt, nå har jo jo nettopp hatt det som for meg er forferdelig å drømme om, altså drømmer jeg kjenner smerte og som er tatt i fra perioder i livet mitt jeg skulle ønske aldri skjedde. Nå fins det ikke noe mer som kan ødelegge nattessøvnen min, så nå er det igjen leggetid!

Har du noengang hatt ordentlig forferdelige mareritt?







