Nå må jeg faktisk stesse ned litt og begynne å slappe av. Igår var jeg så trøtt og sliten at jeg så vidt orket å komme meg avsted fra typen min. Jeg måtte jo hjem ettersom han skulle finne på noe med han kompisen han bor med, men det var uansett vanskelig fordi jeg var så trøtt. Holdt på å sovne gående, og på bussen var jeg livredd for å sovne og miste stoppet mitt..

Så idag så skal jeg være hjemme og slappe av, ikke noe kan få meg til å forlate huset mitt etter jobb. Jeg fikk ikke vasket og sånt hos min type, men jeg fikk tatt med meg ned den siste esken så jeg fikk gjort noe. Nå mangler det bare å frakte ned noen småting, og ordne med den pynten som allerede er tatt ned.

Bilde av det som er gjort der, har jeg dessverre glemt å ta, selv om jeg hadde kameraet mitt ned dit. Jeg har rett og slett vært altfor sliten til det, så det har gått rett i glemmeboken min.. Jeg får prøve å huske det mens jeg er der. Og jeg må huske å legge ut hvilke kostymer jeg har til låns..

Oppskrifter har jeg heller ikke lagt ut enda. Jeg tenker på et par jeg vil lage, noen som er kombinert fra andre kjente og det jeg kan om matlaging for å få inn en enda bedre effekt på det jeg lager! Som f.eks å gjøre blodpunsjen om til en slimete blodpusj. Blodet er jo ganske tykt, så da vil jeg at punsjen skal være litt tykkere for å få den heeeeelt rette effekten.

Men nå har jeg ikke noe mer å komme med, men om jeg orker senere så skal jeg prøve meg på å lage en liten prøve på den pusjen med hva jeg har og se om det går, samtidig som det fortsatt smaker godt, og om jeg har en god effekt på det så legger jeg ut den oppskriften her på bloggen. Men da må jeg først orke det, og jeg kan ikke love om det blir før eller i helgen!

Kunne du tenkt deg at jeg postet oppskrift på en slimete blodpusj som smakte godt?

Dagens planer er som følger:

Frakte litt esker, pynt og matgreier ned til fredrik

Vaske og rydde litt hos fredrik

Rydde bort gammelt pynt

Erstatte med halloweenpynt

Sette matgreier inn i skapet hos fredrik

Diskutere hva vi skal ha og hvor

Jeg skal nå møte min type, dra opp til meg og deretter få fraktet litt halloweenpynt ned til min type og så smått begynne med halloweengreier! Han spurte meg faktisk hvorfor vi skulle begynne så tidlig, og da svarte jeg at det var lettere på den måten å se hva vi hadde og hva vi måtte få inn. Noen ting er ting som må erstattes, så om vi pynter så ser vi hvor mye penger vi har igjen til nye greier etter at det gamle er erstattet eller kjøpt mer av.

Har også kjøpt inn matinngredienser slik at vi nå kan diskutere litt mer fritt på hva vi faktisk har lyst å lage for mat. Da kan vi også utveksle ideer på hvordan vi vil gjøre det for å få et mer vellykket resultat, eller bare for å få det til å se enda eklere ut! Må si jeg gleder meg masse, og med mitt nye kamera kan jeg ta noen forsmakbilder å legge ut senere, og håper andre også blir inspirert til å holde en liten eller stor halloweenfest!

Generelt sett vil jeg si at mennesker alltid er like frekke, men om morgenen når en selv er ekstra trøtt og man til og med kanskje selv har litt dårlig tid, da virker det som at mennesker er litt ekstra frekke. Man irriterer seg mer over det de vanligvis gjør, og man teller opp alle sekundene man kunne spart om de bare hadde oppført seg litt annerledes, og tenkt seg om litt bedre.

