Kim (21år) er ikke lenger jomfru

Dette er vel kanskje ikke helt den tittelen jeg pleier å bruke, men det skjedde noe gøy på skolen idag så vil egnetlig bare dele det. Og ja, overskriften har alt å si for dette innlegget, fordi det var typ det som skjedde..

Så vi snakker om kropp og seksualitet i media, det ble litt mye private samtaler innimellom om at jenter som er jomfru er det mer respekt for enn gutter o.l. Hva jeg mener om det, skal jeg holde for meg selv, men poenget er i hvert fall at alle følger ganske så godt med ettersom smatalen begynte å bli litt høylytt.

Så for å vise hvor mye kropp og seksualitet er satt i fokus i dagens media, så blar læreren opp på dagbladet sine hjemmesider for å se hva som står på forsiden om seksualitet og kropp i forhold til dette. Også blar han nedover da, og stopper på noe annet også, men jeg husker ikke hva annet det var som sto der. Men det som alle fikk med seg sto der, var Kim (21år) ikke lenger jomfru.. Vi gikk gjennom praksisrapporten min i dag også, så læreren refererte ofte til hva jeg hadde skrevet i den også, så fokuset var egentlig ganske mye på meg det meste av tiden etter det.
Men etter at folk så den overskriften, merket jeg plutselig alles blikk mot meg og folk snudde meg.. Men ingen begynte å le før det ble uttalt da at Kim 21år.. Og jeg er jo ganske ung, så jeg bemerket at jeg er 22år, det er ikke meg.. Og jeg liker jo egentlig ikke oppmerksomhet på meg i det hele tatt, så det ble vel egnetlig litt for privat å svare på også fant jeg ut..XD Men noen dager på skolen hender det mer gøy enn andre, og beklager å måtte si det, men jeg syns den stemningen vi hadde da er det beste jeg har hatt på lenge.. Vi lo med, ikke av.. Det var kind of koselig..XD

Jeg liker egnetlig skolen jeg går på.. Selv om jeg ikke snakker så mye, er det ikke egentlig noe problem å begynne å snakke med noen. Og folk snakker også med meg fordi jeg har fått mye skryt fra lærere og sånn så alle vet jo jeg er sterk faglig, og dette er jo en voksenklasse med bare elever som virkelig ønsker denne utdannelsen, så derfor kommer de ofte til meg for å spørre om ting de lurer på ang oppgaver eller hva jeg mener om ulike ting. Og jeg er ikke vant med det, jeg er ikke vant med at noen verdsetter mine tanker og meninger.. Hjemme hadde jeg ikke noe å si, og det var ikke noe å diskutere. Et svar var et svar, enkelt og greit. Og på skolen hadde jeg det ikke bra, og fikk høre det bare jeg åpnet kjeften. Så jeg har bare alltid holdt kjeften godt igjen. Men nå så er folk opptatt av hva jeg tenker og mener, og hva jeg vet, og jeg er ikke vant med det! Hodet mitt jobber på overtid fordi jeg er bare vant med å la tankene gå når jeg skriver, mens når jeg snakker så har alt vært av så lenge at jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal slå det på..

Men jeg prøver likevel. Og folk vil likevel høre. Og istedenfor at folk lager promlelyder, gjesper eller ler når jeg skal si noe, så forteller de meg at de vil jeg skal snakke høyere fordi de bak ikke hører meg, og de sier det på en sånn måte at jeg føler det er fordi de vil vite fordi det er viktig for dem å høre meg. Og da snakker jeg høyere, eller jeg prøver i hvert fall, til tross for sceneskrekken min. Fordi jeg så gjerne vil, og jeg blir glad at folk vil høre hva jeg har å si.. Lærerne liker meg også.. Det er ikke noe nytt egentlig, men det føles annerledes nå som resten av klassen ser ut til å like meg også.. Jeg føler at jeg virkelig trives, og at jeg ikke trenger å drukne meg ned i skolearbeid for å stenge alle ute. Fordi de vil inkludere meg, og selv om det er vanskelig å vite hvordan jeg skal respondere fordi jeg ikke er vant med det, så prøver jeg. Jeg snur meg i hvert fall nok til at jeg viser jeg er mottakelig for samtaler, og da snakker folk med meg.. Jeg er så glad bare.. Livet mitt har aldri gått bedre, og om alt jeg gikk i gjennom skulle føre meg der jeg er i dag så var det verdt det.

