Stikkord: katt

Nesten 10år siden jeg mistet deg, hjertet mitt brenner fortsatt

Dette er en historie jeg tror jeg har delt før, men aldri fult ut. Jeg har brukt lang tid på å legge det bak meg og jeg føler nå at jeg endelig kan ta litt avstand dra det jeg har vært gjennom. Men jeg føler for å dele og fortelle verden om deg. For jeg kan aldri glemme deg og det du gjorde for meg, og jeg trenger at du ikke blir glemt. Du reddet livet mitt, uten deg så tror jeg ærlig talt jeg ikke hadde vært i livet i dag. Jeg trenger at huskes og at alle vet hva du gjorde for meg.

La meg begynne med da jeg var liten. Dette er noe jeg aldri har delt før, og som jeg aldri trodde at jeg noen gang skulle klare å dele. Jeg har vært mobbet store deler av livet, jeg ble kalt stygge ting og banket opp jevnlig på skolen. Men det var ikke det verste for meg, for dette var mennesker som ikke elsket meg. Jeg hadde det vanskeligst hjemme, og jeg trenger å snakke om det nå. Jeg har vært hos flere psykologer men jeg har aldri klart å åpne meg å snakke om dette. Fordi å åpne seg er å innrømme at dette faktisk skjedde. Og en del av det å dele har vært redselen for at andre skal si at dette ikke er noe å være traumatisert for, dette er ingenting.

Jeg har aldri hatt et nært forhold til min familie. Vi var tidlig innblandet i barnevernet, og jeg husker enda at vi ble truet med å være snille når de kom på besøk. Ellers kom vi (jeg og mine søsken) til å bli sendt til forskjellige hjem og aldri se hverandre eller våre foreldre igjen. Men det var en grunn til at de var innblandet, det var ikke bra hjemme hos oss. Jeg har alltid opplevd mine foreldre autoritære. Min mor skrek alltid mye til meg, hun kalte meg mye stygt og kjeftet ofte på meg. Også for ting jeg ikke hadde gjort. På skolen hadde jeg ingen venner, jeg ble dyttet i sølepytter, dradd med bak hushjørnet og sparket i magen (jeg vet hvordan det føles å bli kvalm av å bli slått i magen), redselen for å ikke klare å løpe fort nok vekk fra gutter flere år eldre enn meg og sviket av at den eneste som jeg lekte med på fritiden lurte meg inn et sted lærerne ikke kunne se for at en annen gutt skulle banke meg opp. Men jeg sa aldri noe, i hvert fall ikke siste gangen. For jeg trengte den ene personen på fritiden bare for å ha noen, bare et sted å gå til når jeg ikke klarte å være hjemme.

Jeg har tilgitt min far nå, fordi det ser ut som han går i et annet spor nå. Men det glatter lite over det jeg opplevde. Jeg husker enda da jeg var liten, for han slo. Ikke slo slo, men sånn akseptabelt rising på rumpen. Men likevel hardt nok til at jeg ikke kunne sitte på lenge. Og jeg husker redselen, for han var stor og sterk og klarte å få rundt låsen på handicaptoalettet hjemme (sånn som man kan få rundt med en mynt), uten å åpne med mynt eller noe annet. Når jeg hadde sagt eller gjort noe utfra min frustrasjon, så gjemte jeg meg på badet for å gråte og ønske at jeg var død. Jeg husker redselen fra at han var sint, og jeg husker hvor redd jeg var da jeg var på badet og så at låsen gikk opp. Det krevde alle kreftene jeg hadde til å holde låsen lukket. Jeg var livredd for at han skulle klare å åpne, og jeg holdt på låsen lenge etter han var gått. Badet var i andre etasje og det var langt ned, så det var ingen andre steder ut. Jeg var så redd, og jeg husker at jeg som barn ikke visste hva jeg skulle gjøre. Ofte fant jeg meg selv i å be til gud om at jeg skulle død fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle overleve. Og jeg husker at jeg i en alder av 9 eller 10 år faktisk forsøkte å henge meg selv. Men som barn før google, så er det vanskelig å vite hvordan man skal gjøre det. Jeg lykkes i hvert fall ikke. Fortsatt så har jeg noen ganger mareritt om å være barn igjen hjemme, og jeg får ikke sove igjen når jeg våkner. Til info, drømmene mine er veldig livlige og jeg har noen ganger vansker med å skille mellom det jeg har drømt og minner fra det som har skjedd. Så barndomsdrømmer påvirker meg mye. Noen ganger har jeg mareritt som går over flere dager/måneder/år. De er de verste. Jeg må bruke tid på å skille og skjønne at jeg er våken, før jeg klarer å sortere ordentlig. Men akkurat i det jeg våkner så er drømmen min ordentlig.

Mine foreldre ble skilt da jeg var 12år gammel, det var noe av det beste som skjedde. Pappa traff en ny dame og sluttet å slå. Han ble også mindre aggressiv, forståelig nok da min mor trekker ut det verste i alle. Men vi ble fortsatt tvunget til å gå der. Jeg og min mor har aldri gått overens, jeg tok alltid imot kranglene for å spare mine søsken og unngikk henne på det sterkeste. Ofte forlot jeg ikke soverommet mitt da jeg var der og spiste ikke mat mens jeg var der. Om hun var kjørt ut gikk jeg på kjøkkenet etter mat, men det hjemmelagde, steinharde brødet hun lagde var muggent. Samme med pålegget i kjøleskapet, så ble mer å spise litt for å minske på matsuget.

Også tilbake til deg, Lilly. Aldri undervurder de rundt deg, uansett hvor ubetydelig andre kan se på dem så kan de faktisk være dem som redder livet ditt og får det til å kjempe bare litt til. For meg var dette en katt. Eller det vil si, at for meg var det ikke bare en katt. Det var hele min grunn til å leve. Jeg hadde ingen venner og jeg følte heller ikke at jeg hadde noen som elsket meg og fikk livet mitt verdt å leve, bortsett fra henne. Dette var en spesiell katt, hver gang jeg gråt så kom hun. Ofte lå hun under badekaret, akkurat som at hun ventet på at jeg skulle komme på badet og ønske at jeg var død. Jeg kunne snakke med henne, og når det vanskelige kom ut så koste hun meg og det så ut som hun skjønte alt jeg sa. Når jeg gråt ute, så fant hun alltid meg. Jeg vet ikke hvordan, men det var som om hun visste når noe hadde skjedd. Jeg elsket henne over alt på jord, så mye at når vi fikk en oppgave fra skolen om å skrive om noen vi elsket så valgte jeg henne. Jeg fikk trøbbel da fordi alle andre snakket om begge eller ene forelderen, og de andre i klassen lo av meg da jeg fortalte om katten min. Lærerne fortalte det til mine foreldre, jeg fikk masse bråk hjemme og ble mer forsiktig. Men jeg mente hvert eneste ord, det er hun som reddet livet mitt. Ikke mine foreldre. Det var hun som var der for meg da jeg ville begå selvmord og hun som trøstet meg når livet var som verst. Hun lå med meg i sengen når mine foreldre kranglet før skilsmissen og det var hun som hentet meg på skolebussen etter skolen. Uten henne hadde jeg begått selvmord for lenge siden, jeg prøvde jo også i tidlig alder. men hun fikk meg alltid til å holde ut en dag, og en til, og en til.

