Jeg scrollet gjennom en humorside der det av og til kommer andre typer ting opp, og der så jeg at det forrige torsdag ble erklært at det svarte nesehornet nå var utrryddet. Jeg stoppet det jeg gjorde, for å søke mer på google etter det. Har jo lenge visst at det er mange nesehornarter som er på grensen til utryddelse pga hornene deres, de er jo verdt flere hundre tuden på det svarte markedet, og det brukes bl.a. som medisin i Asia. Akkurat denne typen nesehorn, black rhinosocerus, har lenge vært nærmest utryddet og nå ble den endelig listet opp som helt utryddet.

På en måte så ble jeg veldig trist av det, for når et dyreslag er utryddet så betyr jo det at det dyret aldri kommer til å vandre på jorden igjen, det kommer aldri mer til å finnes. Mennesket har utryddet så mange dyreraser pga jakt og sånn, tidligere var jo f.eks dodoens fjær mye brukt ettersom denne fuglearten ikke kunne fly og dermed lett å fange, og thylacin (tasmansk tiger) som tidligere vr svært vanlig nå ikke lengre eksisterer. Det er så mange dyreraser som vi mennesker har drevet til utryddelse, og det samme gjelder også for planter og trær. Likevel fortsetter vi slik som vi gjør, og samfunnet i Norge blir er mer og mer bruk-og-kast samfunn der vi hele tiden lager nytt heller enn å bruke på nytt det vi allerede har.

Vi borer også olje opp fra jorden og bruker dette til å forurense og ødelegge ozonlaget, og visse steder på jorden er det allerede gått «hull» i ozonlaget. Jeg kan ikke tenke meg hvordan dette på noen måte skulle være bra for jorden, slik som det går nå så tror jeg ikke det vil gå for bra fremover. Vi burde heller prøve å bruke på nytt det vi allerede har, eller i hvert fall spare mer på det vi har. Selv så syr jeg ofte de klærne jeg har som blir ødelagt til de ikke går an å sy mer. Når jeg skriver ut ark, så skriver jeg også på begge siden sånn at jeg ikke bruker like mye ark. Kjøper aldri ting jeg egentlig ikke trenger, bortsett fra et par pynteting her og der som jeg lar bli stående i all evighet, pakker det vekk om jeg blir lei av dem og finner det fram når jeg trenger dem, I tillegg driver jeg resirkulering av det jeg kan, særlig da av plast- og matavfall.

I dag viser derimot mange undersøkelser at resirkulering i dag ikke lønner seg, men jeg vet også at om det er noen som kaster noe feil i de resirkulerbare posene så kan ikke noe av det brukes. Så derfor tror jeg også at om det skal være lønnsomt å resirkulere, så er det noe alle burde gjøre! Og det er lurt å begynne allerede i barnehagen å lære barna om verdien ved resirkulering, og kanskje få det mer og mer inn i store bedrifter som bruker mye. Særlig er jeg på for å få folk til å skrive på begge sider av et ark, da vil jo antall ark reduseres i hvert fall. Og jeg setter også pris på alt som kan leses på nettet, jeg foretrekker st folk leser aviser på nettet enn på ark. Og egnetlig så lønner det seg jo litt mer å lese på nett enn å lese på ark også, da får man jo tak på ting tidligere enn i aviser uansett..

Men tilbake til nesehorn da, jeg leste også at det hvite nesehornet var nær utryddelse men at det hadde kommet seg litt, men likevel så var ikke det ut av faresonen. Det er fortsatt stor sjanse for at også denne dyrearten blir utryddet innen kort tid. Og for hva da? De som skjærer av disse dyrene hornene, hvorfor tar de hele hornet så dyret blir liggende igjen og blæ ihjel! Hvorfor kan de ikke bare ta tuppen slik at det kan vokse ut igjen så dyret ikke blir utryddet? Jeg har aldri skjønt det der! Jeg vet jo at de er fattige i Afrika, men de kommer ikke til å bli noe rikere av å utrydde visse dyreraser. Tror ikke egentlig de skjønner helt konsekvensene av det de gjør, de har jo ikke skole på samme måte som oss, og de har en annen oppdragelse så jeg skjønner jo noe av det. Likevel er det trist å tenke på at om kanskje bare 50år så finnes det kanskje ikke noen nesehorn igjen, kanskje våre barn aldri får oppleve nesehorn. Kanskje de kommer til å se løvenes konge, og når nesehornet kommer opp så vet ikke de hva det er for et dyr fordi det ikke lengre eksisterer. Vet ikke hvorfor jeg blir så trist, men jeg blir det..

