I sommer hadde jeg sommerjobb på et bibliotek sammen med tre andre jenter, der jobben vår gikk i å registrere bøker, samt at vi fikk litt vaktmesterjobber når vi hadde litt dødtid. Nå er det litt bøker som skal etterregistreres, og da var jeg heldig med å få spr om jeg kunne vært interessert i det. Egentlig skulle jeg vært i praksis nå i en barnehage. men det var vanskelig å få tak i hun som er enhetsleder så da måtte vi finne en annen barnehage..
Skal innrømme det har vært litt deilig med fri, men ferie har det vel egentlig ikke vært. Jeg beregner ferie som fri der du har råd til å bruke penger på å kose deg, ikke fri med tanke for om du har nok penger til mat eller ikke. Det er ikke ferie, ferie er for å slappe av og kose seg uten å måtte tenke på at om jeg kjøper sjokolade idag, så har jeg kanskje ikke middag imorgen. Riktignok fikk jeg inn litt ekstra penger denne mnd, men dem har jeg brukt til å betale alle låneregningene mine som jeg har tatt opp fordi jeg faktisk vill ha både sjokoladen og middagen. Når man har levd på bare knekkebrød og gulrøtter i et par mnd, så blir man veldig sånn at man faktisk VIL ha noe annet nå! Som frukt, yoghurt, bær, smoothie, is.. Det er ikke gøy å være fattig og aldri kunne kjøpe seg noe, så da går det noen ganger med at man bruker klarna eller skaffer seg et kredittkort, bare fordi det er noe som ble nødvendig å kjøpe.
Men over til jobb, er spent på å få gjøre noe igjen, selv om dette ikke er den mest spennende jobben i hele verden. Det er jo ting jeg har gjort mange ganger og nå kan godt, og jeg utfører jobben bra ellers hadde jo ikke jeg blitt valgt ut til å etterregistrere bøkene. Det er mange som mener at man skal like det man er flink til, men jeg er ikke sånn. Jeg er flink til en hel masse ting jeg ikke liker å gjøre, men jeg har også en del ting jeg elsker å gjøre men som jeg ikke er noe flink til i det hele tatt. Er det flere som føler det sånn eller er det bare meg?
Fredrik og jeg har nå prøvd å begynne på lavkarbo diett, vi har begge disse ekstra og veldig sexy bilringene rundt magen vi gjerne vil bli kvitt. Han har love handles, og jeg ser bare veldig gravid ut (nei, er ikke gravid, bare litt feitXD), så vi skal satse på fedons lavkarbo som går noe sent men som lar deg spise litt andre ting også. Mulig vi kutter ned karboinntaket fra ca 120 og ned til 60 etterhvert, men akkurat nå jobber vi med å finne ut hva vi liker å lage for mat og hvordan vi skal løse det med jobb, mat og trening framover. Og når det er på plass, så pang! Da går vi for fullt inn med målebånd og godt humør, forhåpentligvis.
Med meg går det veldig bra, jeg er ikke rik men jeg er veldig lykkelig. Jeg har fått betalt ned skylder og neste mnd har jeg 200kr mer å bruke fordi jeg ikke skal betale noe som helst på klarna, men andre ting har jeg fortsatt igjen. Hvor mye jeg får neste mnd vet jeg ikke, ting går ikke helt som det skal på den fronten og det viser seg nå at jeg kanskje bare får sånn 4000kr å leve for etter husleie, derav går 500kr til mobilregning (mobilen min daua, måtte ha ny), 250kr på mastercard, 200kr til skoleregning, 600kr til lånekassen, 150kr til internett, 79kr for en bokserie jeg VILLE lese og 500kr til noe klær som jeg klarte å bestille med faktura og ikke betale der og da.. Det tilsvarer 2279kr, da har jeg ca 1700kr igjen til mat. Det var bra jeg la over penger til neste mnd! Men hvis ting går bra, så skal jeg få inn bostøtte, men hva den ligger på vet jeg ikke siden søknaden ikke enda er behandlet.
