Tenkte å skrive litt om Leia ettersom jeg egentlig ikke har gjort særlig mye av det før, og jeg må vente til maten har sunket litt før jeg kan trene.

Navn: Leia (etter hun i Star Wars med skillingsbollene)
Født: 13. mai 2011
Mat: Foretrekker tørrfor
Hobby: Leke med alt hun egentlig ikke får lov til

Det hele begynte med at jeg savnet å ha en katt, og jeg var fortsatt med Pierre så vi fant ut sammen at det var greit å skaffe en katt. Lettere sagt enn gjort. Jeg ringte til mange, men der var allerede kattene gitt bort. Så til slutt var jeg heldig å komme innpå en annonse rett etter den var lagt ut, og hun ga bort to kattunger. En jente og en gutt.

Kan ikke lengre huske hvor jeg reiste for å hente henne, men det jeg husker er at jeg tok trikken. Ettersom jeg ikke liker å putte dyr i bur og har lært opp min tidligere svarte katt som ble påkjørt av en bil å bruke bånd, tok jeg med et bånd til henne som jeg hadde kjøpt. Jeg kunne da velge mellom jenta og gutten, men ettersom gutten minnet meg mye om Pepsi og hadde de samme utrykkene, bestemte jeg med for jenten som hadde et slags «jeg er dum» uttrykk i ansiktet.

Jeg regnet meg tilbake på når hun ca var født, og kom til det måtte være mai. Hun ble da gitt samme datoen som min lillesøster, noe hun er veldig stolt over. Leia er i dag 1år og 3mnd gammel og nylig blitt sterilisert men må vente en stund før hun får lov å gå ut.

Helt fra starten av ble det skikkelig krangling mellom oss. Hun klarte ikke å skjønne det at om natten sover vi, så hun kom inn og hoppet på oss, lekte med ting innpå rommet og i det hele tatt bråkte veldig mye. Jeg er sånn at jeg våkner lett, så for meg var det et mareritt. Hun var jo såpass rask også at jeg hadde problemer med å få tak i henne og ropte jeg og skrek endte jeg jo opp med å vekke han som sov ved siden av meg også.
Prøvde å lukke døren til rommet også, men det hjalp ikke. Katten var sta og drev og mjauet hele natten uten stopp, så døren måtte være oppe. Så etter et halvt år med nesten ikke noe søvn om natten, evig bråking fra katten sin side og at vi ikke gikk sammen i det hele tatt, var det en stund mulighet for at jeg måtte gi henne bort fordi jeg rett og slett ikke orket å ha henne.

Men etter det ble slutt mellom meg og Pierre, tok jeg endelig meg tid til å prøve å snu det rundt mellom meg og Leia. Katter har en stor tendens til å tilgi og glemme bort negative hendelser, og det er mange negative hendelser som skjer når man vekker opp noen som hater å bli vekket når hun sover flere ganger hver natt på et halvt år. Straffen ble at jeg tok henne i nakkeskinnet, skrek på henne og sprutet vann på henne. Et par ganger stengte jeg henne ute på terassen også fordi jeg var så trøtt og sliten! Jeg ville bare sove et par timer før jeg skulle på jobb. Tok ut dokassen til henne så hun kunne gå på do, så hun klarte seg.
Etter at jeg gikk inn for å bli venner med henne, så skjerpet hun seg og og hun sluttet å plage meg slik hun pleide å gjøre. Viste seg vi likte hverandre like lite og hun gikk faktisk noe inn for å plageXD Så nå er vi i hvert fall venner, jeg får sove om natten og hun er i det hele tatt verdens beste katt og jeg kunne ikke tenkt meg å leve uten henne! Hun er kjempe glad i meg, og jeg merker det hver gang hun blir noe redd ute om det er for mange lyder, så prøver hun ikke å løpe avsted, hun trykker seg heller inntil skulderen min og gjemmer hodet sitt så hun ikke ser noe, også klemmer jeg tilbake. Jeg elsker når hun gjør det.

25. september 2011 tok Leia sitt første bad. Og det gikk kjempe bra! Hun elsker vann, og fortsatt så bader hun i vannskålen sin, selv om det resulterer i masse vanndammer på gulvet inne på badet. Akkurat nå må jeg vente med å bade henne til såret har blitt litt bedre etter steriliseringen, men ettersom hun har en body på seg så er det vanskelig for henne å blir ren så kommer vel helt sikkert til å bade henne når den er av. Da blir det første badet hennes i nye hybelen. 

Leia har rett og slett blitt en del av familien min. Jeg kjenner henne kjempe godt og elsker den personligheten hun har fått. Mange mobber meg og sier at katten ofte ligner på eieren når hun gjør ting, men seriøst. Jeg er ikke så sta som henne syns jegXD Hehe. Hun er i hvert fall perfekt for meg. Noen ganger oppfører hun seg som en irriterende lillesøster, men hun er alltid der om jeg blir lei meg. Hun merker lett om jeg er lei meg, og da skal hun alltid trøste.
Hun har også lært seg hvordan hun skal ligge på fanget mitt når jeg sitter i yndlingsstilligen min uten å falle ned, vet ikke hvordan jeg skal beskrive det men det ser veldig merkelig ut. Men vi syns det er behagelig sånn..XD

Har du et dyr som du regner som familie eller som du i hvert fall er kjempe glad i?=)