Jeg liker dyr, jeg liker alle dyr! Til og med edderkopper som jeg er livredde for, vil jeg ikke skal slutte å eksistere. Eneste med dem er at jeg ikke vil ha de inn i huset, for jeg klarer ikke ta dem i en kopp og bære dem ut, jeg er for redd dem for det. Jeg må drepe dem for å få dem vekk, jeg har ikke noe valg. Men jeg vil ikke ha dem utryddet selv om, de har sitt å gjøre i økosystemet og jeg setter pris på det dem gjør. De spiser bl.a. fluer og det er kjempe greit, for fluer er ekkel og irriterende..

Hva syns du om dyr som er blitt utryddet?

Det er litt trist når man har vært med på noe så lenge, også skal det avsluttet.. Dette blir uke 22 av kurset, og etter denne uken skal jeg aldri mer gå på den skolen. På en måte så er det jo litt trist å tenke på at de jeg ikke har blitt kjent med nå, kommer jeg mest sannsynlig ikke til å bli kjent med heller. Men mindre jeg treffer dem igjen via de jeg har blitt kjent med. Jeg har tidligere vært litt usosial i klassen, men det var først da jeg var med ut å drikke med noen av dem at jeg faktisk ble kjent, og at de faktisk lærte meg å kjenne også. Har vel et par venner nå som jeg snakker litt med, til og med i skolen, og som jeg tror jeg finner på flere ting med.

Vi har allerede fått kompetansebeviset, så det er ikke lengre noen egnetlig grunn til å komme på skolen der. Likevel så vil jeg komme, men i dag så var jeg utslitt så jeg lot meg selv sove et par timer lengre faktisk. Men imorgen skal jeg komme, blir så slapp av å være hjemme egnetlig, man blir mer motivert til å gjøre ting når man allerede har stått opp tidlig for å gjøre ting. Skal nok klare å tvinge meg selv på trening idag, men ettersom jeg ikke har stått opp ordentlig så er ikke helt motivasjonen der..

Kan ikke helt skjønne at det er siste uken nå, tiden har gått ganske fort og det har skjedd så mye i livet mitt! Om noen hadde fortalt meg da jeg begynte at livet mitt nå skulle være som det er nå, så hadde jeg ikke trodd på det. Hva som er så forandret, jeg vet ikke om jeg vil ut med det akkurat nå, men kanskje jeg forteller det en gang når jeg har jobbet meg gjennom det ordentlig. Og når jeg vet litt mer om hvordan det er akkurat nå, men jeg har i hvert fall måtte åpne øynene enda mer og er litt sjokkert over ting jeg ikke legger merke til! Ikke det at jeg klarer å lese signaler sånn egnetlig, men noe burde jeg vel klare å legge merke til. Men jeg har ikke, har rett og slett vært for dypt inni mitt eget liv og mine egne problemer til å legge merke til visse ting rundt meg. Men nå klarer jeg det bedre da, jeg er sterkere og jeg er mer på vakt. Jeg lærer hele tiden, og for første gang så skjedde det noe som jeg vanligvis lar meg knekke av, men nå klarer jeg faktisk å kjempe! Jeg har jo faktisk folk rundt meg som kan hjelpe meg gjennom det, og det er egentlig til stor hjelp da..

Hele mitt liv har jeg vært den som har vært nøye på å aldri angre de valgene jeg har tatt fordi det kommer bare til å knekke en, og i løpet av denne tiden så forandret jeg nesten mening om det. Ting begynte å bli virkelig vanskelig også tok jeg meg i det og tenkte fuck it, jeg kan lære av det heller. Lar det ikke stanse meg, men det kommer definitivt til å ta tid for meg å klare å jobbe gjennom det men jeg klarer meg nå. Har jeg klart det så lenge så klarer jeg meg enda lengre, og det er vel sånn livet er. Man møter folk og det er ikke alle som utgir seg for den de egnetlig er, og for sånne som meg som stoler for lett på folk, så er det ment til å gå gale. Men denne gangen så skal jeg ikke la det knekke meg, jeg skal jobbe gjennom det og snakke om det med de som jeg faktisk kan stole på..

