Endelig har jeg fått operasjonen min, og det er jeg glad for! Fremdeles har jeg ikke fått se hvordan de ser ut pga bandasjen, men Fredrik sier at han ser tydelig de er mindre og jeg ser jo selv gjennom t-shorten at dem virker mindre. Heller ikke er dem ubeskrivelig og ubehagelige vonde og varme under, så jeg har ikke vært redd for hetetokter da jeg har vært på badet hos min type! Tenkte å skrive litt om operasjonen min igår, men da følte jeg meg så redusert og hadde hodet fult i for mange tanker rundt det hele så tenkte å vente til idag. Er fortsatt litt redusert idag, og føler jeg beskriver litt dårlig men jeg ville komme med en oppdatering selv om. Jeg kan fortelle alt som skjedde nå, også snakke mer om det siden også tenker jeg.

Ventetid før konsultasjon og operasjon

Har du stor bryster og dette gir deg store plager i hverdagen din, er dette noe du kan få dekket. Bare gå til legen og få en henvisning, og du er i gang. Min lege satte meg i kø på rikshospitelet, som er ventetid på flere år på. Egentlig skulle jeg fått et brev i posten jeg ikke fikk. som forteller om fritt sykehusvalg. Denne er slik at man selv kan velge hvilken kø man vil stå hos, og da fikk jeg flyttet meg til en kø med 2mnd ventetid i forhold til de 2årene jeg hadde stått i kø da. Så dette vil jeg si til dere alle, velg køen selv, du skal få informasjon om det i posten og om du ikke får det så kan du gå inn og selv bytte kø. Da går du inn på Fritt sykehusvalg og finner det du skal ha og velger et sykehus som ikke har verdens lengste kø. Da vil du etter ikek for lang tid, få inkallelse til konsultasjon og etter en stund inkallelse til selve operasjonen med informasjonsskriv o.l.

Det jeg mener med plager, er at brystene kan være store og tunge og gi problemer med rygg og nakke. I mitt tilfelle ble spenningen på ryggen så stor at om jeg trente, løftet eller brukte sportstopp så ville det gjøre så vondt at spenningen flyttet seg opp i hodet og ga meg en enorm hodepine. Noen dager var denne så sterk at jeg måtte ringe meg syk inn på jobben fordi jeg ikke engang klarte å løfte hodet opp fra puten. Fordi treningen ble så vond, så måtte jeg til slutt slutte å trene, noe som resulterte i at jeg gikk opp i vekt og puppene ble enda større og tunge og laget enda flere problemer.

Puppene mine hang også en del, slik at om jeg gikk uten bh så ville jeg få gnagsår under puppene fordi det ble vått og klamt. Det ble også veldig varmt der, noe som resulterte til store hetetokter hos meg, svimmelhet og til slutt en angst for å svime av pga varmen. Jeg svetter mindre enn det som er normalt, så om jeg blir varm så kan jeg ikke selv nedkjøle meg selv. Heller ikke finner jeg noen bh’er som passer helt, de i riktig kopp lager glansår under armene mine og de med for liten kopp lager gnagsår under puppene mine. Jeg valgte å gå med begge deler og forskjellige bh’er som ga gnagsår forskjellige steder slik at jeg kunne bytte til en annen bh når gnagsåret ble for stort. Sportstopp i hverdagen ga meg en enorm hodepine og resulterte at jeg måtte ringe inn syk pga smertene, så det kunne jeg ikke velge. Å ha store bryster er ikke en gave, det er en forbannelse..

Konsultasjonen

Konsultasjonen min hadde jeg i begynnelsen av desember, og da fikk jeg vite at jeg hadde faktisk rett på å få dette dekket og jeg fikk informasjon om ulike inngrep de kunne gjøre og hva som ville se bra ut. Da hadde kirurgen min et målebånd som hun målte lengden på puppene, og hun skrev opp hvorfor jeg ønsket en slik operasjon og hvilke plager jeg hadde. Hun fikk også se at bh’en min skjærte inn under puppene mine og lagde såre merker der, hun registrerte også hvordan jeg hadde festet en trådforlenger selv på låsen fordi jeg ikke kan bruke bh med større kopp og måtte få den koppen jeg hadde til å passe.

