Det blir Fright Fest festival i Oslo 21  -22.september 2012 der det blir vist på Vika kino i Oslo. Som dere sikkert skjønner, så er dette en filmfestival og de viser noen litt mindre kjente filmer som bl.a «The Thrill of a Kill». Og jeg og regissøren kommer i hvert fall til å være der å dele ut litt autografer og ta litt bilder, så om det er noen som er interessert i å skaffe seg en autograf så må de nok komme dit. Har tidligere bare gitt ut en autograf ril min gode venn bak bloggen Fullstendig Kaos men ellers så har jeg nok ikke gitt ut noe mer. Eller jeg har gitt ut senere til noen kompiser i russetiden for modellbilder, men ellers så er det ikke noen som har fått det..=P

Du kan forresten finne facebooksiden her om det skulle vært ønskelig å ta en titt, og det er link til hjemmesiden til Oslo Fright Festival der også, og du kan følge med på priser og filmer selv om ønskelig. Jeg har uansett litt lyst å se Xzombies der i hvert fall^^

Inngangspris har ikke kommet opp enda dessverre, men de sier at de skal få opp det siden. Jeg vet heller ikke enda hvilken dag jeg kommer til å være der å gi ut autografer men det får jeg  vel vite senere så kan jeg gi videre beskjed om det. Jeg syns uansett det er spennende å få være med på noe sånt, selv om filmen vår var liten og ingen av oss var skuespillere og egentlig ikke gjorde en altfor bra jobb sånn sett. Vi prøvde uansett det beste vi kunne, og neste gang håper jeg på et manus om vi skal spille inn noe slik at jeg får muligheten til å øve på forhånd. Fant til og med ut en dag at jeg ville finne ut om jeg kunne grine på kommando, så satt meg skikkelig inn i det og det kom en masse tårer!=D

Men uansett, bli gjerne med dit, er mye å gjøre og kan muligens være at det er flere som gir ut autografer. Og du kan sikkert få et bilde sammen med meg om det er ønskelig, haha, føler meg litt merkelig som forteller det slik, men ja. Du kan helt sikkert få bilde av eller bilde med kvinnelig hovedrolle i «The Thrill of a Kill».

Det deiligste med å gjøre noe, er å glede seg til helg. Men selv om jeg kjenner det blir deilig å sove lenge imorgen, føler jeg at jeg har gjort lite denne uken og jeg kunne godt tenkt meg å slite meg ut litt mer enn det jeg har fått sjansen til! Om det blir sånn når jeg begynner å jobbe fast igjen i barnehage, så bør jeg begynne på en aktivitet i tillegg til modelljobb. Tenker på noe sexy dansing, noe jeg egentlig alltid har vært fasinert av og som faktisk ser ganske gøy ut og som er bra trening, er pole dance. Ja faktisk, jeg kunne tenkt meg å danse på en strippestang! Har allerede sjekket kurs og det er ikke for dyrt egentlig. Burde kanskje begynne på noe som gjør meg mer fleksibel, men vil ta dansing først og se hvordan det går.

I dag var også på en måte litt trist dag. En kompis av meg lurte nemlig på om jeg kunne ta i mot en pakke for ham fordi han ikke har noen fast adresse for øyeblikket pga flytting. Det var han som hjalp meg med penger til mat, og jeg sa ja. Det er det minste jeg kan gjøre når noen er så snill med meg. Det ble mye styr med pakken som egentlig ble forsøkt levert på mandag, men ingen ringte på eller noenting her eller ringte noen av oss så det ble bare hengt en lapp utenfor bygget i en inngang jeg ikke bruker så mye.. Var bare flaks at jeg så lappen i går!

Heldigvis etter mye stress så gikk det bra, men det var ikke det som var det litt triste. Det litt triste er at min kompis flytter et godt stykke vekk, nemlig til Bergen, og selv om det er der jeg er i fra.. Jeg kan ikke reise dit. Og nå vil jeg dele noe som jeg har holdt skjult i mange år. Har nevnt noe ut av det til noen, men ikke hele greien. Jeg har aldri tidligere delt hvorfor jeg ikke kan reise til Bergen, men nå vil jeg ut med det. Jeg er klar til å dele det:

Da jeg var 16år traff jeg min første kjæreste. Han var mystisk, sexy, godt trent og han bare tok pusten fra meg. Det er utrolig nok vi i det hele tatt ble sammen, for da han var i nærheten.. Jeg mistet munn og mæle, jeg kunne ikke snakke. Klarte ikke. Jeg bare brukte tiden min til å stirre på ham. Men han virket tålmodig med meg og var ikke så glad i å snakke selv. I begynnelsen var alt intenst, og jeg kan godt innrømme at jeg ikke siden har følt så sterk dragning mot noen noensinne ever. Og jeg håper jeg ALDRI gjør det igjen heller, for en slik dragning er ikke en positiv ting. Den gjør deg blind, altfor godtroende og tilgivende og man vil rett og slett gjøre alt for personen. Og det er litt dumt om personen ikke egentlig er en bra person å være sammen med.

Han var 3år eldre enn meg. På Askøy var han kjent som indianeren. Ingen visste hva jeg het, men da jeg sa jeg var sammen med indianeren, visste alle hvem det var. Han har hatt problemer hele livet sitt, og har vært innlagt på mentalsykehus. Jeg bryr meg ikke om sånt, men vil likevel ikke si det er noen unnskyldning for måten man er mot andre på. Han røykte hasj, brukte noe annet dop og men det var sjeldent. Han hadde bare kompiser som også røykte og brukte ting, men det gikk greit. De var hyggelige, men problemet er når man bruker ting for lemnge så forteller man seg selv at det ikke er så farlig som alle tror, og man deler den opplevelsen med andre. Så til slutt ble det sånn at jeg tenkte sånn og. Det var ikke så farlig å bruke ting, det kom ikke til å skje noe.

Så jeg begynte å prøve aldri ting. Aldri sånn at jeg ble avhengig, og ikke av de sterkeste stoffene men likevel. Hasj, LSD og ecstacy er ikke bra og bruke. Og om det hadde vært lettere å få tak i ecstacy så hadde jeg mest sannsynlig blitt avhengig. Fra før av hadde jeg det vanskelig og slet med depresjon. Noen ganger kom det plutselig, og jeg kunne gjemme meg under trappen i evigheter og bare gråte stille. Så når noe gjorde meg så glad, selvsikker og full i energi så var ikke det bra. Til og med den dag i dag vet ikke jeg om jeg hadde vært sterk nok til å si nei takk fordi jeg lengter etter den følelsen selv om, og det er 5år siden jeg tok sist, og jeg har bare tatt 3ganger. Så det er farlig!

For det andre så var eksen min veldig kontrollerende. Og fordi jeg hadde sånn dragning, så gjorde jeg alt for ham. Så til slutt hadde jeg ingen venner igjen, fordi han ikke ville jeg skulle være med andre enn ham. De eneste vennene jeg hadde var hans venner. Så derfor gjorde det det også vasnkelig for meg å slå opp med ham om jeg ville, for jeg hadde ingen som kunne trøste meg. Jeg har ikke noe godt forhold til mine foreldre, og for mine søsken skal jeg være den sterke personen som klarer alt. Jeg er ikke den personen, men de trengte at jeg var det så hele livet mitt har jeg spilt den sterke personen jeg ikke er, og tatt i mot dritt for at de skulle skjermes. Helt til jeg ikke taklet mer og flyttet hjemmefra. De likte ikke kjæresten min de heller, men det var likevel bedre enn å være hjemme..

Vi var sammen en stund før ting begynte å bli virkelig gale. Jeg ville han skulle slutte med hasj fordi han fikk så dårlig hukommelse og ikke klarte å følge med på noe av det jeg sa, eller huske noe. Til og med ikke når jeg sa: Jeg vil du skal høre etter nå, dette er viktig. Så han sluttet. Men han klarte ikke være rusfri. Så i steden for begynte han å drikke. Hver dag. Ikke øl eller noe mildt, men reing sprit. Og han er en av dem som blir aggressiv og voldelig når han drikker. Og siden det ikke går så mange busser hjem til meg og han skjulte alkoholen til bussen min hadde gått hjem, måtte jeg være der. Jeg kunne ikke gå hjem, det tar sånn 8-10timer! Jeg var nødt å sitte der livredd for hva han kunne finne på å gjøre, fordi han var virkelig aggressiv. Noen ganger turde ikke engang hans kompiser å la ham være alene med meg pga at de var redd for hva han skulle gjøre.