Da jeg mener frekke mennesker, så mener jeg mennesker som prøver å gå innpå bussen før alle har gått ut, mennesker som står sånn at de som sitter på bussen ikke klarer å komme seg vekk når de har gått av og mennesker som breier seg så mye ut at det er umulig å komme forbi dem og en til slutt bare må be dem flytte seg eller trykke seg gjennom dem. Jeg finner det også irriterende med mennesker som alltid stirrer på deg, og de som skal forbi deg og går på en sånn måte at du må stoppe for at dere ikke skal krasje fordi den personen ikke viser mine til å flytte seg så dere kan gå forbi hverandre. Noen ganger bare fortsetter jeg å gå på de om jeg er sint nok, og lager en vondt og hard skulder så de nesten faller.. Jeg har litt temperament..

Jeg finner mennesker like frekke som det hver dag, men om morgenen og en er trøtt og har klart å ikke komme seg ut av døren i tide, så er folk rett og slett ekstra frekk fordi man ikke har tid til alle sekundene som går tapt på det. Det kan rett og slett føre til at en ikke rekker den bussen en skulle ta, og en kommer for sent. Som idag, da var jeg litt sen på jobb. Jeg vet det også var min feil, men fortsatt så teller jeg sekunder disse menneskene tok fra meg og gjorde meg litt ekstra sen..

Hva mener du om såkalt frekke folk?

Det er allerede 5 dager inn i oktober, og jeg planlegger halloween for fult! Kostyme er planlagt og jeg holder på med å ordne til og sånn med det nå for tiden, sted er planlagt, mat begynner å bli planlagt, gjester som kommer kartlagt og pynt og dekorasjoner er enda ikke oppe men noe planlagt.. Vi skal pynte når Fredrik kommer tilbake, og det blir kanskje litt på mandag om vi er heldige og orker det da. Først må vi nemlig vakse og rydde litt og sånn, og etterpå kan vi begynne å ta fram ting om det blir tid til. Jeg er i hvert fall veldig spent på det!!

Tingene her oppe må også flyttes ned til Dredrik, som alle kassene med pynt, diskolys og røykmaskin. I tillegg må maten som skal lages til dagen før flyttes, og annet som jeg trenger for å lage maten. Vi begynner å komme oss i vei, og jeg har til og med kjøpt en skrivebok som jeg kan skrive ned om årets halloweenparty, nye deler til oppskrifter jeg vil bruke når jeg skal prøve å lage nye mattyper og annet. På slutten kan jeg skrive en evaluering på hva som gikk og hva som ikke gikk så bra, og ha det til neste år. Jeg liker å planlegge halloween da^^

Akkurat nå driver jeg bare å slapper litt av, har kjøpt litt matgreier og en sånn greie som skal henges over døren til halloween, og forhåpentligvis betaler Fredrik halvparten ettersom vi er sammen om det.. Da har jeg i så fall litt mer penger til å legge ut for andre ting. Har fremdeles litt igjen til andre regninger denne mnd, og det er viktig å få betalt dem også. Jeg har ikke brukt veldig mye penger, jeg må jo som sagt få betalt så ikke jeg får refs for dem. Selv om jeg selvfølgelig har mest lyst å bruke dem på halloweengreier! Men men..

Er du en person som liker planlegging? Har du planlagt en stor halloween-fest før??=)

Er ikke ofte jeg vil ha helg, men nå er jeg såpass sliten at jeg faktisk kan tenke meg en helg og forberede meg på at halloween kommer snart. Skal pynte om en stund, men det skal være nede hos min type der halloween festen skal være. Dessverre er han ikke hjemme akkurat nå, så da må jeg vente litt. Dessuten må vi rydde og vaske litt før vi kan få pyntet.

Blir en del som skal ned dit, både tre kasser med pynt, røykmaskin, diskolys, høytalere og annet som jeg har hjemme hos meg. Planen er å være litt ute i helgen, og etter det så må jeg se opp litt på oppskrifter av det jeg vil lage i år. Har fått en del inspirasjon fra ting jeg har sett på, så jeg vet hva jeg vil lage..

Har også tenkt på nye varianter på ting jeg allerede har laget fra før, fordi det er ikke alle oppskriftene som er like gode. Derfor vil jeg se om jeg klarer å lage en annen varriant som ser like bra ut men som snakker litt bedre enn det.