Av de to måtene jeg kunne operere, ville den ene kreve en fettsuging etterpå som ville koste 5000kr, den måtte jeg si nei til ettersom jeg på den tiden ikke kunne se for meg at det var noe jeg kom til å få råd til ettersom jeg fikk penger gjennom NAV. Hun ville også vite om hvilke medisiner jeg gikk på for å vite hva som gikk sammen med narkosen jeg skulle få, og jeg fikk beskjed om å slutte på p-piller, ikke røyke og snuse, ikke ta ibux så og så lenge før operasjonen osv. Til slutt sa hun at jeg ville få inkallelse til operasjon et par mnd senere. Selv om jeg fikk dekket denne operasjonen, måtte jeg betale egenandel på litt under 300kr på denn konsultasjonen, noe som er lite i forhold til 30.000-40.000kr jeg ellers måtte ha gått ut med.

Innkallelse

I slutten av januar fikk jeg endelig innkallese til operasjonen der jeg fikk informasjon om inngrepet, hva jeg kunne spise og drikke, hva jeg ikke skulle ha i meg, faste, resepter, egenandelsbeløper, sports-bh, sykemelding, sykdom, hygiene før operasjonen, alkohol, røyk/snus, vitamintilskudd, legemidler, transport, noen å være hos etter operasjonen og annet. Dette var viktig å holde rede på slik at narkosen skulle gå så normalt som mulig. Siden dette er en operasjon som skjærer i huden, er det jo alltid infeksjonsfarer så den ene resepten min var for å hindre å få store infeksjoner, og det samme gjaldt det jeg ikke skulle ha i meg som kunne føre til fortynnet blod. Til en slik omfattende operasjon var det viktig at oksygenet i blodet mitt ble transportert rundt tiktig, derfor kunne jeg ikke røyke tre uker før, får i meg hvitløk 3 dager før, E-vitaminer og heller ikke ibux 3 dager før. Jeg skulle heller ikke være syk, og dette inkluderte forskjølelse. fordi dette er farlig i forhold til narkose. Det sto også om andre legemidler jeg ikke fikk ta rett før operasjonen.

Til dette måtte jeg også betale en egenandel som lå på litt under 500kr, og i tillegg fikk jeg en bra og passelig sportsbh som jeg fikk kjøpe på sykehuset som kostet 218kr som jeg skal bruke dag og natt i 4uker og deretter om dagen i 4uker. Det sto også at jeg ikke fikk sykemelding for kosmetiske operasjoner, men da jeg spurte på sykehuset så sa de at dette var en medisinsk operasjon så da fikk jeg sykemelding fra 5.mars-17.mars. Før operasjonen måtte jeg også faste 6timer før og jeg fikk ikke drikke noe 2timer før operasjonen min. Jeg skulle også dusje kvelden før og på morgenen før operasjonen og da fikk jeg ikke bruke lotion, kremer, parfyme, sminke, hårspray, føner eller noe sånt før. Håret skulle tørkes i håndkle og alle piercinger skulle fjernes. 

Etter operasjonen trengte jeg noen til å følge meg hjem og noen jeg kunne være hos. Dette hadde jeg papirer som skulle skrives under på hvor jeg skulle være og hvem som hadde ansvar for meg i tilfelle noe skulle skje. Her måtte det også stå et tlf nr til personen, så da skrev jeg opp Fredrik og alt annet som skulle være der. I tillegg var det også et tillegspapir med opplysninger som skulle skrives under på at de var godkjent som skulle sendes tilbake til sykehuset senest en uke før operasjonen som skulle tilsvare et ja takk til operasjonen. Dette klarte jo jeg å glemme siden jeg var så nervøs, heldigvis fikk jeg sende på mail så tok bilde av papirene og sendte på mail, og tok med meg originalene så de kunne få.