Så skulle vi flytte til et nytt sted med pappas nye kjæreste. Hun hadde hund, og hun var redd for katter. Så jeg fikk ikke lov å ta med meg Lilly. Til da hadde vi bodd i samme hun som min farmor mens pappa bygde det nye huset vårt (med hjelp). De rundt meg så ikke hvor mye den katta betydde, og jeg kunne aldri bli glad i den hunden. Da den døde hadde jeg så dårlig samvittighet fordi jeg ikke kunne elske den, den hadde jo ikke gjort noe. Jeg hadde prøvd å snakke med den da jeg var lei meg, men den var en dårlig venn. Den brydde seg ikke, når jeg gren så gikk den. Jeg håpet at vi kunne ha Lilly etter det, men kjæresten til pappa bestemte at da skulle vi ikke ha flere dyr.

Jeg sviktet henne. Det er i hvert fall det jeg føler. Jeg etterlot henne hos min farmor, og jeg fikk etter hvert høre at hun ikke ville ha henne mer og truet med å avlive henne. Jeg kjempet som en gal for å finne henne et annet hjem, ingen ville ha henne. Til slutt døde de to andre kattene og hun var plutselig bra nok. Men jeg hadde ikke tid til å se henne, og jeg ville ikke besøke huset som hadde påført meg så mye smerte, selv om hun var der. Til slutt så jeg henne ikke mer og livet gjorde at jeg flyttet inn med min mor fordi hun ikke brydde seg hvor jeg var. Jeg hadde funnet en liten flokk mennesker jeg trivdes å være med (stort sett), så jeg ville være fri. I realiteten fant jeg en kjæreste som røykte hasj, når han ikke røykte drakk han store deler alkohol og var veldig aggressiv. Han har både dyttet med ned den bratte trappen hos dem og dyttet meg ned i glassbiter. Som satt på skrå i huden, og med lite penger hadde jeg ikke råd til lege og endte opp med å skjære den ut selv. Fortsatt har jeg et lite arr i hånden. Men han var snill når andre var der, og stort sett var vi med andre. Så det var bedre enn alternativene.

Jeg klarte til slutt å rive meg bort fra det miljøet og prøvde å komme meg bort. Jeg fikk høre at Lilly var syk, min farmor overmatet katten og hun ble så stor att hoftebena gikk ut av ledd da hun hoppet ut vinduet fra soverommet i andre etasje (farmors soverom) for å komme ut. Dette var en katt som elsket å være ute, uansett vær. Når har hun så stor at hun ikke engang klarte å hoppe opp i sofaen og til vinduskarmen, noe som var en av hennes største kjærligheter. Så selv om jeg hadde fått beskjed at jeg ikke fikk dra å hente katten på det tidspunktet, reiste jeg rett ditt og krevde katten som jeg en gang hadde funnet og tok henne med til min mor. Hun ble satt på hard diett og til slutt kom hun seg selv opp til vinduskarmen igjen og jeg husker at jeg gråt den dagen, for jeg så lyset i øynene hennes. Selv om jeg ikke hadde sett henne på flere år på det tidspunktet, så husket hun meg. Det var som at ikke en eneste dag hadde gått, hun var den samme gamle katten som igjen trøstet meg. Og jeg følte meg så dårlig, alle årene vi hadde mistet. Men jeg måtte reise igjen, jeg skulle på internatskole langt borte og katter var ikke tillatt. Men etterpå skulle jeg hente henne.

Bare at det ikke skjedde, min mor fant ut at hun skulle ha den katten som hun allerede hadde sagt nei til å ta imot da avliving var et spørsmål. Hun gjemte katten og da jeg hentet mine siste eiendeler før jeg flyttet til Oslo så kunne jeg ikke hente henne. Mitt hjerte var knust, og noen måneder senere fikk jeg høre hun var avlivet pga kreft. Det er nesten 10år siden nå og jeg blør fortsatt for henne. Og savner henne hver dag. Hun var gammel og jeg forstår nå at en operasjon i hennes alder ikke hadde vært bra, men for meg føltes det som at de hadde drept henne. Jeg hadde gledelig betalt 30.000kr og mer for å redde henne, og det føltes så sårt at jeg ikke fikk tilbringe de siste dagene med henne. Jeg har alltid følt eierskap til katten og at siden hun valgte med så er hun mitt ansvar, men jeg klarte ikke å leve med de menneskene som eide henne og som barn er det lite man selv kan gjøre. Nå har jeg tre katter, alle er redningskatter med en historie som gjør at ikke alle vil ha dem. Leia er svart jentekatt, det er ofte de som er lengst på kattegårder og slik som folk ikke vil adoptere. Lillebror er låvekatt. altså fortsatt litt vill og sosialisert for sent så han er mye arbeid på å få trygg og han kan aldri bli en ekte fangkatt. George Georg var hjemløs, han er blind på ene øyet og hjerteproblemene gjør ham dyr hos dyrlegen om det er problemer. Jeg kunne aldri tenkt meg en normal katt, alle kattene vi har er katter som har problemer med å finne hjem, og alt er pga denne ene katten. Jeg kan aldri gjøre opp igjen for henne, men jeg kan indirekte takke henne ved å ta vare på katter ikke mange andre vil ha. slik hun gjorde for meg. Og jeg donerer penger hver måned for NOAH når jeg har god nok inntekt for det. Nå er det hver måned fordi jeg har en trygg og god jobb.