Om jeg skulle ha forandret noe med livet mitt, så er svaret nei. Jeg vil ikke. Alt det forferdelige som har skjedd, har ført meg der jeg er i dag.. Kanskje jeg kommer til å forbli syk restern av livet men jeg bryr meg ikke. Jeg har klart å leve med det, og om jeg ikke hadde hatt det jeg har.. Kanskje jeg ikke hadde vært så glad som jeg er nå.. Og jeg vil ikke bytte det mot noe i verden, jeg har nesten alt jeg kan ønske meg. Og det jeg ikke har, det håper jeg sterkt at jeg kommer til å få. Men jeg vil ikke fortelle hva det er. Tenker som med bursdagslys, om du sier ønsket ditt høyt, kanskje det ikke kommer i oppfyllelse. Men om jeg en dag i fremtiden skulle få det ønsket oppfylt, så skal jeg fortelle alle sammen hva det var jeg ønsket meg.. Det er kanskje litt trist og for mange en selvfølge å ha, men jeg har det ikke. Men om jeg er heldig, så kan jeg få det. Og jeg håper virkelig jeg gjør, det har vært en ønske siden jeg var et lite barn, og jeg ønsket det ofte da jeg blåste ut lys eller ønsket på stjerneskudd.. Og jeg håper fortsatt at det kan bli oppfylt, det ville vært fint!=D

Hvordan føler du livet ditt er nå?

Triste dikt..

Jeg er litt trist akkurat nå, og da liker jeg ofte å skrive deprimerende dikt for å få ut sånn jeg føler meg akkurat der og da.. Jeg har hatt flere små bøker jeg har skrevet litt dikt i siden 2010 så har en del. Men merk deg at det jeg deler er bare triste dikt egentlig, som jeg har skrevet fordi jeg har vært lei meg og som har vært sant i øyeblikket jeg skrev dem fordi det var sånn jeg følte meg akkurat der og da. Så jeg deler vel en del av de eldre diktene jeg har. Mye av det er i fra kjærlighetsorg fordi det er da jeg har vært tristest.. Dette er en del private dikt som jeg aldri har delt med noen tidligere, så behandle dem pentXD


Coldness

It’s cold so cold.
Not outside
but in my heart.
I opened it for you.
I trusted you.
I loved you!
I still do..
But you crushed it.
You crushed my heart
And now
There’s only emptiness
and cold left.
I will never open again.
Promised myself not to trust.
I met you.
Itrusted you.
I regret.
Now I’m all broken and cold.
Again.
 

Abandon all hope
Abandon all hope
Theres no friends left
Nobody to save you
You’re falling..
Deep, deep
No escape

Abandon all hope
You’re too deep
No rescue
Nobody will save you

Abandon all hope
You’re all alone
 

The Moon
The moon..
Broken and in half..
It will be full again,
Only to be broken in half
Again, again and again.

In circles it goes
Full, half, broken, in pieces
Again, again and again.

That’s it purpose.
It will never die,
just be full to bebroken
Again, again and again.

That feeling
I know this feeling,
I felt it before..
I miss somebody,
Something!
But I don’t know what..

I want it
Want somebody
I don’t know.
There’s something missing..
I must have had it before
How else can I miss it?

My body is screamin
Mouning of desperation..
If I only knew of what
Then I could fix it
But I don’t know.
I just feel that something’s missing.
And I want it back.
If I only knew what..

Don’t forget about me
You told me that you would never forget me
but you did.
You left me, swore not to forget about me
but you did
Acted if I were rour worst enemy,
as if I had done something terrible.