Som dere hører er planene godt igang, men det er fortsatt en del som skal gjøres. Har også bestemt kostymet mitt, men jeg kunne ikke få tak i det i Norge, så jeg må sette sammen kostymet selv og lage det jeg mangler. Er allerede i full gang og håper bare det jeg lager passer! Gleder meg i hvert fall masse til halloween, og har stor tro på årets fest!

Skal du feire halloween i år?=D

Idag skal jeg og typen på tusenfrud, vi hadde kjøpt dag 2 billett for leng siden, og dette er egentlig en av de siste mulighetene vi får til å reise dit. Neste helg er begge opptatt så da kan vi ikke reise, så om vi ikke reiser idag så får vi ikke reist i det hele tatt.. Derfor har vi begge stått tidlig opp idag, og i skrivende øyeblikk så spiser jeg frokost. Sunn som jeg er, så består min frokost av to knekkebrød med avocado! Opprinnelig liker ikke jeg knekkebrød, men etter jeg lærte meg å smake på avocado har jeg likt det ganske godt, og da jeg prøvde det på knekkebrødet sammen med litt salt så var jeg i hmmelen! Det eneste jeg ellers liker på knekkebrødet mitt er den dyre brunosten-_-

Været idag skal være sol og overskyet, så da håper vi selvfølgelig ikke på regn denne gangen også. Ingen av oss har med regntøy denne gangen, heller noen høstvarme klær vi har tenkt å brukke der. Fredrik har allerede funnet fram sin vindjakke, og jeg har den nye kåpen min så fryse skal vi i hvert fall ikke gjøre;) Ellers så er planen å ikke bruke noe penger der ettersom jeg ikke har noe penger jeg kan bruke der, men kjenner jeg meg selv rett så går det sikkert en hundrelapp eller noe der likevel. Det skal godt gjøres å reise til tusenfryd og ikke bruke noenting da..XD

Klokken er nå ca halv 10 og parken åpner halv 11. Planen er å være der til åpningstiden, men er ikke så sikker på vi er der til akkurat da. Vi valgte å sove en halvtime lengre fordi det tross alt er lørdag og vi begge var trøtt, og etterpå satt vi litt i sengen for å bli våken. Vi er heller ikke alene her fordi Fredrik har sin kompis her som skal overnatte, så å sette på musikk for å danse seg våken var derfor ikke noe aktuelt idag. Jeg lar ham heller sove fordi de begge drev og gamet i natt når jeg sov, når jeg først sover så våkner jeg ikke så lett lengre så jeg lot dem game litt og la meg selv litt tidligere enn dem.

‘Men nå er det på tide å spise ferdig knekkebrødet, også skal vi dra! Liker du tusenfryd om høsten? Kunne du tenkt deg å være åp tusenfryd når det ikke var sommer??

I jobbdagene så må jeg innrømme at jeg egentlig er ganske flink til å legge meg tidlig! Har vært i seng før 11 alle dagene, for det meste klokken 10 men noen dager enda tidligere igjen. Dessverre trener jeg ikke akkurat nå siden jeg nettopp har vært syk, men på torsdag er planen å begynne å trene igjen.

Osndagene har jeg hip hop dans sammen med en venninne og en del litt yngre barn, ungdommer eller unge voksne som de selv vil kalles. Jeg finner det underholdende og gøy, og plutselig er timen ferdig og jeg har brent en del på å ha det gøy. Har så mye energi disse dagene, så må jo få de ut et sted.

