For en stund siden så skreve jeg på facebook like-siden min at det var lov å komme ting dere ville jeg skulle skrive om. Planen var å ha en spørsmålsrunde på bloggen min, men sånn ble det ikke. Igår fikk jeg derimot en forespørsel om å skrive om overfladisk gutter og om jeg kunne ha en spørsmålsrunde fordi det var mer hun lurte på. Selv om jeg ikke har skrevet på en stund, så sjekker jeg alltid om jeg har fått kommentarer fra mine lesere, så jeg ser jo når noen reagerer på at jeg ikke har skrevet noe på en stund.. Haha, er lov å gi meg beskjed altså, jeg har alltid noe å skrive om men noen ganger blir jeg litt lat og vil gjøre alt mulig annet. Idag skal jeg skrive om overfladiske gutter, og jeg vil få et så langt innlegg som mulig til tross for at jeg mest sannsynlig er smittet med omgangssyke igjen selv om jeg ikke har spydd enda.
Til å begynne med så kan jeg kanskje prøve å forklare hva ordet overfladisk betyr, om det er noen som er litt i tvil. Selv er jeg ikke så god på fremmedord så jeg sjekker dem alltid opp før jeg bruker dem for å være på den sikre siden. Overfladisk er tatt av det det danske ordet overflade (overflate på norsk) og kjennetegner folk som bare er opptatt av det som ligger på overflaten, og ofte ser seg som bedre for å være venner med de eller de personene. F.eks kan personen se seg for kul til å være sammen med en som er fet, eller en som ikke er like opptatt av moteklær som seg selv. Likevel er det forskjellig fra person til person hva de syns er overfladisk, en person du syns er overfladisk vil ikke se seg selv som overfladisk, de vil se på andre igjen som overfladiske.
Så til spørsmålet eller oppgaven jeg fikk, å skrive om gutter som jeg syns er overfladiske. Når sant skal sies så fungerer jeg godt i lag med gutter, og de som jeg ikke liker kan det godt være jeg ikke syns er overfladiske selv om. Jeg kan godt være noenlunde venner med de jeg syns er overflasiske, men dette er ikke mennesker jeg kan være veldig gode venner med fordi med en gang jeg viser litt for mye av den personligheten jeg har, så rygger de unna fordi jeg ikke er en A4 person og den sykdommen jeg har også gjør at jeg aldri kan bli normal på visse områder og det har jeg lært meg å leve med.
F.eks så ser jeg på meg selv som en positiv og glad jente. Når jeg er syk så er jeg i godt humør og smiler og ler, selv om jeg kanskje er spysyk og skal til å spy hvert øyeblikk som idag, Når jeg er lei meg derimot, så bryter det et helvete løs inni meg og jeg blir negativ, og de jeg syns er overfladiske reagerer med å nærmest kjefte på meg fordi jeg er negativ akkurat da og ikke ser lyset i tunellen akkurat da. Jeg er den typen som bare må slenge ut meg alle negativiteter og da forsvinner de og lyset kommer. Overfladiske personer vil fortelle meg at de også har vært langt nede og de ikke tenkte som meg i det hele tatt, at de har hatt det like vondt som meg også har de ingen anelse hvordan jeg hadde det selv om.
Et eksempel jeg kan nevne er før jeg hadde fått en ordentlig diagnose på det jeg hadde, og legene ikke fant ut hva som var i veien med meg og jeg hadde ikke noen typer medisiner for å hjelpe meg opp. Jeg gråt i flere timer hver eneste dag, hadde angst for alt som gikk an å ha angst for, og hadde mer enn nok med meg selv. En gammel kompis hadde funnet min lillesøster på en datingsside, og hun er fortsatt under 18år. Han mente jeg skulle gjøre noe for henne, og jeg prøvde så godt å forklare at jeg kunne ikke fordi jeg hadde nok med meg selv. Jeg brukte all min energi på å sloss for å ikke gi opp, jeg hadde ingen jobb og gikk ikke på skole. Legene fant ingenting, og jeg var så langt nede og uten egentlig gode venner at å bare få slippe var en befrielse og jeg var ganske nær ved å gi opp.
