Det virker som jeg begynner å få de søvngreiene som jeg hadde for 2år siden i vinterhalvåret, jeg bare har behov for mer og mer søvn, og uansett hvor mye jeg sover så blir det aldri nok! Jeg la meg litt over 11 igår og sov til 7tiden morgenen på lørdagen og måtte på do, og etterpå la jeg meg igjen litt for å sove et par timer til siden det var lørdag og jeg ikke skulle på jobb. Det var en utrolig dårlig ide, for neste gang jeg våknet så var klokken blitt halv 6 på kvelden! Jeg sjekket at det var lørdag, fordi jeg har sovet over en dag før da jeg var trøtt..

Jeg har holdt deg gående så bra jeg har kunnet nå med å sove nok for å håpe det ikke ble sånn i år, jeg legger meg 10-11 på kvelden avhengig av når jeg begynner på jogg og får da sovet 7-9t avhengig av når jeg begynner på jobb. Har allerede vært hos legen og tatt masse tester, det er ingenting i veien med meg. Kroppen min er noe av det sunneste de har sett, og kolesterolet mitt er 100% bra. Eneste som av og til har vært litt lavt er innholdet av D-vitaminer i kroppen så jeg tar i tillegg det hver dag, men det hjelper ikke.. Jeg har fortsatt behov for 18t søvn hver dag..

Da det begynte å utvikle seg slik denne vinteren, så begynte jeg å ha på lyset under sengen om natten slik at det ser ut som sommer, og det holdt det i sjakk en periode. Nå har visst det sluttet å fungere igjen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er lei av å ta tester som finner ut av at jeg er noe av det friskeste som fins kroppslig og at det ikke er noe som kan gjøres i det hele tatt.. Humøret mitt går også under for søvnen, jeg er trøtt og sliten, og jeg merker at jeg begynner å bli noe mer gretten på jobb og jeg sliter meg ut fordi jeg virkelig prøver å få holdt meg i gang når kroppen min ikke vil..

Skal se litt på nettet igjen om det kanskje er noe der som kan hjelpe, jeg fant jo lystrikset så kanskje jeg finner noe annet. Og om det holder seg sånn lengre igjen, antar jeg at det blir sykehus med enda flere tester igjen.. Tviler på at de finner noe mer enn det de gjorde forrige gang, men kanskje det har kommet fram noe nytt i vitenskapen fra forrige gang som gjør at de finner noe de ikke gjorde før? Hvem vet, så mye som jeg sover nå kan jeg umulig fungere på, og det værste jeg hører er folk som sier alle har det sånn om vinteren. Alle er trøtt ja, men alle har ikke behov for mer enn 18t søvn hver dag og sove over en dag i helgene.. Jeg går i dvale!

Har du hatt problemer og sovet veldig lenge i perioder?

Vanligvis når jeg skriver om meg og hvordan jeg har det, så er det for å lette hjertet mitt og jeg har aldri klart å snakke med andre om ting.. På bloggen så kan jeg dele mine bekymringer med andre som kanskje har det lignendes, og mine venner slik at de kan komme med et trøstende ord uten at jeg trenger å snakke om ting.. Det hender jeg snakker om ting til tider, men ikke så mye. Nå i det siste har jeg ikke skrevet om problemene mine fordi jeg rett og slett ikke har hatt noen, jeg er lykkelig og glad!

Jeg har funnet meg noen som kanskje kan klare meg, som forsøker å la meg få kjempe og lar meg få lov å begå feil og få prøve igjen. Etter alt vi har vært igjennom nå, så har jeg blitt en mye bedre person og fordi jeg har hans støtte så vil jeg alltid lære. Empati er nok det vanskeligste for meg fordi jeg aldri har lært det og det ligger ikke naturlig for meg, men det er heldigvis en ting man kan lære ved hjelp fra andre. Og min type er uvurdelig til hjelp for meg, det å lære empati består også å forstå hvorfor man gjør som man gjør. Jeg kan mange empatiske triks, men jeg magler hvorfor man gjør det og å gjøre det naturlig.

F.eks er jeg ikke flink å vise interesse for andres liv selv om jeg er det, jeg snakker rett og slett for mye om meg selv. Jeg er ikke vant med å vise interesse for andre fordi jeg aldri hadde noen å interessere meg for, hele mitt liv har jeg bare hatt meg selv og da mister man det grunnleggende man trenger for å vise interesse. Nå vet jeg bedre hvordan en kan vise interesse, og jeg bruker den kunnskapen jeg har fått. Da jeg hadde halloweenparty så hørte jeg at jeg var flink å ta vare på andre og å snakke med alle. Jeg hadde rett og slett lært av min kjæreste, og å få skryt etterpå for å ha klart noe vanskelig føltes bra..