Fortsatt gråter jeg over henne, jeg savner henne så mye. Det føles fortsatt som i går at jeg sist så henne. Hun reddet livet mitt, og jeg er endelig takknemlig fordi jeg nå endelig føler at livet mitt er bra. Jeg jobber i barnehage og kjemper for barna, jeg prøver å se alle barn og forhindre at noen kommer i samme situasjon som meg. Og jeg kommer alltid til å ofre ferier og penger for å hjelpe katter i nød. Vi planla aldri å få den tredje katten vår men det ble slik. Vi har brukt over 30.000kr på ham og han er verdt hver eneste krone og jeg hadde gjort det igjen. Jeg hadde aldri blitt den personen jeg er i dag om det ikke hadde vært for hennes bunnløse kjærlighet, hun er en katt men hun har et større hjerte enn noe menneske jeg har truffet. Selv om jeg i dag er 30år, så er hun fortsatt mitt største forbilde og jeg vil være stolt av å fortelle om henne og hvem hin er, og jeg strever for å bli like god som henne. Og selv om jeg aldri kan gi like mye til andre som hun ga til meg, så kommer jeg til å gi av meg selv hele resten av livet bare for å være halvparten så god som henne.

Og til slutt, her er alle bildene jeg har av henne. Skulle ønske jeg hadde flere av henne eller en video, men dessverre så var ikke dyr det mine foreldre ville ta bilde av. Jeg vet jeg har tatt bilder av alle våre dyr, spesielt henne, men hvor de er vet jeg ikke. Så her er Lilly, katten med nok hjerterom til hele verden

Bruksanvisning for katt!

Må ærlig innrømme at jeg nå særlig oppmot jul er provosert over det jeg leser om katter som er forsvunnet fordi de er sluppet ut i tidlig alder, folk som reiser bort på ferie mens katten er ute og folk som generelt sett slipper katten ut FØR den er sterilisert! Så jeg tenkte å få ut litt informasjon som kunne hjelpe, og ting som alle med katt burde vite. En katt er et levende vesen, ikke en leke. Vi behandler vårt nye familiemedlem med respekt.

Myter som ikke er sanne

Katten må få et kull før den blir kastrert
Mange mener at katten må få et kull med kattunger før kastrering, og det er en av de største og mest skadeligste mytene i følge meg når det gjelder katter! De trenger ikke et kull for å utvikle seg normalt slik mange tror, dessuten vil en tidlig kastrering redusere risikoen for jursvulster. En av grunnene til at denne myten er veldig skadelig, er at det finnes flere katter enn hjem. Hvert år blir flere katter avlivet fordi det ikke finnes nok hjem, og hvert år kommer flere kull katter fra denne myten som igjen lager flere kattunger. Man vet aldri hvor disse kattungene kommer, og blir de forlatt så kan en katt få mange kattunger.

På et år får katten opp til to kull, normalt sett 3-5 unger pr kull. Om vi tenker at 5 av kattungene overlever og hver av disse får nye kattunger som igjen får nye kattunger, så vil denne ene katten ha produsert hele 10 katter på 1år, på andre året har disse produsert nye katter og vi er oppe i 250 katter. Om hver av disse avler nye kattunger, er vi til slutt oppi 3,9 millioner katter på bare 5år! Og det er bare med to kull, noen katter kan få tre kull i året. Og mens vi er inne på temaet, om du har katt og lar kattungen få unger bare for at barna skal få oppleve det, så er du faktisk med på at mange katter avlives. Ta heller med deg katten for å se på kattungene på dyresentre, her er det mange katter som trenger lek og du kan lære dem riktig måte å leke med katten og viktigheten av at det er mange katter som trenger et hjem.

Kastrering av hannkatter er dyremishandling!
Andre igjen mener at kastrering av hannkatter er dyreplageri, men jeg vil påstå det motsatte. Ukastrerte hannkatter vil handle på instinkter som får dem inn i slåsskamp og at de streifer mye. Når katten slåss er det ikke bare din katt som blir skadet men også andre sin, og i tillegg er det en del uhelbredelige sykdommer som spres mellom katter som slåss. Dette kan være sykdommer som katteids som går på imunsystemet. Om katten din har blitt påvist katteaids, så har du dessuten ikke lov å slippe katten din ut. Dette er for å ikke smitte flere, katter som dør av denne sykdommen lider en svært grusom død.

Katter vet selv hvilke planter som er giftige
NEI DET GJØR DE IKKE! Dette er en av de tingene som gjør meg ganske så sint og som gjør at jeg personlig har droppet alt av potteplanter og blomster. Jeg vet ikke hvor mange ganger ansatte i blomsterbutikker har sagt noe slik til meg, og ikke aner hva som er giftig. Liljeplanter (for eksempel slektene Lilium og Hemerocallis), julerose, oleander, engletrompet, calla, flamingo blomst, ginst, liljekonvall og påskelilje er så giftige at katten kan dø! Mer om giftige planter lengre ned.

Katter klarer å fange sin egen mat og klarer fint å leve ute alene
Kattene tåler ikke kulda! De er importert fra varme land og har korte hår, i kulda vil de akkurat som mennesker fryse i hjel og dø! De kan også få frostskader på potene som er veldig utsatte, i motsatt til deg så har de ikke sko på. Heller finnes det ikke nok mat ute for katten, særlig ikke om vinteren. Setter du katten ut kan du være sikker på at den kan komme til å sulte. For meg er det egentlig like idiotisk som å si at vi kan klare å finne egen mat ute og leve på det, til og med om vinteren.

Katter finner alltid veien tilbake hjem
En annen populær myte er at katten alltid finner tilbake hjem. Det er ikke sant. De vil prøve å finne veien hjem, men mange finner ikke veien tilbake og de går seg bort og i verste fall dør. Du kan derimot fint ta katten med deg, men du må ha de i bånd ute. På nye steder trenger voksne katter tre mnd inne før de kan gå ut, kattunger anbefales 6mnd men skal ikke ut i det hele tatt før de har fylt 8mnd OG de er trygge på hjemmet sitt og sosialisert. Unge katter har ikke retning- og stedsans ferdigutviklet, de kan bli skremt bort av store og farlige katter, bli spist av større dyr eller jakte på en sommerfugl. Les lengre ned for tilpassing av å slippe katten ut lengre ned.

Katten er usosial og trenger ikke selskap
Den siste myten er at katten er et selvstendig og usosialt dyr. Dette er heller ikke sant, de er like sosiale som hunden men på en annen måte. Katter liker å ligge i samme rom, men ikke alltid på fanget. De liker også å bestemme selv når det er tid for kos, og de er mer enn gjerne med inn på do med deg for å være i samme rom igjen. Noen ganger så vil også katten rope etter deg om den ikke finner deg, dette kan den også gjøre dersom den tror du gjør noe som er farlig.

Når kan katten slippes ut?

Dette kommer faktisk noe an på katten, men det er visse regler alle burde kunne før katten slippes ut. Det viktigste er at katten IKKE skal ut alene de første gangene. De må først lære hvor de bor, så å ha bånd på katten er en god idé, deretter skal du følge katten ut til du er trygg på at den virkelig vet hvor du bor og når katten er trygg på hvor den bor.

