Jeg er for øyeblikket litt bedre, så snart tror jeg at jeg kommer til å blogge om ting igjen. Jeg har blitt mindre og mindre sliten, men sover velsig merkelig. Har selvfølgelig klart å snu døgnet veldig mye rundt, og sover gjerne 14timer om gangen når jeg sover.. Mareritten har roet seg, så jeg tør å gå å legge meg. Vet ikke om jeg skrev det, men de marerittene jeg hadde var så ekle at jeg var våken 5døgn i strekk rett og slett fordi jeg ikke turde å sove.. Men nå er det vanlig igjen.. Det værste jeg har nå er at sengen min er full i edderkopper og at jeg av og til velger å sove i stuen, ellers så har jeg for det meste bare likegyldige eller rare drømmer..
Må innrømme jeg har savnet å orke å skrive noe, og jeg er sikker på det er noen som har savnet å komme innom bloggen for å se om jeg har skrevet noe nytt. Vet at det er piss å komme innpå en blogg som aldri oppdaterer noe, men det blir nå litt nytt fremover nå, og litt bilder i de innleggene jeg skriver. Har masse jeg har hatt lyst å skrive om, er bare det at jeg ikke har orket. Men snart kommer det noe. Jeg har begynt å få flere folk rundt meg igjen, og det føles deilig å være sosial igjen. Bare jeg ikke ødelegger på samme måte som før. Men ettersom jeg føler meg friskere, håper jeg selvfølgelig på at det vil vare sånn fremover og jeg kan fortsette slik som jeg har gjort før. Vil gjerne bli frisk, og har ting å kjempe for og jeg tror ting vil bli bra. Jeg klarer meg, og det er egentlig en deilig følelse.
Hvordan har din tid vært mens jeg har vært blogg inaktiv?=D
For en stund siden var det noen som spurte om han kunne få skrive litt om meg på sin hjemmeside. Jeg sa det var greit, og har bare glemt å følge med litt. Han har gjort en nå i hvert fall, så jeg vil gjerne få vise denne fram HER.
De som ikke har fulgt med altfor lenge, de visste kanskje ikke at jeg drev på som modell tidligere. Men det gjorde jeg i hvert fall. Var en av grunnene til jeg var heldig å få hovedrolle i filmen «The thrill of a kill». Vel, jeg begynte som 16åring, men har ikke tatt bilder på ca et år nå fordi typen min ikke var så begeistret for det. Men nå har jeg ingen type, så nå tenker jeg meg tilbake som modell og tjene litt mer penger på det!
Også deler jeg likegodt et par av bildenem mine her: Som dere kan se, har jeg gjort veldig mye forskjellig og ulikt^^
Er det noen av dere som her vært på en ekte photoshoot med fotograf og fått noen tøffe bilder?=D
Er det noe jeg egentlig irriterer meg litt over, er det overskrifter der folk spør hva de skal gjøre fordi de ikke vet det selv. Nylig leste jeg litt på et blogginnlegg der noen spurte om hun skulle ta piercing i nesen på nytt. Hun sa hun hadde hatt før, mn det var blitt betennelse og var nå klar til å prøve på nytt.
Spiller det noen rolle hva andre syns du burde gjøre? Du burde gjøre det du syns selv. Enten liker man det, ellers liker man det ikke. Noen syns piercinger er tøft, andre syns det er jævlig. Så det man egentlig gjør, er å spørre etter andres mening for å finne ut hva sin egen er.
Oi, det var flere personer som ikke likte sånn piercing. Da kan jeg ikke skille meg ut fra andre! Var egentlig det hele innlegget ropte til meg.
Og: Hvilken kjole burde jeg ha på meg? Eller noe i den duren. Du tar den du selv liker og orker å gå i. Om jeg skulle spurt andre hva jeg skulle gå i, hadde jeg ikke hatt noen klær igjen omtrent fordi eg liker klær som ikke alle andre har. Hvorfor må alltid folk ha hjelp med å finne ut hva de selv mener? Hallo, enten liker du det eller ikkje, du trenger ikke alle andre til å fortelle deg hva dy liker.