Nå ble det litt rodd vekk fra overskriften følte jeg, men det blir sånn når man tenker over ting som har forandret seg. Livet forandrer seg hele tiden, og i den tiden så skjer dumme ting og det skjer bra ting, man møter nye folk og man mister andre, man skaper nye relasjoner og man kaster vekk andre. Selvfølgelig er det vondt å være den personen i andre enden men ting kan ikke alltid gå den veien selv om det virker sånn, noen ganger så skjer det andre ting og man kan ikke gjøre noe med det. Så jeg skal gå fremover, slik livet kommer til å gjøre uansett.

Siste uken av skolen, også er et nytt kapittel av livet mitt ferdig og et nytt begynner, og jeg er klar for å gi det en bra start! Party på lørdag med litt jenter fra klassen og sånn blir vel bra, og med litt venner som jeg har fra før så må det gå noe bra da. Dessverre ikke så mange som kan komme, men jeg klarer meg da. Bare det kommer noen og vi har det bra, så funker det for meg. De siste to ukene så har jeg oppdaget at bare et lite dytt var alt som skulel til for å få meg mer sosialt inn med andre folk, og jeg er glad jeg dyttet meg selv litt. Livet mitt kommer aldri til å bli som det var, og jeg vil ikke ha det sånn heller. Jeg liker livet mitt som det er blitt nå, visst føler jeg meg ensom fordi jeg liker å ha kjæreste, men jeg har ikke dårlig tid. Jeg finner noen som liker meg for meg til slutt uansett, det som er viktig nå er venner og min fremtid. Og akkurat nå så går alt veldig fint fremover, og når jeg har fast jobb er alt perfekt. Jeg kommer ikke på noe som jeg egnetlig syns jeg bør klare om, alt jeg har vært igjennom har gjort meg til den jeg er. og alt jeg har gått igjennom gir meg erfaringer på livet som jeg og kanskje andre vet om, og den kan jeg bruke til å styre livet mitt den veien jeg vil ha det.

Syns du det er vanskelig å avslutte kapitler av livet ditt?

I dag fikk jeg et nyhetsbrev på mailen min fra blogg, og av en eller annen merkelig grunn åpnet jeg det. Inni den mailen fortalte de om en app til bloggen som gjorde at jeg kunne skrive innlegg fra mobilen! Har prøvd å skrive via blogg.no på mobilen og det har jeg funnet komplisert og vanskelig..

Så dette blir egentlig bare et prøveinnlegg for å prøve ut hvordan dette ser ut! Om du har lyst å prøve ut appen, kan du laste den ned. Alt du trenger å gjøre, er å søke på blogg.no også vil den komme opp av seg selv. Fargen på appen, vil gis etter ditt kjønn. Rosa for jenter og blå for gutter.

Har du prøvd deg på denne appen?

Jeg forstår rett og slett ikke de som ikke trener, eller jeg skjønner det så og si fordi jeg har jo vært en av dem en gang, men nå kunne jeg ikke tenkt meg et liv uten trening! Jeg syns det er utrolig deilig å få beveget på seg, og følelsen når man er ferdig og tanke med hvor mye man har forbrent er bare utrolig deilig. I tillegg så har jeg en masse energi som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med siden jeg trener, og å trene litt hver dag bare fyller mye av hverdagen min så det går nesten aldri tid der jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Jeg kan ikke si jeg har nådd store fremskritt på vekten min, men det er vel helst litt fordi jeg ikke trener for hardt og egentlig altfor lenge. Man må jo brenne mer kalorier enn man tar inn for å gå ned, og jeg ligger sånn på grensen tror jeg. Men jeg merker tydelig forskjell de periodene jeg har vært flink å spise knekkebrød i steden for brød, og jeg eter nøtter og gulrot som mellommåltid. Det er sunne matvarer som gjør deg mett og som ikke inneholder for mye kalorier, og i tillegg så drikker jeg heller ikke så mye så jeg har egentlig ikke noe sted å samle ekstra kalorier fra.