Det går virkelig bra i barnehagen og jeg stortrives. Idag merket jeg at jeg mistet mye av min sjenerthet og mye av mine nerver og var mye meg selv. Jeg tok tak i å gjøre ting selv, ta litt ansvar, lage et lite kunstprosjekt med det eneste av småbarna som ikke sover. Vi hadde tatt inn høstblader og laget et bile av det, med et lilla ark, lin, glitter og fargestifter=D må innrømme jeg var ganske stolt da^^

Idag hadde jeg også på litt musikk og danset med barna, jeg hadde bare så mange lopper i blodet og var i så godt humør at jeg bare måtte sette på litt musikk og få barna i bevegelse. Noen av dem danset, andre bare hørte på. Alt i alt hadde vi en fin dag, og jeg fikk skryt for dagsrapporten min! Da ble jeg ordentlig glad<3

Men nå har det gått 15min siden jeg la meg, så nå får jeg stoppe å skrive. Skal på jobb litt tidligere imorgen, så trenger litt ekstra tid å sove på da syns jeg. Så dere får ha en god natt dere også!

Dette blir andre gangen jeg får tidligvakt i barnehagen min, og flere ganger kommer nok. Jeg har nå fått samme tider som en annen ansatt, så da blir det både tidlig, mellom og senvakter på meg.. I tillegg må jeg jobbe inn litt timer til min lillesøster kanskje kommer, slik at jeg får vært med henne også. Det passet ikke helt at hun var der sammen med meg denne barnehagen..

Begravelsen er nå satt til neste uke, og jeg vil gå i den. Kall meg gjerne egoistisk, men jeg må bruke alle sparepengene jeg hadde spart til halloween for å reise dit. Jeg hadde faktisk litt penger denne mnd, men jeg valgte å kjøpe en høstjakke jeg virkelig virkelig likte og som jeg har ønsket meg i flere år, og den kostet 1200kr.. Den var virkelig verdt det og jeg angrer ikke, det er bare det at det er kjipt å måtte bruke sparepengene mine fordi jeg ikke ellers har råd til å reise.. Så nå ender det vel at jeg må bruke mastercardet mitt til å få dekket til halloween. Og jeg vil feire halloween, det er min julaften ettersom jeg ikke har noen grunn til å feire det.. Jeg kunnet latt vær å gå, men jeg vil gå da.

Er på vei til jobb nå, går ute i det kalde været. Men jeg er glad også, det regner aldri her. Det er ikke ordentlig kaldt når det ikke regner, fordi en ikke blir våt i tillegg. Aldri konstant rennende nese fordi skoene blir våte, ikke overfylte veier med vann du må vasse i, ikke noe klink is med regn på.. Jeg syns bare oslo er herlig å bo i, jeg vil ikke bo noe annet sted.. Jeg har et stort nettverk her og nå, så jeg har ingen grunn til å flytte heller! Kollektivtransporten er også bra, her går den alle steder og man trenger ikke kjøre innom sentrum for å komme dit en skal. Dessuten kommer alltid transporten også, og om en mister den første så rekker en likevel jobben fordi det kommer en like etterpå.. Mange tror også det er mye trafikk her, men det er bare inne ved sentrum, og inn til sentrum. Der jeg bor har jeg ikke sett en eneste ordentoig kork, slik vi hadde på askøy i 7-tiden om morgenen.

Denne gangen skal fredrik, typen min, være med i begravelsen. Jeg hadde rett og slett ikke noe ønske om å gå alene denne gangen, og dessuten vil jeg introdusere ham til min bestekompis som bor rett nedenfor der min far bor. Jeg har egentlig aldri intodusert noen til ham, men denne gangen vil jeg. Jeg har bare ikke bodd så mye rundt bergen til å kunne det, han har truffet en av mine ekser da, men det var fordi de jobbet på samme senter og jeg pleide å henge der min kompis jobbet på den tiden det ikke var andre mennesker der..

Men det kommer til å bli merkelig å reise hjem, min lillesøster ville jeg skulle overnatte der og etter det hun sa så fikk vi et ja.. Vet ikke helt hva jeg syns om det egentlig, og jeg kommer vel egentlig ikke til å tenke så mye på det. Jeg pleier å stenge tankene mine ganske mye av på ting jeg ikke vil tenke på, jeg er flink sånn sett.. Også kan jeg ta fram følelsene når det passer igjen, slik at jeg har kontroll. Men det gjelder ikke depresjonstanker, de har jeg ingen kontroll over selv, da trenger jeg noe for å holde meg i kontroll og det har jeg jo.

