Oki, jeg liker å redigere bilder, og kan lage bilder som er fint nok redigert til å sette i em ordentlig katalog^^ Derfor vil jeg vli ha litt jobb å gjøre i dag. Send mail til k1kk1@live.no med ditt/DINE bilder;( Bare idag;)

Om du vil ha et bilde redigert som et ekte modellbilde, send det til min mail! k1kk1@live.no så skal jeg gjøre det jeg kan! Og jeg mener det, jeg kan REDIGERE! Har studert det lenge og jeg ELSKER DET! Her er noen bilder jeg har redigert før:

 

Jeg gir deg grstis redigert bilder nå! 

 

Hva vil du ha?!? Send på mail: k1kk1@live.no og jeg redigerer ditt bilde. Om du er fornøyd, skriv et innlegg^^ Om ikke, ha det om du vil, bruk det som du vil;)

Husker da jeg var yngre så pleide jeg å elske flausene jeg leste i Julie. Et fjortisblad for de som ikke vet det.. Så tenkte jeg kunne dele et par av mine flauser. Dvs de jeg kommer på;)

Den første skjedde når jeg gikk i 8. klasse eller 9. klasse, og jeg gikk på vannpolo. Jeg hadde hvit bukse på meg, og hadde desverre ikke merket at jeg hadde fått mensen. Selv om det er vanlig i begynnelsen å bare få et par dråper, hadde jeg like mye som en normal voksen person, så dere må forså at det rente ganske mye. Desverre for meg hadde jeg ikke merket det, men tror andre hadde det fordi de holdt en viss avstand til meg, men siden vannpolo som oftest består av gutter, også mitt lag, så turde de selvfølgelig ikke si noe. Jeg merket ikke dette før jeg skulle ta på meg badedrakt. Har aldri sett noen med en så rød bukse u hele mitt liv!
Prøvde å skjule det da min far skulle hente meg ved å ha på meg et håndkle. Denne dagen hadde han selvfølgelig full bil, og dette er faktisk veldig sjeldent at han har. Også gjør han den dumme greien, han kommenterer buksen min, sånn at de som enda ikke har merket det ser det. Takk pappa, jævlig snilt gjort..

Dette er nok det flaueste som har skjedd med meg som jeg kan huske, og at jeg forteller dette.. Du kan få le, men ikke skriv at du har gjort dt:
Min mor og far skilte seg når jeg gikk i 7. klasse, og siden jeg aldri har likt min mor har jeg ikke hatt så mange ting hos henne. I hvert fall så hadde jeg diare på en svært ekkel måte. Jeg trodde jeg måtte prompe, og ups. Og det var ikke lite heller! Jeg stoppet så raskt jeg kunne og gikk inn på do. Jeg tørket meg, men det var desverre kommet i buksen min og, men jeg hadde ikke noe truser eller bukse NEDE på badet, og jeg var såpass gammel at jeg ikke kunne gå bukseløs opp på rommet. I desperasjon ropte jeg på Elin, min lillesøster som er 6år yngre enn meg, og hun klarer å finne fram en av hennes truser. Så i den trusen spaserte jeg opp på rommet mitt mens søskene mine så meg. Uff, rosa truser i en altfor liten str er ikke gøy! 

 Har faktisk skrevet dette på min gamle blogg og, så jeg ser litt på hva jeg har skrevet der:
 Så at jeg hadde skrevet om den dagen jeg møtte Pierre. Som alle som kjenner meg vet, har jeg verdens værste hukommlse. Jeg var dørvakt/vertinne på en fest, og min oppgave og en annen sin var å sjekke alle som kom inn. Jeg spurte en fyr som tydeligvis gikk fram og tilbake hele tiden om navn og nektet å slippe ham inn. Da hvisket hun andre jeg sto med: Kirsten, det der er jo bartenderen! Gjett om jeg var flau daXD

Og da har jeg ikke mer som jeg kommer på. Om du synes dette var interessant å vite så si fra, så kanskje jeg kan komme med mer senere om det crazy livet jeg har hattXD

De som har lest bloggen min ganske lenge, vet at jeg tidligere har sletet litt med depresjon. Og det har jeg gjort i flere år, ingen leger kunne gjøre noe, ingen medisiner funket, ingenting hjalp og jeg var bare skikkelig langt nede. Hatet når folk sa at alle har det opp og ned i livet, du får bare leve med det. Alle andre har det sånn.

Og det er så bull shit! Jeg har hatt opp og ned svigninger i livet. Det er når du blir dumpet av en du virkelig liker. Da er man lei seg. Har opplevd det jeg og. Så tar du den følelsen, og ganger den med 100. Da kommer du ned til depressiv nivået og må til leger og sånn for å prøve å finne ut hvorfor du ikke klarer å være glad, og få lyst til å kjempe igjen fordi alt ikke virker meningsløst.

Så, hvordan ble jeg frisk? Jeg tror ikke jeg ble frisk. Jeg ble avhengig. Av Pierre. Vet ikke hva han gjør, men et eller annet ved ham kveler hele depressiviteten min og gjør meg frisk! Og nå har han vært borte siden torsdag, vet det ikke er lenge, men han har i tillegg ødelagt mobilen sin så jeg får ikke tak i ham.

Og ting blir værre.. Begynner å grine for alt, får små episoder, mareritt når jeg sover igjen, mister matlysten, orker ikke gjøre noe.. Skulle egentlig ha ryddet huset litt, men orker ikke det. Har ikke noe energi til det i det hele tatt. Har et design og en del headere jeg skal lage og, det går kanskje fint senere men akkurat nå orker jeg ikke.

Forhåpentligvis blir det litt bedre senere. Får se en film eller noe og se hvordan det går. Bare det ikke blir værre igjen. Har roet seg litt nå, men vil ikke ha det tilbake. Vil heller ha en dårlig dag. Mye heller en dårlig dag..=(