Jul, glede, sang og humor er ikke det alle som er inkludert i. For mange er julen et helvete uten like, med foreldre som drikker eller foreldre som er fattige og rett og slett ikke har råd til det som alle andre har råd til. Det viser seg nemlig at over 200.000 nordmenn anses som fattige i Norge, og det man definerer som fattige i Norge kommer inn under at de ikke har råd til mat, klær. regninger og andre goder. Det er mange som ikke tror på det, men om du ikke tror på meg så får du sjekke statistikken selv. Av disse fattige regnes 85.000 av disse som barn.
I Norge er det også 30.000 barn som rammes i alvorlig grad av foreldrenes alkoholmisbruk. Altså ikke alle, bare de som rammes alvorlig. Her er det også mye mørketall fordi man vet ikke om alle, dette er jo et tabuemne som ikke mange vil snakke om. Å være fattig i Norge er også et tabuemne, og mange som forteller at de er fattige blir ikke trodd fordi de mener at Norge er et velferdssamfunn der alle har det bra. Dessverre er det ikke slik.
Denne historien er om Albert som mistet pappaen sin da han var 8år, og om mor som ikke kan jobbe. Han har ikke det alle andre har, og blir derfor mobbet på skolen. Klærne og tingene hans kommer fra fattighuset, og Albert gruer seg mye over fremtiden.
Albert sin familie er fattig
Albert er en gutt på 12år og skal begynne på ungdomskolen til høsten. Han går nå i 7.klasse og er i den eldste gruppen av elever på skolen, men han blir mobbet. Hver dag får han oppleve hvordan det er å skille seg ut, og hvordan det er at de andre barna hakker ned på noen som ikke eier det samme som de. Faren til Albert døde da han var 7år, og moren hans er aleneforelder til ham og søsteren på 5år. Albert har aldri fått noe av det han har ønsket seg fordi familien hans er fattig. Den eneste sikre inntekten de hadde, var den som faren fikk inn, moren hans kan ikke jobbe og han vet hvor mye moren sliter med å få endene til å møtes. Derfor forteller han aldri om barna som mobber ham på skolen, og han holder alltid en streng mine hjemme for at moren skal bekymre seg mer enn hun allerede gjør.
I friminuttene snakker de andre elevene om hva de ønsker seg til jul, og de snakker om hvor kule de nye iphonene de har er, og at foreldrene deres er så teite om de ikke har kjøpt ipad til dem. De går også i dyre vinterjakket til flere tuden, Albert fikk sin vinterjakke brukt fra fattighuset men det kan han ikke fortelle til noen da. På skolen har heller ikke Albert noen venner, og han har aldri turd å ta noen med seg hjem, selv ikke når pappaen levde. Barn med få venner er ofte de mest utsatte for mobbing, og barn som ikke har det som alle andre har, er ofte enda mer utsatte.
Maten som Albert spiser, kommer fra fattighuset. Det gjør også klærne og lekene. Da pappa levde hendte det at Albert fikk noe han ønsket seg til jul, nå får de alle gavene fra fattighuset. Gavene er som oftest tilpasset yngre barn, men Albert takker alltid og gir moren sin en klem. Han har i hvert fall fått noe, og han har fått det moren kunne gi. Ikke med et ord sier Albert at han aldri kommer til å bruke det han har fått, heller ikke at han absolutt ikke liker det, han vil i hvert fall gi moren den gleden av at hun i hvert fall har prøvd sitt ytterste. Selv hadde ikke moren hans fått noe til seg selv, alt hun hadde ekstra har gått til barna. Albert skjønner det, men ikke lillesøster.
Det er ikke bare juletiden som er vanskelig for Albert og hans familie, men hele året. Han blir mobbet fordi han ikke har de samme klærne og de samme tingene. Om julen er bare ting ekstra vanskelig fordi de teller ned til jul på skolen, alle snakker om hvilke presanger de skal få, all den gode maten de skal spise og hva de skal gjøre. Albert skal være hjemem i julen, og hjelpe mor på fattighuset og servere andre i samme situasjon. Han vet at han ikke kommer til å få noe av det han ønsker seg, og prøver å skrive en så liten og billig ønskeliste som mulig. Albert syns det er ekstra vanskelig når lillesøster spør om hvorfor ikke de har like mye som de andre i barnehagen har, og han gruer seg til at hun skal begynne på skolen. Han begynner videregående når hun begynner skolen, og han kan ikke hjelpe henne. Han er redd for at lillesøster skal havne i samme situasjon som ham, med får venner og mobbing.
Selv om Albert er stor gutt på 12år, hender det at han gråter likevel. Han gråter over at han ofte er sulten, over mobbingen på skolen, over mor som ikke kan arbeide og likevel jobber på fattighuset for å hjelpe andre, han gråter over alt han aldri kommer til å få lov å ha, han gråter for lillesøster som må gjennom det samme, han gråter over far som er borte og han gråter over ensomheten. Albert har ikke noen å snakke med om alt det vanskelige, og i tillegg prøver han så godt han kan å hjelpe mamma, men det er ikke mye han kan gjøre. Hvordan kan egentlig en 12åring hjelpe en mor som ikke har penger?
Kiddys blogg 