Enda er jeg redd for å miste ham, jeg vil si at man alltid vil være det når man finner noen som er så fantastisk for seg, men jeg vet at om jeg hele tiden jobber med meg selv så er det ingen grunn til å være redd. Han har aldri tvunget meg til å forandre meg, det er noe jeg har valgt selv lenge. Jeg har alltid ville bli beste versjon av meg selv, det er dessverre bare sånn at de tingene jeg sliter med, er ting jeg trenger hjelp av andre med å forandre. Og Fredrik er den første jeg har møtt som har villet hjelpe meg! Jeg er så lykkelig nå fordi verden går framover, og jeg sovner hver kveld lykkelig utslitt..

Han er så snill mot meg, han bryr seg og han kjemper med meg når jeg trenger. Han prøver så hardt å forstå meg og hjelpe meg gjennom vanskelige ting, og han lar meg forklare hvorfor jeg handlet som jeg gjorde, det er kjempe viktig for meg fordi jeg ikke tenker som alle andre. Når jeg får forklart, så forandrer hele saken seg og han ser plutselig at jeg ikke gjorde det for å være slem men for å være snill. Og da kan han forklare meg hvorfor det ikke blir sett på som snilt av andre, og jeg får en dypere mening av hva andre også syns. En mening jeg like lite kunne tenkt meg, som andre kunne ha tenkt seg min situasjon..

Han gjør meg så glad, når han tuller med meg når jeg egentlig er ganske sliten og egentlig ikke har energi til å tulle tilbake, jeg blir litt småsint selv om jeg vet at han tuller og han forstår. Og jeg er glad han fortsatt tuller selv om jeg er så sliten nå på vinterstid, det gir meg gode minner. Jeg er en liten hissigpropp, og selv om jeg snakker høyt så er jeg ikke sint, jeg er bare sånn og han forstår. Andre ganger når jeg ikke er sliten, kan jeg tulle tilbake på en slik måte at folk syns vi er rare og jeg føler en inderlig samhørighet med ham.. Og når jeg tuller med ham så smiler han så søtt, ikke alltid han har skjønt helt at jeg tuller, noen ganger må man se om jeg smiler eller ikke, måten han har prøvd å ro seg i land før han har sett at jeg har tullet.. Jeg vet jo litt om hvordan jenter er, men jeg tenker ikke sånn. Så når jeg spør spr som vanligvis er feller for menn, så holder jeg på å le meg ihjel fordi han prøver å svare så pent og fint han kan for at jeg ikke skal bli sur.. Som da vi så på noe catwalk fra Victoria Secret og jeg spør om de er penere enn meg.. Jeg bare måtte se hvordan han skulle ro seg i land da, jeg blir ikke fornærmet av sånt jeg vet jo det som ligger bak..

Nå skal han snart komme på besøk før han skal reise hjem, og jeg reiser etter om en stund.. Feire jul hos ham i år, jeg er litt nervøs men han skal som vanlig holde meg i hånden og holde meg trygg da. Han er grei sånn sett, om jeg sier at dette trenger jeg hjelp til så er han der med en gang, det er viktig for meg. Men det er ikke så ofte det er noe da, jeg har det som oftest bra og jeg er så lykkelig! Jeg gleder meg til hver dag fordi jeg har noen som står bak meg og som hjelper meg med det ingen andre klarer eller vil. Jeg har spurt om hjelp til det emosjonelle før, har bare fått til svar at det ikke er deres problem.. Vel, da kan de faen meg ikke klage på at jeg mangler det heller, det går faktisk ikke an å gjøre noe med det selv, det er det venner er til for trodde jeg.. Heldigvis har jeg litt av hvert av mennesker rundt meg nå, og jeg føler at jeg får hjelp av alle og ikke bare min type. Så takk til alle sammen=D

 

---

Ta gjerne en tur innom Norgesbloggeren, hun er en mye mer rosablogger enn meg og kommer med innlegg med sine meninger uavhengig av hva andre syns. Det er ikke alltid innleggene hennes er så lange, så dette er for de som ikke vil ha alle disse lange innleggene men heller noen som holder seg til temaet og mener basta med det;)