Hva syns du jeg burde mene om saken? Haha, lol.. Jeg VET hva jeg mener. Hva mener du?=D
Har sikkert nevnt før at jeg sliter med mareritt, og i natt var det ekstremt.
Som man ser på Nightmare on Elm Street så er drømmene alltid ganske levende og virker ekte. Man kjenner ting, man kan brenne seg og alt det. I tillegg vet man ofte at man sover, men man klarer ikke å våkne. Samtidig er det noen som konstant prøver å drepe deg i drømmen. Og ettersom du kjenner alt så er ikke det noe man akkurat har lyst til..
Slik er det ofte med mine drømmer. Alt virker veldig ekte, jeg føler ting som skjer (av og til kjenner jeg lukter også!), klarer ikke å våkne og det er konstant noen etter meg som prøver å drepe meg. Som desverre ikke kan dø selv.. Og slik var det i natt. Det er da man blir glad over at man faktisk hadde på vekkerklokken!
Dette blir første gangen jeg seriøst innrømmer at jeg savner mine søsken litt.. Så på litt bilder, og plutselig dukker det opp et gammelt bilde med mine to brødre i, og en jente som tilfeldigvis gikk forbi akkurat da:
Fikk meg litt til å savne meg og søskene mine sammen. Greit nok vi går hverandre på nervene, men ingenting kan sammenlignes med hvordan du oppfører deg med dine søsken og hvor mye humor man kan få ut av det. Humor bare en selv forstår, hvordan man snakker og hvordan man oppfører seg. ALT forandrer seg når man er sammen med sine søsken.
Pga min far har jeg hatt lite kontakt med mine søsken de siste årene. Har vel ikke sett noen av dem siden sommer i fjord, da vi var på vikingmarnad der. Var meg og Vidar som ledet hele samtalen, Tormod som så gjerne ville henge seg skikkelig med men som aldri kommer helt inn i samtalen og Elin som elsker alt vi snakker om men ikkje skjønner bæret. Men likevel gets it.
Har vel egentlig aldri sagt jeg har savnet mine søsken før, men akkurat nå gjorde jeg det. Vi er alle tre svært forskjellige, men også like på noen områder. Men det er vel det søsken er all about??
Har du søsken? Har du et spesielt bånd og humor bare dere forstår..?=D
Tenkte jeg skulle anbefale en del serier jeg ser på og som jeg liker veldig godt. Jeg liker for det meste sci-fiction på en måte slik at det ser realistisk ut. Dvs teorier og slikt som stemmer, slik at det ikke blir Harry Potter magi. Da snakker jeg mye om alternative virkeligheter, wormholes, alien teknologi og slike ting. Har også et par serier der de prøver å finne ut av det merkelige som skjer, og det er alltid spennende.
Jeg forteller om et par, og nevner opp resten som er verdt å ta med..=)
Fringe Dette er en serie som begynte å gå i 2008, og som fremdeles holder på. Det handler om FBI agenten Olivia Donham som trekkes inn i noen merkelige og uforklarlige hendelser. Hun blir kjent med Walter Bishop fra et mentalsykehus, men som viser seg å være et geni, og sønnen Peter Vishop som viser seg å være fra en annen virkelighet.
Etterhvert som serien utvikler seg, får vi vite mer og mer om alt det merkelige som skjer, og faktisk en forklaring på hvorfor det skjer.
