Jeg driver fortsatt å prøver å holde meg til listen min, men det er ikke lett.. 11 sider skal jeg lære meg utenatt, og jeg vet ikke helt om det er noe jeg egentlig må gjøre for alltid. Det vet jeg egentlig ikke før jeg vet hva som hjelper. Listen inneholder tre rader, en grønn som er ting jeg kan spise, en gul som er ting jeg kan prøve men som jeg kan reagere på og en rød som er ting som jeg ikke får spise i det hele tatt.Foreløbig har jeg reagert på alt jeg har prøvd i gul kolonne.
Og det tar tid å venne seg, det er så mye jeg ikke kan spise og drikke. Jeg kan nevne noen så du skjønner omfanget av hvordan det påvirker livet mitt: Kaffe, te, brus, vann med kullsyre, vann med smak eller vitaminer, vitamin C og B6, sjokolade, jordbær, bringebær, yoghurt, forhåndspakkede kjøttprodukter (salami, skinke, fårepølse osv), tomater, tomatprodukter, bananer, epler (bortsett fra pink lady!), kiwi, chilli, kanel, kunstige søtningsmidler, surdeigsbrød, noen oster, solsikkeolje (dvs nesten alle typer chips), alle sitrusfrukter, eddik, soya, all alkohol, rømme, pesto og buljong. Er vel dette som ødelegger det meste av hverdagen min..
Her er bilde fra selve appen
Med disse ingrediensene så har jeg mistet det meste av middager og frokoster jeg liker. Og jeg sørger, fordi jeg må holde meg til listen. Jeg er kresen og mye mat smaker vondt for meg, og nå mister jeg det meste av det jeg liker. Til frokost kan jeg ikke lengre ta en yoghurt når jeg er lei brødet, eller blande surmelk i no gryn. Jeg er stuck med brødskive med enten leverpostei eller avokado. I tillegg må jeg lese på brødet og passe på det ikke inneholder noe jeg ikke tåler og at det ikke er laget med surdeig. Når jeg bestiller pizza må jeg bestille uten tomatsaus, og de fleste stedene er pizzaen allerede ferdiglaget med tomatsaus. Elsker soya, men kan ikke spise noe av det. Ikke noe kjøtterstatninger og heller ikke soya i den asiatiske maten jeg elsker.
Det er flaut å være den i butikken som leser på alt jeg skal kjøpe. Noen ganger blir jeg glad fordi jeg ikke reagerer på noe, også viser det seg det inneholdt noe jeg ikke tålte likevel. Var så glad for at jeg fortsatt kunne spise chips, når jeg ikke kan spise sjokolade eller godterier laget med kunstige søtningsmidler, og heller ikke kanelboller som jeg er så glad i. Men så viser det seg at jeg ikke tåler solsikkeoljen den er laget av, og det helsesunne Norge skal jo ha alt laget med solsikkeolje! Så jeg kan ikke spise det heller. Spise litt is hin dagen, ble dårlig og fant ut at jeg ikke tåler karamell i is, bare utenom. Den eneste isen jeg kan spise, er vaniljeis.
Felles for alt jeg ikke kan spise, er at det er sunt. Det jeg kan fortsette å spise, er usunt. For det meste. Og frokost er så kjedelig! Kan spise brød med leverpostei eller avokado, eller jeg kan spise litt nøtter, gulrøtter eller kokt egg til. Alt dette er jeg lei! Foretrekker yoghurt med havregryn og bær, enten vanlig yoghurt eller soya, men ingen av dem tåler jeg. Og middagene er blitt så kjedelige, når det som gjør oppskriftene bra må droppes. Ingen tomatsaus eller rømme på pizzaen, ingen spagetti, ingen pasta med deilige cherrytomater, ingen asiatisk kyllingsuppe, ingen suppe med buljong, ingen salater med eddik eller rømme, ingen middager med vin.. Kan spise bakt potet, fisk i folie, biff, kjedelig pasta uten pesto og cherry tomater, hvit ekkel pizza uten rømme, kylling som ikke har mørnet i sitron og grøt. Det er det jeg kommer på som jeg kan spise og som jeg har hatt fast til middag, alt annet er ute av verden. Fiskeboller er det buljong i, supper er det buljong i, alt annet er det masse i som jeg ikke tåler! Og kan heller ikke spise mat som er dyr, så trekk vekk en del biff og kylling, det har vi ikke råd til så mye med akkurat nå, så da gjenstår fire middager.