Idag var endelig dagen da jeg hadde både energi og rygg til å trene! Har vært plaget med hodepine i et par mnd nå pga ryggen og store pupper, jeg har rett og slett hatt så ondt i ryggen pga mye vekt at smertene har flyttet seg fra ryggen og opp i hodet.. Det er jo ganske tungt å ha så mye ekstra vekt der foran, og å ha konstant hodepine i flere mnd tapper jo energien ganske mye.. Men idag hadde jeg ikke hodepine, og idag hadde jeg energi så da ble det trening på meg! Og for en trening jeg hadde! Jeg er overasket over at kondisen min fortsatt er så bra, og jeg trente kondisen mer enn jeg pleier!

Først hadde jeg oppvarming der jeg gikk i 2-3min, deretter løp jeg på 7,5km/t til jeg hadde nådd 15min tilsammen. Ikke en gang stoppet jeg for å hvile, jeg bare kjørte på! Da hadde jeg brent rundt 100kcal. Etter det hadde jeg ikke mer pause enn sånn 1min, også var det på tide med hovedtreningen min idag og det bestod av en blanding mellom å gå og løpe i oppoverbakke til jeg hadde gjort 1km. Da gikk jeg først med en høyde på 6% i 2min i 5km/t, og deretter løp jeg i 1min i 10km/t.. Etter dette hadde jeg to nye min gåing før jeg løp bare 30sek i 10km/t og hadde 2min 30sek pause før neste intervall. Kjente etterpå jeg var sliten i kroppen, og dette brente jeg ca 80kcal på etter sånn 11-12min.

Etter kondisjon var det på tide med litt styrke, men siden ikke dette var fokuset denne gangen var det bare litt roligere styrke med situps på 2 intervaller med 15rep, og rumpehev med 2 intervaller og 10rep. Etterpå varrierte jeg litt mellom plankelignende magetreningsposisjoner og armhevninger der jeg trente både musklene foran og bak i armen. Pga håndleddet mitt kan jeg ikke la vær å stå på knærne fordi det ikke er bra for det, derfor måtte jeg ta på knær. Har en sånn støtte til håndleddet, men det lå dessverre hjemme.

Etter trening kjøpte jeg meg en bar, og nå er det på tide og spise en liten middag! Ble jo litt mett av den baren, og dessuten er jo de der barene egentlig stappfull av kalorier og kan derfor ikke brukes som mellommåltid. Derfor teller jeg den som en del av middagen og lager en kalorifattig og liten middag nå! Hva jeg skal ha er jeg ikke helt sikker på, men antar det blir med grønnsaker og kanskje litt pasta^^

Hvordan har din mandag vært?

Jeg har lenge slitt med rygg, nakke og hodepine som resultat av dette. Når jeg kjøper klær kan jeg ikke kjøpe det som vil, jeg må bare nøye meg med det som passer. Når det gjelder bh’er må jeg nøye meg med de som nesten passer eller de som bare gjør litt vondt, det finnes ingen mellomting. Sportstopper kan jeg ikke bruke, ingenting gjør vondere enn det. Det værste jeg kan utsette meg for, er om jeg trener styrke mer enn 1 gang i uken, fordi kombinasjonen av sportstopp, bh og styrke ødelegger ryggen min og gir meg et hav av smerte i flere uker, uansett hvordan løfteteknikk jeg har.

Det jeg snakker om er store pupper, og da mener jeg ikke store og sexy pupper, men pupper som har blitt så stor at uansett hvilken bh en har så henger dem, det blir alltid svett under dem og de lukter, når de ikke brukes med bh ser de ut som pupper på damer i 80års alderen og på toppen av det hele ødelegger de ryggen og gir både ryggsmerter, nakkesmerter og vondt i hodet som et resultat på når ryggen har fått nok. Jeg har aldri vært av dem som har ønsket meg større pupper, og da mine ikke sluttet å vokse og fortsatt har vokst litt, så ble det rett og slett slitsomt og tungt.

Hverdagen min består av å stå opp, og ta på meg en bh. Ikke klær, bare bh. Jeg prøver alle sammen for å finne ut hvilken av dem som gjør minst vondt idag. Ofte har jeg gnagsår under puppene, under armhulene, på ryggen eller der stroppene er. Jeg kan ikke bruke de bh’ene med kopp i min størrelse fordi de lager svære gnagsår under armene mine og er de vondeste å gå med, derfor velger jeg sjeldent disse på jobb. Å gå med en bh med for liten kopp resulterer i at 99% av dagen så henger puppene utenfor, altså må jeg velge en sportstopp over. Da blir det veldig varmt på puppene mine, og jeg svetter mye, overkoker og syns at jeg holder på å dø av hetetokter, og etterhvert begynner det å lukte av innestengt svette.