You don’t even know who I am.
You don’t remember.
All the things I did for you,
you don’t remember.
You were my best frien, you were my family!
I cared for you
I could have died for you!

But you broke me.
You left me and swore not to forget me.
But you have.
And I don’t know who you are anymore.
Where is the person I could die for?
I miss him, but I don’t think he exist.
Or at least not anymore..

Today I love you
Today I miss you.
Miss your hand on my chin,
stroking it backward and forward,
telling me how much you love my skin..
Everytime I think about it,
my head turns warm an hot
and I can’t stop smiling.
I can still hear your voice,
see your smile,
smell your scent
And I miss you.

I miss you today
Your not gone,
your not dead.
You just aren’t with me.
It was never us.
I don’t even know if you ever knew that
I loved you so much.
And that I still do..

But today I miss you.
Miss your smile,
your voice,
your touch,
your scent,
your kiss,
I miss you!
I love you now
I allways have and I allways will

Og det var det jeg hadde som jeg følte meg konfortabel å dele med dere. Har masse annet og, men ting som inneholder altfor personlige ting som jeg ikke vil dele ligger ikke her.. Dette er da en god del gamle dikt om folk jeg brydde meg om for lenge siden og egnentlig ikke bryr meg så mye om i dag egentlig.. Derfor det var litt lettere å dele de gamle enn de nye.. Vet ikke om jeg kommer til å dele dikt flere ganger, men kanskje.. Jeg har jo tross alt ikke så mye jeg kan dele med andre egentlig..XD

Er nå oppmeldt tilo eksamen

I går, i dag og imorgen så melder nå min klasse seg opp til eksamen i barne og ungdomsarbeider. Da har vi en tverrfaglig prøve vi må ta og etter det trenger vi 5års erfaring fra barnehage før en kan ta fagbrevet. Det finnes også tre eksamener til vi kan ta, og hver av disse trekker bort 3mnd praksiserfaring før man kan ta fagbrevet altså 9mnd tilsammen. Fra før av har jeg ca 6mnd prakis fra barnehage, og inkludert de 9mnd blir det 14mnd praksis. Da har jeg bare litt mindre enn 4år til før jeg kan ta fagbrevet i barnehage og det gleder jeg meg til.

Jeg kommer til å gå opp i alle tre uansett, og å bestå tror jeg ikke kommer til å bli noe problem. Og etter denne skolen er jeg også garantert jobb ettersom det er mangel på de med BUA utdannelse så det er jo bra. Planen er å jobbe med de helt minste barna, ettersom det er der jeg trives best. Det er ikke feil å ha en jobb der man gleder seg til å stå opp hver dag, og ha så mye energi etter jobb at man kan gå å trene, lage middag og gjøre husarbeid. Så det liker jeg i hvert fall..

Egentlig sitter jeg på skole nå, men vi har datarom nå, og jeg hadde litt tid til å skrive et lite innlegg mens de andre holder på å melde seg opp til eksamen. Jeg gjorde det i går, så jeg er allerede ferdig med det. Betalt er det også. Ble sånn 1.500kr så dyrt er det i forhold til at jeg ikke har så mye penger, men det får heller gå.. Opp til eksamen skal jeg i hvert fall!

Blogger kanskje litt mer senere i dag om jeg føler at jeg har litt tid før eller etter trening, om jeg ikke blir helt opptatt med den nye hjemmesiden min. Har jo tross alt fortsatt en del som jeg skal gjøre der før den er ferdig.. Men men, skal prøve å komme med et innlegg uansett, men kan ikke love noe..=)

Jeg holder på med ny portfolio nettside!