Jeg anbefaler denne serien på det sterkeste. Den er spennende, man har bare lyst å se mer og mer av den. Den har den gale og geniale forskeren som alle vil like, og at den forklarer ting som skjer slik den gjør så kan man faktisk tenke seg at dette kan ha skjedd. Det er ikke noe Harry Potter magi her, dette er sci-fiction fakta. Eneste er at det på en måte mister litt av gløden sin på de siste seriene, fordi da lærer man ikke like mye nytt som på begynnelsen, man kan si at ting begynner å bli litt oppbrukt da. Karakter: 5/6
The Lost Room Dette er en miniserie fra 2006 på bare tre episoder, men jeg syns dette er en bra ting for på bare tre episoder kan ikke noe bli oppbrukt. Da forblir alt mystisk og man har bare lyst å se mer og mer.
Denne serien handler om detektiven Joe Miller. Han får tak i denne nøkkelen, og finner ut at denne nøkkelen åpner et rom som blir en portal til en alternativ virkelighet, og nær han åpner døren fra rommet igjen, kan han åpne hvilen som helst dør han vil i hele verden.
Desverre så er det også andre som vil ha tak i denne nøkkelen, og dette ender med at hans datter blir sperret inne på dette horellrommet mens døren blir smelt igjen. Det eneste er at rommet blir restartet når man lukker døren, så alt som ikke hører hjemme på dette rommet forsvinner, inkludert hans datter.
Dette er en av de beste seriene jeg har vært borti, sikkert fordi den er så kort. Men den er annerledes, spennende og har et glimt av humor i den også. Om du liker objekter som reagerer merkelig, f.eks en bussbillett som sender deg lagt ut i ødemarken om du rører den så har denne seriern det. Om du også vil vite hvorfor den gjør det, så følg med på seriern! Eneste negative jeg kan si om seriern er at jeg syns noen objekters evner er litt overdrevent men ikke nok til at det påvirker meg for mye. Karakter 6/6
Warehouse 13 Om du er interessert i Area 51 objekter, så vil du elske denne serien. Dette er FBI agentene som samler opp alle disse uforklarlige elementene!
Man får vel aldri et konkret svar på hvorfor tingene reagerer som de gjør, men man får vite nok til at man klarer å sette det sammen til en gyldig grunn og holde det interessant.
Jeg elsker personene i denne serien. Særlig liker jeg Claudia Donnovan som er en veldig smart og kul noe alternativ jente som hacket seg inn i Warehouse 13’s datasystemer og kidnappet Artie som er en av de som jobber med disse tingene.
Denne serien har disse menneskene som egentlig ikke har så mye til felles, men som likevel blir satt sammen til å jobbe med hverandre, og finner ut at de til slutt blir som en liten familie. Og det syns jeg alltid er koselig. Den har humor, spenning og selvfølgelig en hel masse av uforklarlige objekter som gjør mye rart! Har ikke noe negativt å si om denne serien i det hele tatt.. Karakter 6/6
Stargate (SG1 og Atlantis) Stargate består av tre serier. SG1 som ble begynte i 1998, Atlantis som begynte i 2007 og Atargate Univers som begynte i 2009 men som aldri slo helt an og egentlig var litt dårlig..
Disse seriene handler om det som finnes utenfor vårt solsystem, alien teknologi og kampen mot en alien rase som har tatt over det meste av galaksen.
SG1 utspiller seg i vår egen galakse, og alienrasen vi snakker om her kalles goa’uld og har utviklet seg gjennom generasjoner til å overta menneskekroppen og brukke menneske til sin bærer.
Som mange sikkert tenker, så er det teit at mennesket er den dominerende arten i verdensrommet. Men serien forklarer faktisk dette. Stargate, som serien heter, er navnet på portalen som frakter menneskene i worholes gjennom galaksen og til andre planeter. Gjennom tidene har menneskene flyttet seg og bosatt seg flere steder i universet. Og når det gjelder de som lagde stargatene, så får du følge med selv.
I Stargate Atlantis finner man en merkelig adresse til Stargaten. I stedenfor 7 nr, inneholder den 8. Etter en stund finner man ut at denne adressen leder til det tapte Atlantis, som ikke sank på denne planeten, men i på en planet i en galakse langt langt borte.