Og det er denne delen som er vanskelig for meg å snakke om. Den delen som kommer etter drikkingen som jeg fremdeles har nederst i hukommelsen men alltid dytter ned igjen når det kommer opp igjen. Alt han gjorde mot meg, alt han sa, alle tingene han fikk meg til å gjøre. Og jeg kunne ikke slå opp med ham, fordi han truet med å ta livet av seg selv. Og en gang trodde jeg han hadde gjort det og, han hoppet over taket i toppen av en stor bygning og jeg klarte ikke å komme over for å se, det var for høyt. Og jeg gren og det gjorde så ondt! Jeg hadde prøvd å holde ham igjen, men han var for sterk for meg, jeg klarte ikke. Og jeg sto igjen på parkeringsplassen og hylgren og ropte på ham. Han svarte aldri. Og inni hodet mitt hørte jeg han treffe bakken flere ganger, og det hele var så vanskelig fordi jeg hadde så sterke følelser for ham! Og alt var min feil!
Men han kom over kanten igjen, det viste seg det var et platå der. Han hadde ikke hoppet utenfor. Så vi tok bussen hjem litt, til han fant ut han skulle gå over broen og hoppe der og jeg måtte bønnfale ham om å ikke gjøre det og jeg lovet å alltid være med ham og aldri gå fra ham. Jeg måtte bære ham hjem, han klarte ikke gå til slutt. Jeg klarte ikke.

Også til de tingene han gjorde med meg.. Han slo meg aldri, men jeg vet han holdt på en gang men jeg krøket meg sammen på gulvet og skjermet meg så han lot vær. Men han har derimot skubbet meg ned trappen fordi jeg var i veien for ham, og han har skubbet meg opp på bordet når vi har hatt besøk og jeg har vært i veien og han har knust glass på gulvet og skubbet meg oppi det og han har tatt kvelertak på meg og sagt han skulle drepe meg. Men han slapp alltid taket til slutt, Jeg svimte aldri av, men jeg ble svimmel og omtåket mange ganger..

Forholdet var så jævlig, jeg begynte å hate ham mer enn jeg elsket ham, og for å klare å overleve så delte jeg ham opp i to personer. Den slemme og den snille. Og det var den snille jeg var sammen med, den slemme eksisterte ikke og jeg snakket bare om den snille kjæresten jeg hadde som var verdens beste. Den slemme eksisterte ikke.
Men jeg ville ikke mer av forholdet. Jeg kunne ikke slå opp, og jeg kunne ikke bli i forholdet. Det var bare en vei ut, og det var selvmord. Fordi jeg ikke klarte mer. Jeg hadde ingen venner, ingen familie, ingenting. Og jeg klarte ikke. Så en dag han hadde gått ut, så lagde jeg til en løkke av sånne gymringer han hadde i stuen og gjorde meg klar. Skrev et lite brev for å være snill, også var jeg klar. Jeg hang der og angret ikke noe. Jeg var så langt nede at jeg var mer redd for å leve enn for å dø, og det var det som fikk meg til å slitte taket med bena og gå gjennom med det. Dessverre for meg da, så hadde jeg ikke vært rask nok. Min eks kom hjem, og løsnet meg. Vi snakket litt, men det ble aldri bedre. Det fortsatte der det hadde gjort.

Jeg prøvde flere ganger, men jeg var ikke sterk nok til å gjennomføre fordi jeg var redd. I dag er jeg glad jeg ikke klarte det fordi jeg har et fantastisk liv nå, bedre enn jeg har hatt noensinne og jeg vil leve det livet jeg har nå. Men jeg kan ikke reise tilbake til Bergen. Jeg klarte endelig å slå opp med ham, og han tok ikke livet sitt. Men han vil fremdeles være sammen med meg, og det er fremdeles sånn at han vil være sammen med meg og kontrollere meg. Og han er ikke redd for å gjøre noe for å klare det.

Intil mai i år, hadde jeg ikke fortalt noen av mine søsken om forholdet vårt. Jeg hadde fremstilt som en sterk person der ikke noe var gale, og de trodde på meg. De trengte å vite at jeg hadde det bra, fordi de hadde nok med sitt. Jeg trengte å være sterk for dem.
Så da jeg var hjemme i mai, snakket jeg med min lillesøster. Hun var hos en kompis, hadde overnattet, og jeg skulle klippe henne for å ordne noe en venninne hadde gjort. Men da jeg står der og klipper, så kjenner jeg en merkelig kjent lukt. Jeg føler meg kvalm og dårlig, og bare kjenner alt komme opp. Jeg kjente denne lukten, jeg visste hva denne lukten var! Så uten noe spørsmål, så sa jeg bare rett fram: Du lukter Paul. Ikke noe spørsmål, bare et fakta. Hun var tatt på fersken.

Hun innrømte for meg at ja, hun så min eks. Som forresten er nesten 10år eldre enn henne og som mest sannsynlig har hiv. Jeg har ikke hiv, men han rotet seg bort i noe etter vi var slutt, jeg får høre ting av folk jeg kjenner som kjenner min eks, men jeg kommer ikke til å gi ut navn på dette vedkommende for deres egen beskyttelse i tilfelle min eks skulle lese mitt innlegg..
I hvert fall så hadde min lillesøster navnet hans i hjerte på hånden, og jeg kunne se på måten hun snakket på at hun var tiltrekket. Og I get it. Jeg vet hvorfor, jeg følte det på smame måte! Men jeg måtte ut med sannheten da.Hvem han virkelig var, og at jeg ikke ville de skulle snakke sammen mer. Tror egentlig ikke hun helt trodde meg, fordi jeg er flink å spille sterk, tror det kom altfor overaskende på henne og hun ikke visste hva hun skulle gjøre. Det endte i hvert fall mellom at jeg måtte si hun måtte velge mellom meg og ham, for om hun vil være med noen som har oppført seg som han gjorde mot meg så var ikke hun min søster lengre. Så enkelt. For jeg klarte det ikke en gang til da! Var allerede på nippet til selvmord igjen da, og det hadde vært faktoren som hadde dyttet det litt ekstra utenfor. 

Jeg fikk nr hans igjen, og avtalte et møte med min eks for å snakke alvor med ham også. For min lillesøster sin skyld. Selv om jeg var kjempe redd! Men det gikk egentlig bra. Han fikk ikke lov å ta i meg, jeg ville ikke håndhilse eller ha klem på noen som helst måte. Jeg ville ikke bli tatt i. Og han innrømte at han håper på å komme i kontakt med meg da han begynte på min lillesøster, det var det som hadde vært hans plan. Han ville fortsatt ha meg. Ga ham en alvorsprat, håpet han ville høre og da jeg gikk gråt han. Han gjør det, han griner altfor mye! Jeg tror ikke på det lengre. Det biter ikke på meg. Da jeg gikk hadde jeg ingen dårlig samvittighet, og jeg så ham ikke mer da.. Og jeg fortalte ham ikke hvem jeg var hos og hvor vedkommende bodde, og jeg sjekket at han ikke fulgte etter meg.

Poenget med at jeg ikke kan reise til Bergen i hvert fall, er at hver gang jeg har vært der har min eks klart å finne ut at jeg er der og på en eller annen måte har han klart å få tak i meg igjen og gjort livet surt for meg. Jeg vet at han har truet folk jeg kjenner som også han kjenner, og jeg vet at han kan slå ned folk om han er full og aggressiv nok. Så derfor vil ikke jeg reise så mye tul Bergen, fordi jeg er redd for de jeg er hos. Jeg vet at venninnen min forhåpentligvis kan forsvare både meg og seg selv pga hennes trening, men min kompis vet jeg ikke. Og jeg er glad i ham og vil ikke noe skal skje med ham, og om jeg er i Bergen og min eks finner ut jeg er med en annen gutt og han får høre at noen har sett meg et sted.. Jeg kan ikke risikere det. Jeg bryr meg om mine venner og vil ikke noe skal skje med dem.. Så derfor må jeg være forsiktig med navn og hvor jeg er, fordi jeg ikke vet hvor mange som ville kjent meg igjen og om han fikk vite av det.. Jeg er redd bare av å tenke over det. Og jeg vet ikke hvor sterk jeg er til ham nå, jeg er redd for å falle ned igjen fordi han er en sånn person som kan ta vekk alt jeg har kjempet for. Og om han gjør noe mot mine venner eller familie.. Jeg hadde faen meg drept ham!