Tenkte jeg kunne fortelle litt om hvorfor det ikke har vært så mange innlegg de siste dagene, og hvorfor det kanskje ikke blir så mange framover. Tror jeg skal bli ferdig senest i løpet av neste uke, men greien er den at jeg har hatt en portfolio på nettet som jeg har delt bilder med fotografer og sånn, for å lettere kunne dele ut det det jeg har gjort. Så har de nettsiden å se på enn at jeg skal sende bilder i hytt og i pine. Og med slike nettsider så er det jo også det at ting tar litt tid for at alt skal fungere som det skal og se ut slik jeg vil det skal se ut. Og jeg kan ærlig innrømme at det ikke alltid er like lett å holde på med en slik side..

Til nå har jeg ikke kommet så veldig langt, og den er laget ganske lett og ikke så stilfult. Og jeg er langt i fra ferdig! Men for de av dere som vil ta en titt, så kan dere besøke DENNE linke, men husk at ikke alt fungerer som det skal enda på siden, og mange av linkene er fremdeles død fordi jeg ikke har koblet noen side opp mot de enda.. Men kos dere i hvert fall med det jeg har, og om dere har noen småtips så tar jeg gjerne i mot det.

Skal selvfølgelig legge noen bilder på forsiden også, men har ikke fått gjort det enda. Så det kommer nok når jeg har kommet litt i gang med siden!
Hva syns du? 

Videoblogg – Jeg har klippet meg!

Når man ikke får sove, er det visse ting som kan skje. En av mine ting, er at jeg kan finne på å lage vaffler eller kanskje klippe meg. Prøver å ikke klippe så mye nå lengre, ettersom jeg sparer til langt hår. Men nå så tynnet jeg det ut i toppen for å lage en ny frisryre, og her  er resultatet av min lille våken-episdoeXD

Hva syns dere?=D

Da er to headere ferdig..

For ei stund siden hadde jeg konkurranse der premien var header.. Hun tredje som vant, har ikke sendt noen bilder enda så da kan jeg heller ikke lage noen header til henne.. Men men, her er i hvert fall de to som jeg har fått laget:

Hva syns dere? Tror dere de kommer til å falle i smak?=) 

Endelig hjemme i Oslo igjen..

Vel, er tilbake igjen i Oslo igjen nå. Og det første jeg gjorde når jeg kom hjem, var å omøblere. Selv om klokken var over 11 på kvelden. Planen hadde egentlig vært å trene, men kom på at mine naboer kanskje ikke ville likt det like godt, så da omøblerte jeg heller. Og etter jeg har flyttet litt på ting slik at det ser litt større ut her, så fikset jeg den skjeve hylla mi som hadde løsnet ganske mye etter at Leia hadde gått litt på den rett etter jeg flyttet inn hit, og til slutt vasket jeg doet til Leia og hun ble kjempe glad.. Det første hun gjorde, var å gå på do å grave litt..

Og nå slapper jeg av litt foran dataen og småleker med Leia som viser bevisst at hun egentlig vil ha en mye mer aktiv lek enn vi har akkurat nå, men det orker ikke jeg akkurat nå. Jeg har jo tross alt reist og det er jo sent. Vil jo ikke akkurat live hun opp rett før vi skal sove heller.. Så da får det bli noe rolig, selv om hun er litt misfornøyd med det..

Det gikk fint i begravelsen. Den var trist som alle begravelser skal være, og det gikk greit for min del å være i kirken. Etter begravelsen var vi på besøk hos min tante og onkel, og der snakket vi nå litt og hadde det vel egentlig noe hyggelig. Etter det fikk jeg være med opp til min lillesøster i huset til pappa, og vi spilte noe super-mario spill på wii’en hennes som egnetlig var ganske hyggelig. Jeg tok henne deretter med ned til min kompis, og jeg bestilte 2 pizzaer. En som jeg og min lillesøster spiste, og den andre var overaskelse til min kompis. Han ble selvfølgelig veldig glad..