Han selv hadde vært langt nede en tid, men ikke så langt nede at han tenkte at det var bedre for alle at han ikke fantes, derfor kunne ikke jeg være så langt nede og at jeg skulle på slippe var bare egoistisk. Jeg så det ikke som egosistisk fordi jeg hadde ikke noen venner, min familie ville ikke ha noe med meg å gjøre, jeg mister alle mine kjærester pga sykdommen fordi jeg er for vanskelig, jeg gråter hver dag og har angst for å sove, spise, gå ut, gå til legen, være hjemme, bli innlagt på sykehus igjen.. Altså var jeg så langt nede at min grense allerede allerede var nådd, og her kjeftet han på meg for å ikke gjøre noe med min lillesøster i tillegg når jeg så vidt klarte å takle meg selv. Jeg kunne ikke gjøre noe, og han kjeftet på meg fordi han mente jeg ikke ville..
Kan godt si vi ikke er venner lengre, alt han sa til meg bare tråkket meg dypere ned i den avgrunnen jeg allerede hadde blitt kastet ned i og som jeg ikke kom meg bort i fra. Jeg hadde en tanke om at jeg kunne skrive et brev og si at jeg gjorde det jeg gjorde pga av det min lillesøster gjorde, det var det eneste jeg kunne klare. Det eneste han hadde gitt meg, var enda en grunn til å bare gi opp. Men jeg var sterkere, og jeg prøvde å snakke med min søster men det var ikke noe jeg kunne gjøre, jeg hadde virkelig nok med meg selv, men jeg kjempet meg videre og til slutt fant legene ut grunnen og jeg ble mye bedre. Nå kan jeg hjelpe andre, bare jeg får slappe av til tider og ta vare på meg selv.
De jeg finner overfladiske, er altså personer som anser seg mye bedre enn meg fordi jeg ikke kan løse ting på samme måte som meg. Når jeg forklarer dem at jeg ikke kan fordi jeg har en livslang sykdom som gjør at jeg ikke kan løse det slik i det hele tatt, ender det ofte med at de sier jeg overdramatiserer det fordi de aldri har hørt om noe slik eller fordi de selv aldri har hatt det selv. De er bare åpen for sin egen måte å gjøre ting på, og alle andre måter er ikke engang verdt å ta i betrakning. Særlig er dette personer som ser utrolig bra ut, de har alltid vært kule på skolen og sjeldent opplevd noe motgang i livet, så om de først blir kjent med meg så er jeg motgang nok og de bare dropper meg til slutt. Men det gjør meg ingenting, jeg kan ikke forandre dem og de kan ikke forandre dem. Vi er alle mennesker, og jeg har ikke en plass i deres verden og de har ingen plass i min.
Det kan godt være at du syns andre typer folk er overfladiske, kanskje de som ikke bruker samme type klær som deg eller kanskje føler du deg mye bedre enn de som går med svart, har piercinger og farger håret svart eller i andre farger? Og det går helt fint, er du dum mot de så liker ikke de deg uansett og det er en grunn til at de ikke ser ut som deg heller. Kanskje syns du jeg oer overfladisk som ser litt ned på de som ikke er motakelige for andre livsperspektiver enn sitt eget? Og det gjør helt sikkert de som har dyttet meg fra dem, de ser meg kanskje som en som tror jeg har det vondere enn alle andre og trenger spesialbehandling i forhold til andre og det er greit det også. Jeg trenger ikke like dem, og de trenger ikke like meg. Det eneste som teller er at vi likevel behandler andre rundt oss med respekt og er vennlige med dem, vi er alle mennesker og vi skal alle leve sammen. Du kan godt hate noen, bare du holder det for deg selv.
Hvem syns du er overfladiske?
PS: Imorgen kommer jeg med en spørsmålsrunde slik at du kan stille de spr du lurer på, og jeg vil svare etter beste even på dem. Så da har du muligheten til å tenke ut noen spørsmål til imorgen, og da får du muligheten til å svare! Jeg skriver innlegget nå og setter det på automatisk publisering kl 12:00 imorgen, så da kan du få spørre etter det^^
Kiddys blogg 