I dag så hadde jeg en rolig treningsdag, jeg jogget/løp på tredemølla til jeg hadde brent litt over 100kalorier (Det tok 15min) og deretter rodde jeg 5000meter på litt over en halvtime og brente litt over 250kalorier. Etter det så trente jeg litt på styrke siden jeg ikke har gjort det på en stund, og trente litt på magen i tillegg. Så kan nok anta jeg har brent sånn 300kalorier i dag, og det er ikke for mye på en treningsøkt egentlig. Har dessverre vært for sliten til å trene om morgenen fordi jeg ikke har lagt meg når jeg skal, men imorgen skal jeg nok klare det. Jeg trener bare 15min eller 30min om morgenen og man brenner mindre på de treningsøktene enn på de senere på dagen, men å trene om morgenen hjelper deg å forbrenne flere kalorier utover dagen enn du ellers ville gjort. Derfor er en lett til medium trening om morgenen som ikke fører til svetting egnetlig en perfekt måte å starte dagen på!

Og det jeg driver med nå er rett og slett bar å lage meg middag, og sunn som jeg er så ble det fiskesuppe idag siden det er mandag! Det er nesten eneste måten jeg får i meg fisk på. Og for å lage noe varriert, så velger jeg å ha litt blomkål og litt asparges i. Det syns i hvert fall jeg er kjempe godt!

Hvordan er din første dag denne uken? Er du sunn idag?=P

I dag er jeg rett og slett så trøtt at hodet mitt verker! Typisk meg å komme meg altfor sent i seng da.. Begynte vel egnetlig med at jeg hadde besøk igår, og da besøket hadde gått litt over klokken 11, så var vel planen egnetlig å pusse tennene og sånn og legge seg å sove. Men jeg gjorde ikke det, fordi det var så lenge siden jeg hadde snakket med min bestekompis at jeg endte opp med å ringe ham en time og snakke om ting som skjer her og nå, og snakke om ting som allerede har skjedd og som vi liker å snakke om. Etter det så endte jeg opp på facebook med en kompis som skal reise til Oslo denne uken og som ikke har vært her siden sånn oktober. Da jeg endelig hadde fått lagt meg, så val klokken blitt nærmere halv 1 og jeg var dødtrøtt!

Planen var jo å trene når jeg sto opp idag, men da klokka ringte merket jeg raskt jeg ikke hadde sjanse så jeg forandret den så jeg kunne sove 50min til.. Jeg gjorde det, og er nå våken og oppe! Men har sovet altfor lite så jeg har en hodepine nå som kommer til å vare hele dagen til jeg klarer å legge meg igjen i kveld, og i kveld tror jeg at jeg skal ta en tidlig kveld.. Må jo være forsiktig med å ikke stresse for mye, da blir jeg jo sliten.

På skolen idag så skal vi gå gjennom den prøve-ekamenen vi hadde forrige torsdag. Jeg er veldig nervøs må jeg innrømme, jeg prøvde å skrive oppgaven på en annen måte og aner ikke hvordan det gikk. Er rett og slett livredd for at jeg istedenfor skulle ha gjort det værre enn bedre på oppgaven min! Kanskje jeg burde skrevet oppgaven på normal måte, jeg vet jo ikke om det var noen bedre måte jeg gjorde det på. Forrige gangen jeg skrev så hadde jeg overskrifter det jeg skrev om ting under overskriften, mens denne gangen hadde jeg også deloverskrifter som «1. Barns medbestemmelse og foreldresamarbeid» og deretter «1.1. Barns medbestemmelse» bare for å vise et eksempel. Neste deretter vil jo være «1.2. Foreldresamarbeid», også skjønner dere hvordan det går videre. Vet egentlig ikke om det var bra eller dårlig, så jeg er rett og slett livredd for å få eksamen tilbake! Jeg skrev jo 20sider så forhåpentligvis så fikk jeg alt jeg skulle med da..

Akkurat nå så skal jeg bare lage meg to knekkebrød med litt avocado og salt så jeg har energi til skolen, kan ikke spise brød eller frokostblanding siden jeg allerede har spist opp det. Får heller kjøpe inn nytt neste mnd, rett og slett bare prøve å ete det jeg allerede har før jeg kjøper noe nytt.

Hva skal du idag?