Ellers så har jeg ikke gjort så mye hos min kompis. Vi gamet litt Mario kart, spiste mat, snakket, så film, vasket litt og egentlig bare hadde det hyggelig. Jeg gleder meg definitivt til å være der flere ganger. Det er noe spesielt med venner man kjenner så godt at man vet hvordan man kan plage hverandre og streken går, hva en kan ete og hva en liker, at en kan snakke med mat i munnen og de skjønner hva man sier, at man kan banne som et helvete i et spill.. Men er vel sånn vennskap blir når man har kjent hverandre så lenge uansett.. Han har jo tross alt kjent meg siden jeg var blond, gikk med rosa og nesten alltid høye hæler.. Men men, det er ikke akkurat meg nå lengre da, men han vet jo ting da..

Har du venner du har kjent så lenge at du kan gjøre ting foran dem du ikke ellers gjør?

Da er jeg trygt ankommet Bergen

Og jeg har slått meg til ro hos min kompis som jeg får være hos nå. Han har heldigvis tid til å være litt med meg på kveldene og sånn til tross for jobb og skole. Så da sitter vi her, har lyst å bestille pizza men får svar at nei, vi har bestilt for sent. Dumme pizzamannen, da må vi spise noe annet.. Men men, får ta det en annen dag.. Jeg fikk uansett sjokolade i steden for og det er da like godt! Selv om man blir sulten igjen. Også har vi en pizza vi kan ete på senere..

Kan blogge mer, men min kompis vil spille spill med meg nå, noe han har gledet seg en stund til, så jeg føler jeg må delta der. Men oppdaterer senere med hva som skjed imorgen eller før jeg skal sove om jeg ikke er for trøtt. God kveld!=D

Trening kan være utrolig deilig!

Dette er tredje treningstimen min etter nyttår, og det føles utrolig deilig.. Jeg vasket badet på fredag, trente aerobic på lørdag, hadde vaskedag søndag, byttet ut solarium i går med styrketrening og trente zumba idag. Det er egentlig imorgen jeg skal ha styrketrening, men jeg rekker ikke det ettersom jeg skal reise med fly i begravelse imorgen. Derfor går jeg glipp av treningstimen min imorgen og tolk heller den igår. Torsdag har jeg egentlig satt opp solarium, men da er jeg i begravelse så er ikke sikker på om jeg kommer til å rekke det. Fredag kommer jeg tilbake på kvelden og har egentlig yourself fitness. Er mulig jeg kan gjøre det hos min kompis mens han er på jobb.

Og nå er det på tide med en velfortjent middag. Jeg merker godt at jeg er sulten nå! Tenker å lage meg noe wok med ris, ettersom det ikke er for vanskelig å lage og det er sundt. I tillegg spiser jeg litt nøtter før maten, så jeg får i meg litt protein og bare gi magen noe å gumle på så jeg ikke merker så mye at jeg egentlig er skrubbsulten.

Må innrømme at jeg føler meg helt herlig med all denne treningen. Den gjør meg skikkelig motivert til å fortsette å leve et sundt liv, og fortsette å trane kroppen min strammere og misnke litt på magefettet. Ellers så er jeg egnetlig fornøyd med alt annet, jeg mangler bare litt brunfarge. Og den holder jeg jo på å jobbe med. Kanskje når jeg har klart å holde treningen lenge nok til å få resultater, så viser jeg bilde av magen min før og etter mye hard trening? Jeg føler i hvert fall at jeg er på vei tilbake mot drømmekroppen, men med litt flere magemuskler enn tidligere. Og jeg gleder meg, og jeg er villig til å jobbe hardt for det. Jeg vet jo at jeg kan klare det!

Jeg vet fra før at kroppen min er veldig sunn, det var en av grunnene til at legene hadde problemer å finne noe galt med meg under blodprøver og sånn. Det eneste de fant var at jeg hadde litt lavt D vitamin inntak på vinterstid, men etter jeg begynte å ta det så fant de ikke noe. Særlig fikk jeg skryt for kolesterolet mitt. Legen sa det var lenge siden han hadde sett noen med så bra kolesterol, og jeg må innrømme jeg ble litt glad for jeg har jo prøvd å holde meg sunn..

Hva syns du om trening og et sundt kosthold? Trener du og spiser du sundt regelmessig, eller er du ikke så nøye på sånt?