Vekten plager meg og, jeg vet jeg ikke skal løpe og jogge men jeg elsker å løpe. Så jeg gjorde noe jeg ikke skulle, og løp intervall på mølla. Nå er foten så dårlig at jeg flere ganger må ha ropt på Fredrik og bedt han hjelpe meg på do når jeg har gått for lenge i løpet av dagen også sittet i ro. Foten er værre en før, og nå er smerten så høy til tider at jeg ikke engang klarer å gå selv. Tanken er der fortsatt, at jeg er stor og fortsatt går opp i vekt, men alle tingene jeg spiser for å gå ned i vekt er borte! Også all treningen jeg kan gjøre. Brød, bakt potet og grøt gjør ikke akkurat at jeg går ned, og når jeg ikke kan spise pastaen jeg liker, tomater, yoghurt, kunstige søtningsmidler (må spise rent sukker), soya (tofu, kjøtterstatning, asiatiske supper) så forsvinner de tingene som motiverer meg til vektnedgang.
Jeg kan ikke kose med med noe lengre! Og det er vanskelig, jeg sover dårlig om natten og er lei meg for alt jeg må slutte å spise. Det er utrolig vanskelig når jeg vet at med denne listen, så kommer jeg til å gå opp i vekt. Og jeg kan ikke trene det bort, jeg prøvde en dag og nå kan jeg gå enda færre skritt og vil gå enda raskere opp. Jeg har alltid syns synd på de som er allergiske mot ting, og vært takknemlig for at jeg ikke var en av dem. Men så viser det seg at jeg var en av dem, men med enda flere ting på listen.
Det var ikke her jeg så for meg at jeg skulle være som voksen. Jeg skulle fortsette å være tynn og fortsette å være aktiv. Men det ble ikke slik. Pga ryggsmerter måtte jeg til slutt slutte å trene til jeg fikk operasjon. Da fikk jeg trent en liten stund før jeg fikk problemer med foten og ikke fikk lov å trene etter det. Har prøvd å holde vekten med sunn mat som jeg liker og motiveres av, nå kan jeg ikke spise den heller. Ville trene styrke og utholdenhet i plankeposisjon, men det kommer en veskepølse i håndleddet som legger seg mellom nervene og jeg beordres til å ikke kunne svømme eller å være i plankeposisjon så mister siste sjanse til å holde vekten. Jeg er tyngre enn noensinne, og det er ubehagelig døgnet rundt. Buksene blir igjen for små, og jeg som jobbet så HARDT for å passe i dem igjen! Traff igjen en fra gamle klassen da jeg kunne trene, og fikk spørsmål om jeg var gravid fordi jeg var blitt så stor. Og da vi hadde besøk fikk jeg vite at vedkommende snakket masse dritt om vekten min, jeg ble veldig såret. Og endte opp med å prøve å trene, jeg ble desperat etter å gå ned og resultatet ble som sagt at jeg skadet foten enda mer og nå kan jeg ikke gå engang.. Men han er ikke invitert hit mer, det var noen jeg en gang trodde også var en venn av meg men venner snakker ikke drit om venner, i hvert fall ikke på alvor.
Men det ble et langt innlegg om meg, mulig det blir flere framover. Jeg skriver for det meste når jeg enten har kjempe motivasjon for noe eller når jeg virkelig trenger å få ting ut. Kanskje det er flere av dere som sliter med noe av det samme, så da vet dere at dere ikke er alene. Og om dere deler noe så vet vel jeg også at jeg ikke er alene med sånne ting. Vi kommer oss alltid gjennom det, men det er sunt å få lov å sørge over det man mister. Livet består av store endringer, og noen ganger endringer som man ikke trodde man kom til å måtte gå gjennom.
Tidlig i uken skrev jeg at jeg hadde fått inn veldig mye mer penger enn det som var planen. Ikke hadde jeg fått noen lønnsslipper heller, så jeg visste ikke noe om hvor pengen kom i fra eller om de i det hele tatt var kommet riktig!
