I januar skrev jeg at jeg hadde begynt på hjemmesiden min, som er en onlinge portfolio. Jeg gjorde den aldri helt ferdig, før nå. Hadde bare sånne photo slide shows igjen, og da jeg endelig klarte å putte sammen masse slideshow og sånn igår, ble endelig siden min ferdig! Den er veldig enkelt bygget, og det er godt mulig at jeg senere oppdaterer siden slik den ser annerledes ut, men akkurat nå var jeg fornøyd med hvordan siden min ser ut nå.

Siden er selvfølgelig hostet på en server, så jeg har faktisk en .com side nå. Ikke alt har blitt lastet opp enda, forandret litt på en link på forsiden og oppdaterte med et album der med en del av arbeidet jeg gjorde. Det har ikke kommet opp i skrivende stund, men i løpet av 24timer burde det komme opp likevel. Om du vil ta en titt på siden min, så gå innpå KirstensPortfolio.com og ta en titt da vel!=D

Jeg er ikke den beste innenfor design uten koding allerede, så dette er greit nok for meg. Det er oversiktelig og lett å navigere tror jeg, så for øyeblikket trenger jeg ikke noe mer. Hva syns du?=D

Akkurat nå kunne jeg gjerne tenkt meg tilbake til Oslo igjen. Det har gått bra foreløbig, men jeg  vet ikke hvor lenge det kommer til å vare. Akkurat nå hadde vi en duskusjon, og jeg merket hvilken vei den kom til å gå, så jeg bare gikk for meg selv til slutt. Ingren grunn å være der når jeg vet hvordan det blir til slutt uansett..

Leia er i hvert fall her, og det er jeg glad for. Er veldig glad i henne da, hun er godpusen min. Hun liker riktignok ikke de to andre kattene her, men noe annet var vel ikke å forvente når hun er alene pus. så nå skal jeg snart dusje og fikse meg, og deretter får jeg begynne dagen eller noe. Håper bare på å reise vekk herfra snart før det utvikler seg til å bli noe mer bare. Jeg trives ikke her, jeg har aldri gjort det og kommer heller aldri til å gjøre det.

Det vi diskuterte, gitt ut på barn og mat og sånn. Noe mat er barnevennlig, annen mat ikke. Dette er noe forskere har forsket på, og selv om de ikke er enige så er det visse ting de er enige om. Og når min mor kommer med ting imot, og sammenligner meg og mine søsken, så har jeg bare lyst til å si noe somc ja, jeg gjør det. Og derfor gjør jeg det ikke sånn i det hele tatt, fordi du har gjort en kjempe dårlig jobb. Både meg om alle mine søsken sliter psykisk, hadde det bare vært en så kanskje det bare hadde vært uheldig, men alle tre så nei. Og det er ikke positivt å tvinge barn til å smake på alt mulig, de må ha lyst selv, og tvinge barn til å spise ting de ikke liker, da gir man barn traumer.
diskuterte om fisk igår, og da kom hennes kjæreste hele tiden med fiskeretter jeg kunne spise, og uansett så mange ganger jeg prøvde å si at jeg liker hvit fisk nå, men klarer ikke å ete det lengre fordi jeg blir kvalm fordi jeg var tvungen til å spise fisk jeg syns var jævlig disgusting da jeg var liten, så virket det ikke som han lyttet. Jeg kan ikke ete hvit fisk i annet enn fiskesuppe nå, jeg blir psykisk dårlig, kvalm, deprimert og jeg ender opp med å kaste opp nå, pga det jeg måtte gå gjennom som liten. Jeg er et ekstremt godt eksempel på hva som skjer nå foreldre gjør en dårlig jobb, jeg har bare blitt bedre etter jeg flyttet hjemmefra og kunne finne ut ting for meg selv, og prøve ting i mitt tempo. Jeg er fortsatt livredd for å prøve nye ting, fordi jeg har opplevd for mye at jeg må spise det opp uansett om jeg liker det eller ikke.