Min dag – Thank you very much=S

I dag skjedde den merkeligste tingen på skolen ever. Jeg har vel alltid vært flink teoretisk når det er noe jeg interesserer meg for, men i mine fleste år har jeg hatt gode norsklærere som har klart å få alle til å yte. Og derfor har det også vært stor konkurranse mellom de skoleflinke i å være best i å skrive. I tillegg til norsk, hadde jeg også markedsføring som jeg hatet over alt på jord, og rettslære som jeg ikke var for flink å bruke reglene men heller ut i fra sunn fornuft fra min side. Jeg skjønte jo til slutt hvordan jeg skulle legge det sammen, men da hadde jeg allerede en del halveis-karakterer og mye fravær pga sykdom. Så sånn sett så har jeg vel egnetlig fra min side aldri vært for flink teoretisk, særlig ikke ettersom vi har hatt en del kjedelige og dårlige lærere i samfunnsfag og historie..

Eller egentlig så kan jeg huske at jeg ikke fikk altfor dårlige karakterer, men jeg fikk sjeldent 6’ere på noe annet enn prøver med spr. Og den gangen jeg var tettest opp i en 6’er og gjorde det best i klassen, så skrøt læreren av måten jeg hadde forklart det på viste at jeg virkelig forsto temaet. Sannheten er at jeg virkelig ikke skjønte noe som helst av kapittelet, og alt hjeg hadde på det arket vi kunne skrive stikkord på, var forkortelser for ting i rekkefølge etter boken, f.eks så pugget jeg alle land og brukt første bokstav i landene for å klare å huske hvilke det var. Og kapittelen var om den kalde krigen. Og til i dag så kan jeg fremdeles ikke forklare hvorfor den startet fordi jeg aldri skjønte det. Men det jeg fikk med meg, var at det var pga en serie uheldige hendelser som gikk over streken..

Og på torsdag forrige uke, så skulle vi skrive en praksisrapport fra der vi hadde vært utplassert. Det var egentlig ganske vanskelig syns jeg fordi jeg har vel egnetlig aldri skrevet en slik rapport, og skjønte lite av det. Så vi fikk en mal, og jeg søkte opp en rapport på nettet som jeg leste litt fra og tok inspirasjon fra for å komme i riktig stemning. Også begynte jeg å skrive. Hele veien var jeg ganske lei meg fordi jeg har kind of hatt en krangel med noen, og jeg følte absolutt ikke for å gjøre det den dagen. Men jeg skrev likevel. Følte at jeg gjorde en dårlig jobb fordi jeg nesten ikke brukte faglige ord og prøvde her og der å pynte litt på med litt fremmedord. Klarte å lage 5 sider og skrev en konklusjon helt til slutt om hva jeg lærte og sånn.

Også kom mandagen som er i dag da. Fikk litt skryt fra læreren, men jeg er vant med det og har laget meg en teori om at de gjør det fordi jeg er stille, for å få meg litt ut av skallet. Og dessuten, lærere skal skryte litt over de tingene som var bra og fortelle hva som var dårlig, slik at man kan utvikle det man allerede gjør bra og forbedre det som ikke er så bra.
Så sjokket var stort da han foran hele klassen tok opp rapportene, som han beskrev som bra, og kom med at det var en rapport som var mye bedre enn hele klassen sin, og den rapporten tilhørte Kim. Enda mer sjokkert var jeg da han gikk videre, og det igjen ble slik at han tok opp rapporten min igjen som ekstremt bra, hele klassen appluderte for meg og jeg deretter fikk spr fra læreren foran hele klassen om han kunne ta en kopi til hele klassen sånn at de kunne lese hva han var ute etter i en praksisrapport.