Men igår fikk jeg altså svar på hvor pengene kom i fra, de er fra skolen jeg jobber fra. Og var de kommet riktig? JA! Alle de 18.000kr jeg fikk på konto er kommet til meg med vel vitende vilje og meningen, fritt for meg å bruke til det jeg vil!=D Og hvorfor? Jo. Når du har en midlertidig jobb, så vil ikke staten ha ansvar for pengene og derfor får man FERIEPENGENE etter nyttår isteden for til sommeren! Så nå fikk jeg pengene mine nå og får ikke dem til sommeren.. Derfor bestemte jeg meg også for å spare litt av dem, så jeg har til ferie.
Og nå skal jeg ta helg folkens, kose meg med mine 18.000kr og kjøpe lenge ettertraktede ting, betale regninger, spare og kose meg! God helg!
Og da snakker jeg ikke om alle mulige oppfinnelser, men sånne små oppfinnelser som virkelig kan gjøre hverdagen bedre. Jeg mener de lettvinte løsningene, ikke som data, bil, Internett, fly eller telefon, men disse små, enkle som er der men som man ikke bruker så mye.
Gnagsår plaster!
Idag var dette lykken for meg. Meg med mine rare ben har sååååå problemer med å finne sko, og endelig fant jeg noen som ga bare litt gnagsår. Men idag når jeg skulle gå en hel dag ute med mine sko, gnagsårene mine sa bare rett nei. Skoene begynte å bli utrolig vonde og jeg ble rød og sår på huden. Gikk innom apoteket og kjøpte gnagsårplaster, øyeblikkelig effekt. Det er som når man har hørt en lyd eller har hatt vondt et sted lenge nok så vil det føles som å gå på skyer når det endelig gir seg..
Tights!
Som en buksehater er dette mitt store ultimatum. Etter jeg gikk opp i vekt, sliter jeg som så mange andre med at jeg får gnagsår på innsiden av lårene. Nykjøpte tights og tights generelt er heaven! I tillegg finnes så mange forskjellige farger og former på dem, og de er så behagelig å ha på! De strammer ikke rundt magen og du kan bøye deg ned med letthet.. Men dessverre må både bukser og tights kjøpes rimelig ofte inn fordi det gnager mellom bena slik at det forårsaker hull i bukser og tights der fordi det bare gnager seg gjennom.. Har forresten kjøpt noe som skal hjelpe, om det funker så forteller jeg alle om det!
Selvklebende kroker!
Dette er et must for de som ikke eier stedet de bor på. Vi har fått lov å sette bolter i veggen her om vi sparkler og maler over, men det er ikke overalt det kan gjøres. Da er selvklebende kroker løsningen! Da kan vi henge opp bilder, kluter og håndkler. Men du kan også få kjøpt selvklebende utstyr om du f.eks vil ha noe å ha føneren i, toalettpapir eller toalettpapirholder! Det har vi skaffet oss på badet, ingen skruer, ingenting ødelagt. Og vi kunne putte inn en hylle der toalettpapiret opprinnelig sto!
Tørrshampoo!
Dette er noe jeg rett og slett ikke kan leve uten.. Håret mitt er tynt, og blir derfor fort fett. Om jeg dusjer og bare grer håret, så er håret mitt fett etter 6 timer. Om jeg føler håret og sprayer det lett på toppen bak, så ser det bra ut 8 timer. Om jeg dusjer, føner håret og deretter sprayer håret, tupperer og sprayer det så holder det seg hele dagen. Om jeg har i root spray, føner det, tupperer det og sprayer det, så holder det seg ut dagen og et par timer etter jeg har stått opp. Så det må veldig mye tid inn i håret for at det skal se ut som jeg faktisk har dusjet og ikke er en ekkel sobb som aldri dusjer.. Så tørrshampoo bruker jeg hver eneste dag, så kan jeg i hvert fall dusje annenhver eller hver tredje dag slik som vanlige mennesker.
Thickening lotion!
Når vi likevel er inne på tynt hår, så kan jeg anbefale thickening lotion. Det er et redken merke som selges hos frisøren, det er utrolig effektivt på tynd hår, og til forskjell fra root spray så ser ikke håret fett ut av det med en gang! Du grer det ut i håret før du føner det, også ser det ut som du har tykkere hår! Greien er bare at dette produktet er dyrt og koster ca 200kr hos frisøren. Flasken inneholder 150ml, men husker ikke helt hvor lenge den holder men i hvert fall 1mnd.