MEN! Jeg har ekstra penger i bakhold, jeg har spart opp til nødstilfeller men vil helst ha de pengene til å betale ting som akutt dyrlege for Leia, akutt legevakt, akutt noe som blir veldig ødelagt, akutt nødreise eller noe i den duren. Jeg har nødspenger nå, endelig fått nok inn til å kunne spare dem så det gjør meg ganske stolt! Selv om det er en ussel sum av 1500kr så er jo det en del med tanke på at jeg kanskje bare har hatt nærmere 2000kr til mat på en mnd etter regninger, så der er jeg veldig stolt over meg selv! Og kanskje jeg får litt vikartimer i den nye barnehagen, da får jeg litt ekstra penger fra det også! Da kanskje jeg endelig klarer å klare meg litt bedre selv, da blir i hvert fall jeg glad..
Jeg hadde 2mnd i andre barnehagen der noen var sykemeldt og jeg jobbet hver dag, da levde jeg med 18000kr i inntekt de to mnd, og da kjøpte jeg alt som jeg hadde utsatt å kjøpe pga dårlig råd.. Da hadde jeg bare en bukse som ikke var ødelagt, de andre hadde jeg sydd så mye at det ikke lengre var håp for dem, altså ble det nye klær og kaste de gamle, nytt undertøy og kaste det ødelagte, mat til en konge (frukt, yoghurt, bolle, melk, kjøtt, fisk), vaskemiddel, vaskekort, hygieneprodukter, hårspray, sokker, kattemat og nam til Leia, litt kino, pizza.. Alt som en konge kan ønske seg<3 Også betalte jeg ned på store regninger da, fram til det hadde jeg sendt inn stopp for lånekassen siden jeg ikke hadde sjanse til å betale det, nå betalte jeg på den begge mnd etter hverandre!
Sparte sånn 5000kr til mnd etterpå, og de gikk godt med da det viste seg at barnehagen ikke hadde gjort jobben sin og jeg ikke fikk noe penger! Kunne ikke være vikar etter operasjonen, derfor jobbet jeg praksis. Bare at jeg ikke var i praksis lengre, de hadde ikke forlenget tiden min og da fikk jeg heller ikke noe fra nav den mnd siden jeg hadde hatt inntekt forrige mnd. Så sto jeg der da, med 5000kr og husleie på 7000kr, hva gjør du da? Jo.. Da blir du desperat, og i mitt tilfelle heldig. Jeg klarte å bli helg- og hellidagmamma og tjente nok til husleie og litt til mat da, men bare sånn at det var snakk om 700kr til mat..
Måtte ta meg noe fri fra barnehagen for å ordne med kontrakt og sånn, egentlig hadde jeg ikke lov å være der når jeg ikke var forsikret på noen måte, men pedagogisk leder på avdeling ble ganske sint fordi jeg ikke kom og jeg tror det var med på å gi meg dårlige referanser. Jeg var allerede sliten av operasjonen, også å ikke ha nok mat til alle måltidene og i tillegg jobbe 7,5 timer man-fre i barnehagen, og deretter 6-7timer hver helg og på alle helligdagene, det gjorde meg utslitt! Men jeg hadde ikke noe valg, ingen jobb -> ingen penger. Også skjedde noe flaut, jeg var så utslitt at jeg måtte sove. Var småsyk, men hadde ikke jobbet nok til å få sykepenger. Men å få meg opp av sengen, hadde lagt meg 10 hver dag og vært oppe 5-7 hver eneste dag, det var umulig. Jeg var utslitt, jeg trengte en time eller noe mer søvn så jeg sendte melding og sa jeg måtte komme litt senere fordi jeg ikke kunne komme tidligere. Og på jobb fikk jeg utmaning mens barna var der, at jeg ikke kunne gjøre sånn. Da bare brøt jeg helt sammen, da hadde jeg holdt meg sterk så lenge mens jeg egentlig ikke orket å være sterk, så den risen akkurat da tålte jeg ikke.