Du skal også ta hensyn til alderen til katten. Det er viktig den ikke kommer ut for tidlig da den kan bli angrepet og skremt bort av større katter som passer sine territorier, bli spist av større dyr eller gå seg bort i jakt på f.eks. en sommerfugl. Noen ganger kan også barn syntes at katten er kjempe søt og ta den med seg lengre vekk, da er det ikke alltid katten er i stand til å finne veien hjem igjen! Det er også anbefalt at katten er over 8mnd, og også kastrert. Som du ser jeg nevnte over, så blir ukastrerte katter (særlig hannkatter) noen ganger smittet av katteaids som er en uhelbredelig og forferdelig sykdom for katten. Er katten påvist med dette så har du ikke lov å slippe den ut og den må være innekatt.

Det tredje du skal tenke på er om katten er nok sosialisert. Ikke alle katter er like vant med mennesker som andre, og en katt som ikke er nok sosialisert og fortsatt redd mennesker må holdes inne til den er trygg nok til å komme tilbake om den er ute. Er katten redd for deg så kommer den ikke når du roper, og det kan være svært vanskelig å få den inn igjen om den skulle komme seg ut. En redd katt kan ligge på samme sted i flere timer og til og med flere dager uten å si noe.

Det siste du må ta i betraktning er hvor lenge katten har vært hos deg. Er det en kattunge må den ha bodd hos deg i 6mnd før du begynner å slippe den ut, i hvert fall alene. Du må fortsatt respektere at den må være over 8mnd. Katter regnes som kattunger til de har ca fylt 1år, da blir de litt mer ungdommer og kommer litt mer inn i trassalderen. Voksne katter trenger 3mnd på å lære seg hvor den bor og hvem den bor hos. Reiser du noe sted på ferie telles dette som et nytt sted og den må ha 3mnd der. Du kan alltid ta med bånd og gå ut selv med katten, katter som er vant med det setter ofte pris på å ha muligheten til å gå ut med bånd på slike steder. Du trenger ikke reise fra dyret, ta det med deg på tur!

Utgifter for å ha katt

Som oftest får man katten gratis, og da er det mange som skaffer katt på impuls uten å tenke seg om. Dette er alltid en dårlig idé. I tillegg kommer utgifter på kastrering, chipping og vaksinering av katten, disse utgiftene kommer vanligvis på rundt 2000kr. Adopterer du en katt fra Dyrebeskyttelsen er allerede alle disse utgiftene betalt og du får katten for 600kr. Ikke glem at voksne katter også er et bra alternativ, de har allerede utviklet personlighet og er ofte mye roligere enn en kattunge. Før du får katten hjem må du også huske at den trenger do og kattesand, mat og matskål, leker, sovekurv, kam og børste, lekestativ med kloremuligheter og transportbur. Disse utgiftene kommer på rundt 1500 kroner. I følge Norsk Huskattforening er utgiftene på et år fordelt slik:

  • Mat: 1000-6000.
  • Kattesand: 1000-2000 kroner.
  • Vaksinasjon: 4-500 kroner.
  • Ormekur: 50-100 kroner.
  • Veterinærforsikring (Agria): Fra 386 kroner (huskatt) til 812 kroner (rasekatt). 10% rabatt hvis katten er ID-merket.

Som du ser er utgiftene for mat og sand stor. Det er viktig at katten får riktig mat som holder katten sunn og frisk. Fram til katten er 1år skal den også ha egen mat for kattunger. Butikkfôr fra vanlig dagligvare og Europris er IKKE anbefalt for katten. Blandingen er uheldig for katten og noen fôrtyper er så dårlige at de kan forårsake urinveisstein som ikke forsvinner hos seg selv men må til dyrlegen. Denne tetter igjen urinveien så katten ikke kan tisse, det er utrolig smertefull og vil føre til at blæren eksploderer. Regningen hos dyrlegen er heller ikke billig. Tørrför som er kjøpt på dyrebutikken forårsaker slikt og andre sykdommer, samt at det frammer kattens vekst og passer på pelsen. Det finnes flere ulike merker og typer, har selv en kresen katt så vet selv at det kan være vanskelig å finne noe som katten også vil ha men ikke gi opp, funker ikke et merke så prøv et annet!

 Stell av katt

Pelsstell
Når du har en katt, så er du pliktet til stell også. Langhårede katter må gres hver dag, korthårede katter kan gres etter behov. Grunnen til dette er at mye hår i pelsen og floker kan føre til at huden ikke får luft, noe som igjen kan føre til eksem, utslett eller andre hudplager, som igjen fører til misnøye for katten og vetrinærutgifter for deg. Katter vasker seg selv og trenger normalt sett ikke å bades, men det kan likevel være lurt å lære dem opp til det. Blir de tilgrist av noe så må de jo bade. For å lære katten å bade, ha vannet klart når katten løftes opp. Ha heller ikke mye vann. La katten studere vannet litt så den vet det er vann der før du forsiktig putter en pote oppi. Gå forsiktig fram og ha klar en kopp som du heller vann på katten med, men pass på at hodet ikke blir vått, det liker ikke katten! Bruk shampoo kjøpt på dyrebutikk og gjenta. Noen katter vil elske å bade, andre vil til slutt bli flink men kanskje ikke direkte elske det. 

Kloklipp
Så kommer vi til klørne. Særlig innekatter trenger kloklipp da utekatter ofte får kvesset klærne sine mer. Lange klør sprekker, brekker og fliser, noe som kan gjøre vondt. I verste fall kan kloen bli så lang at den vokser rundt igjen og inn i huden igjen men det tar lang tid. For å klippe kloen trykker du under poten til klørne kommer ut og klipper tuppen. Dette kan de fleste dyrebutikker og dyrleger hjelpe deg med om du syns det er skummelt eller du er usikker på hvor du skal klippe.

Tannhelse
Tørrfôr hjelper kattene å holde borte tannstein. Våtôr gjør det motsatte. Velger du å gi katten våtfôr, må du også pusse tennene deres. Dette er også anbefalt å gjøre selv om du ikke gir katten våtför, men trengs ikke å gjøres like ofte. Selv gir jeg bare kattene tørrfôr, og dette inkluderer godbiter. Av erfaring løper katten like raskt bort til kjøleskapet om det er tørre biter eller våte biter jeg har. De eneste gangene de får våtfôr av meg, er på sommeren da det er varmt. Da blander jeg tunfisk og vann i en bolle og sorterer dem i en isbitform som er for kattene, og gir dem hver sin isbit når det koker. Isbitene holder lenge og hjelper katten å kjøle seg ned, og lukten av fisk motiverer katten til å sleike på den. 