Det er ikke lange tiden igjen av skolen nå, før jeg kan gå ut i jobb. Om jeg bare får jobb først i så fall. Jeg driver jo og søker på det som er passende, og jeg har funnet ut at jeg blir nødt å ringe inn på de annonsene som ikke nevner hvilken aldersgruppe de søker ansatt for. Jeg vil jo jobbe med de helt minste barna i barnehagen ettersom det er dem jeg trives best å jobbe med. Jeg liker selvfølgelig alle aldersgrupper, men jeg brenner ikke like mye for de store barna som med de små barna. Hvorfor vet jeg ikke, men det er vel som med meg som med andre. Noen elsker å jobbe med små barn, andre store barn, igjen andre ungdom og andre etter liker kanskje å jobbe med barn med spesielle behov.

Har jo allerede vært på et intervju, men var uheldig at det var noen som var bedre enn meg der. Men det gjelder vel bare å ikke gi opp og fortsette å søke og være meg selv så må jeg jo få noe til slutt. Kommer i hvert fall ikke til å søke å jobbe, og imorgen skal jeg ringe inn på de annonsene jeg har lagret som ikke sto aldersgruppe på. Om det er noen av de som søker etter en ansatt til de små barna, så søker jeg på det fordi det er det jeg vil jobbe med og ingenting annet. Jeg bryr meg ikke om jeg må ka et par mnd til med praksis så lenge det vil resultere at jeg får jobbe med de helt minste barna.

Har også hatt en noe merkelig uke for å være ærlig. Den har vært både hektisk og stressende, og har fått meg til å bli både sliten og forvirret. I går så sov jeg jo 15timer så jeg ser jo det at ting gjør meg sliten etter en stund. Da jeg var ute forrige helg var det jo en jente som hadde trøstet meg litt for noe annet, og da begynte jeg å grine rett og slett bare fordi jeg har måttet være sterk så lenge og jeg er egentlig ikke en så sterk person. Jeg klarer bare å være sterk om jeg må, og jeg er veldig flink å spille. Men jeg er ikke sterk, om jeg ikke trenger å være sterk så kan til og med de minste tingene gå veldig innpå meg om jeg ikke er forsiktig. Husker en gang jeg bare hadde vært sterk altfor lenge, og jeg klarte ikke holde tilbake så jeg skulle løpe opp på rommet mitt. Mobilen min faller ut av lommen og går i tusen deler, og det var nok til at jeg ikke klarte å holde tilbake. Jeg var bare ikke sterk nok så jeg satte meg rett ned og begynte å gråte og brydde meg ikke om noen så det eller ikke..

Men livet går videre, uansett om man vil det eller ikke. Man lærer seg visse måter å takle hverdagen på, og man lærer seg å være sterk på andre måter. Etter en stund så skjønner man at livet kommer ikke til å vente på at du kommer deg opp igjen, det bare fortsetter og plutselig er det slutt. Så man må av og til bare ta et tak i seg selv, riste seg litt og tenke at man i hvert fall må prøve å være sterk for seg selv og bruke vennene sine oftere til å bare få ut det triste og vanskelige når det tynger som værst. Når andre får lov å høre på, så skaffer man seg automatisk et tettere bånd med vennene sine, og det er det jeg har begynt å merke nå til de få jeg har som venninner. At når jeg først tør å åpne meg, så får jeg et helt annet syn på det jeg har vært gjennom, jeg føler meg ikke lengre så svak fordi jeg har vært igjennom helt forferdelige ting og jeg har taklet det helt alene. Selv om jeg ikke føler meg sterk, så tror jeg kanskje jeg er litt sterkere enn jeg tror, men om jeg holder ting inne for lenge så faller jeg sammen. Og jeg tror faktisk det er naturlig!

Dette ble vel egnetlig et litt rotete innlegg uten for mye mening, egnetlig bare en del tanker. Noen sier at en ikke skal skrive innlegg på bloggen om man ikke har noe å skrive om, men jeg er litt uenig i det. Når jeg begynner å skrive, så kommer det ting likevel og det blir likevel noe jeg kan skrive om som jeg ikke har skrevet så mye om før. Og jeg har jo en del lesere, så jeg merker jo det jeg gjør noe riktig fordi folk leser det jeg skriver, og det er vel en av tingene som gir meg motivasjon. Bryr meg ikke for mye om kommentarer, men visst setter jeg pris på at når jeg har hatt dumme perioder og ikke skrevet noe, så etterlyser folk at jeg skriver noe fordi de har lyst å lese så det gjør meg glad.