Så derfor kan jeg ikke reise til Bergen, uansett hva. Så lenge han er der, er ikke jeg trygg. Og heller ikke mine venner. Og jeg vil ikke gjøre noe som setter mine venner i fare, de betyr for mye for meg. Gode venner er vanskelige å finne, og jeg vil ikke noe skjer med dem jeg har funnet. Da kunne jeg aldri tilgitt meg selv, aldri..

De som leste mitt forrige innlegg fikk vel helt sikkert med seg at jeg hadde begynt på jobbsøkerkurs. I går måtte jeg gå litt tidligere for å gå til legen, men i dag så hadde vi nesten full dag. Hun damen var snill og lot oss få gå en time tidligere.
Liker veldig godt å gå på kurset, følte at jeg kom inn i en gjeng nesten med en gang! Og jeg var ikke sånn som jeg pleier, at jeg bare sitter der utenå si noe som helst. Jeg var faktisk med og snakket, spøkte og i det hele tatt skaote god stemning! Følte egentlig ikke noe av angsten for å snakke med mange samtidig og det var ganske deilig..

Foreløbig så snakker jeg med 5 andre egentlig, og det er mye mer enn jeg pleier! Vanligvis så pleier jeg å ha en eller 2 jeg snakker med, og max 1 venn og masse i andre klasser. Her derimot så følte jeg meg ganske så populær, folk var faktisk interessert i å snakke med meg! Og det er ganske deilig. Hele veien hjem smilte jeg av lykke. Elsker å kunne være sosial!
Flere som hilser på meg og, så burde ta meg tid til å snakke med dem i morgen så kanskje jeg klarer å skaffe meg en del nye venner også til senere. Er alltid greit å ha litt. Lurer på om håret mitt kan ha noe med saken å gjøre, etter jeg farget det grønt føler jeg at alle bare er interessert i å bli bedre kjent med meg, det er helt merkelig! Eller kanskje jeg bare legger merke til det nå fordi folk ikke klarer å slutte å stirre på meg fordi jeg har grønt hår..XD Uansett, jeg har ikke noe i mot det!

Også var det den andre saken i overskriften min. Har fått igjen litt bilder fra fredagen tatt av Kjetil Sætnan. Her er i hvert fall noen av dem:

I dag tror jeg egentlig at jeg bare har en dårlig da.. Føler meg rett og slett ikke så bra.. Våknet ikke før kl 12, klarte ikke å stp opp til klokken, og da var jeg kjempe trøtt. Sjekket klokken og ble ganske oversaket over at den var så mye, skulle jo ha en avtale hos nav klokka halv 1..

Så jeg sto opp, kledde på meg og fikset meg egentlig. Følte meg bare sliten da, og det var det. Men på veien hjem begynte det å regne så jeg ble våt og kald, likte ikke det så mye. Men det var ikke før en stund etter jeg kom hjem at jeg begynte å føle meg dårlig. Frøs i flere timer, men er grei nok nå. Tror egentlig jeg begynte å tenke for mye, skjer egentlig bare så mye i livet mitt nå som jeg syns er trist selv om jeg prøver å snu det rundt til noe positivt. Hva som skjer vil jeg egentlig ikke skrive om fordi jeg ikke vil innrømme at det er et lite trist problem for meg at det skjer, og er redd for at folk skal lese på bloggen min og se hva jeg skriver.. Vil ikke snakke om ting, jeg har bare blitt sånn nå egentlig..

Og stadig er jeg redd for å bli syk igjen sånn at jeg ikke klarer noe. Så for meg er det vanskelig å få triste perioder fordi jeg i tillegg er livredd for at det ikke skal forsvinne igjen, og jeg skal igjen gå tilbake dit som jeg var før. Jeg blir lei meg, og alt det negative som skjer i livet mitt og ting som har skjedd kommer strømmende så jeg blir nødt å deale med alt det også. Det blir veldig tungt! Det er ting jeg burde være ferdig med for lenge siden og ikke tenke noe mer på, men det kommer likevel.

Så det er i sånne øyeblikk jeg bare prøver å lukke øynene mine og bare late som alt fremdeles er ok, at ingenting av dette kommer til å skje og at alt kommer til å fikse selv. Selv om jeg vet det ikke er sånn. Jeg vil gjerne bare tro det er sånn, bare en liten stund til. Jeg vet at jeg før eller siden må ta oksen ved hornene, men akkurat nå vil jeg bare late som alt er ok, sånn som jeg har gjort en stund. Jeg er ikke klar for at ting skal rote seg til for meg igjen enda..¨

Hvordan har din dag vært?

Bestemte meg for å sove litt lengre i dag ettersom jeg var ganske trøtt da klokken ringte, og jeg fortsatt stresset med nav. Mer søvn betyr jeg kan glemme nav en liten stund til.
Men så fikk jeg en tlf om å komme å møte på nav så jeg gikk ned dit, og måtte snakke med en dame som skulle behandle krisesøknaden min for nav. Og helvete hun var irriterende og trangsynt syns jeg!

En av de første tingene hun begynte med, var å kjefte på meg over hvordan jeg hadde prioritert pengene mine og at jeg ikke hadde mer penger igjen til å holde tik mat 20dager til. Deretter kjeftet hun på meg fordi jeg i det hele tatt var blandet inn i nav og ikk hadde jobb. Faen da? Jeg vil jo ha jobb for helvete, har bare ikke vært såpasse heldig å ha fått noe! Og jeg går i hvert fall til nav for å få hjelp til å få jobb fordi jeg klarer å innrømme at jeg ikke klarer det alene, og bare kjeft hele veien.
Og til sist fikk jeg kjeft for hårfargen min. «Du bør kanskje finne ut om du vil ha en annen hårfarge om du vil bli sett på som seriøs.» Jeg trodde barnehage var alt om å lære ungene å være seg selv? Hvordan kan voksne som ikke lar andre voksne få være seg selv, forvente at de skal lære barna å være seg selv? «Alle kan være seg selv, så lenge du ikke skiller deg ut»? Faen heller..

Jeg ble også fortalt at om jeg prioriterte katten min først, og jeg hadde god grunn til det, så ville de vurdere om jeg var gammel nok til å ha katt. Min katt er min familie, tar de henne fra meg så tar de vekk en del av meg og jeg kommer definitivt til å bli ganske deprimert fordi Leia er viktig for meg, og hun er faktisk ganske trøstende om jeg trenger det. Jeg syns katter er mye bedre på det enn hunder! Har prøvd å finne trøst i en hund, de GÅR! Katter kommer.. Selv om de har vært sånn «ikke ta i meg idag» humør hele dagen, kommer de alltid om du er trist. Jeg prioriterer katten min svært høyt fordi hun FORTJENER det!

Og at jeg ikke hadde penger i slutten av mnd.. Jeg får ikke lov å spare penger fra nav, for da trekker de for neste mnd så selvfølgelig har jeg ikke penger! Jeg regner jo med at jeg får en gang samme dato hver mnd, jeg hadde jo kriselagermat som ville vare en uke, men nå var det ikke snakk om en uke lengre men 20 dager! Det er mye mer!
Og nav sitt svar på det var at jeg burde ha visst at det kom til å bli sånn fordi jeg hadde så tykk mappe på nav. Hallo, de papirene er for søknader fra tidligere mnd der pengene har kommet noe fast! Ikke noe fra å bytte nav kontor, hvordan kunne jeg vite at jeg måtte begynne på nytt og levere alt av papirer på nytt og at de skyver en mnd fram? Hvordan kan jeg vite noe ingen har fortalt meg før?