Så nei. hver gang de kommer til å bruke oss som eksempler, så har de tapt. For ingen av oss er normale i den forstand, eneste er min yngste bror som er nærmest å være normal, men ingen av oss er helt normal. Og det er ikke vår feil, det er ikke vårt ansvar å oppdra oss selv og lære oss rett og galt av oss selv. Jeg utvikler meg som barne- og ungdomsarbeider nå, og forteller forskning noe så tror jeg på det. De trekker ikke ting ut fra løse luften, de baserer det på noe. Og det de kom med som argumenter mot det jeg sa, kan bare ærlig talt innrømme jeg opplevde dem som direkte dumme, og jeg kan love en ting. De der folkene kommer aldri ALDRI til å få lov å røre mine barn. Min mor er dårlig forelder, og hun viser intet tegn på forbedring, og hennes kjæreste støtter henne. Så da vil jeg ikke la han heller røre dem.

Og en annen ting som gjør det, er at de er ordentlige dårlige rollemodeller. Brannfare og regler ang det skal følges, selv om det er lite sannsynlighet for at noe skjer. Særlig når det er barn på samme sted som lærer. Å gå fra et bål i nesten en time uten at noen ser til det, er uansvarlig. Og det var også tre eldre barn der, så jeg satt igjen ved bålet for å passe på. Sa også at jeg satt igjen pga at bål skal ikke etterlates uten at noen ser til det, og de sa det gikk bra for det var liten sannsynlighet noe skjedde. Det gjorde meg sint, fordi det er det de skulle lære barn var ok å gjøre, så lenge de trodde ikke noe kom til å skje var det greit. Det er ikke ok, skal man være rollemodeller så gjelder det hele tiden og ikke bare av og til. Man skal ikke lære barn at det er ok å bryte lover og regler så lenge foreldrene sier det er ok, de er der for en grunn.
En annen ting er huset her. Det har visst ikke blitt vasket eller støvsugd på et halvt år, og det ses. Det er rotete, skittent og ekkelt her, og til og med katten min reagerer. Toalettet er så ekkelt at jeg helst ikke ville sitte meg ned, og gulvet er fult av så mye drit at jeg helst ikke ville tråkke på det i det hele tatt. Men rydde skal jeg faen meg ikkje gjøre, jeg har nok med mitt eget bosted og barnehagen, og dessuten er det ikke mitt hus og mitt ansvar, og jeg bryr meg ikke om å gjøre noe sånt for dem. Det får de klare selv, de er voksne mennesker. Men mine barn skal ikkje inn i et så rotete hus, de skal ha gode rollemodeller som holder det ryddig og rent, og at ingen blir syk av å være der pga hygienen. Seriåst æsj, det er så ekkelt her at jeg bare har lyst å spy.

Så sånn har jeg det, og jeg vil ikkje være her så mye lengre. Jeg liker meg ikkje her, og jo lengre jeg er her, jo mer ser jeg til hvorfor jeg ikke liker meg her. Har vel klart 1 døgn nå, så 7 dager til så er det hjem. Jeg klarer det tror jeg. men helvete så mye jeg skulle ønske at jeg slapp! forbanna drittfolk, jeg liker dem ikke 

Endelig er det lørdag, og det er dagen jeg reiser tilbake igjen til Oslo og det er jeg egentlig glad for fordi jeg kan ikke si jeg liker meg her akkurat.. Holdt på å poste et innlegg på søndag, men satte det heller på vent til idag en gang så det publiseres automatisk senere. Fant ut at det beste for meg var å vente med det fordi jeg ville få bråk, men jeg mener hvert eneste ord av det jeg skrev. Selv om det tar åresvis, så mener jeg det..

Det er lenge siden jeg har fått så mye bråk for alt jeg gjør. Har holdt meg unna facebook og bloggen min for at det at jeg er her skal gå utover andre, og jeg har vært flink. Har skrevet til min kompis et par ganger, men han har heldigvis ignorert det slik som jeg ville. Det var vel egnetlig til det beste også. Det han hadde sagt kunne bare gå to veier uansett, enten hadde jeg følt meg værre og skulle ønske jeg ikke var her lengre, ellers så hadde jeg blitt glad og skulle ønske jeg var der heller fordi det er bedre enn her. Men jeg ble i hvert fall glad da han brydde seg, så jeg følte meg bedre uansett så da går det egentlig bra for min del..