Operasjonen

Nervøs og kvalm uten å ha fått lov å spise frokost, kom jeg til oeprasjonen. Da hadde jeg tatt to tabletter for å hindre infeksjonsfaren en time før oppmøtetidspunkt og ikke drukket noe vann på to timer, bortsett fra det til å svelge ned medisinene. I tillegg hadde jeg dusjet og vasket meg godt, tørket med håndkle og ikke brukt noe lotion eller noe etterpå. Vi møtte opp, betalte egenandelen og jeg fikk et rom, en sykehusskjorte og en seng mens Fredrik måtte vente på sofaen. Her fikk jeg mer iformasjon og måtte ta ut aller piercinger og kle av meg alt bortsett fra trusen. Fikk også noen smertestillende og en annen tablett jeg ikke husker hva var for før narkosen. Deretter kom kirurgen og hentet meg, jeg fikk en morgenkåpe og sånne blå poser på bena før vi skulle ned en etasje.

Nede fikk jeg på meg sånn greie til håret mitt på hodet, og det samme tok kirurgen på. Vi gikk inn på et annet rom der hun skulle tegne på brystene mine og ta bilder av dem. Ansiktet skulle ikke vises da, og jeg måtte snu meg litt. Hun kommenterte også at brystene var tunge da hun kjente på dem, og hun tegnet både over og under dem. Jeg skjønte ikke så mye av det hun tegnet, men hun virket sikker på seg selv så jeg var ikke redd. Hun kommenterte også at det ene brystet mitt var noe tyngre enn det andre, så det var noe de skulle fikse på også!=D

Deretter fikk jeg på igjen morgenkåpen og vi gikk i et rom ved siden av der jeg fikk hilse på anestisykepleieren min og noen andre. Jeg skulel da ligge meg ned i en seng der og de målte blodtrykket mitt, snakket med meg, spurte meg noen enkle spørsmål og vasket meg estremt grundig med sykehusluktende greier. Det pågikk i evigheter rundt brystene mine og på ryggen. De stakk også sånn nål på oversiden av hånden min der narkosen skulle komme inn, det syns jeg var det mest ubehagelige. Jeg liker rett og slett ikke nåler..

Legene hadde også sånne hvite sugepropper på hodet mitt, lårene og skuldrene tror jeg det var, så jeg fikk ikke lov å flytte hodet mitt. De ga meg også surstoff spm de måtte gi meg en del av fordi jeg ikke fikk noe virkning av så de måtte gi meg en del. Det kom gjennom sånn greie over munnen, og straks etter det skulle de gi mer narkose. Når det skjedde kan jeg ikke svare på, de sa jeg kunne tenkte på noe bra så kanskje jeg drømte om det, men jeg fikk ikke tid til å tenke på noe bra før jeg var borte.

 
Dette er en video om hvordan operasjonen gjøres, den er ikke så behagelig
å se på. Den er mer for å vise hvordan dette foregår for de som er nysgjerrige.
Ta på fullskjerm om du er interessert i å se. 

Da jeg våknet

Jeg våknet oppe på rommet mitt av at noen vekket meg. De sa at operasjonen var gått bra, og at de ikke trengte å bruke det ene snittet fordi puppene mine var så stramme at de rettet seg opp etter det første snittet. Prøvde da å se hva de hadde gjort, men jeg hadde masse bandasje på så jeg fikk ikke helt sett hva de hadde gjort. Da de spurte om jeg var forsnøyd, så sa jeg at jeg ikke visste helt fordi jeg ikke så noe enda pga bandasjen men at jeg gledet meg masse til å ta den av så jeg kunne se helt hvordan det så ut. Klokken var halv 11 da jeg våknet, og operasjonen begynte vel klokken 8 eller noe. Jeg fikk flere papirer, noen smertestillende, hjelp til å ta på sportstopp også måtte jeg gå på do. Deretter spurte jeg om mat, var fortsatt sultenkvalm og da fikk jeg ristet brød med ost, og jeg spiste en del ost selv om jeg ikke liker det. Var bare så sulten, men tok av osten etterhvert da.