Kanskje jeg for en gangs skyld skal takke alle som leser bloggen min, og som hjelper meg til å ha lyst å skrive mer. Jeg setter veldig pris på at det er noen der ute som setter pris på det jeg skriver, hvorfor vet jeg ikke men det er vel ikke for vesentlig, men bare å se at jeg har så mange innom bloggen som jeg har det gjør meg glad. Jeg vet noen av dem som leser bloggen min faktisk, men ikke alle. Uansett, takk til alle dere som holder motivasjonen min oppe og som gjør jeg har lyst å dele ting med dere! Selv om det ikke er alt jeg legger ut fordi jeg faktisk har en privatlinje, så setter jeg pris på dem som gidder å lese det jeg kommer med.

Ha en fin dag, alle mine lesere!=D Husk å ikke la dere stoppe i motbakke, det er alltid noen som syns du er sterk og ser opp til deg uten at du vet om det. Så håper dere har hatt en like fin helg som meg!=D 

I dag sov jeg helt til kokken halv 3, jeg var rett og slett bare så sliten at da klokken min ringte så nektet jeg å stå opp. Jeg bare satte den av og sov så lenge jeg orket, bare for å få slappet ordentlig av litt. Merket godt at når jeg først sto opp så hadde jeg sovet altfor lenge, og det var masse lys og sol utenfra som lyste inn og jeg hadde en lett hodepine fra å rett og slett ha sovet for lenge. Tror jeg regnet det ut til å ha sovet i sånn 15 1/2time og det er ikke altfor lite det heller!

Så jeg sto til slutt opp, etter både å ha hatt noen ekle drømmer til å ha hatt drømmer jeg ikke hadde noe imot å ha det hele tatt. Jeg følte selvfølgelig jeg hadde sovet vekk det meste av dagen, og at det kanskje ville være kort tid å gjøre noe på idag men det får heller gå. Jeg har jo vært utslitt hele uken, og rett og slett hatt så mye å gjøre at jeg ikke har fått tid til å slappe av. Var ute både lørdagen og mandagen, tirsdagen og onsdagen slet jeg masse med ubehagelige og slitsomme tanker,onsdag kveld skulle jeg på middagsbesøk hos en venninne. torsdagen hadde jeg jobboppdrag og avtale med en venninne og fredagen skulle jeg ha praksisdag i barnehagen. Hodet mitt har altså hatt nok av ting å tenke på..

En liten stund var jeg bekymret for fredagen og en hel dag i barnehage, men jeg merket raskt det ikke var noe å frykte. Jeg fikk som vanlig masse energi av å være der og jeg hadde sikkert klart å jobbe hele helgen også om det skulle ha vært i en barnehage. Jeg fikk også litt skryt der, og fikk høre at hun ene på morgenmøte hadde tydelig gitt uttrykk for at hun ville jeg skulle være på deres avdeling idag. Det gjorde meg selvfølgelig glad, det er alltid deilig å føle seg velkommen et sted. Og jeg er jo også glade i barna som går der, bare dumt at neste fredag er siste dagen min der..=(

Etter det så skal jeg ut i jobb. Foreløbig har jeg bare vært på et intervju, de likte meg kjempe godt der men dessverre så var det noen der som var flinkere enn meg. Men det går bra, jeg var i hvert fall en av de få som ble valgt ut til intervjuet der og det får meg til å føle meg kjempe heldig. Det er vel bare å fortsette å søke og være meg selv så er det nok sikkert min tur snart også til å få jobb. Og jeg vil bare søke på jobber med småbarnsavdeling 1-2år eller 1-3år fordi det er disse jeg har mest lyst å jobbe med. Jeg liker å jobbe med barn i alle aldersgrupper, men det er de små jeg liker mest å jobbe med.

Ellers så er det ikke særlig mange planene jeg har for denne helgen, tror jeg får besøk idag men jeg er aldri helt sikker på sånn.. Folk pleier å ombestemme seg, glemme eller finne ut at de er for sliten, så man vet aldri helt hvor man har andre. Selv så stiller jeg alltid opp uansett hvor sliten jeg er, har jeg allerede sagt ja så er det et ja. Syns ikke det er fear å komme sånn rett før å si at oi jeg orker ikke likevel, jeg blir i hvert fall litt sint da. Jeg liker det absolutt ikke, en avtale er en avtale. Med mindre du må på sykehuset for at du er gale, så vil jeg folk holder en avtale. Og om de er stresset i løpet av uka eller det skjer noe så si gjerne fra lenge før, ikke kom en time før og si du ikke vil likevel. Særlig ikke om vi skal et sted og du har sagt flere mnd du vil være med, også kommer du en time før og sier at nei.. Da finner ikke jeg noen å gå med likevel, jeg har ikke så mye nettverk rundt meg..