Men nå er det endelig på tide å reise hjem. Setter også dette innlegget på vent, så jeg er sikker på at jeg ikke får noe bråk for det. Men lover dere. leeeeeeeeeeeenge til jeg reiser her igjen. Reiser bare om jeg må. Jeg kjenner ikke helt meg selv igjen her. Jeg har blitt veldig nøytral i hele væremåten min. Redd for det meste av det jeg gjør, fordi uansett hva jeg gjør så får jeg bråk for det. Har fått kjeft for å gå på do, for å ha bråkt på natten fordi det kom en katt for mye inn på rommet og lagde bråk så jeg ble vekket, fikk kjeft for misforståelser, for at katten min hadde revet ned noe innpå badet, at komfyren har brannsikringsalarm så den slår seg av når platen har stått for lenge på.. Så blir deilig å komme hjem igjen egentlig. Tenk å kunne gå på do som jeg vil uten å få kjeft for det..

Så mye kjeft som vi begge har fått, det er ikke gøy engang. Når man blir så mye kjeftet på, så ender det opp med at en gjør det omvendte, ingen som gidder å høre på noen som alltid kjefter. Det er som jeg sa til min kompis som bor her; Respekt må fortjenes, ikke forlanges. Man kan aldri forlange å få respekt, da får man ikke det. Man må gjøre noe som får andre til å respektere en, og en som alltid kjefter og lager bråk, er ikke en jeg klarer å respektere i hvert fall.

Så nå er vi i hvert fall snart klar til å kjøre, og jeg har ikke kost meg om. Har bare sittet med hodet i dataen når jeg har vært hjemme for å unngå kommunikasjon som kan føre til at jeg får kjeft, og prøvd å gå ute og være nok hos andre til å unngå kjeft, legge meg tidlig for å unngå kjeft, gå på do når det ikke skal skje noe snart for å unngå kjeft, unngå å si noe for å unngå kjeft og i det hele tatt. Så blir deilig å komme hjem igjen, få lov å være meg selv, og ikke få kjeft for å være meg selv. Det er ingen i hele verden som klager over den jeg er og det jeg gjør, annet enn mine foreldre. Det jeg har fått, er skryt for å være en av de få gjestene som faktisk rydder etter seg, og hjelper å holde det ryddig og som faktisk gidder å reise seg. Så kanskje det ikke er meg det er noe feil med, kanskje det er mine foreldre? Det er i hvert fall det mine venner sier, de skjønner ikke hvorfor de gjør mot meg som de gjør, så jeg velger å høre på dem. For jeg skjønner heller ingenting av kjeftingen jeg får, så jeg lærer heller ingenting av den. Så min mening er i hvert fall at kjefting er unødvendig, så derfor kommer jeg heller ikke til å kjefte på andre, jeg tror på snakking og det er det jeg gjør. Og skulle du sett, det funker jo faktisk!

Blir muligens ingen eller negativ blogging nå i påsken. Jeg skal reise til Bergen, og bo hos min mor. Etter erfaring fra hele resten av livet mitt, så vet jeg allerede hvordan det går. Og det kommer ikke til å ende godt. Heldigvis har jeg med Leia-pusen min, så hun kommer til meg om jeg har det for vanskelig hun er flink sånn sett. Jeg har også en plan, en backup-plan og en backup av den planen og, så jeg overlever mens jeg er der.. Men jeg har sikkert en del å gjøre, og jeg har masse å tenke på det vet jeg allerede nå. Så jeg vet ikke om jeg kommer til å blogge, og om jeg blogger så blir det som sagt negativt fordi jeg har det ikke bra der..

Bare gleder meg til å komme tilbake igjen her, mens de andre har ferie så har jeg det motsatte. Men jeg klarer meg, jeg har alltid det foreløbig selv om det er bare så vidt. Og denne gangen har jeg masse planer og jeg har kastet vekk de vennene jeg ikke kan stole på, så jeg er ganske sikker på at det skal gå bra.. Men jeg gleder meg ikke til å reise, jeg vet allerede hvordan det vil bli og jeg liker ikke at det er sånn.. Men men, om det er noe så blogger jeg om det.. Hvorfor jeg må reise hjem en tur, vil jeg ikke komme med. Det er privat og har ikke noe her å gjøre, de som jeg kjenner godt nok har jeg vel nevt til hvorfor jeg skal reise, dere andre.. Jeg forteller det sikkert når jeg kommer tilbake privat, ikke her..

Hva er dine planer for påsken da?