Fikk lov å sitte opp i sengen, og holde på med mobilen litt. Ga beskjed til Fredrik at jeg var våken, men at jeg ikke fikk forlate rommet enda. Han skulle spørre da for sikkerhetskyld om han kunne komme inn, men det fikk han ikke. Jeg hadde fått låne et varmeteppe, og det var godt å ha en stund da jeg følte meg ganske så kald etter narkosen. Etter en stund så var jeg varm, og da ble det bare for varmt. Jeg prøvde å se mer på puppene mine, men jeg var ikke sikker på om jeg så forskjellen enda, og jeg måtte ta på de oppe der det ikke gjorde vondt og jeg snudde meg i alle mulige retninger for å se. Nå ser jeg tydelig forskjell, men etter narkosen var jeg noe omtåket og husket ikke helt hvordan dem så ut før. Nå vet jeg at det er stor forskjell og jeg elsker det, men har ikke fått sett dem ordentlig enda da!

I hvert fall, jeg gikk en del på do etter narkosen men måtte bli værende litt til fordi de syns jeg hadde stort blodtrykk. Jeg måtte ha sånn greie på fingeren som de stadig tok på fordi jeg glemte å ta den på igjen etter jeg hadde vært på do, tror de irriterte seg litt over det. Til slutt fikk jeg kle på med litt og fikk ta ut den greien fra hånden. Det var jeg glad for fordi den gjorde ganske vondt, og den var ekkel! Den hadde en sånn lang tube som hadde vært et stykke inn i blpdåren på hånden min, jeg så ikke da de dro den ut fordi jeg måtte presse med en bommulsdott på, men jeg så jo den var lang da hun holdt den foran meg etterpå. Jeg fikk gå gjennom papirene litt bedre, og fikk en time til å bytte tapen første gangen og informasjon om komplikasjoner som kunne oppstå, hva jeg skulle være forsiktig meg for at ikke såret skulle gå opp, sykemelding, ekstra bandasjer om det skulle blø litt mer (noe som er vanslig at det gjør), et nr å ringe om jeg lurte på noe osv.

Klokken halv 12 fikk jeg endelig gå ut til Fredrik som hadde ventet så lenge på meg. Han hadde fått med seg nintendo sp’en min og ds’en min så han hadde noe å gjøre, han innrømte også at han hadde sovet litt på sofaeen, vi hadde jo tross alt stått opp kvart på 5 og hadde vært sen i seng fordi jeg var nervøs og ikke ville sove. Han sa det hadde gått raskt, og jeg sa det som det var at de ikke klarte å holde på meg lengre fordi jeg hadde ikke ro til å ligge i sengen etter jeg hadde våknet. Han hjalp meg på med den ene jakken min, og fikk se litt hvordan puppene så ut utenfra genseren. Vi gikk deretter ned for å betale sportstoippen, og snill som Fredriken min er så la han ut for den for meg=D

Ute av sykehuset

Selv følte jeg ikke for noen drosje hjem, har alltid følt meg sterk og har ikke tid til å ligge i ro og særlig ikke om jeg er syk. Den første bussen som kom var litt overfylt, men siden det skulel komme en rett etterpå tok vi den heller fordi vi fant ut det var best for meg å sitte. Vi reiste hjem til meg først for å hente litt ting, stakkars Fredrik måtte vente en stund da fordi jeg skulle bare ordne noe først som tok litt for lang tid. Vi tok da med oss min PC, klær og mat som han måtte bære for meg. Jeg passet på at Leia hadde nok mat og vann for en stund, selv om vi skal opp igjen der imorgen for å se til henne litt og hente noen andre ting. Vi tok ikke sjansen på å sove i min seng oppe under taket etter operasjonen fordi jeg må krype der og det kanskje blir for mye vekt. Da var det bedre å være hos Fredrik.