Jeg ville egentlig bare måpe å si: Kødder du med meg? Jeg følte at jeg gjorde en skikkelig dårlig jobb pga humøret mitt og fordi jeg brukte for få fremmedord. Men jeg gjorde jo ikke det! Han skrøt av hvordan jeg reflekterte og brukte fremmedord i teksten min, og hvordan jeg konkluderte på slutten med hva jeg hadde lært og sånn.
Jeg svarte jo at joda, det gikk jo bra det. Han kunne godt få lov å bruke den. Men jeg er fremdeles sjokka.. Vet ikke helt om jeg skal være glad eller pinlig berørt, men min kompis sa jeg skulle være glad så da får jeg høre på ham..

Har hatt et merkelig eksempel tidligere. Jeg har alltid vært flink skriftlig, men ikke muntlig. Så da min tidligere venninne spurte om hjelp til et prosjekt i forbindelse med skolen, så var vi et perfekt par. Hun er god muntlig, og jeg skriftlig. Så jeg hjalp henne med det skriftlige og vi diskuterte fram og tilbake og satte sammen en ganske fin og spennende powepoint. Må bemerke at hun er et år eldre enn meg, så hun gikk påbygg med mye mer avansert norsk enn jeg hadde da, men da hun kom tilbake fra fremføringen så hadde læreren sagt at dette var så bra at hun gjerne ville ha den til å vise til klassetrinn senere. Må innrømme jeg var litt stolt som hjalp henne med det..

Og matte har jeg også vært hjelpsom med tidligere.. Min bestekompis som er et år eldre enn meg, gikk på videregående mens jeg gikk i 10. klasse. Han gikk Bergens Handelsgymnasium, der de er litt mer nøye på fag og sånn og det er vanskelig å komme inn. Han trengte hjelp med matte, og jeg hjalp man over msn uten at jeg i det hele tatt hadde vært gjennom det han skulle gjøre før, så klarte jeg å beskrive hva han skulle gjøre på en sånn måte han forstod det. Jeg er sjokka enda egentlig. Er greit jeg er flink i matte, men ikke så flink.
Og en annen gang så ringte min lillesøster mens hun holdt på med ligninger. Hun skjønte ingenting. Så vi snakker, mens jeg løser på mitt ark i andre enden, samtidig som jeg forklarer hva jeg gjør og hvorfor, og stiller henne spr underveis. Og hun skjønte det. Kan godt være hun har glemt det igjen senere, men der og da så skjønte hun det og klarte å løse de to siste stykkene nesten helt alene.

Jeg kan huske da jeg var yngre, at det kanskje ble vanskelig å slutte i skole. Jeg har alltid vært naturlig flink uten å egentlig jobbe så mye med det.. Akkurat nå er jeg 5 kapitler tilsammen foran resten av klassen. Men husker jeg var så redd da jeg var liten, fordi jeg har aldri vært flink til det praktiske. Ikke før nå, når jeg har funnet noe jeg liker og jeg er naturlig flink til. For selv om jeg har dårlig hukommelse nå og ikke husker så mye fra denne perioden av livet mitt, så husker jeg mye fra da jeg selv gikk i barnehage og en del av det kan jeg faktisk bruke når jeg jobber. Og i tillegg lærer jeg mye fra skolen, og jeg merker at jeg har det og legger merke til nye ting selv om jeg ikke direkte husker det. Så jeg trenger ikke være redd for å avslutte skolen lengre. Jeg har et perfekt liv ventende på meg, og det er nok til å få meg til å gå. Jeg er lykkelig, jeg elsker den retningen livet mitt har tatt. Jeg har bare venner jeg liker, hobbyer jeg liker, fremtidig jobb jeg elsker, et nytt meg jeg virkelig trives med! Så selv om jeg fortsatt forfølges av uflaks, jeg bryr meg ikke! Livet mitt går for bra til det.. Og jeg merker nå at jeg ble glad av appluderingen fordi jeg tror jeg trengte det. Et lite dytt i ryggen i riktig retning.. Jeg bare virkelig trives med denne dagen, og jeg bryr meg ikke om alle de andre tingene som skjer. Så lenge jeg har de små tingene som gjør livet mitt verdt å leve, så er det verdt det.

Er du fornøyd med hverdagen din?