Men men, folk er folk. Så om det ikke kommer noen idag, så får jeg heller bare sitte å spille Super Mario64 alene kan jeg tenke meg..XD Jeg skal i hvert fall ikke hindres fra å ha det gøy av at ikke noen kommer idag, han jeg egentlig skulle være med har jeg ikke hørt noe mer fra, så da måtte jeg spørre noen andre^^ Men nok om det, nå skal jeg slappe av med litt film, dusje og deretter se hva som skjer. Men ut skal jeg absolutt ikke denne helgen, denne helgen skal jeg slappe av. Jeg skal drikke noe neste helg, men vil ikke denne også..=)

Hva skal du denne helgen?

Er litt glad i dag da, siden jeg skal til en venninne idag på middag! Ble så glad da jeg ble invitert, og vi skal spise noe kylling greier tenkte hun, og det går bra da. Er jo ikke vegetarianer, så er ikke noe problem for meg å spise kylling! Jeg tror i hvert fall det blir veldig koselig, er ganske lenge siden jeg har sett henne nå og vi har ikke snakket for mye på den tiden! Men nå begynte vi altså å prøve å snakke litt og det endte opp at jeg ble invitert på besøk, og det er alltid like koselig.

Ble også invitert med ut på mandag kvelden fordi jeg var litt trist, og jeg ble selvfølgelig kjempe glad for å få lov å bli invitert mer ut, selv om det oppsto et slagsmål der som kom litt for nærme der jeg sto så jeg følte jeg burde bryte det opp litt. Jeg har egentlig aldri vært den som har gått og gjemt meg under slagsmål, jeg har ikke noe i mot å stille meg mellom og forhindre det. Er ikke redd for å få meg en på trynet egnetlig, jeg takler sånne ting egnetlig jeg har vært i slåsskamp før. Så jeg stilte meg mellom med åpne håndflater for å vise jeg ikke var interessert i å slåss, også sa jeg wow wow wow bare for å vise det ble litt for mye. Vet ikke om han fyren ble overasket eller ikke liker å slå til jenter, men han rygget i hvert fall unna. Vanligvis gjør de det, og om jeg får en på tryne så pleier andre å stille seg mellom også for det er få som liker at jenter får seg en på trynet da..=P

Akkurat nå har jeg det litt bedre enn før idag, og jeg er glad for det. Trente litt igår, og idag har jeg litt gangsperre. Elsker at jeg særlig merker det på rumpen, vel faktisk så gjør jeg det, fordi da vet jeg helt sikkert at jeg har trent den..XD Merker det også litt i armene, ble jo til jeg gjorde litt push-ups også. Men har nok sikkert bare gangsperre den første uken nå, ettersom jeg ikke har kunnet trene på en stund fordi jeg krasjet i noe! Dumme foten min da..=P Så er i hvert fall i godt humør nå, og jeg tror liver kommer til å gå framover. Jeg lar meg ikke stoppe av noe, det er altfor mye å oppleve til å la dumme ting som det jeg bærer på nå stoppe meg^^

Hvordan har du det?

I natt sov jeg utrolig dårlig.. Jeg la meg rett før 10 fordi jeg var så trøtt og sliten, og hele natten varrierte mellom å bli vekket av Leia og å bli vekket av mareritt. Hele natten så bråkte og mjauet min katt, og jeg ropte av hun skulle holde kjeft flere ganger. Om Leia bråker imorgen og, så kaster jeg henne rett ut selv om hun ikke vil. Da syns jeg rett og slett ikke synd på henne, fordi jeg trenger seriøst å sove!