Denne galaksen herjes av en alien rase som bokstavligtalt suger all livskraften ut fra deg, og etterlater deg som en gammel person. Disse kalles wraith, og er et utspring av menneskerasen som bebodde en planet sammen med et innsekt kalt iratus som gjennom generasjoner utviklet seg til det som ble hetende wraith.
Dette er to serier jeg liker utrolig godt. Jeg så Stargate Atlantis først, så det er denne jeg liker best. Begge serienehar personer som passer perfekt for rollene sine, og i Atlantis føler man igjen at dette er personer som knyttes så sterkt til hverandre at man til slutt vil regne dem som familie.
Denne serien har alt. Reiser i verdensrommet og til andre planeter, wormhole, alien teknologi, nye ukjente teorier og utrolig smarte personer som man ikke kan la vær å like. På noen områder i serien møtes de forskjellige figurene, men det er bare moro! Eneste negative jeg har å komme med, er at seriene er avsluttet, og filmen som skulle komme av Stargate Atlantis ble kanselert fordi Stargate Univers ikke ble populært nok! Karakter 6/6
Så vil jeg til slutt bare komme med en liste av andre serier i samme kategorien som jeg vil anbefale:
Alcatraz
Dollhouse
Haven
Kyle xy
Lost
Sanctuary
Surface
Supernatural
Terra Nova
The 4400
The triangle
V
Også har jeg to serier som er litt mer magisk, men som likevel er gode:
Det er to ting som kan skje med en forlovelse. Enten gifter man seg og får mange flere fine år sammen, eller så skjer det noe og man går tilbake til å være singel igjen. Ut i fra det triste smilefjeset mitt så ntar jeg du allerede har forstått hvilken av delene som har skjedd med meg.
Nettopp. Jeg er igjen singel og alene. Og det var ikke etter mine øsker. Pierre fant rett og slett ut at han ikke lengre hadde slike følelser for meg. Han har tenkt på det en stund, og funnet ut at det er rett og slett sånn det er, det er ikke noen periode han kommer til å gå gjennom som kommer til å forandre seg, han elsker bare ikke meg lengre.
Dette skjedde for fire dager siden. Har egentlig merket en stund at det var noe som hadde skjedd, måten han var på, oppførte seg, sa, gjorde o.l. Samme dagen måtte jeg gå hjem fra jobb. Uten grunn hadde jeg begynt å grine fordi jeg noe sa meg at jeg og Pierre kommer ikke lengre til å være forlovet og sammen. Dyttet det selvfølgelig vekk, vi var jo forlovet og på vei til å bli gift.. Det der var bare tull!
Pierre var perfekt for meg. Før jeg traff ham, var jeg veldig syk. Jeg hadde alvorlige angst og depresjonsproblemer, ingen orket å være med meg så jeg hadde egentlig ingen venner, og livet mitt var så vanskelig og jeg var så redd at jeg virkelig var utpå tuppen til å bare gjøre meg av med alt sammen. Ja, jeg var redd for å dø, men var mer redd for å dø. Og jeg syns ikke det var egoistisk fordi jeg hadde ingen venner og jeg hadde ingen familie. Til og med da jeg var syk fra skolen var det ingen som merket det.
Men jeg ga aldri helt opp, og jeg var heldig. Jeg traff noen, og det var Pierre. Og han klarte noe ikke legene hadde klart. Han gjorde meg frisk. Og for en lang vidunderlig tid fikk jeg for første gang oppleve hvordan det var å være frisk. Ingen angst og depresjoner mer, søvnen min ble normal og for første gang var jeg så frisk at jeg kunne fungere i en vanlig jobb. Og jeg var kjempe lykkelig!=D
Men så skjedde det. De følelsene Pierre hadde for meg forsvant. Han bryr seg fortsatt om meg, men de følelsene han hadde er for evig borte. Og jeg trodde at ettersom vi var forlovet, så kom jeg til å være lykkelig hele resten av livet mitt. At eg aldri skulle bli syk igjen.