Og det værste er at jeg egentlig ikke kunne si noe tilbake. De har pengene, jeg er sulten. Så jeg måtte bare bøye meg for alt dritet jeg fikk slengt opp i trynet. Jeg kan prioritere pengene mine, og jeg følger deres regler om at de trekker meg om jeg har penger igjen så jeg passer på å bruke det jeg har så jeg ikke får trekk, og plutselig så forandret de den regelen og det skulle jeg visst at de gjorde. Og jeg får ikke lov å prioritere sterilisering til katten min så hun ikke mjauer hele natten i flere uker så jeg ikke kan jobbe, det var en uansvarlig avgjørelse av meg og nå får jeg ikke alle pengene på en gang lengre. Nå fordeler de det på flere utbetalinger i mnd, så nå får jeg ikke betalt både regninger OG mat på en gang, nå må jeg prioritere om jeg vil ha mat og så purringer på alle regningene mine, eller om jeg vil betale regningene mine og gå uten mat. Unasett hva jeg velger, så sliter jeg.

GAWD JEG HATER NAV! 

Det sies at Norge er et av verdens rikeste land, og det ikke finnes noen i Norge som er så fattig at de behøver å sulte. Her er det mat og penger nok til alle. Det finnes nok av jobber, og jeg har hørt flere si at her er det jo så lett å få jobb så det er ingenting å klage for. Jeg sier meg STERKT uenig for jeg er en av dem som kommer utenfor denne kategorien. Jeg er 22år gammel og enda ikke har hatt fast jobb. Ikke fordi jeg ikke vil ha jobb, men fordi jeg har vært uheldig å ikke fått noe fast.

Hele livet har jeg opplevd folk som ikke tror på meg da jeg sier at jeg ikke har klart å få noen jobb. Jeg har søkt på alt mulig, og de få pengene jeg har fått svar har jeg fått høre at jeg ikke er egnet for jobben. Det er behagelig å høre når man søker vaskejobb og har vært barnearbeider for en person med støv på hjernen i flere år! Har hatt sommerjobb på solsentre i Bergen og der fikk jeg mye skryt for å ha vært både rask og effektiv, og den opplæringen jeg egentlig skulle hatt.. Jeg trengte den ikke, jeg kunne alt fra før!

Omtrent alle andre jeg kjenner, har fått sin første jobb gjennom familien eller en annen kjent person. Jeg hadde aldri den forbindelsen og muligheten til det. Jeg fikk bare jobber som var enkel å få, som avisbud og mystery shopper. Har til og med tjent litt penger som modell, men det er lite vits å ta med i en CV. Alle tror at modellarbeid bare er å se pen ut foran kamera. Det er det ikke. Jo stiligere en pose er på bilde, jo mer smerte tar den å ta. Faktisk. Får du ikke ondt av å gjøre posen, er den mest sannsynlig ikke stilig å se på heller.

Fra jeg bodde hos min far og frem til i dag har jeg fast søkt på jobber. I løpet av livet mitt har jeg vært på 3 intervjuer tilsammen. Så jeg har søkt på jobber i 8år, uten å ha fått noe. Har fått flere til å se gjennom søknadene mine, til og med folk som jobber som butikksjefer har sagt at de har vært overaskende bra og de skjønner ingenting av hvorfor jeg ikke har fått noe. Jeg har laget min egen grunn hvorfor. Enten er det arbeidserfaringen min som er minimal, eller så er det navnet mitt som ikke er et typisk norsk navn. Et eller annet er det i hvert fall, og jeg tror ikke det er søknaden min ettersom jeg har fått så mange til å se på den..

Så da sier det seg selv at da må man gå på nav for å få støtte. Og av NAV får man ikke særlig mye penger, og NAV er ganske upålitelige. De roter og tuller, og plutselig mangler du et eller annet papir og de gir ikke beskjed til deg at du mangler det før du går inn selv og spør fordi du trenger penger til husleie, mat og alt annet som er viktig. Man kan ikke leve uten penger i Norge, ingenting er gratis! Og har man ingen penger kan man heller ikke vaske klær og når alt er skittent så kan man ikke akkurat gå på jobb heller. En periode var jeg faktisk nødt å vaske alle klærne mine for hånd fordi jeg ikke hadde råd til vaskekort!

Som denne mnd så har nav laget en veldig kinkig situasjon for meg. Jeg pleier å få penger den 27 hver månede til nå. Det er viktig for meg da, fordi da har det jo gått en mnd og man er tom for mat og penger og dessuten så skal jo husleie betales. Denne mnd måtte jeg i tillegg ut med litt mye til dyrlege og medisiner til katten, og jeg skylder min bror penger som jeg ikke kunne gi ham da fordi jeg ikke hadde nok igjen. Dessuten fikk jeg for dette stedet fra forrige nav kontor etter jeg hadde levert alle papirene mine der. Men da jeg møtte opp på nav kontoret her, fikk jeg vite at jeg måtte skrive en helt ny søknad og levere masse papirer her til en ny søknad som de ikke kan få behandlet før den 10. neste mnd. Dvs at jeg ikke kommer til å få penger før da.

Problemet mitt da blir jo at jeg er tom for mat nå, jeg har regninger som skal betales innen den 1. september og som jeg kommer til å få purring på fordi jeg ikke får penger denne mnd i det hele tatt. så fra å være 7 dager til neste betaling, så blir det plutselig 20 dager og da får jeg dobbelt opp med regninger fordi de regningene jeg skal betale før den 1. oktober må jeg jo betale med de samme pengene som skal dekke regningene for den 1. september! De har altså bare dyttet utbetalingen min forover slik at jeg skal få husleie før den 1. september, men jeg får ikke for livsopphold for neste mnd før etter den 10. september, og da blir alle regningene mine purringer på og jeg må i tillegg betale de nye regningene mine. Og jeg har allerede fått regninger nå som jeg ikke kunne betale.

Også var det mat da. Kan akkurat klare å leve på det jeg har igjen nå i en uke, jeg måtte prioritere veldig lite mat til meg for å klare å betale dyrlegen som jeg btw ikke får dekket, men den holder ikke i 20 dager. Det er ikke sjanse! Måtte skrive en egne søknad for mat til nav, og den kommer mest sannsynligvis ikke til å bli godkjent fordi de ikke gir ut penger til bare det! Det kommer med livsoppholdet som ikke blir behandlet før om 20dager! Og jeg er sulten allerede nå..

Jeg visste allerede etter jeg hadde vært på nav hva jeg måtte gjøre. Jeg må jo ha mat. Hadde 40kr på konto og det holder ikke for mat i 20 dager sånn egentlig.. Ikke til å spise seg mett hver dag i hvert fall. Hadde økonomisk krise for flere år siden og, og gjorde veldig mye for å bare tjente et par tiere så jeg ikke sultet. Og en av tingene jeg gjorde, var å finne tomflasker. Og jeg begynte allerede i dag. Tok på meg hettegenser, kosebukse og engangshandsker. Tok med to poser og hadde hetten på hodet. Ville ikke bli gjenkjent. Og jeg begynte å grave og lete etter tomflasker.. Da jeg pantet ble det omtrent 27kr og mange av flaskene hadde ikke pant selv om de hadde pantemerke. Jeg fikk nok til et brød og noe pålegg, så da har jeg mat for et par dager men ikke for 20dager..

Det er en ting jeg gruer meg litt til.. Jeg får jo husleiepengene inn på konto, og håper virkelig de betaler hele beløpet og ikke deler det opp, men uansett.. Å se at jeg får 7000kr inn på konto og vite at jeg ikke kan bruke noe av det på mat.. Det er helt jævlig! Må jo betale leien, hun jeg leier hos trenger jo de pengene til sine regninger så det er viktig jeg betaler.. Og det vet jeg, så det har jeg tenkt til. Men det vil bare gjøre så ondt å kjenne seg sulten og vite at ingenting av det er til min mat, selv om jeg kanskje er kjempe sulten fra av å ha spart den lille maten jeg har igjen i kriselageret mitt..

Folk sier det er negativt å legge fram til fremtidige arbeidsplasser at man har vært innom nav for støtte. Jeg syns ikke det er noen svakhet. At man går gjennom nav for å få støtte og praksisplass betyr at man vil jobbe, og at man er villig til å jobbe normal arbeidstid for en umenneskelig lønn og tåle all driten man går i gjennom når man får hjelp derifra. Og er man innom nav, så bør man ha et kriselager med mat for man vet aldri når nav kan fucke opp betalingen og føre til at man plutselig ikke engang har penger til nav.