Gå uten bh tenker du sikkert da, men det gjør også vondt. Særlig om jeg må være aktiv, slik jeg er i barnehagen. Da kan jeg ikke hoppe eller løpe, og må holde meg i ro veldig mye fordi alt annet er vondt. Det blir fortsatt varmt og klissete under puppene fordi de henger en del fordi de er tunge, så eneste forskjellen er at jeg ikke får gnagsår. Det svetter fortsatt, lukter, gjør vondt men nå så ser jeg kjempe stygg ut og. De henger nede som på en gammel dame, det hørte jeg allerede når de var mye mindre og jeg bare 18, nå er de 5stl større så de ser mye værre ut da..

Å gå med bare sportstopp kan jeg heller ikke fordi det gir skikkelige gnaksår oppe der ved stroppene! Hele vekten fra alt ligger der da, ikke noe rundt livet eller under puppene. Så mitt valg er ikke så vanskelig, en litt for liten bh og en sportstopp, og forholde meg mye rolig så jeg ikke blir for varm og dør.. Og det er ikke meg, jeg liker å være aktiv og leg liker å trene. Helst er det styrke på armer og overkroppen som er favoritten, men igjen er det noe som er vanskelig pga puppene. Altså gir de meg store fysiske hindringer! Og jeg har aldri villet ha dem heller..

Men så fant jeg ut at det var noe staten kunne dekke, og til slutt hadde jeg mot til å kontakte legen etter bh str min gikk opp enda mer, og jeg fikk en henvisning. Nå skal jeg snart ha en konsultasjon, men jeg vet allerede at svaret er ja fordi de gjør for vondt.. Og om de ikke vil så vil jeg seriøst vurdere om jeg bare kan begynner å kutte dem vekk og ringe en sykebil og heller ha ingenting der! Jeg tror ikke jeg gjør det, men da skjønner dere vel sikkert hvor vondt puppene gjør om jeg hadde gjort det bare for å slippe dem.. De ødelegger ryggen min, og den første køen min sto jeg i 2år på før jeg fikk vite at jeg kunne skifte til en kø med 2ukers ventetid! Så nå kan jeg plutselig telle dagene på fingrene mine og jeg holder på å dø av ryggen min bare fordi jeg vet at jeg snart kan få lov til å være fri for den største hindringen jeg noengang har hatt..

Dere aner ikke hvor lykkelig jeg er, jeg er så glad at jeg hele tiden griner av lykke fordi jeg snart får lov å slippe å tortureres hver dag, snart kan ryggen min slutte å gjøre vondt og jeg får ikke hodepine av å være meg selv på jobb.. Jeg skal ha mobilen med hele tiden, og jeg gleder meg så mye.. Ryggen min har verket så lenge at jeg ikke klarer å forestille meg hvordan det er å ikke ha vondt lengre.. Jeg venter bare på det avgjørende ja’et som jeg vet jeg får.. Og jeg gleder meg masse, jeg bryr meg ikke at det gjør vondt etterpå fordi det er så verdt det og jeg har ønsket meg dette siden jeg var 19år. Nå er jeg 23år, så 4år har jeg ventet på dette<3

Fredag var jeg ganske lat, så jeg bestemte meg for å bestille mat hjem på døren min fra justeat. Utkjøringsprisen er over 149kr, derfor ble jeg nødt å bestille 2 ting for å dekke dette: Kebabpizza og en vanlig mild kebab. Jeg spiste pizzaen på fredagen fordi jeg var for mett for kebabe, den lå i kjøleskapet og jeg varmet den opp dagen etterpå. Jeg spiste den, syns den smakte litt merkelig, men flink som jeg er så spiste jeg den opp likevel. Bare at jeg aldri sluttet å være kvalm etter den, akkurat som at jeg hadde spist for mye!