Kunne ikke spise meg mett, konstant sulten, jobbet hver eneste dag, jeg var syk, utslitt, og jeg hadde allerede jobbet der i nesten 1mnd gratis fordi de hadde gjort en feil.. Og jeg klarte ikke komme tidligere, var så utslitt at jeg våknet og gren fordi jeg ikke kunne komme ut av sengen fordi jeg ikke maktet, jeg hadde jobbet meg langt over det nivået jeg har. Min vilje er sterk, men min kropp henger ikke med. Jeg kan klare alt, men min kropp bryter sammen, så etter å ha kjørt meg selv så langt så lenge, så bare sa kroppen min helt stopp. Men likevel kom jeg på jobb, fordi jeg ville være med barna, jeg ville klare meg gjennom dette, ville ha penger til mat, og jeg fikk et måltid i barnehagen. Altså hadde jeg ikke noe valg, jeg måtte dit men jeg trengte den ekstra timen, uten den kunne jeg ikke kommet i det hele tatt. Og på min avdeling var det ikke noe plass til den ekstra timen, ikke noe plass til å ha kjempet en for meg nærmest umulig kamp som den barnehagen hadde satt i gang, ikke noe poeng for at jeg fortsatte å komme etter jeg fant ut jeg ikke lengre var i praksis der og jeg ikke kunne få lengre praksistid der av nav, ingen hjelp til mat selv om jeg var konstant sulten fordi jeg ikke hadde nok penger til husleie engang, ingen forståelse i det hele tatt. Fikk bare beskjed om at nav skulle jo hjelpe, men de kunne ikke gjøre noe. Dette var jo ikke deres problem, men jeg hadde Fredrik. Han delte sin mat med meg, ikke det at han hadde mye penger men han delte. Men jeg sa aldri da hvor sulten jeg egentlig var, og hvor lite penger jeg hadde. Han hadde en liten anelse, men jeg holdt det skjult fordi han selv levde på et lite beløp.
Men det var da, jeg kom meg gjennom det igjen, fortsatte litt som helgedagmamma og tjente litt penger på å redigere bilder til en nettside. Klarte å tjene akkurat nok i tiden etterpå til å klare meg, også gikk det bedre igjen. Ikke det at jeg hadde mye penger, men for meg er det å ha nok penger til å kjøpe kjøtt å være rik. Det er mer enn jeg pleier å ha, og du vet ikke hva det vil si å være fattig før du opplever å ikke ha nok å spise selv om du jobber hver dag inkludert de dagene alle andre har fri. Å jobbe 7 dager i uken og ikke ha nok til mat, da er man fattig. Når jeg får penger, er det første jeg kjøper masse mat og feirer som en konge. Mandler, smoothie, nektarin, plommer, lammekoteletter, chips, kanelgifler.. Når jeg har råd til det flere ganger i uken, da føler jeg meg rik. Da spiser jeg masse mat fordi jeg har vært sulten så lenge at jeg bare bryr meg ikke om noe annet, jeg vil bare være mett, vil bare nyte at det ikke er knekkebrød jeg spiser..
Og med de tingene sier det seg vel selv hvorfor jeg går opp i vekt når jeg har nok penger, derfor prøver vi en lavkarbo-diett. En diett der jeg konstant er sulten, minner meg bare om alt det vonde fra å ikke ha nok mat og jeg mister motivasjonen og spise kongemat. Men lavkarbo kan du spise deg mett, og du kan spise kjøtt for å feire, samt lage lavkarbovarianter av andre ting som brød, gifler, bolle.. Og du kan nyte flere typer mat, og ha litt friere tøyler. Frukt er ikke så veldig mye lov, men bær går litt bedre, også mandler da. Alt er ting som en ikke skal spise i en lavkalori diett, så den er mye bedre for meg. Jeg vil aldri gå sulten noen gang igjen! Det er to helt forskjellige ting å velge å være sulten, og være tvunget til det fordi man ikke har råd til mat. Spiser man for mye, så kommer det dager du ikke kan spise noenting i det hele tatt.. Er man på diett velger man det selv, og målet er en slank kropp. Når man er tvunget, er målet å ha litt mat hver dag og spise nok til å ikke besvime. Derfor vil jeg aldri noensinne gå på en lavkalori-diett, det er helt forferdelig og jeg bare vil ikke. Jeg har prøvd, og det gikk helt greit til jeg hadde så lite mat som nå og jeg jobbet, det bare nei. Det er ikke noen mulighet for det.
Hvordan overlever du dine vanskelige tider? Hva er din motivasjon??
Hvordan ser du på lavkalori-dietter?
Kiddys blogg 