Jeg sier ikke det at jeg blir syk igjen, men det er stor sjanse for det. Har allerede gått 4dager og jeg merker igjen at angsten for å gå ut begynner å komme tilbake. Skulle bare rett ned på butikken, og det var skikkelig ubehagelig! Marerittene begynner å komme jeg begynner å sove mindre, glemmer mer og mer, og merker bare alt begynner å bli slik det var igjen. Alt er bedre enn å ha det slik.
Skal prøve å blogge litt fremover, men om jeg ikke føler for det kommer det ikke noe. Vi får se. Trodde aldri ting kom til å bli slik igjen, men har i hvert fall fått oppleve å være frisk om jeg nå blir syk igjen. Og det hadde jeg aldri fått om jeg ikke traff Pierre. Så det er jeg glad for. Han er verdens beste person, og gjorde meg sterkere enn jeg noengang har vært. takk<3
Som at ikke ting var gale nok fra før, så døde nettopp mobilen min. Den vil rett og slett ikke på! Jeg har hatt problemer en stund med at batterilevetiden har vært elendig, så jeg ville sjekke om dette var normalt for mobilen min. Derfor var jeg dum nok til å ta ut batteriet for å undersøke hva den het, ettersom jeg ikke visste det, og da jeg skulle ta den på så ville den ikke lengre på. Den var helt død.
Så derfor logget jeg meg innpå telenor sine siden, men ettersom de ikke godtar det vanlig passordet mitt så er det vanskelig å huske hva jeg hadde der, og til slutt måtte jeg bare gi opp og lage et nytt. Da jeg trykket på kontakt telenor, kom jeg innpå at denne siden ikke eksisterer. Er ikke det typisk? Liker ikke telenor, syns de har dårlig kundeservice egentlig..
Også trenger jeg virkelig å vaske klær. Det er påfylling av vaskekort annenhver torsag klokken 19:00. Vi var inom forrige torsdag da var det ingen der. Derfor fant vi ut det måtte være denne torsdagen. Feil igjen, der var det ingen nå heller. Vi har desverre ikke hatt tid eller kontanter igen de andre gangene det har vært, men hadde lagt unna en 100lapp nå. Vi har seriøst ikke noenting rent igjen nå.. Og nå får vi ikke vasket noe heller, skjønner ikke hvorfor de ikke kan sette opp en lapp når de har bestemt seg for at de ikke skal fylle på kortene den dagen likevel! Syns det er skikkelig dårlig!
Også vil jeg klage litt på det treningsenteret jeg går på. Jeg registrerte meg der rett etter nyttår fordi da hadde jeg økonomien så på plass at jeg kunne begynne å trene litt igjen. Jeg var flink å registrere avtalegiro med en gang, men da jeg kom innom første gangen for å trene og spurte om det var registrert, sa de at ingenting vill trekkes før neste mnd og at alle måtte betale første gangen de kom innom. Den 12 den mnd trakk det seg likevel og jeg trengte virkelig de pengene da fordi jeg MÅTTE gå til lege av samme årsak som jeg trenger til å gå til lege nå. Bare at nå hadde jeg ikke lengre råd!
Det sto ikke hva som hadde trukket seg enda, men ettersom jeg bare hadde en aktivert giro og ikke hadde noen andre regninger, rett og slett fordi jeg ikke har råd til noe annet, visste jeg hva det var. Så jeg ringte dit, snakket med dem og fikk vite at det ikke kunne være de fordi de bare trakk fra den 1. – 6. hver mnd, og dette var jo den 12. Men jeg holdt på mitt, jeg visste hva som var trukket, og jeg trengte mine penger tilbake fordi jeg var syk og måtte gå til legen, og han fortsatte med nei det kunne ikke være de, jeg kunne ringe og sjekke selv, og om det likevel var de så skulle jeg få en mnd fri trening. SÅ sikker var han på at det ikke var de. Han sjekket til og med om jeg var registrert to ganger sa han i tilfelle det kunne være det, men det var jeg ikke sa han. Så jeg ringte nordea, spurte om de kunne fortelle meg hva som var trukket, svaret var Fitness Xpress. Som jeg trodde. Jeg ringte tilbake, og fikk beskjed om å ta med meg en kontoutskrift som bevis.