Men nå er jeg nesten framme på jobb, så da får jeg avslutte mitt innlegg og begynne å gjøre meg klar for en bra dag i barnehagen!

Hva skal du idag?

Jeg kan ikke si at det er første gangen jeg prøver et tofuprodukt, men det er første gang jeg prøver å lage noe selv med tofu. Det jeg er kjent med fra før, er is laget av tofu, og det er forresten kjempe godt (I noen tilfeller bedre enn vanlig is), og i tillegg inneholder det færre kalorier enn vanlig is. Idag f.eks spiste jeg en kroneis fra Tofuline som kaltes Toffee, og den var bare 180kcal, mens vanlig is er over230kcal pr. stk. Om du vil prøve den, så kan du finne den på butikker med litt større utvalg (Ica, meny, helsekost med frys, Ultra, coop o.l.) der du finner andre laktoseprodukter. Tofuis er nemlig melkefritt, laget av soya, som også tofu er laget av.

Og idag skal jeg prøve tofu i maten min, og jeg er spent da..Den jeg kjøpte var firm silken, altså en mellomting mellom det jeg ville bruke.. Da jeg klemte ut vannet med fingrene, så gikk den litt i oppløsning, så da får jeg legge den under press neste gang. Forhåpentligvis går det bra likevel=)
Og der er maten laget og spist. Det gikk bra med smaken, men kunne tenkt meg å ha tofuen i biter så neste gang skal jeg gå innom en asiatisk butikk og kjøpe en firm blokk jeg kan bruke. Men tofuen var ikke så gale syns jeg, om jeg klarer å lage neste noenlunde likt, så tror jeg det kan bli veldig bra! Middag på ca 220kcal pr. tallerken er jo heller ikke så gale, så er godt fornøyd med middagen min og isen jeg kjøpte idag! Det er egnetlig ganske deilig å være sunn, betyr at jeg kan kose meg litt ekstra i hverdagen med sunne alternativer til annet, og fortsatt holder meg under kalorinivået mitt.

Har du prøvd tofu?

Jeg er ikke akkurat kjent for å stå andre mennesker nære, og jeg er ikke den som knytter seg for mye til andre i det hele tatt.. Men noen ganger så kommer det jo alltid personer inn i våre liv som vi tross for alt annet som skjer rundt oss, likevel på en eller annen måte begynner å holde av. Det er alltid noen som til tross for andre vanskelige vilkår, likevel når gjennom til deg og får deg til å bry deg. Det er ikke mye som egentlig trengs å gjøres, det er bare visse ting noen mennesker gjør som andre setter pris på og blir glad for, til tross for at de selv har egne vanskeligheter. Min onkel var en av de som jeg faktisk kan si jeg brydde meg om på en eller annen merkelig måte, selv om jeg aldri egnetlig har vært personen som har vist følelser. For meg må følelsene komme naturlig, og personen jeg bryr meg om må ha gjort noe for å fortjene at jeg liker de. Jeg kan ikke like noen på kommando, å like noen er ikke nå man får fordi en er i familie, det er noe man må fortjene over en lengre periode uavhengig av om man er i familie eller ikke. Jeg klarer i hvert fall ikke bry meg om noen som ikke gjør noe for å fortjene det så og si..

Så idag da jeg hørte fra min bror at noe hadde skjedd min onkel, så kan jeg ærlig si at da var jeg faktisk lei meg, for på en eller annen bakvendt måte så hadde han klart å nå gjennom til meg som barn, og selv om vårt forhold aldri bestod av klemmer og ord som forteller at en bryr seg, så hadde vi et slags forhold der jeg holdt av ham og likte ham. Der jeg følte at andre dyttet meg ned, der sa han aldri noe og jeg tror jeg trengte det. Om det er bare negative ting man hører fra andre, så setter man seg fast i det negative mønsteret og fortsetter å gjøre de negative tingene, noen ganger så må man stoppe og se hva man gjør.. Komme med positive tilbakemeldinger eller bare ikke si noe i det hele tatt. De fleste vet at når de har gjort en feil, så har de gjort det. Men noen mennesker, som meg, klarer ikke å se det mens vi gjør det. Vi vet det er feil, men vi klarer ikke selv å stoppe, og når alle tilbakemeldinger er negative og alt det bra man gjør ikke blir sett og belønnet, så fortsetter man med det negative.