Katt i ferien

Her fins det mange skurker. DET ER IKKE GREIT Å REISE FRA KATTEN! Katten trenger pass i ferien, ikke bare mat og vann men også kos og stell. Dette gjelder hver dag. Blir katten syk må denne personen også ta den med til dyrlegen. Ellers kan du ta med deg katten, på lange bilferier øver du litt med katten på forhånd slik at den er vant med bil og på hytteferier tar du med bånd, slik at den ikke finner ut at den skal prøve å gå hjem. Lar du katten være alene ute i ferien kan den forsøke å dra på vandring og ikke komme hjem igjen, den må få mulighet til en vanlig hverdag slik den får når du er hjemme. Dvs at den må ha mulighet til å være inne da også om det er det den er vant med.

Det er også mulighet for å ta pus med på tog, NSB har egne dyrekupeer for dyrene. Jeg har lært opp min katt til å reise i bånd, dette klarte jeg ved å ta bånd på katten og ta den med ut flere ganger. På den måten kan jeg ta med meg katten om jeg skal reise hjem til mine foreldre, og når katten er i bånd velger den om den vil sitte i fanget mitt, i vinduskarmen eller på klappbordet. Det går også an å ta med katten på fly men for kattens skyld anbefaler jeg tog. Jeg har vært på fly en gang, vi var veldig uheldig med turbulens, katten var redd og jeg hadde ikke lov å ta henne ut før vi var framme. På tog kan du ta ut katten om denne trenger kos, mat, vann og plass.

Kattepensjonat
Dette er også en mulighet når du er på ferie, det er selvfølgelig noe dyrt men da har du et trygt sted til katten din. Alle kattepensjonat er godtkjent av mattilsynet og du har også mulighet til å titte innom for å se først. Husk bare at det kan være ganske fult om sommeren så bestill i tide!

Giftige planter

Katter spiser gjerne på gress slik de fleste vet, men ikke alle vet at noen plater er giftige og kan i verste fall føre til døden! Hvis katten viser tegn på forgiftning, dvs. hvis den er allment påvirket, sikler, brekker seg eller har diaré, må du kontakte nærmeste dyreklinikk for å få råd. Sannsynligvis trenger katten et besøk hos veterinæren. Hvis du mistenker at katten kan ha tygget på en liljeplante er det ekstra viktig at du er rask med å kontakte veterinæren ettersom katten kan få livsvarige nyreskader. Under er en oversikt over de mest vanligste plantene hjemmet, sortert etter hvor giftig de er:

Giftige
Liljeplanter (for eksempel slektene Lilium og Hemerocallis), julerose, oleander, engletrompet, calla, flamingo blomst, ginst, liljekonvall og påskelilje.

Mindre giftige
Amaryllis, asalea, cyklamen, hortensia, korallbær, amaryllis, anemone, hhyasint, iris, misteltein og valmue.

Irriterende plantesaft
Flittiglise, fredslilje, gullranke, prikkblad, rosenkalla, calla og flamingo blomst. Juletrær kommer også innunder her, treet selv har irriterende plantesaft men stammen kan også være sprøytet av noe som kan irritere katten. La derfor ikke katten drikke av vannet til treet, dekk til så katten ikke har tilgang.

Regler for ansvarlig og godt kattehold

Denne siste har jeg kopiert og limt inn fra Norsk Huskattforening og du kan finne all informasjon om glede og ansvar på deres side her.

  1. Steriliser/kastrer/merk din hunn- og hannkatt så snart den er kjønnsmoden, oftest i 5 – 6 måneders alder. Katten får det bedre med seg selv når den steriliseres/kastreres. Den slåss mindre, urinmarkerer ikke, holder seg mer hjemme og føder ikke unger som oftest ender opp som hjemløse katter. Sterilisering gjør også at hunnkatten din unngår jur-/og livmorkreft. Det er en myte at hunnkatten ønsker/trenger kattunger. Samtidig som katten blir sterilisert, sørg for at den blir merket med tatovering i øret.
  2. Vaksiner katten årlig og gi den ormerkur to ganger i året. La det bli en årlig rutine med besøk for helsesjekk og vaksinering. Slik hindrer du at katten din blir smittet eller at din katt smitter andre katter. Benytt et transportbur for katt når du reiser til veterinær eller andre steder.
  3. Sørg for riktig pass av din katt når du reiser bort. Når du reiser bort, må katten ha mat, vann og adgang til å sove inne. Det beste er at katten får være i hjemmet sitt. Går ikke det, må katten plasseres på kattepensjonat eller hos gode venner. Dersom du plasserer den hos venner, må katten være inne i hele passeperioden ellers vil den rømme og bli hjemløs. Dersom du flytter til et nytt sted, må den holdes inne i 3-4 uker på det nye stedet.
  4. Sørg for netting for vinduer og sikring av veranda. Dersom du har innekatt, må du sørge for at katten din ikke faller ut av vinduer eller verandaer. Mange innekatter er blitt skadet og kommet bort på grunn av slike fall.
  5. Gi katten riktig ernæring. Det beste og billigste foret er foret som du kjøper hos veterinær eller i dyrebutikker. Veterinærfór har riktig mineralinnhold slik at katten ikke får urinveisproblemer eller andre sykdommer. Dette foret har høyt energiinnhold slik at katten din spiser mindre. Derfor er veterinærforet billigere i bruk enn for kjøpt i dagligvareforretninger.
  6. La katten få eget kattetoalett inne. La toalettet stå på et rolig sted der katten kan komme til hele tiden. Toalettet må ikke være i nærheten av maten. Et kattetoalett gjør at katten ikke gjør fra seg på uønskede steder ute slik som i sandkasser. Sandkasser kan dekkes til når barna ikke leker der.
  7. Katten må få være inne når det er minusgrader. Katten er et tropisk dyr og tåler ikke kulde. Den kan få urinveis- og luftveissykdommer ved å stenges ute i kulda. Det er en myte at katten tåler kulde. Installer en kattedør.
  8. Dersom du ikke kan ha din katt lenger, omplasser den kun til seriøse mennesker som vil følge ovennevnte regler. Finner du ikke et seriøst hjem, ta det tunge ansvar å få katten avlivet hos veterinær. Husk at det er både straffbart og grusomt overfor katten å overlate den til seg selv.
  9. Gi katten din kjærlighet og følg ovennevnte regler! En katt som omgis av kjærlighet og ansvar, gir deg mangedobbel kjærlighet, lykke og vennskap tilbake i de 10-17 årene den lever.