Dessuten så er det ikke bare meg det går ut over at jeg ikke har penger. Jeg har en katt som også spiser, og dessverre så er hun ganske tom for mat hun også og det bulmer i meg av dårlig samvittighet om at hun kanskje også må gå sulten, og det syns jeg er værre enn at jeg må sulte fordi hun ikke skjønner at hun ikke kan få mat om jeg ikke har penger! Hun kommer bare til å bli veldig lei seg, mjaue, skubbe skålen over ende og bare ete alt hun finner av mat som er mistet på gulvet. Det gjør ondt å vite..

Og jeg vil ha en jobb, hele livet har jeg villet ha en jobb. Jeg elsker å jobbe, jeg jobber gjerne overtid, jeg jobber gjerne for 50kr mindre i timen enn de andre så lenge jeg får fast inntekt og har råd til mat og til katten min. Når jeg i tillegg kanskje har råd til klær eller hårfarge så føler jeg meg kjempe rik. Det siste halve året har jeg bare kjøpt en bukse og et skjørt. Det var det jeg hadde råd til. Og da følte jeg meg rik som hadde råd til det.
Så hvis Norge er et så rikt land, hvorfor er det da folk som sulter? Folk som er helt vanlige personer som ikke gjør narkotika, som ikke røyker og som liker å jobbe? Nei, systemet i Norge er ikke tilpasset de som har vært uheldige med oppveksen sin og foreldrene sine. Norge er ikke tilpasset sånne som meg..

Men heldigvis så var det noen som tilbød å hjelpe meg ut om jeg trengte det. Samme som hjalp med penger til medisiner til Leia. Så da klarer jeg meg en stund i hvert fall, selv om jeg hater å låne penger. Men dessverre må jeg innrømme at maten min holder ikke 20 dager, og jeg kommer til å være ganske gretten og sliten om jeg likevel skal prøve å ha det til å holde så lenge. Eier bare litt ris, fisk, knekkebør og brokkoli. Jo, også en potet. Og det holder jo kjempe lenge! Greit jeg ikke spiser for mye, men lite er fortsatt mer enn ingenting..

Hva er din mening ang nav? Har du noen opplevelser med navm gode eller dårlige?

Det var en av dem jeg faktisk tar å ser litt på bloggen til av og til som hadde kjøpt seg en sånn treningsdvd som går utover 30dager, så jeg søkte litt på det på nettet og folk hadde fått overaskende bra resultater så jeg bestemte meg for å prøve jeg også.

Det siste året har jeg spist en del mer enn det jeg pleide før, og egentlig trent ganske lite. Så dermed har jeg vokst meg opp noen fettlag på steder jeg egentlig ikke liker å ha det, og mitt fett legger seg særlig over magen så fra å ha vært ganske tynn og spist lite og trent lite, så utviklet jeg meg til noen som spiste en del og ofte usunt og trent like lite og dermed har man est ut. Er bare sånn det blir. Så nå var det på tide for meg å gå ned igjen! Så da prøvde jeg dette, og var veldig spent på resultatet. Treningen består av tre nivåer, og jeg begynner selvsagt med nivå 1!=D 

 

Dag 1
Merket godt at treningen var noe hard og jeg ble sliten på de stedene som er viktig å bli sliten. Men likevel var ikke treningen så hard at jeg ikke kunne gjennomføre den, noe som hjalp veldig. Men selvfølgelig måtte jeg dytte meg selv det lille ekstra enkelte steder likevel.

Mage: 92,5cm
Rumpe: 103,5cm
Bryst: 103cm
Lår: 60cm(venstre), 61cm(høyre)
Armer: 27cm(venstre), 30cm(høyre) 

Og dette er slik jeg ser ut når jeg ikke poser på et bilde for å se bedre ut enn det jeg faktisk ser ut, og ikke trekker inn magen på noen som helst måte. Jeg ble nesten nødt til å ta et ekte bilde for å se de faktiske resultatene jeg gjør! Som du ser har jeg fettvalker litt over alt, og kan godt stramme opp et par områder.

Dag 2
I dag sto jeg opp halv 8 for å trene. Trente den tiden jeg skulle, og i dag merker jeg ganske godt at jeg har fått trent! Har utrolig vondt i bena så trapper nedover er lite gøy men resten av kroppen merker jeg det ikke så mye på. Men jeg liker det, det betyr at kroppen min jobber og jeg vil se bedre ut etter en stuns! Er utrolig spent på resultatene. Man skal visst kunne se forskjeller allerede etter nesten en uke, så klarer ikke vente på at det skal gå en uke!=D Og om en mnd ser jeg mest sannsynlig bra nok ut til at jeg selv passer inn i noe av klærne mine som har blitt noe for lite.. 

Dag 3
I dag var jeg så støl og trøtt da jeg våknet halv 8 at jeg satte klokken på en halvtime lengre og sto opp kl 8. Dessverre var jeg fortsatt støl og ikke kunne trene, og jeg var så trøtt at jeg fant ut det var best å sove litt til ettersom jeg ikke skulle noe i dag..
Så da våknet jeg av meg selv halv 10, spiste frokost og drøyde den til litt før klokken 2 før jeg begynte å trene. Og i dag var første gangen i løpet av treningsøkten at jeg orket å sparke meg selv i rumpen..XD Jeg klarer det, er bare lenge siden jeg har trent ordentlig at det har blitt for slitsomt de to andre gangene men i dag orket jeg altså. Føltes ganske deilig! Ser enda ikke forskjell fra da jeg begynte, men så har det bare vært tre dager da. Man kan som sagt merke forskjell etter ca en uke så 4 dager til så burde jeg kunne se noe!=D 
Øvelsene er også så greie at jeg har merket lyst på å gjøre flere økter i løpet av en dag, men ettersom jeg til nå har vært så støl så har jeg ikke orket det.. Men kan godt være jeg begynner å ta flere økter, man får vel bare et bedre resultat av det uansett..? 

Dag 4
I dag fant jeg ut at jeg kan klare å gå helt ned på squat uten å bli så sliten at jeg faller sammen, og armhevningene virket lettere! Til og med den siste mageøvelsen som jeg syns er et rent helvete virket mindre slitsom. Jeg ser enda ikke forksjell på kroppen min, men jeg føler at det begynner å bli bedre på treningen. Siden jeg ikke har manualer til armene, så brukte jeg en vannflaske og en kjevle i dag bare for å få litt motstand og det gikk helt fint!
øler meg ikke like sliten etter treningsøkten og det er mulig jeg orker å gjøre enda en senere i dag. Etter treningsøkten i dag spiste jeg også nøtter og to egg for å få i meg litt proteiner og bygge opp musklene.

Dag 5
Merker godt nå at jeg har begynt å bli bedre på treningen. Var nesten ikke noe støl lengre og jeg hadde bare små perioder under treningen jeg var ordentlig sliten. I dag fylte jeg opp to små colaflasker med vann og brukte dem som vekter, de er fra da min bror var på besøk. Merket godt hvilke muskler jeg ikke hadde trent så godt. Noen steder merket jeg utrolig godt at jeg holdt dem, mens andre steder merket jeg ikke noe i det hele tatt..

Mage: 92,5cm
Rumpe: 101,5cm
Bryst: 101.5cm
Lår: 59cm(venstre), 60cm(høyre)
Armer: 28cm(venstre), 30cm(høyre) 

 

Dag 6
Var tidlig oppe i dag også, men begynte ikke å trene før kvart over 11. Tenkte i dag jeg ville prøve ut level 2 og se hvordan jeg gjorde det på den, og tror ikke det var en veldig god idé. Er ikke helt der enda på treningen, merket godt at jeg hadde ondt i håndleddet på mange av øvelsene og at jeg i det hele tatt ikke lengre er så sterk i armene så når man skulle holde planken og gjøre andre ting samtidig ble det et problem for meg. Et par ganger var det så slitsomt at jeg begynte å skjelve i hele kroppen og holdt på å falle sammen og ikke klarte helt det jeg skulle.Jeg ble også utrolig varm og følte i hvert fall at jeg fikk en utrolig slitsom treningsøkt selv om jeg måtte ta et par pauser fordi jeg datt sammen og ikke klarte mer. Har aldri vært flink å kjempe meg gjennom ting, og særlig ikke når jeg har en ryggskade og en håndleddskade som gjør det utrolig ondt i tillegg.. Muligens jeg fremdeles har en glassbit i hånden jeg har skadet håndleddet på og, trakk ut to derifra, en liten og en på litt over en cm så om det lå en under der også så hadde jeg ikke lyst å grave ned for å sjekke. Måtte allerede skjære opp noe av huden for å få ut den andre fordi den hadde havnet på skrå..