Jeg var kvalm hele dagen, og til slutt føler jeg at jeg muligens komme til å spy ettersom min mage en stund har vrengt seg etter kebaben. Jeg tar med en bøtte i sengen i tilfelle jeg våkner og spyr, og plasserer den ved siden av meg. Etter en time våkner jeg igjen,m så dårlig at jeg bare går ned fra sengen, ringer min kjæreste, snakker litt med ham og deretter spyr jeg.. Det er sikkert litt merkelig at jeg ringte noen, men jeg er den typen som virkelig hater å spy, jeg begynner å grine og vil bare ha noen i nærheten. Derfor måtte min kjæreste komme opp fordi jeg absolutt ikke ville være alene..

Fra å ha vært sliten hele dagen og hatt lust å legge meg klokka 7, har bare magen min ikke villet sove og jeg brukte hele natten på å spy. Ikke før nesten kl 6 sovnet jeg, bare for å våkne igjen og måtte gå ned fra sengen min og spy enda mer.. Jeg hadde da ikke noe igjen i magen min, så det skjedde bare at magen vrengte seg uten at egentlig noe kom ut. Det var helt jævlig! Jeg var også tørst hele tiden, hadde vondt i ryggen og vondt i hodet, vondt i magen, diare og i det hele tatt følte meg jævlig. Altså identifiserte jeg det som matforgiftning, noe som var det mest logiske.

Jeg meldte fra til mattilsynet idag, men ettersom jeg spiste opp hele kebaben har jeg ikke noe mat jeg kan gi dem som de kan undersøke, noe jeg også skrev til dem. Jeg håper bare de får noe fra andre som ble dårlig av maten deres, jeg syns i hvert fall ikek det var noe gøy å bli matforgiftet. Skal aldri kjøpe noe mer fra Kjelsås Pizza & Kebab, jeg vil aldri bli matforgiftet igjen for det var ikke noe gøy.. Idag har jeg fortsatt hodepine og munntørrhet, men å spise noe tør jeg ikke.. Det går sikkert bare opp igjen uansett..=(

Har du blitt matforgiftet før?

Min bmi viser nå overvektig, og det er ikke noe jeg egentlig liker.. Særlig fordi min bmi det meste av livet har vist undervektig! Klærne begynner å bli trange og for små, jeg begynner lettere å bli veldig varm og jeg irriterer meg stadig over at de klærne jeg liker å gå i, er klær som får meg til å se gravid ut. Derfor vil jeg gjøre noe med det, fordi klesstil vil jeg ikke bytte, jeg vil ikke se gravid ut og nye klær er ikke noe jeg kommer til å ha råd til på lenge. Dessuten er det helsefarlig å være noe overvektig, selv om jeg tror jeg vises som overvektig pga vekten på puppene mine..

Jeg begynte på 74kg, og det er ikke noe gøy at det var blitt så mye.. Det har gått litt opp og ned men for det meste har jeg vært over 70kg.. Målet mitt er 60kg, og når disse er nådd så er målet å holde den vekten og fortsette å kvitte meg med fett og erstatte dette med en høyere muskelmasse slik at jeg ikke går opp igjen men fortsatt holder meg på 60kg da også.

For å nå målet mitt så begynner jeg slankekuren min med nutrilett shaker og nutrilett suppe. Jeg har fram til nå latt meg få spise nutrilett smoothie og nutrilett bar også når jeg har vært veldig sulten, men ikke oversteget 1300kcal. På jobb har jeg også valgt å spise 2 knekkebrød med avocado på den ene lunsjen fordi det har færre kalorier enn en smoothie, og fordi vi har to lunsjer på jobb og jeg vil kunne spise noe av det samme som barna for å være et godt forbilde.. Så det måltidet skal jeg ha med knekkebrød syns jeg.

Grunnen til at jeg har valgt en pulverdiett er at en slik diett hjelper å redusere magesekken slik at det senere kan bli lettere å ikke spise så mye. Jeg vet at jeg for tiden spiser mye mer enn jeg har gjort tidligere fordi jeg elsker mat, og jeg syns det er vanskelig å ikke spise opp alt. Så når jeg bare har en pose å spise, så spiser jeg det jeg har og når ikke det er så mye så funker det bedre. Det jeg vet mange gjør feil etter dietten, er at de går tilbake til å spise normalt. Men hallo, det var vel det som gjorde at en gikk opp i første omgang? Pulverdietten er jo for å hjelpe og endre det man først gjorde, med å erstatte måltidene med sunnere og mer kalorifattig mat, spise mindre og holde på vekten. Pulverdietten er på maks 3uker, og jeg skal holde dette hele veien. Anbefalt dose for dame er 5shaker hver dag som blir 560kcal hver dag, og det syns jeg er for lite for tre uker. Derfor har jeg satt en grense på 800kcal hver dag, jeg vil jo kroppen skal forandre seg og da må jeg jo gjennom den, og den har jo alle næringsstoffer og sånn=)