Meld fra til mattilsynet om dyremishandling

Om du har mistanke om et dyr som lider, så har du PLIKT til å melde fra om det. I mine øyne er du like gale som personen som utfører mishandlingen om du vet at det skjer men ikke gjør noe. Dette kan selvfølgelig gjøres anonymt om du ikke vil stå fram med navn. Dyremishandling er om dyret ikke får mat, om eieren ikke skifter toalett ofte nok, eier slår eller behandler dyret dårlig eller i det hele tatt utsetter dyret for noe du reagerer på. Har du mistanke så meld i fra, mattilsynet har plikt til å dra på besøk og se hvordan det er der og i motsetning til barnevernet så får ikke eier noen prikk på rullebladet eller noe for at du meldte fra. Derfor anbefaler jeg å melde fra en gang for mye enn for lite, dyrene har ingen egen stemme så det er vi som må snakke for dem. Varslingsskjmea finner du her, du velger dyrevelferd under tema og fyller inn informasjon nødvendig. Gjerne bilder og andre bevis du har om mulig.

Det er selvfølgelig mye mer som kan tas med, men tenker at dette er en grei startliste for dem som er usikker på noe og dem som bare vil ha litt tips. Er det noe du syns jeg burde få med men som ikke er her, ta gjerne kontakt! Del også gjerne med andre!

KATT SAVNET! Vestli/Stovner Dusør: 1000kr

Leia har vært borte i nesten en uke! Vær så snill å dele!!
Vi har lagt ut annonse på dyrebar også, trykk her for å komme til den. Der er det mer informasjon om du vil lese mer.

Hun gikk i bånd fra vetrinær, rykket til og jeg mistet båndet. Vetrinær sa at hun skulle ha det varmt siden hun hadde lagt i narkose, og så kaldt som det er nå så er dette det værste som kunne ha skjedd! Vi vet ingenting om hun fortsatt er i live, og vi vil bare vite om hun har det bra. Hun har aldri vært ute der vi bor nå, vi flyttet i sommer så hun vet ikke hvor vi bor. Derfor kan hun heller ikke komme tilbake av seg selv. Det eneste vi kan gjøre, er alt vi har gjort fram til nå! Og enda føler jeg ikke det er godt nok, for vi har ikke funnet henne enda!

Hun hadde både bånd og sele på seg da hun forsvant, så det er godt mulig hun sitter fast noe sted. Vi har vært ute og ropt i flere timer pr dag, printet ut plakater, delt ut lapper, lagt lapper i postkassen, lagt ut dokassa (som lukt for at hun skal komme), mat, varm fisk, mat og reker for å lokke henne, men det er nesten en uke siden vi sist hørte henne. Hun har også et halsbånd rundt halsen med navn og tlf, samt chippet (uten tatovering, det nektet de å gi) og sterilisert. Finner dere en svart katt, så ta henne med til vetrinær og sjekk chippet. Da kommer det opp navn og tlf til meg.

Vi er så inderlig glad i henne, og om du klarer å finne henne eller kan gi oss tips eller føre til at vi finner henne, så utlover vi en dusør på 1000kr. Vær så snill å hjelpe oss ved å dele så så mange som mulig får sett dette! Det er nesten gått en uke, og en korthåret katt er aldri en utekatt. De har ikke mulighet for å overleve ute, og kan fryse i hjel. Vi trenger hjelp av så mange som mulig, før det er for sent!

Utseende: Helsvart korthåret katt med gule øyne. Har en liten hvit trekant på mage og en liten hvit hårtufs øverst på brystet. Hun har også litt dissende hengemage, men er ikke stor på noen måte. Mulig denne har forsvunnet nå når hun har vært ute så lenge. Da hun kom ut hadde hun sele og bånd på seg, selen er mørk blå og båndet er grå refleks. I tillegg har hun et halsbånd på, denne skal ha en liren «krukke» foran med navn og tlf i. Halsbåndet er ellers rødt med grå refleks på. Leia er 5år, men er ganske liten så det er mulig å forveksle henne med en kattunge. Hun er ganske så sky ute, så tviler på hun har oppsøkt noen. Mest sannsynlig gjemmer hun seg eller går rundt, om hun fremdeles er i live. Hjelp oss å finne henne!

Ovenfor ser du et av de siste bildene tatt av Leia. Legg merke til fargene på halsbåndet, samt den lille «krokken» på som inneholder navn og tlf. Bildet nedenfor viser selen som Leia hadde på, båndet som er festet i selen og halsbåndet rundt halsen hennes. Hun er vant med å gå med både sele og bånd, og hver vår har jeg vært ute med henne i dette før hun har fått gått ut selv. Dette er ikke gjort dit vi flyttet, og Leia vet derfor ikke hvor vi bor. Hun kan ha prøvd å gå hjem igjen der vi bodde før, derfor er det viktig at alle deler!


 

Sommerens dumping av dyr er begynt

Noe av det som gjør meg sintest i hele verden, er dumpingen av dyr. Særlig da har jeg medlidenhet med katter, som skaffes så lett og som det kvittes med altfor lett. Ingenting gjør meg så kvalm enn mennesker som mener at dumping og avlivning av friske dyr er greit, bare fordi de vil reise på ferie eller de bare heller ville ha et annet dyr. Dere mennesker er motbydelige og jeg håper det samme skjer med dere som dere gjør mot dyrene deres, om jeg møter folk med denne meningen så møter de aldri mer medlidenhet fra meg.

Jeg vil også minne på at alle etter loven er pliktig til å melde fra til mattilsynet eller politiet om de dyr de tror blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell etter Lov om dyrevelferd § 5.Varsling. Om du vet at et dyr kanskje ikke har det bra, så ta kontakt med mattilsynet. Du trenger ikke oppgi navn, men om du oppgir det likevel så vil du vite hvordan det går. Du kan ringe inn på 22 40 00 00 nå i sommer på hverdager mellom klokka 08:00-15:00 eller gå inn her og skrive en bekymringsmelding. Du velger dyrevelferd, og du skriver det som er nødvendig. De har plikt til å følge opp saken.

Det finnes mange som passer på katter om sommeren, og steder dere kan gjøre av dem. Selv er jeg medlem av pawshake der du kan finne mennesker i nærområdet som kan ta vare på dyret ditt når du er på ferie. Selv driver jeg kattepensjonat og kan dra hjem til deg om jeg ikke har for mange katter, men foreløbig har bare en meldt seg. Og i mellomtiden er dyrebeskyttelsen, kattens vern og andre dyreorginisasjoner fulle av dyr som folk har kvittet seg med og i ekstreme tilfeller truet med å avlive om de ikke kan ta dem inn. Motbydelig spør du meg! Om du ikke har råd til at noen passer på dyret mens du er borte, så ikke skaff deg et dyr! Bor du i Oslo og trenger kattepass i sommer, så ta kontakt med meg her eller på min profil på pawshake. Legg også vekt på at jeg likevel vil at betaling skal skje via denne siden fordi den også dekker forsikring av dyret. Du kan lese mer om forsikringen her.