Husker ikke alt jeg har drømt i natt, men husker to sterke mareritt jeg hadde. Den ene gangen var det om edderkopper, og jeg gikk rett i spinnet til en stor og gulaktig gjennomsiktig. Jeg våknet både sparkende og skrikende, fordi jeg ristet jo bena i drømmen for å få edderkoppen bort. Den andre tingen jeg drømte, var at klokken var halv 7 og jeg hadde glemt bort middagsbesøket hos venninnen min idag. Jeg hadde mobielen min med i drømmen, så sjekket på den og der hadde jeg ørten meldinger på face og en på mobilen, men fikk aldri lest dem før alarmen min ringte.

Så til tros for at jeg sovnet tidlig idag, så er jeg kjempe trøtt akkurat nå. Jeg er sånn «jeg fryser kald», og øynene min er som lim, de vil gå igjen. Og om jeg holder de åpen så kjennes de litt ut som sandpapir. Egentlig har jeg mest lyst å sove mer, men kan jo ikke det. Skolen min er jo viktig, og når jeg skal i arbeidslivet så kan jeg heller ikke gjøre sånn. Arbeidslivet er ikke tilrettelagt dårlige netter der man har våknet hele tiden, sovet dårlig og våkner ukonsentrert med sandpapirøyne. Arbeidslivet idag forventer at man stiller opp hver dag, og kommer når man skal fordi andre er avhengig av det.. Jeg er bare så sliten idag, og jeg er så heldig at jeg virker motsatt på kaffe så jeg sovner istedenfor å bli mer våken.. Skulle ønske jeg kunne ta en kopp kaffe nå! Men jeg er ikke trøtt nok, tar jeg en nå så sovner jeg på flekken.. Kan drikke om jeg er veldig trøtt fordi jeg blir overtrøtt^^

Hva gjør du når du er trøtt og ikke drikker kaffe?

Idag er jeg faktisk bare mest sliten. Egentlig hadde jeg et mystery shopper oppdrag men jeg glemte helt av det pga andre ting, er bare så mye som går gjennom hodet mitt akkurat nå. For å være ærlig så tror jeg kanskje jeg ikke har det helt bra for øyeblikket. Jeg liker jo ikke akkurat å snakke om ting, så går inne med altfor mye. Tror jeg snart trenger å få ut noe av det som plager meg, jeg merker jo at det kommer gjennom selv om jeg ikke vil..

På lørdag f.eks da vi var ute med skolen, så var det en av de jentene som trøstet litt på meg. Og jeg vet ikke helt hvordan det gikk til, men etter jeg har stilt opp og prøvd å være sterk så lenge, bare at hun lot meg få være svak en liten stund og trøstet på meg fikk meg til å begynne å gråte en liten stund.. Og etterpå da vi kom inn igjen, så slo jeg av igjen og satte på meg et smil igjen. Det er første gang på over et år nå at jeg har latt noen trøste meg.. Det var en gang jeg vekket noen midt på natta etter min eks gjorde det slutt, fordi jeg gråt så mye. Jeg trodde jeg var stille, men jeg vekket gam. Han ville trøste meg da, men jeg lot meg ikke trøste. Sluttet å grine med en gang da, jeg hadde jo ikke lyst å bli hørt i utgangspunktet.. Jeg trodde jo han sov veldig godt..

Har vel egnetlig ikke så mye å skrive. Prøvde å lese litt på noe unaturlig for å kanskje skrive om det, men akkurat nå så er ikke motivasjonen der. Jeg har altfor mye annet rundt hodet som virkelig dreper meg nå, og akkurat nå så har det skjedd så mye rundt med at jeg er helt forvirret og trenger bare å jobbe gjennom ting så jeg fungerer helt som jeg skal igjen. Alle har dårlige perioder i blandt, det er ikke alltid ting går som man vil og det er trist av og til, og man trenger jo litt tid på å bare jobbe seg gjennom det og ut igjen..

Men jeg har det bra, jeg er ikke deprimert eller noe, har bar en normal vanskelig periode som alle andre har. Og det bare gjør meg litt sliten, det er normalt. Det er bra ting er vanskelig av og til, for da blir ting enda bedre når ting ordner seg igjen.. Og jeg må vel snart begynne å prøve å snakke litt om problemene mine, det hjelper jo å få det ut.. Er bare det at jeg er redd for å fortelle litt og, for noen ganger så blir det så mye at andre blir lei seg og.. Er litt sånn at om jeg begynner, så klarer jeg ikke slutte. Da må jeg ha ut alt.. Men men, finner vel ut av det og til slutt^^

Hva gjør du i vanskelige tider?