Men min onkel sa aldri noe, jeg vet ikke om det var fordi han ikke turde å si noe, om han ikke brydde seg med å si noe eller om det var noen annen grunn, men det var det jeg trengte.. Å ha noen som ikke bemerket alt det negative jeg gjorde, det var altfor negativt rundt meg at bare det lille vindpustet av stillhet uten kjeft var deilig for meg. Så derfor kan jeg ikke huske jeg gjorde noe for å ødelegge, jeg hadde respekt for den som ikke kjeftet på meg hele tiden og heller hjalp meg litt ut og heller var «god onkel» for meg. Jeg likte det, noen sier kanskje at han «kjøpte» seg på den gode siden, men det var aldri om det jeg fikk, det var om det jeg ikke fikk. Jeg fikk ikke noe negativt fra ham, han ga meg aldri kjeft og det var heller aldri at om jeg gjorde feil så trakk han vekk det han sa jeg skulle få. Og jeg gjorde mange feil, og det gjør jeg fortsatt. Jeg er forfulgt av uflaks, så til og med bare jeg er i samme rom som noe, så skjer det noe med ting jeg aldri engang har rørt.. Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare at jeg er forfulgt av uflaks, de som kjenner meg godt merker det de og, syns det er like merkelig som meg..

Min onkel var også spesiell på andre måter, og kanskje det var dette som gjorde ham annerledes mot meg. Kanskje han bare hadde nok med seg selv? Da han var liten og lekte på myren, skjedde det et uhell.. Han hadde falt og fått et jernrør inn i hodet, noe som resulterte til livslange epilepsiannfall som bl.a førte til at han trengte omsorg resten av livet, ikke fikk kjøre bil o.l. For meg er aldri sånne ting en unnskyldning for hvordan en skal være mot andre, men sånne ting er en grunn til at andre behandler deg med respekt og ikke forventer av deg ting du ikke kan gjøre. Selvfølgelig skal du respektere en som ikke kan gjøre diverse, men det betyr heller ikke at du skal gi dem spesialbehandling. Du kan ikke forvente noen som ikke kan løpe til å løpe 100-meteren på så og så lang tid, det sier seg selv. Min onkel hadde fysiske handikapper, men det gjorde ham aldri til en mindre person enn andre. Da gjorde han heller andre ting som han kunne, og jeg forventet heller ikke at han skulle gjøre ting som han ikke kunne.

Med meg er det annerledes, jeg har et psykisk handicap. Du kan ikke se det, men det er visse ting jeg ikke «kan» gjøre fordi det er hindringer der, og derfor er en av de tristeste setningene jeg vet: «Du prøver ikke hardt nok», når jeg prøver 100% og ikke får til, fordi det jeg ikke kan sitter i hodet. For meg vil det være å løpe 100-meteren med lamme ben, jeg kan ikke gjøre det men fordi det er forventet av meg prøver jeg likevel. Men skal du si at det jeg gjør ikke er godt nok, så gir jeg opp. Jeg gidder ikke å prøve mitt beste om det aldri er godt nok, da gidder jeg ikke i det hele tatt. Jeg vil heller ha skryt for åp prøve mitt beste. Derfor har jeg også på en måte misunnet de med et fysisk handicap man kan se, fordi det er lettere godtatt enn noe en ikke kan se. Folk skjønner at en som er lam ikke kan løpe 100-meteren fordi han er lam, men en som har noe psykisk man ikke kan se som har problemer andre steder, de løper ikke 100-meteren godt nok selv om de prøver så hardt de kan..