Akkurat nå er jeg nede med 2kg lettere og jeg er så glad, håper bare det fortsetter å gå nedover, og etter dietten skal jeg lage meg en plan som inkluderer noen flere av nutrilettproduktene, supper, knekkebrød, yoghurt og lavkarboprodukter. Jeg vil rett og slett prøve å slutte med det som har masse karbohydrater i seg, og holde meg på maksgrensen der slik at jeg holder meg på 1500kcal hver dag og 100g karbohydrater. Jeg vil spise lese mer om det når det nærmer seg, så framover etter halloween så kommer det kanskje en del lavkarbodietter i tillegg til mat med lite kalorier.. Jeg vil jo lære å lage sånn mat og, slik at jeg kan se hvilken matsjangre som passer for meg=)

Har du noengang fått BMI’en din på overvektig?

Det skjer sjeldnere og sjeldnere, men noen ganger så tar fortiden en igjen. Det kan være i form av minner som blir trigget av nye opplevelser, eller rett og slett bare en ubehagelig drøm, og det var det sistnevnte som inntraff meg i natt. Da jeg våknet var jeg utrolig sliten, og i det hele tatt trist pga det jeg hadde drømt. Jeg drømte nemlig at ting var som de var før, at den delen av livet mitt jeg bare har løpt vekk i fra fordi jeg ikke orket det mer, tok meg igjen. På en stund kunne jeg ikke være glad fordi følelesen av det var utrolig overveldende, men nå er jeg glad at det bare var en drøm og at jeg aldri kommer til å være på det stadiet av livet mitt lengre.

Men å våkne slik, fikk meg også til å innse noe annet, nemlig hvor deilig det hadde vært å ha noen ved min side jeg kunne ha vekket og bedt om en klem, så jeg tror jeg endelig er klar for å prøve på nytt et forhold snart. Dette er det lengste jeg har gått singel noensinne, nemlig over et år nå. Jeg har rett og slett ikke ville ha noe forhold med noen, selv om jeg har hatt muligheten til det en god det ganger.. Det har vært en blanding mellom at jeg ikke har vært klar, og at jeg ikke har likt personen på den måten. Om jeg ville hatt noen da, så hadde det ikke vært noe vanskelig for meg, men jeg satt meg bare ned og tenkte, og kom fram til at nei, jeg vil ikke ha noen nå, jeg er blitt såret for dypt jeg klarer ikke stole på noen. Jeg syns ikke det er riktig å gå i forhold med noen, når jeg ikke klarer å stole på dem i det hele tatt.

Fortsatt er det sånn at jeg har vanskelig for å stole på folk, og det gjør at hodet mitt dreper meg noen ganger. Det lar meg ikke få lov å tro at det finnes mulighet for at noen er til å stole på, og at jeg kan føle meg trygg. Men jeg har likevel kommet mye lengre enn det jeg hadde tidligere, og jeg er klar nå for å begynne å stole på noen igjen nå tror jeg. Og dette har jeg klart med hjelp fra de utrolig gode vennene jeg har tilegnet meg, de som har støttet meg og vært glad og trist på mine vegne. Og at jeg har kranglet med folk, og de har ikke gått sin vei, de har heller villet fikse problemet. Bortsett fra en falsk da, han sa vi var bestevenner og vi kom i en liten uenighet, prøvde aldri å fikse problemet, bare slettet meg fra face uten å si noe. Så han klarer jeg meg godt uten, tror til og med han egentlig ikke var bestevennen min, tror heller jeg bare fikk meg til å si det fordi han sa jeg var hans. Og stolte på ham, nei, kan ikke helt si jeg gjorde det egentlig. Så jeg var trist da det skjedde, men samtidig så var det bare noe jeg ventet på skulle skje, og når det skjedde så var jeg ikke noe sjokkert..