Har du noen geniale oppfinnelser på din liste som gjør livet ditt lettere?
Mine venner har sikkert sett det på facebook at jeg og Fredrik forlovet oss 22.november 2014 men vi gjorde det ikke offisielt før nå. Vi har god tid på oss til å la andre vite det, så vi ville først ha litt tid først der det bare var oss to og et par andre som visste det. Men nå er det offisielt for alle: Jeg og Fredrik skal dele et langt og lykkelig liv sammen, vi vil gifte oss! Noen dato for det har vi ikke bestemt oss for enda, vi vil snakke om detaljer og økonomi først, og det kan ta litt tid før vi har spart opp nok penger til drømmebryllupet vårt!
Enda vil jeg ikke røpe noe av det vi har snakket om, det kommer kanskje noe mer etterhvert. Eneste jeg vil si er at vi vil gjøre noe utenom det vanlige, noe som passer oss! Dette er vår dag, så vi vil gjøre det på vår måte. Dette handler om oss, ikke gjestene våre. Vi gjør ikke dette for at gjestene våre skal syns dette er et storslagent bryllup, vi gjør det som får oss til å syns det er et bra bryllup. Altså på vår måte. Dette er vår dag, vår spesielle dag som vi har planlagt for oss!=D
Vi har foreløbig begge noen foreløbige ringer som vi snart skal skifte ut. Vi kjøpte to billige og tenkte å betale sammen for ordentlige ringer. Mest sannsynlig blir Fredrik sin dyrest fordi han har så små fingre at vanlige manneringer ikke passer, men jeg kan bruke en vanlig damering. Uansett betaler vi begge halvparten av hva ringene koster tilsammen, selv om den ene er dyrere enn den andre. Selv ønsker jeg ikke en kjempe dyr ring, jeg ønsker en ring som jeg selv velger. Jeg vil ha en ring som jeg selv liker, og de kjedelige gullringene eller de dyre diamantringene er ikke for meg. De er kjedelige og for meg stygge, jeg vil ha noe mer på ringen min. Når ringene er kjøpt, viser jeg selvfølgelig bilde!
Men nå må jeg på kurs, legger sikkert inn bilder av de foreløbige ringene våre etter kurset, så får dere høre litt mer om denne store og fine nyheten da!
Trygghet er noe de fleste har og egentlig ikke tenker over at de har, men for mange er en trygg hverdag noe som ikke kommer naturlig. Jeg har selv vært i den situasjonen der alt var utrygt og livet mitt en eneste stor floke. Jeg stolte ikke på noen, ei heller meg selv. Framtiden var mørk og skummel, sykdommen min herjet og jeg visste ikke om jeg noen gang kunne bli frisk, jeg følte jeg ikke hørte til noe sted og at jeg ikke hadde noe sted jeg kunne kalle hjem.
Likevel har jeg hatt perioder av livet mitt der jeg har følt meg tryggere enn andre perioder, og jeg har klart å sloss med gjennom utrygghetene og er idag på det stedet i livet jeg vil være. Mot alle odds er jeg friskere enn noen trodde jeg kom til å bli, jeg vet hva jeg vil i livet mitt, jeg har klart å begynne å stole på meg selv og andre og jeg har endelig et sted jeg kan kalle hjem. Og med alt dette så fant jeg endelig noen jeg vil være med, noen jeg føler meg trygg på. Noen som heter Fredrik.
Jeg har lært meg å kjempe mer for meg selv før jeg traff ham, så jeg er glad jeg traff ham i denne perioden av livet mitt. Etter operasjonen har jeg lettere for å være glad fordi jeg ikke er i konstante smerter, det er lettere å være meg. Og Fredrik får virkelig ut det beste i meg, jeg føler at jeg har funnet den i verden som jeg passer best med. Ikke fordi vi er 100% lik hverandre, men fordi vi er enige i de viktige og uviktige tingene. F.eks liker vi samme type møbler, så det er lett å finne noe fint, og vi liker ikke samme type godteri så vi krangler ikke om det samme.