Og takk til alle som benytter passere og til dere som stiller som fosterhjem for katter! Og til dere som er og benytter dere av dyrepassere, dere er med på å gjøre verden til et litt bedre sted. La oss ta vare på husdyrene våre, vi skal være forbilder for våre barn, ikke vise dem at liv ikke har noen verdi! Og ikke bare det, loven fastsetter at dyret har egenverdi, uavhengig av den nytteverdien den måtte ha for mennesker.( § 3.Generelt om behandling av dyr i Lov om Dyrevelferd: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.») Ikke bare lærer vi barna at dyr ikke har en verdi, men vi lærer barna å bryte loven. Er det egentlig ok?

Og nå kommer den værste delen og det som gjør meg mest rasende: Jeg har fått vite at en av de i min nærmeste familie er en av disse. Vi snakker om en person som alene har hatt i hvert fall 4 katter dette året, og nå har skaffet seg en hun. Kattene er ikke lengre interessante og de kan vente seg avlivning ettersom kattens vern ikke kan ta dem inn fordi de er full! Kattene er helt friske, det er bare det monsteret av et menneske som ikke lengre vil ha dem. Vedkommende gjør meg kvalm bare av å tenke på det, og vedkommende gjør meg kvalm ved å kalle det familie. Ikke rart jeg har flyttet så langt unna. Både NOAH og mattilsynet er selvfølgelig kontaktet, og om jeg får min vilje så trenger ikke vedkommende å noensinne ha dyr igjen. Stakkars små, de mister livet bare fordi vedkommende driter i dem og heller ville ha hund nå. Og stakkars hund som ikke har tilgang til rent vann og trygghet. 

Jeg vil avslutte med noe litt mindre trist i dette innlegget. Her er katten som vi har tatt til oss som fosterhjem rett før sommeren. Katten var ikke vant til mennesker og ganske redd av seg. Han er gått fra å bare gjemme seg i huset sitt, til å komme ut på gulvet under lek, og nå er han over alt med vår katt som er hans nye forbilde. Har fått lov å klappe ham to ganger ute fra gjemmestedet sitt nå, og han har nå endelig fått et nytt og trygt hjem for all framtid. Vi vil beholde ham selv, så nå har vår Leia fått seg en Lillebror. Som Fredrik sa: «Etter alle de timene jeg har tilbragt på gulvet for å kose og leke med ham, så får han vær så god bli her så ikke alt det var for gjeves» eller noe i den duren. Og Lillebror koser seg ute på «altanen» i nettinghuset på verandaen som de hopper ut vinduet fra. Jeg kan heller ikke tenke meg noe bedre sted for ham, så glad som han har blitt i vår katt.

Lillebror Pus malte idag!

Vi har nå vært fosterhjem for ei lita låvekatt i ca 3uker, med sakte framgang. Katten er 3mnd gammel og ikke vant med mennesker, han hadde to søsken men de er ikke i samme hjem som ham. Vi har katt fra før, og da de endelig fikk tid til å møtes så gikk jo det kjempe bra!

Men så er det sånn at låvekatter er skremte, redd for mennesker og for det meste gjemmer seg. Sånn er det også med vår katt, men sakte men sikkert så merker vi noe framgang. Lillebror Pus, som vi har kalt ham, beveger seg mer rundt på badet og bytter gjemmested oftere. Når han er i buret sitt, hender det at jeg tar ham med på rommet en stund og lar ham se på meg, for å bli tryggere å være i samme rom med meg. Jeg kan også finne på å være i samme rom som ham og lese bok, så han blir vant med meg.

Han lar seg klappe, og har begynt å flytte seg nærmere utgangen til gjemmestedene sine. Et av gjemmestedene «ser» vi ham ikke, så der får han gå om han ikke vil bli funnet. Det hender at han er der når han vil være helt i fred, og det får han. I det siste har han begynt å forsiktig fange tråder jeg har dratt inne i buret, og idag turde han endelig å jakte på trådballen som er laget i slutten av tauet. Det kom enda en katt på badet å ville leke, så de fikk tråden hver sin gang. Men idag etter leken, skjedde noe stort:

Lillebror Pus malte da han ble kost. Han ville ikke leke mer, og jeg tenkte å gi ham litt mer kos. Og til min store overaskelse så malte han! Jeg vet ikke om han var trygg nok på meg eller bare glemte at jeg var skummel siden han nettopp hadde vært så opptatt av ballen. I hvert fall så malte han, og da han holdt på å stoppe så klødde jeg heller bak øret og da fortsatte han. Vi koste slik en stund, også var han ferdig å male. Jeg ble bare så glad at jeg måtte dele det med hele verden, han har enda ikke spist våtfôr mens jeg har vært på badet men nå er vi et skritt nærmere det og et skritt nærmere å komme ut av gjemmestedene sine.

Det er fint å være fosterhjem, det er en del arbeid i henholdt til at vi alltid må komme på badet og han ikke kommer til oss enda, men jeg tenker at følelsen når han for første gang kommer ut fra gjemmestedet sitt og ut fra badet må være fantastisk! Døren er alltid oppe så han kan komme ut om han vil, men han er ikke klar for det enda. Derfor kommer vi alle på tur og orden inn for å hilse, og også vår andre katt. Flere ganger har hun forsøkt seg på å få ham med i lek med seg, men han er fortsatt litt for redd. Men det de derimot har gjort, er å gi hverandre suss. Det er når kattene putter nesene sine mot hverandre, så vi tror de trives godt. Vår katt er tålmodig med den lille, og det er vi også. Og vi gleder oss til å se personligheten han kommer til å få når han tør å vise oss den.

Bildedryss av Leia og typen!

Jeg ser det er en stund siden jeg har skrevet noe nå, og enda lengre siden jeg kom med bilder ut på bloggen min.. Mobilen min har rett og slett ikke vært med meg, men nå har jeg endelig fått kjøpt en ny en, og nå har jeg endelig så mye tid på hånden at jeg er redd for husleien igjen.. Altså har jeg byttet jobb siden praksistiden min var over, og jeg har ikke jobbet fordi jeg ikke har fått noe. Jobber i et vikarbyrå nå, men enda har jeg ikke fått spr om jeg kan jobbe.. Så jeg bare venter på at jeg kanskje skal få noe, har levert det jeg skal i hvert fall..