Men ja, jeg er blitt bedre nå. Men samtidig så vil jeg ikke gå inn i forhold med noen jeg nettopp har truffet denne gangen, jeg vil bli ordentlig kjent først. Kanskje det holder seg bedre da, og om jeg bygger opp et nettverk på forhånd, så har jeg noe å falle tilbake på om alt skjærer seg. Sånn i tilfelle bare, jeg stoler ikke helt på at forhold vil vare så lenge lengre. Men det jeg er mest klar for nå, er noen som vil være med meg fremover, og jeg vil starte en familie selv.. Ikke det at jeg vil ha barn akkurat nå, jeg er bare 23år og har ikke reist nok enda syns jeg, men jeg vil ha noen som kan tenke seg en familie i framtiden når de har funnet den rette, og en som ikke kommer til å stikke av om det blir vanskeligheter i forholdet men heller ha lyst å fikse det.
De siste forholdene mine er det alltid den andre parten som har hatt lyst å gjøre det slutt, mens jeg har trodd at forholdet har gått bra. Så det har vært et like stort sjokk for meg hver gang, men jeg er klar nå til å jobbe meg framover mot livet, ikke henge meg opp i det som har skjedd. Visst kommer det sikkert til å prege meg, men jeg lar det ikke få overtaket. Mitt liv, jeg kan gjøre med det som jeg vil så lenge det ikke skader noen, og jeg kommer til å kjempe for det jeg tror er riktig, slik jeg alltid har gjort.

Har du drømmer som minner deg om ting du helst vil glemme?=)

Jeg vet ikke med dere, men jeg gleder meg til sommeren. Jeg elsker sol og varme, selv om jeg blir litt slapp av det, så blir jeg likevel i kjempe godt humør fordi jeg liker sommeren så godt. Ingen boblejakker, luer og alt det der, bare løse og konfortable klær egentlig.. Likte godt at det var den tiden av året man skrur klokken, fordi det betyr bare at vi nærmer oss sommertid enda mer! Og jeg elsker sommertidene, alt er så deilig når man har litt ferie, grilling, bading, besøk eller bare er ute på byn. Sommeren er herlig!

En annen ting som plager meg litt, er at jeg legger jo nesten ikke ut bilder mer! Så kjedelig det må være for andre å komme innpå en blogg uten bilder, men jeg har en grunn til det. Mitt kamera er ødelagt, så jeg kan ikke legge ut nye bilder. Dessuten skjer det ikke så mye i livet mitt som er spennende å ta bilder av, så det er så. Men jeg kan alltids bruker koselige bilder fra google, og det er på tide å gjøre igjen. Kan jeg bruke vilder i innleggene mine, burde jeg gjøre det.

Heller ikke fra photoshooter har jeg noe å legge ut fra. Jeg har bare tatt to i nyåret, den ene har jeg ikke fått fra enda og den andre så mistet fotografene bildene mine sammen med alt annen på dataen. Da jeg ankom der, hadde han heller ikke klar noen kontrakt så jeg måtte spørre om å få skrevet en for hånd. Ingen kontrakt, ingen bilder, det er jeg viktig på. Og når han igjen klarte å miste bildene min, jeg vet ikke helt, men jeg tviler på at jeg kommer til å ta bilder med ham igjen. Jeg har aldri opplevd at noen har mistet bildene mine, så det likte jeg ikke helt. Sørlig når jeg betalte 60kr på t-banen for å komme meg fram og tilbake.
Men derimot tror jeg ikke at jeg har lagt ut bilder fra alveshooten min, så det kan jeg gjøre. Har bare to jeg har redigert, jeg er så kresen på bilder at jeg fant bare to helt i smak og som passet seg til å redigere. De har du er:

 

Hva syns dere? Har jeg lagt dem ut før?=)

Jeg kom hjem igår, men orket ikke å skrive noe da. Jeg var rett og slett sliten, og jeg ville bruke tiden min til å snakke med folk nå som jeg endelig var hjemme igjen. Mens jeg var hjemme, så lot jeg jo ikke noen ha kontakt med meg, bortsett fra min kompis som bor på Askøy og som allerede kan reglene mine, og en kompis jeg snakker veldig mye med den ene dagen da han bare ville vite om jeg hadde det bra. Bortsett fra det, så har jeg ikke snakket med noen og det har egentlig vært til det beste fordi jeg virkelig trengte energien min til å klare meg hjemme.