Så jeg kom med kontoutskrift for å få pengene mine tilbake, og den frie mnd med trening som jeg ble lovet. Da jeg kom, sjekket de at det var riktig, og de sjekket også om eg var registrert to ganger og det var jeg, og den frie mnd med trening jeg hadde blitt lovet, nei, da måtte jeg ha misforstått for den fikk jeg ikke. Mem jeg ga meg ikke, jeg var lovet den mnd og da ville jeg ha den. Så til slutt ringte de han jeg hadde snakket med og fikk det bekreftet. Jeg gikk med penger i hånden og et smil om munnen. Ting hadde fikset seg, til tross for dårlig service. Untill.. Det ble den 1. neste mnd, og gjett hva som trakk 299kr på kontoen min. Jo, det var Fitness Xpress det. Som sa de hadde fikset en fri mnd med trening for meg. For noe bull! Jeg ble så sint! Men jeg var lei av dem, så bare dret i det. Men kommer til å slutte om jeg finner noe bedre, er bare det at det er det eneste jeg har råd til akkurat nå, og dessuten had de klatrevegg. Men det er fortsatt mer å klage på om stedet.
De har mange apparater ja, men de fleste av disse går ikke an å stille mindre på, så mange av maskinene klarer jeg ikke å bruke fordi jeg rett og slett er for kort! Det går i bena, armene, ryggen.. Setene går ikke an å skyve på på mange av apparatene, og armene mine er for kort slik at de musklene det er vits i å trenge.. Ingen vits fordi jeg har problemer med i det hele tatt at de ikke glipper fordi de er altfor lange for meg. Særlig er jeg sint fordi jeg ikke kan bruke mange av magetreningsapparatene, for jeg vil gjerne trene magen en del..
Da tror jeg egentlig bare jeg kan klage over at vi er tom for brød og blakk, så ingen lettvint mat laget fordi man er sulten etter å ha vært flink å trene i 1 1/2 time!
Da jeg skulle gå til jobb idag, ettersom jeg var opplagt nok til det, så åpnet jeg posten på vei ut. Jeg hadde fått et brev fra NAV, og øverst sto det at jeg hadde fått avvist søknaden min og støtte. Det sto jeg hadde fått inntekt fra Vågå hotel, som jeg jobbet freelance for, og to datoer til jeg hadde fått inn penger som jeg ikke hadde!
Jeg ba Pierre om å slippe meg inn igjen, sjekket datoene på nettbanken min og så at inntektene mine var beløper som jeg hadde flyttet mellom mine egne kontoer! Jeg setter unna penger for slutten av mnd til regninger, slik at jeg vet hvor mye penger jeg har igjen til mat!
Så jeg ringte jobben, forklarte situasjonen og tok turen rett ned på NAV sammen med Pierre for å få fikset ting. På forhånd hadde jeg spurt om jeg kunne ta freelance jobber, som man ikke kan leve av fordi det ikke er fast inntekt, og om det kom til å påvirke det jeg fikk fra NAV. Også om hvordan jeg skulle registrere beløpene mine. Jeg fikk beskjed om at det ikke kom til å påvirke inntektene mine fra NAV på noen måte, og at jeg bare trengte å dokumentere beløpene mine på selvangivelsen, og passe på at jeg ikke gikk over fribeløpsgrensen.