Ingenting er bedre enn å føle trygghet i livet sitt, med trygghet kommer også vissheten om en lys framtid i møte, gode venner, gode dager og ikke minst selvsikkerhet. Om noen skulle ha fortalt meg for 5år siden at jeg ville være der jeg er idag, hadde jeg ikke trodd dem. Livet mitt siden da er helt snudd på hodet, og jeg er så lykkelig. Tidligere hadde jeg perioder som jeg trodde var lykkelige, men det er perioder nå som er triste. Det jeg kjente før var ikke lykke, det var bare en mindre dum dag, men nå vet jeg endelig hva lykke er.
Lykke er når du kan unne deg eller noen andre en liten gave der en slipper å tenke på at om jeg kjøper dette så har jeg en dag jeg ikke har råd å spise. Lykke er når en kan åpne munnen, si noe som for noen kan høres slemt ut, men at personen skjønner hva du mener og ikke blir sint på deg. Lykke er at det begynner å regne, men dagen din har allerede vært så fin at det ikke gjør noe, selv om du hater vann. Lykke er å kunne se noen inn i øynene, og bare oppleve at de glitrer fordi personen liker deg så mye. Lykke er å gjøre noe koselig sammen med andre, og føle samhørighet og vennskap. Lykke er å kunne løpe uten at det gjør vondt og å ikke være redd for hodepine den neste uken. Lykke er å sitte med bena i sofaen, lese en bok og føle at dette er hjemme. Lykke er glede, å ikke føle seg trist og ikke føle at en ikke klarer mer. Lykke er å leve heller enn å overleve. Lykke er nå!
Og synonymt med lykke er Fredrik, venner, stabil økonomi, sparepenger, humor, trygghet, et hjem og gode tanker. Alt dette er ting jeg aldri har hatt, men som jeg har nå. Jeg vil gjerne takke alle som har vært en del av min glede, en takk til de som har hjulpet meg framover. Også vil jeg takke meg selv også, fordi jeg selv fortsatte når alle andre hadde gitt opp på meg og lot meg for meg selv for å dø. Det livet jeg har nå.. Det er det livet jeg alltid har ønsket meg. Takk til dere som er i livet mitt nå, dere er alle viktig og spesielle for meg! Dere ga meg en sjangs, og dere har støttet meg når jeg trengte støtte. Nå er jeg den personen jeg vil være, og jeg kan ærlig si at det hadde jeg aldri klart helt alene. Så takk
Etter jeg nå har flyttet inn med Fredrik, har livet mitt blitt snudd på hodet. Jeg kan ærlig si at jeg lever det søte liv og at jeg ikke lenger har lyst å stå på sidelinjen og se alt som skjer uten å ville være en del av det. Jeg vil nå være med på det som skjer, og ikke bare vil jeg være med, jeg vil nyte hvert eneste øyeblikk. For første gang i livet mitt så trenger ikke jeg et sted på si for å samle tankene mine og få et perspektiv på det som skjer, jeg er i kontroll over livet mitt, hvert eneste sekund. Jeg har nok mat, jeg har mulighet til å spare til ting, jeg kan være spontan uten at det vil resultere at jeg en dag ikke har noe mat..
Akkurat nå elsker jeg livet mitt, og derfor har jeg så mye som gjør meg lykkelig at bloggen min blir skyvd litt under teppet. Før brukte jeg det fordi tankene måtte ut et sted, jeg trengte perspektiv fordi jeg ikke hadde noen kontroll, og jeg trengte å bli hørt. Nå blir jeg hørt og jeg har alt det jeg trenger i forholdet mitt og i hjemmet mitt. Jeg koser meg, Leia koser seg, og Fredrik sier han også koser seg. Vi har vært sammen i over et år, men fortsatt er vi våkne i kanskje en time etter i har lagt oss bare for å snakke. Vi er lykkelige, vi nyter hverandres nærvær og vi nyter at vi begge endelig har litt ferie.