Hele veien, hadde jeg brave face, og jeg beholdt det helt til jeg kom hjem og inn døren. Da døren var lukket, lot jeg meg endelig få lov til å falle litt sammen. Jeg lot hodepinen få lov å komme tilbake, og jeg lot sorgen bare få flomme ut. Jeg var i det hele tatt bare lettet for å endelig ha fått lov å komme hjem. Også bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle sitte å syns synd på meg selv, jeg skulle heller være glad for å endelig ha fått lov å komme tilbake, og at jeg klarte å være der for min lillesøster og at jeg stilte opp for henne og snakket med henne om noe av det hun trengte. Jeg gjorde kanskje mindre enn jeg skulle ønske jeg hadde gjort, men med de forholdene som lå til rette der for meg og tiden, så tror jeg at jeg likevel gjorde det jeg kunne. Så jeg skulle ikke være lei meg, jeg skulle være glad fordi jeg var hjemme og da gikk det bedre. Da klarte jeg endelig å være den personen jeg liker at jeg er, men som jeg ikke har klart å være på veldig lenge nå fordi jeg har gruet meg sånn. Og jeg har en anelse om at det kanskje skapte noe av hodepinen min for å være ærlig.,

Så igår lot reg rett og slett meg selv bare grine litt, før jeg bestemte meg for å være glad. Da rakk jeg dessverre ikke butikken, men jeg lot ikke det stoppe meg fra å gjøre det jeg hadde tenkt! Så istedenfor gikk jeg på 7eleven og kjøpte litt snop, og i tillegg bestilte jeg meg en pizza som jeg enda ikke har klart å ete opp! Imorgen har jeg også fri, og da skal jeg bruke tiden min til å trene på treningssenteret, forbrenne litt kalorier og bare nyte at jeg i hvert fall har hatt ferie i to dager! Og i dag har jeg ikke tenkt å gjøre noenting. I dag har jeg ikke tenkt meg ut døren engang, i dag skal jeg bare slappe av med resten av det jeg kjøpte igår, en deilig dusj, snakke med venner og bare planlegge en jentehelg jeg har planlagt å ha her i løpet av denne mnd! Jeg er bare så glad jeg bor akkurat her, dette stedet er perfekt for meg. Jeg er ferdig med den værste delen av livet mitt på en stund, og nå går alt bare framover og jeg skal kjempe meg mot alle de målene jeg har satt meg! Og så lenge jeg ikke gir opp, aldri mister motet, så tror jeg at jeg kan få et bedre liv enn jeg noengang trodde jeg kunne før. I got this.. And I love it=D

Syns egentlig ikke legen hjalp meg noe idag, ettersom det han ville jeg skulle gjøre for å bli kvitt hodepinen er uakseptabelt for meg å gjøre akkurat nå. Så på veien hjem, etter å ha vært veldig lei meg og redd, så fant jeg ut at jeg egentlig satt med to valg. Jeg lærte at den hodepinen jeg har, ikke er en farlig hodepine, det er bare en bivirkning på noe jeg tar akkurat nå som jeg har fått fra legen. Det legen ville jeg skulle gjøre, var å slutte med dette i to uker for å se om hodepinen forsvant, men å slutte med det akkurat nå er uakseptabelt fordi jeg kommer til å trenge det for å holde meg gående den nærmeste framtiden.

Så da jeg var sånn 15min hjemmefra, så slo det meg at jeg hadde jo et valg. Jeg kunne velge mellom å ha hodepine og fortsatt ha medisinene mine som gjør jeg orker å kjempe, eller jeg kan droppe dem i to uker og bli så depressiv at jeg kanskje begynner med veldig negative og farlige tanker igjen og slipep hodepinen, og da var det plutselig veldig innlysende hva jeg ville gjøre. Om jeg må ha hodepine for å ha positive tanker så er det verdt det. Jeg kan slutte om to uker og se hva som skjer da, men ikke nå. Akkurat nå må jeg ha dem, ellers går jeg under.

Etter jeg gjorde det valget, jeg har ikke fått mindre hodepine men jeg klarer å sette den bedre på avstand fordi jeg nå har valgt å beholde den. Jeg kan lære å leve med den så lenge, jeg har allerede funnet mange tips som hjelper for meg, så jeg vil ha den. Og etter jeg har godtatt jeg må ha den, så plager den meg ikke så mye. Jeg lar den ikke plage meg, jeg er veldig sterk når jeg først setter hodet mitt til noe, og nå har jeg satt hodet mitt til å leve med hodepine, for alternativet var værre. Så jeg kan lære meg å leve med den. Så dette er siste innlegget jeg har om hodepinen min nå, jeg har ikke behov for å snakke mer om det. Men jeg lovet jo en oppdatering, så det er i hvert fall denne!

Hva har du gjort idag da?=D