I dag fikk jeg beskjed om at de beløpene jeg fikk likevel ble tatt i betraktning, og at jeg ikke fikk lov å ha noe som helst på andre kontoer fordi jeg ikke fikk lov å spare pengene jeg fikk. Jeg måtte bruke alt på mat og regninger, og hadde jeg noe igjen så fikk jeg mindre mnd etter. FOR NOE FORBANNA TULL!
Jeg får støtte av NAV, men om jeg velger å spare noen av pengene mine til en mnd der det er vanskeligere å betale regninger så får jeg ikke lov til det. Jeg får altså ikke lov til det! Jeg må bruke bsolutt alt! Så jeg sparer i hvert fall ikke på konto mer, neste gang setter jeg alt av ekstra penger på sparegrisen min, dette er noe forbanna tull! Faen jeg hater NAV, har så lyst på egen fast jobb, med mer inntekt og der jeg faktisk kan SPARE pengene mine og bruke de på noe som er litt dyrere!
Klarte ikke gå på jobb i dag heller.. Lå meg 11, og mobilen var av så våknet heldigvis av at jeg måtte gå på do kl8 i dag, og samtidig vekket jeg Pierre siden han og skulle på jobb. Men helvete så sliten jeg var! Prøvde å gå litt rundt, hadde ondt i hodet fordi jeg var så trøtt, frøs skikkelig og følte meg helt tåkete i hodet. Slik jeg føler meg når jeg ikke har sovet nok.
Til slutt fant jeg ut at dette går ikke det vil ikke være ansvarlig av meg å ta vare på noen unger i den tilstanden. Hadde det gått vekk i løpet av dagen hadde det vært en ting, men når jeg føler meg sånn hele dagen er det en annen. Prøvde å snakke med Pierre om det, og han spurte meg: «Om du er sånn hele dagen, hvorfor kommer du hjem med et smil og synger hele dagen?» Enkelt! JEG ELSKER JOBBEN MIN! Men det var ikke det det gikk på, når jeg er tåkete i hodet, kan jeg veldig lett falle ut, bare stirre ut i løse luften og falle ut, det er sånn som skjer når jeg er kjempe trøtt!
Så ringte inn, sa jeg var dårlig og ikke kom. Tror aldri jeg kommer til å få noe fast, fordi jeg har vært en del vanlig syk og ingen kommer vel til å ansette noen som ikke fungerer som de skal, ikke et intervju har jeg fått siden jeg begynte å søke jobb i mai i fjord! Og jeg har faktisk noen gode referanser også.. Har egentlig bare lyst å gi opp hele jobbsøkingen og legge meg inn igjen.. Ting var så mye enklere da, når man var så sliten som jeg er nå, så fikk jeg lov å sove litt ekstra, og jeg kunne være våken om natten når jeg ikke fikk sove selv om jeg ikke kunne gå ut av rommet mitt. Fikk medisinene mine gratis, kunne prøv mange ulike medisiner og se hva som funket for meg, uten at det gikk utover økonomien min. Nå har jeg ikke råd til å gå til lege, selv om jeg virkelig trenger..
Så i dag endte med at jeg gikk og la meg igjen, og sov til jeg hadde sovet litt mer enn 13timer. Jeg var fortsatt litt sliten, men følte meg ganske opplagt. Me jeg vil ikke det skal være sånn! Vil ikke sove over 12timer for å føle meg opplagt, og jeg sovner 11 om kvelden uten problemer i det hele tatt, men jeg har ikke lyst å legge meg klokken 7 om kvelden for å gå på jobb, jeg vil fugere normalt! Jeg skjønner det ikke, alltid skal det være noe med meg, alltid! Tror bare jeg er en person fylt med uflaks, jeg vil bare ting skal fikse seg, vil kunne fungere i jobb, tjene penger, ha energi til annet og! Føler bare livet mitt sløses vekk på at jeg må sove hele tiden, og jeg liker virkelig jobben min, og jeg vil ikke sitte hjemme hele dagen, jeg vil fungere i jobb..
Kiddys blogg 