Dag 7 og 8
Oki, jeg er skyldig. Jeg trente ikke på dag 7 og det er ingen grunn for det. Jeg får ikke komme med noen unnskyldning, jeg har rett og slett ikke vært flink! Men merket det på dag 8 at jeg ikke hadde trent, ting var på en måte litt tyngre enn det pleier, men planlegger å ta en treningsøkt til senere bare for å ha gjort alle som jeg skal.. Jeg tror også jeg kanskje har mistet bittelitt vekt, men det er ikke det som er målet mitt egentlig. Mitt mål er å stramme inn på lår, rumpe og mage, og muligens få litt synlige magemuskler på magen men det er ikke et must. Det viktigste for meg er å få vekk fettmagenXD
OG jeg fullførte to treningsøkter i løpet av dagen. Etter den andre var fullført, følte jeg meg mye bedre. Føkte også meg i bedre form enn da jeg tok den første og hadde noe ondt i kneet. Men selv om jeg følte jeg gjorde en bedre jobb, jeg fikk sting! Det er flere år siden jeg fikk det sist! Og jeg er litt glad jeg fikk det, viser bare at jeg har slitt ut kroppen litt og det var egentlig litt deilig^^ 

Dag 9
Flinke meg var oppe klokken halv 7 for å trene!=D Var noe slitsomt meg også deilig. Kjente at jeg hadde noe ondt i kroppen, men det gikk bra. Merket litt i kneet også. Er noe bekymret over at imorgen er siste dagen min på level 1, så etter det blir det tunge level 2 som jeg for en stund siden så vidt klarte. Men forhåpentligvis er jeg klar til det!

Dag 10
Dette ble siste dag med nivå 1. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men når jeg får mensen blir trening mer slitsomt og jeg blir fortere sliten. Jeg fikk mensen i dag, og skal si jeg gleder meg en hel masse til imorgen da jeg skal begynne på nivå 2 MED mensen!=D Jippi-_-

Dag 11
Dag 11 skulle egentlig vært 22.08 men ble 23.08. Var rett og slett for dårlig til å trene i går, vet ikke hva som feilte meg. Så da ble det trening i dag i stedenfor og første dag på nivå 2. Og den treningsøkten var helt jævlig! Har ondt i brystet av en eller annen grunn, så det gjorde veldig ondt for meg å puste når jeg gjorde jumping jacks og andre hoppeøvelser. Måtte også ha på håndleddsbeskytteren for mye av treningen som skulel skje i plankeposisjon, noe som gjorde at det ble glatt i tillegg og hendene mine skled utover og fremover. Noen av øvelsene ble så tunge at jeg bare datt sammen og hadde ikke sjanse til å reise meg igjen. Men gleder meg til å få trent dette litt så det blir enklere! Dette var i hvert fall ikke lett, å fy faen!
Ser enda ikke noe forskjell for meg, men jeg håper at det blir noen forskjell nå som det begynner å bli virkelig tungt å trene.. Foreløbig syns jeg ikke det har vært så tungt.. Håper bare på noe forskjell snart! Som du ser er det litt mindre rundt brystet, men det kan være fordi jeg har sportstopp og bh på når jeg måler, og jeg har blitt litt større på venstre armen men ikke mye.. Resten har jeg ikke mistet en eneste cm på! Blir litt lei meg av det føler jeg, vil gjerne miste på magen, der er omtrent eneste stedet jeg vil gjøre noe med. Alt annet kan egentlig være..

Mage: 92,5cm
Rumpe: 101,5cm
Bryst: 98.5cm
Lår: 59cm(venstre), 60cm(høyre)
Armer: 28,5cm(venstre), 30cm(høyre) 

Dag 12
Er noe syk for øyeblikket, og man skal egentlig ikke trene når man er syk. Vel, jeg hører ikke på det. Så lenge jeg har energi til å trene, så trener jeg. Hadde ikke noe energi i går til å trene, men følte meg bedre i dag så jeg trente til tross for hodepine og muligens feber.
Treningen var ganske hard i dag også, men merket jeg hadde oversett noen av de lettere øvelsene på de vanskeligste, så jeg gjorde de lette i dag på mange omrpder og det hjalp. Andre steder igjen gjord jeg de vanskelige for første gang fordi jeg følte at jeg kunne klare de i dag. Falt bare sammen to ganger av at jeg var utslitt, og det er mye bedre enn forrige gang. Så alt i alt tror jeg at jeg begynner å gjøre ting bedre.

Dag 13
Ble mye pause mellom treningsøktene mine nå når jeg var litt syk og ikke hadde energi, så da ble det ingen trening i går og heller trening i dag. Føler jeg henger litt etter når jeg ikke trener, så tenker på å gjøre nivå 2 når jeg står opp, og nivå 1 lengre utpå dagen. Bare for å brenne litt ekstra kalorier og få raskere resultat.
I dag sto jeg opp halv 7 for å trene siden jeg skal på jobbsøkerkurs i dag og hele resten av uken. Har også legetime i dag, så jeg må gå på den.. Fikk faktisk sting i dag når jeg trente, så jeg var nødt å sette på pause til det gikk over fordi det var så voldsomt med sting. Litt vanskelig å jobbe kondisjon med masse sting..XD

Dag 14 og 15
Glemte helt å skrive noe på dag 14, men husker jeg hadde minimalistisk med pauser og da jeg fikk sting bare tok jeg det litt roligere og fortsatte. Pustet litt mindre slik det ikke skulle bli værre, men hadde ganske vondt i håndleddet mitt i dag, så planketreningen var ganske vondt. Måtte også ta litt pause på siste mageøvelsen i plankeposisjon..
Og på dag 15 gjennomførte jeg all trening uten noe pause! Jeg tror også jeg endelig har mistet noe av magen, fordi jeg hadde på en dongeribukse og det føltes som at den var noe løs i livet! Husker ikke om jeg kjøpte den slik eller ikke, men den var i hvert fall noe løs..=)

Mage: 92cm
Rumpe: 100cm
Bryst: 94cm
Lår: 59cm(venstre), 59cm(høyre)
Armer: 29cm(venstre), 30cm(høyre) 

Dag 16
I dag er jeg litt småflau over treningen min. Våknet kjempe trøtt og iskald, og i tillegg så gjorde den ene foten min ganske så ondt så jeg måtte roe ned treningen min en del for at det ikke skulle bli værre.. Hadde heller ikke energi til de hardeste av øvelsene, så måtte ta nybegynnerøvelsene på dem som ikke var like hard. Prøvde likevel de harde innimellom og måtte stoppe for å klare alle. Ble bedre lengre ut i treningen, men syns likevel ikke det var en veldig hard treningsøkt. Så jeg trenger å trene når jeg kommer hjem fra kurset også tenker jeg.. 