Men jeg så opp til min onkel, og jeg brydde meg. Da jeg var liten gjorde jeg noe som mange normale mennesker mener er mobbing av de som sitter i rullestol, men jeg har aldri følt det sånn. Der vi var å svømte, deltok også min onkel på bakset for handicappede. Der satt alle i rullestol, og de var flinke. Å rulle stolen, og samtidig ha kontroll på ballen er vanskelig. Jeg og min bror pleide å være med, vi satt i hver sin rullestol og spilte med dem. Ikke fordi vi ville mobbe dem for at de ikke var som oss, for oss var de mennesker de og som spilte basket, men siden alle satt i rullestol ville det ikke være helt riktig om vi løp rundt. Og de sa det var greit vi spilte med dem, så vi satt også i stol. De som spiller i rullestol har ballen på fanget istedenfor å pakke, du trenger to hender på hjulene for å ha kontroll, så da ser du sikkert at det er vanskelig.

Vi hadde det moro da vi spilte med dem. Vi lærte mye om dem ved å være i deres situasjon, og vi begynte å se opp på dem for det de klarte, ikke hva de ikke klarte. Og de hadde ikke noe imot at vi spilte med dem, det folk sier om at de ikke liker det tror jeg ikke på. Men spør om du kan være med først, å bare sitte seg i en rullestol uten å si fra kan være feil. Men om du spør og er med å spille, så syns jeg det så mer ut som at de satte pris på at vi ville være med og legge oss på deres nivå i høyde. Når du står får du ballen for langt opp og spillet blir ujevnt, men når du sitter er du på samme høyden. Og om noen skulle tro jeg mente nivå som noe rasistisk, så regner jeg dem på samme nivå som meg. Det er ingenting i veien med dem eller meg, vi er alle mennesker og jeg ser ikke forskjell på oss. Eneste er at noen kan andre ting enn andre fordi de har øvd seg eller er født til å gjøre det bedre enn andre.. Akkurat som at noen er flinke i løp, hopp, sjakk, matte, skriving osv. Det betyr ikke at de som er flinke i sjakk er mer verdt enn andre, det betyr bare at de er bedre i sjakk..

Men nå kom jeg ut av emnet mitt, det var bare så mye som kom i hodet mitt idag.. Det e sånn jeg er når det er noe trist jeg ikke vil tenke på.. Mine tanker går rett og slett en annen vei.. Men jeg er trist nå, dette er en person jeg syns gikk for tidlig og jeg bryr meg for denne personen betydde noe for meg.. Vi fikk litt penger, drops, tyggis og annet av ham, men det er sånt onkler gjør. Men som sagt så så jeg på det han ikke gjorde, og det er de tingene jeg er glad han ikke gjorde det. Jeg hadde det vanskelig da jeg var liten, og han var en av de få som gjorde det vanskelige noe lettere ved å ikke gjøre det som de andre gjorde. Og det er jeg glad for, så idag døde en god person, en person jeg så opp til og på en bakvendt måte brydde meg om.. Det er trist å vite at han ikke er her mer, selv om jeg ikke tror jeg hadde snakket så mye med ham om han hadde vært her.. Jeg snakker ikke med noen, men det betyr ikke at jeg ikke brydde meg.. Jeg er litt bakvendt og merkelig, men jeg er lei meg ovenfor min onkel..

Så dette er adjø til min onkel, min store barndomshelt som jeg alltid så opp til.. Og de som kjenner meg har hørt meg snakke om ham før, og alt de har hørt er bare positivt.. For jeg har ikke noe negativt å si om ham, jeg vet han hadde sine problemer som gjorde ting vanskelig for ham men jeg bryr meg ikke. For meg var han en god person, og uansett hva andre sier om ham så forandrer jeg ikke mening.. Han prøvde å løpe den teoretiske «100-meteren» og jeg syns han kom i mål før alle andre.. For meg var han en helt, og jeg likte ham.. Jeg er lei meg han ikke fikk lengre tid, men jeg tror han brukte den tiden han hadde på sin beste mulige måte. No regrets, hvil i fred..