Så det var oppdateringen, nå kommer det et lite bildedryss av min kjæreste og min katt, de to viktigste bekjentskapene i livet mitt!

Ok, så er jeg med på de siste bildene jeg også, men har ikke så mye bilder sev av Fredrik. Jeg tar ikke altfor mange bilde, men kanskje jeg burde gjøre det? Det er jo gode minner å ha=D I hvert fall når vi gjør noe spesielt, da er det fint å ha gode minner.

Luke nr 11 – «Våre» katter

Dette er en luke for katter, og som dere vet så har jeg en katt som heter Leia som jeg er veldig glad i! Idag fikk hun en førjulsjulegave av meg, og dette var et litt større klatrestativ enn hun allerede hadde og som også var en hengene mus på og en hule! Det er to klorestativ på den, og hun falt for den øyeblikkelig! Det var så gøy å se! Så idag håper jeg alle er snille mot dyrene våre, dyr er også personer og er kjempe viktige de og! Selv om det er jul, la oss ikke glemme dem, la oss sette pris på dem og gi dem noe godt=)

Og for å høre litt fra kattene, så legger jeg vet litt av Jingle Cats idag og imorgen!

 

 

 

Tune up for more tomorrow;) Da er vi halveis til jul, og det feirer alle katter og andre dyr=D
Har du vært ekstra snill med dyret ditt idag? 

Et innlegg om Leia!

Tenkte å skrive litt om Leia ettersom jeg egentlig ikke har gjort særlig mye av det før, og jeg må vente til maten har sunket litt før jeg kan trene.

Navn: Leia (etter hun i Star Wars med skillingsbollene)
Født: 13. mai 2011
Mat: Foretrekker tørrfor
Hobby: Leke med alt hun egentlig ikke får lov til

Det hele begynte med at jeg savnet å ha en katt, og jeg var fortsatt med Pierre så vi fant ut sammen at det var greit å skaffe en katt. Lettere sagt enn gjort. Jeg ringte til mange, men der var allerede kattene gitt bort. Så til slutt var jeg heldig å komme innpå en annonse rett etter den var lagt ut, og hun ga bort to kattunger. En jente og en gutt.

Kan ikke lengre huske hvor jeg reiste for å hente henne, men det jeg husker er at jeg tok trikken. Ettersom jeg ikke liker å putte dyr i bur og har lært opp min tidligere svarte katt som ble påkjørt av en bil å bruke bånd, tok jeg med et bånd til henne som jeg hadde kjøpt. Jeg kunne da velge mellom jenta og gutten, men ettersom gutten minnet meg mye om Pepsi og hadde de samme utrykkene, bestemte jeg med for jenten som hadde et slags «jeg er dum» uttrykk i ansiktet.

Jeg regnet meg tilbake på når hun ca var født, og kom til det måtte være mai. Hun ble da gitt samme datoen som min lillesøster, noe hun er veldig stolt over. Leia er i dag 1år og 3mnd gammel og nylig blitt sterilisert men må vente en stund før hun får lov å gå ut.

Helt fra starten av ble det skikkelig krangling mellom oss. Hun klarte ikke å skjønne det at om natten sover vi, så hun kom inn og hoppet på oss, lekte med ting innpå rommet og i det hele tatt bråkte veldig mye. Jeg er sånn at jeg våkner lett, så for meg var det et mareritt. Hun var jo såpass rask også at jeg hadde problemer med å få tak i henne og ropte jeg og skrek endte jeg jo opp med å vekke han som sov ved siden av meg også.
Prøvde å lukke døren til rommet også, men det hjalp ikke. Katten var sta og drev og mjauet hele natten uten stopp, så døren måtte være oppe. Så etter et halvt år med nesten ikke noe søvn om natten, evig bråking fra katten sin side og at vi ikke gikk sammen i det hele tatt, var det en stund mulighet for at jeg måtte gi henne bort fordi jeg rett og slett ikke orket å ha henne.

Men etter det ble slutt mellom meg og Pierre, tok jeg endelig meg tid til å prøve å snu det rundt mellom meg og Leia. Katter har en stor tendens til å tilgi og glemme bort negative hendelser, og det er mange negative hendelser som skjer når man vekker opp noen som hater å bli vekket når hun sover flere ganger hver natt på et halvt år. Straffen ble at jeg tok henne i nakkeskinnet, skrek på henne og sprutet vann på henne. Et par ganger stengte jeg henne ute på terassen også fordi jeg var så trøtt og sliten! Jeg ville bare sove et par timer før jeg skulle på jobb. Tok ut dokassen til henne så hun kunne gå på do, så hun klarte seg.
Etter at jeg gikk inn for å bli venner med henne, så skjerpet hun seg og og hun sluttet å plage meg slik hun pleide å gjøre. Viste seg vi likte hverandre like lite og hun gikk faktisk noe inn for å plageXD Så nå er vi i hvert fall venner, jeg får sove om natten og hun er i det hele tatt verdens beste katt og jeg kunne ikke tenkt meg å leve uten henne! Hun er kjempe glad i meg, og jeg merker det hver gang hun blir noe redd ute om det er for mange lyder, så prøver hun ikke å løpe avsted, hun trykker seg heller inntil skulderen min og gjemmer hodet sitt så hun ikke ser noe, også klemmer jeg tilbake. Jeg elsker når hun gjør det.

25. september 2011 tok Leia sitt første bad. Og det gikk kjempe bra! Hun elsker vann, og fortsatt så bader hun i vannskålen sin, selv om det resulterer i masse vanndammer på gulvet inne på badet. Akkurat nå må jeg vente med å bade henne til såret har blitt litt bedre etter steriliseringen, men ettersom hun har en body på seg så er det vanskelig for henne å blir ren så kommer vel helt sikkert til å bade henne når den er av. Da blir det første badet hennes i nye hybelen. 

 

Leia har rett og slett blitt en del av familien min. Jeg kjenner henne kjempe godt og elsker den personligheten hun har fått. Mange mobber meg og sier at katten ofte ligner på eieren når hun gjør ting, men seriøst. Jeg er ikke så sta som henne syns jegXD Hehe. Hun er i hvert fall perfekt for meg. Noen ganger oppfører hun seg som en irriterende lillesøster, men hun er alltid der om jeg blir lei meg. Hun merker lett om jeg er lei meg, og da skal hun alltid trøste.
Hun har også lært seg hvordan hun skal ligge på fanget mitt når jeg sitter i yndlingsstilligen min uten å falle ned, vet ikke hvordan jeg skal beskrive det men det ser veldig merkelig ut. Men vi syns det er behagelig sånn..XD

Har du et dyr som du regner som familie eller som du i hvert fall er kjempe glad i?=)