Dag 17
Deilig at treningen egentlig blir litt lettere når jeg blir vant med den. Gjennomførte treningen uten problemer og uten pauser. Tok lette av de hardeste øvelsene, men prøvde et par ganger litt tyngre enn de aller letteste. Tror jeg snart vil klare alt det tunge også! Føler meg i kjempe bra form, og føler at jeg går bare mer og mer ned. Har nå tre dager igjen med nivå 2, og deretter er det nivå 3. Leste på nettet at mange syns den var lettere enn nivå 2 så får se. Bare jeg får bra resultater med nivå 2 også så fungerer det for meg^^

Dag 18
Faen så slapp jeg er i helgene da! Trente ikke lørdagen, så mistet en dag til.. Tror jeg må holde meg til Jillians 30days shred en del dager til for å få samme resultat! Men til gjengjeld trente jeg veldig bra nå i forhold til det jeg gjør når jeg er trøtt om morgenen. Jeg trente på hardeste øvelsen på alle bortsett fra de to siste koordinasjonsøktene der jeg vet jeg får sting, og der jeg vet at jeg ikke klarer det tyngste enda fordi det er virkelig tungt! Men prøvde likevel å holde følge med det en liten stund og jeg følte virkelig jeg kom til å dø, slik som hun på dvd’en sa hun ville jeg skulle føle megXD

Dag 19
Begynt å trene i dag tidlig selv om jeg var kjempe trøtt og hadde mest lyst å gå å legge meg igjen, men hadde så ondt i håndleddet og noe i foten så klarte ikke øvelsene slik jeg skulle så jeg får heller prøve når jeg kommer hjem. Mange øvenser skjer i plankeposisjon og jeg kan ikke gjøre noen plankeposisjon pga håndleddet mitt nå. Gjør altfor vondt.
Dessvere kom jeg aldri i gang med å trene da jeg kom hjem, så det ble ikke trening før dagen etter da jeg kom hjem. Var kjempe trøtt da jeg våknet, sovnet når jeg satt på do, så ble bare nødt å sove en time til. Hadde ikke noen sjanse til å trene eller kle på meg eller noe..

Dag 20 og 21/23
Var flink igjen å stå opp tidlig i dag, men motivasjonen min var på bunn så ble en liten anstrengende treningsøkt. Men ettersom jeg har satt på dobbel trening mange av dagene, så burde det gå greit at treningsøkten er litt roligere så lenge jeg gjør den.
Så da blir dette siste dag på nivå 2. og jeg merker ingen forskjell fra da jeg begynte. Det kan enten være fordi jeg hoppet over at par dager innimeloom, eller at jeg ikke trente hardt nok. Men det er faktisk bevist at trening når kroppen nettopp har våknet ikke brenner like mye som på ettermiddagen så mulig det er derfor og-_- Jeg burde i hvert fall begynne å få resultater nå ettersom jeg har begynt med to treninger mange av dagene, og har satt tur på listen min også^^  Ble en time trening da jeg kom hjem.

Dag 24 og 25
Må innrømme at jeg kom ut av det nå..=P I hvert fall så var jeg utslitt på dag 24 etter har trening dagen før, men lørdag 8. september ble det en times trening igjen med Yourself Fitness også tok jeg litt bilder. Jeg mener bestemt nå at jeg begynner å se litt forskjell på magen min, er ikke 100% sikker med den føles litt mindre!=D

Mage: 90cm
Rumpe: 100cm
Bryst: 94cm
Lår: 58,5cm(venstre), 59cm(høyre)
Armer: 29cm(venstre), 30cm(høyre) 

Ser her at magen er blitt et par cm mindte eg ene låret mitt.. Målte flere ganger, men det var riktig..XD Og ikke noe mer muskler på armene.. Syns også de valkene på ryggen ser ut til å forsvinne litt..=)

 

 

Jeg var faktisk ikke helt sikker på hva jeg ville blogge om, så jeg søkte interessante bloggemner og det kom opp en overskrift om noen som skrev at hun var redd for klovnet, og da fikk jeg en ide om hva jeg kunne skrive om så dette blir et blogginnlegg om mine fobier og hva jeg generelt er litt redd eller nervøs for å gjøre.

Min største fobie er vel araknofobi som betyr at jeg er livredd for edderkopper. Jada, jeg vet at de er mye mindre enn meg og sikker mye mer redd for meg enn jeg for dem.. Eller når jeg tenker meg om, jeg tror neppe en edderkopp er mer redd for meg. Hvorfor hender det da at de hopper på deg?
Jeg er så redd edderkopper at jeg så vidt klarer å være i samme rom som en og å få den ut er et stort problem. Det er egentlig sånn at jeg ikke liker å drepe dyr, men når det gjelder edderkopper har jeg ikke noe valg. Jeg vil være minimum en meters avstant dra dem, tør ikke engang å sette på et glass så jeg kan ha papir under og flytte den. Jeg klarer det rett og slett ikke!

Jeg foretrekker å bruke støvsuger, er lettere at de fyker inn men er like redd for at edderkoppen skal fyke på meg i steden for inni støvsugeren når jeg gjør det selv om jeg vet at det ikke er mulig. Etterpå lar jeg støvsugeren stå på i 10-15min før jeg tør å slå den av. Det andre jeg kan gjøre, er å bruke noe langt og håpe på å treffe den. I værste fall kaste noe på den og håpe jeg treffer. Men likevel er jeg livredd hver gang jeg gjør det, og det ender ofte med at jeg er så redd når den endelig er drept at jeg begynner å grine pga redselen jeg har. Det er virkelig ingen behagelig følelse.

En annen ting som plager meg litt her akrofobi som er høydeskrekk. Det er ikke sånn at jeg har problemer med å stå på en stol eller se ned en altan, problemet er om begynner å komme opp litt i høyde. Som da jeg var på tusenfryd og tok SpinSpider, den var jævlig! Man ble tvunget til å se ned og jeg kunne ikke! Jeg merket da at det var nesten at jeg begynte å grine fordi jeg hadde sånn høydeskrekk, men det er første gang på lenge jeg har merket det. Jeg ser vel omtrent slik på bilde når jeg er ganske langt oppe, ting blir utydelig, zomer på en måte litt bakover så det ser mye lengre ut og alt blir bare litt merkelig..

Tidligere slet jeg også med achlufobi som er redsel for mørke, men det er egentlig forsvunnet etter jeg begynte å ha musikk på ørene når jeg var ute i mørket. Dessuten bor jeg ikke på landet lengre med steder som ikke har gatelys så jeg må gå hjem i totalt mørke. Og i tillegg har fantasien min skjerpet seg litt, jeg ser ikke exorsisten i tuneller uten lys lengre og jeg får heller ikke alle mulige busker til å bli menn med kniver som vil hoppe på meg. Nok en grunn til jeg liker Oslo, har aldri følt meg forfulgt og det er lys overalt. OG det er egentlig gnaske behagelig!

Også har jeg noenting som jeg ikke vet hva jeg skal plassere det som. Før hadde jeg litt problemer med å gå til kiosker og kasser der man skulle snakke med folk, men det har fikset seg nå. Eller alle unntatt en har jeg merket. Skulle ta ut medisiner til Leia og fikk låne penger av en kompis, da hadde jeg ikke angst. Men med en gang jeg gikk innpå apoteket, merket jeg at jeg hadde angst for apotek. Dessverre kunne jeg ikke finne noe på bare apoteker, så tror det bare er en meg ting. Litt merkelig, jeg vet, men det er bare sånn..

Også noe av det jeg syns er flauest å ha angst for. Nemlig fonoforbi som er angst for tlf.. Det er ikke det at tlf i seg selv er skummel, men når det gjelder å ringe folk er det ofte at jeg blir veldig ubehagelig berørt, føler meg varm, svimmel, merkelig og i det hele tatt en enorm angst for å kaste tlf i veggen og løpe min vei. Og det har jeg faktisk gjort en gang og. Var en kompis av meg som visste om den angsten jeg hadde, så han lot meg få lov å ringe en hel masse til jeg ble mer behagelig med det. Tok en del ganger at jeg ikke kom til at han sa hallo engang og bare la på og slo av mobilen og gren litt, og en gang at jeg faktisk knuste mobilen i veggen da han svarte, men takket være ham så klarer jeg nå å ringe de beste av vennene min og det er ganske deilig. Stor forskjell på å ikke klarer å ringe noen, til å ringe de jeg stoler mest på.

Derimot går det helt fint når folk ringer meg, det har jeg ikke problemer med i det hele tatt. Og er det slik at jeg må ringe noen, så puster jeg først dypt inn og setter meg inn i et modus der jeg er rett i ryggen og bare spiller at jeg er flink og erfaren i tlf og at jeg høres smart ut. Vet ikke hvordan jeg skal beskrive det=P I hvert fall så pleier det å funke til det jeg må ringe for, og det er egentlig kjempe deilig.

Har du noen fobier eller greier du er litt eller enormt redd for?