De første dagene etter operasjonen skal jeg ligge på rygg, og jeg får fjerne bandasjen 3 dager etter operasjonen og dusje 4 dager etter den. Får heller ikke strekke armene opp eller bak da dette kan skade brystområdet mitt, infeksjon vil vi ikke ha. Under bandasjen har jeg en tape, den bytter jeg på sykehuset 11-12 dager etter operasjonen, jeg fikk tid til det 17. mars. Denne skal jeg ha på en god stund etterpå for at arrene skal bli pene.

Dette er ikke meg. Det er bare hvordan arrene kan komme til å bli. La oss
håpe de ikker er for markerte og at de blir pene=) 

Nå merker jeg forskjellen mye bedre, og nå kan jeg fortelle helt ærlig at jeg merker stor forskjell og at puppene mine har vært mer i veien enn det jeg først trodde! Eller jeg tror jeg alltid har visst det, bare at jeg har fortrengt det fordi det er så mye negativt rundt store pupper at jeg bare ikek helt har klart å innrømme at det er så gale.. Har sett meg så mye i speilet nå, og for første gang på flere år føler jeg meg ikke gammel! Piuppene henger ikke langt nede og ser ut som gammel dame pupper, de henger der de skal og jeg føler meg ung! Jeg føler at jeg faktisk er 23år, snart 24år, ikke en gammel dame med hengepupper. Ryggen min er også mye MYE bedre allerede, og jeg har ikke klaget en eneste gang over at jeg har vondt i den. Har hatt sportstopp på dag og natt nå, enda er det ingen hodepine, og på badet er som er kjempe varmt, har jeg ikke fått noen hetetokt fordi det ikke er hengete og det lager ikke så stor varme at jeg nesten griner over det! De har flyttet inn en vidte der til meg fordi jeg er så redd for å besvime om det er for varmt, og den ene gangen tok jeg den ikke på og vettuka? Jeg trengte den ikke heller fordi jeg ikke ble for varm!

Nå kan jeg kjøpe bh’er som passer, sexy badetøy, kjoler uten stropper, trene ryggen, ha på sportstopp når jeg trener, bruke utrigning uten at alt faller ut, bøye meg ned, ikke blir forfulgt av puppefikserte utlendinger, ikke ha vondt i hodet, ikke få hetetokter, gå uten bh uten å føle meg som en gammel dame, ikke ha kort lunte fordi alltid noe gjør vondt.. Jeg føler meg som en helt ny person pga dette, og Fredrik sier det han også. Han merker stor forskjell, og begge oss tror at alt som var i veien med meg og gjorde meg så sur og irritert hele tiden, kan måles tilbake til plagene de puppene lagde for meg. Igår da jeg skulel sove og innså noe av dette, jeg gren av lykke. Fredrik spurte om jeg trengte trøst, og jeg sa at jeg gjorde ikke det fordi jeg gren fordi jeg var så glad.. Endelig er den forfedelige delen av livet mitt fordbi, og de smertene jeg har nå er ikke noe i forhold til det jeg pleide å ha før. Alt er bedre, og jeg gleder meg til å få se hvordan de ser ut. Jeg bryr meg ikke om arrene, jeg bryr meg om hvordan jeg føler meg og jeg føler meg som meg igjen! Jeg gleder meg til å kunne trene igjen, jeg føler at jeg har måtte mepe meg i så mage år pga smertene men at jeg endelig kan bli meg igjen, slik jeg var før disse altfor store puppene..

Videre oppfølging

Jeg ønsker å komme med videre oppfølginger på hvordan det går med meg, hva jeg syns når bandasjen er borte, bytte tapen på sykehuset og alt det. Jeg kommer med det i egne innlegg i tillegg til at jeg redigerer dette slik at det kommer på samme sted. Føler at det ikke ligger så mye ute og vil gjerne gi informasjon til andre som slite med det samme som meg og som kanskje ikke vet at om plagene og brystene er store nok, så vil du få en slik operasjon dekket.