Så, for første gang på lenge var jeg faktisk ute på byn, ikke kjempe langt og kjempe lenge, men sånn passe.. Og ettersom vi begynte å drikke tidlig og spiste mat i tillegg, så drakk jeg en hel vinflaske selv uten å egentlig bli kjempe full. Så det meste av kvelden følte jeg meg egentlig litt edru, men smilte nå og prøvde å være sosial selv om så tror ikke folk merket det altfor mye. Men litt deilig å ha full kontroll av og til og, og i tillegg følte jeg meg så bra at jeg selv syns jeg var kjempe sosial!=D

Og en annen ting jeg egentlig har merket, folk virker mer interessert i å bli kjent om man har grønt hår.. Trodde det egentlig skulle holde folk litt borte slik jeg slapp å stresse med mye sånt meg likevel så er det nesten dobbelt så lett å bli kjent med folk enn det er om jeg har svart eller rødt hår.. Så det blir på en måte litt trist å farge det rødt igjen, ettersom jeg på en måte liker at det er lettere å få komntakt. Men hvem vet, kanskje det ikke er hårfargen men holdningen min etter jeg egentlig ble såpass frisk av medisinene at jeg har blitt en positiv person, og kanskje det er en blanding.. Samme hva årsaken er, jeg liker detXD

Så, vi gikk på Evergreen (tror det skrives sånn) som er rett i nærheten av Julie. Vi traff på noen folk vi hang med som vi ikke kjente fra før men som egnetlig virket litt altfor vekke og veldig full..XD Trivelig for meg og Julie som egentlig var litt for edru fra før..=P Og til og med med grønt hår fikk jeg spandert drikke egentlig uten å spørre etter det.. Litt sprøtt egentlig, følte det var litt vanskelig før meg nå fikk jeg det typ rett opp i hånden..XD
Og en av Pierre sine arbeidskollega og kompis var der, tror han brukte litt tid på å skjønne det var faktisk meg som satt der. Tror jeg har forandret meg en del.. For det første har jeg grønt hår, for det andre smiler jeg en god del og for det tredje var jeg festkledd og jukset en del med sminken for å fremheve og skjule. Liker sminke, er jo opplært til litt sånt via frisørlinjen og har jo fortsatt å følge med på tutorialer og sånt.. Men til slutt gikk det opp for ham at det var meg så han hilste og jeg hilste tilbake, men snakket ikke med ham. Hadde egentlig ikke noe behov for det, jeg foretrekker å henge med egne venner og dessuten var jeg ikke så full og ville ikke snakke med ham men sånn er det..

Etter en stund begynte folkene rundt oss å bli veldig fulle, og Julie hadde en kjempe uhyggelig og innpåsliten fyr på seg som faktisk sa at han ville de skulle gå innpå toalettet og bytte bukser! Hun hadde på seg sånn rød stilig lakkbukse eller noe sånt og den likte han visst, så en stund var det mye fokus på buksen hennes, og denne svensken var veldig innpåsliten og fant alltid en måte å sitte med henne på og lot henne ikke i fred. Så sånn sett var jeg heldig, jeg fikk en klem av han ene fyren da han skulle gå men han var så vekke at han kom tilbake for å si ha det til resten og endte til slutt borte ved et annet bord ved noen andre jenter..XD Gawd, neste gang skal jeg drikke to vinflasker slik at jeg ikke merker slike ting og slik jeg ikke føler meg super-edru!XD

Og i dag.. Vel, jeg har aldri blitt fyllasjuk og i dag er jeg heller ikke fyllasjuk. Føler meg i storform, var oppe klokken 10, har spist frokost og tenker på å fortsette å oversette en artikkel for en jeg kjenner, hun syns jeg var flink å skrive så hun ville gjerne bruke meg på en side hun holder på å få i gang. Mulig jeg forteller mer om dette siden når jeg har fått kommet litt i gang og vet helt hva alt går utpå sånn at det blir litt lerrere å forklare. Men syns det er en veldig grei ting å ha. Liker jo å skrive sånn egentlig, ellers hadde jeg vel ikke orket å ha blogg heller.. Selv om det noen ganger kan bli litt lite blogging pga ulike ting men det funker vel..

Var du ute i går, eller hadde du kanskje en koselig lørdagskveld hjemme hos deg selv? 

Som folk kanskje har fått med seg, så var jeg på tseunfryd sammen med Julie i går. Vi var heldige med været, det var varmt og deilig men vi badet ikke da. Kjøpte en dag to billett så jeg får vell kanskje badet neste gang jeg er der.. I hvert fall, vi hadde det gøy og jeg husket faktisk å ta et par bilder, selv om jeg ikke husket det altfor mye sånn egentlig.. Er ikke altfor glad i å sitte med kamera hele tiden.. 

Vi begynte med å låse bagen min inni et skap, deretter tok vi turen til Speedmonsteret. Det tok vi en sånn 100 ganger i løpet av dagen, syns egentlig det ikke er for mye der til litt eldre folk enn de som er ungr.. Savner egentlig et tivoli beregnet for voksne folk da..

Og det har kommet noe nytt siden jeg var der sist, og det er det værste jeg noen gang har tatt ever! Trodde den nye på Liseberg var ekkel, der du blir heist opp 146meter og daler ned mwd en fart på 110km/t og det var seriøst ekketl! Særlig for meg med høydeskrekk.. Da skrek jeg faktisk så høyt at jeg ikke klarte å lage noen lyd i det hele tatt, men da var man i hvert fall bare en gang så langt oppe.. en gang, på denne var det igjen, igjen, igjen og igjen og jeg har jævlig med høydeskrekk! Holdt faen meg på å begynne grine, men skal definitivt ta den igjen en gang da^^

Denne greien heter da SpinSpeider. Denne går bare sånn 44meter opp i luften men det hjelper ikke meg når jeg har høydeskrekk uansett, og holder en fart på 115km/t. Når man er så langt oppe som man er på dette bildet, og man vet så langt det er ned fordi man blir tvunget til å se ned på bakken om man ikke velger å ha øynene igjen, da er det seriøst sånn at man klamrer seg fast så godt man kan, livredd for å falle ut. Heldigvis er man godt sikret da.
Jeg kan ikke si jeg fikk sett mye av turen, jeg hadde øynene igjen for harde livet, og skrek: «Jeg skal aldri hoppe i fallskskjerm, ALDRI!» og det er det jeg husker fra denne turen. Bortsett fra at den var helt jævlig, så velfig godt anbefalt..XD Dette er en tur man får følelser fra, og jeg tok den bare en gang. Samme med Julie. Flere ganger på denne dagen var det ikke sjansXD

 

Men dessverre var det ikke så mye vi kunne ta, fordi man måtte være over 120cm og vi er kjempe lave, så da tok vi bilder av oss som målte oss og fant ut at vi var altfor små til å komme inn på diverse, hahaXD

Hehe, neida. Vi var over 120cm begge to, men fant ut det ville være gøy å ta bilder av oss under grensen..XD Litt ironisk ettersom vi er ganske lave begge to, og har kompise som mobber oss litt for det..XD Men syns det går greit å være lav av og til, mens noen ganger skulle jeg ønske jeg var litt høyere, men hvem gjør ikke det.. Alle har vel et lite øsnke om å være litt høyere, sånn egentlig..

Det site vi gjorde, var å stå i kø for Nightmare. Og jeg lover deg, den lange køen den var et helvetes Nightmare. Vi sto i kø 1 1/2 time og den greien vi kom fram til var vel egentlig ikke spesiell gøy den heller.. Vi skjøt på zombier som aldri døde, flaggermus og andre ting.. Også fikk vi vite scoren etterpå, men det var så mye tåke på mange av bildene at man ikke kunne se hvem som hadde poengsummen uansett.. Så aner ikke hvilken som var mitt. Dessuten var brillene mine noe doggete, så måtte bøye hodet ned på en ekkel måte som gjorde dt vanskelig å sikte..XD
Her er i hvert fall Julie i køen som spiser popcorn med smørsmak. Vi bare kjøpte noe for å få tiden til å gå:

Og det er egentlig bare det jeg har å komme med nå. Fikk skille etter solen, så er litt glad for at jeg vet jeg har blitt litt brunere, og jeg har tenkt å prøve å være mer i solen fordi jeg har litt lyst å få litt brunfarge på meg. Er ikke for begeistret å være helt hvit.

Har du fått noe brunfarge enda i sommer?