Ting som går gale nå, er vi to på. Da blir det vi opplever mer håndgripelig og lettere å løse. Vi har to inntekter, så vi har muligheten til å begge legge i litt når noe skjer, før var det bare meg. Som den gangen da jeg gikk tom for kattemat, det var to dager til pengene skulle innpå konto og jeg ikke hadde hjerte til å la Leia gå uten mat. Da samlet jeg opp småpenger til daglivarefòr, det var en dårlig idé. Hennes ømfintlige mage tålte ikke det, så med blodpøll i avføringen reiste vi til dyrlegen for å fikse henne opp. Det koster over 2000kr, og jeg endte opp med dager jeg ikke fikk endene til å møtes og jeg ikke hadde nok mat. Da trengte jeg å skrive for å tenke på noe annet, for å minne meg på alt det fine som skjedde, til tross for at jeg var sulten. Men jeg sette Leia før meg, hun er viktigst, selv om det er tungt å være sulten.
Nå er det annerledes, nå er vi to. Om noe skjer med Leia nå, så har alltid en av oss penger og vi har mat begge to. Om nav dolker oss i ryggen igjen, så kan vi klare oss bedre fordi vi har to inntekter og fordi vi samarbeider bra og kjemper for hverandre. De jeg setter nærmt meg, kjemper jeg alltid hardt for. Jeg har kjempet for Leia, og jeg har kjempet for Fredrik. Jeg ga aldri opp, gjort ting jeg selv ikke er komfortabel med å gjøre, men det ga resultater. Og etter vi har vunnet eller kommet oss gjennom det, så kan jeg være meg igjen og la andre ta seg av de ukomfortable greiene og kjempe videre med støtte selv.
Jeg er lykkelig, lykkeligere enn jeg noengang har vært. Jeg vil gjerne fortsette å skrive, men mitt behov er ikke lengre like stort. Jeg kommer til å sele innimellom, og om jeg noen gang trenger det, så kommer jeg til å starte å skrive igjen. Det er bare det at denne perioden av livet mitt er jeg så lykkelig at jeg har så mye jeg vil bruke energien min på! Det skjer masse, om så bare hverdagslige ting, men eg elsker disse tingene! For første gang føler jeg at jeg er del av noe jeg vil være del av, og jeg slapper av. Jeg har blitt en ny person, jeg har utviklet meg, og jeg elsker den personen jeg har blitt nå. Jeg elsker den personen Fredrik har hjulpet meg å bli, og jeg elsker det livet jeg har kjempet for å få nå. Jeg kommer til å fortsette å oppdatere bloggen min, men jeg vet ikke hvor ofte og hvor lenge det vil ta før jeg skriver daglig igjen. Som sagt, så leer jeg det søte liv.
De som aldri har hatt allergi, vet ikke hvor plagsom den kan være. Særlig om du er allergisk mot ting som du rett og slett ikke kan unngå å komme i kontakt med. Jeg har pollenallergi, og nå er det gresspollen ute. Ikke det at jeg er den eneste og har de værste symptomene lengre, øynene mine klør ikke så mye og jeg unngår i gni dem. Det er som en sykdom, om først øynene klør og du gnir dem en gang, så kommer du aldri til å slutte å gni! Da er øyendråper greie og ha, men det er ikke pollen som er min værste fiende.
For en del år tilbake, vakset jeg mye hjemme der jeg bodde. Hver dag var jeg i kontakt med vaskemiddel, men jeg merket ikke så mye da. Det som tok knekken på meg, var da jeg jobbet en liten to måneders tid som vaskehjelp for brun og blid. Da vill ikke kroppen min mer, jeg var blitt utsatt for mye for vaskemiddel og jeg hadde begynt å reagere på det. Tidligere hadde jeg også begynt å reagere på kjemikalier i en frisørsalong, jeg fikk massive nyseutbrudd og kunne ikke fortsatte. At jeg også snart skulle begynne å reagere mot kjemikalier i vaskemiddel, var vel ingen bombe.
Men vaske er noe man må gjøre da, så da er det bare å finne fram papir man kan snyte seg i og bare prøve å holde pusten. Idag hadde jeg en skikkelig rengjøring på sånn 5timer for å få det pent her, og pent bled det! Eller i nesten min ble det litt mindre pent, jeg nøs og nøs og nøs, og snørret bare rant og skapte misnøye for meg. Men nå skulle jeg få det fint her, så jeg fortsatte til jeg var helt ferdig. Da så det veldig fint ut her, men nesten min var fortsatt ikke der jeg ville har den men i hvert fall klødde ikke øynene.
I dagens samfunn er det mange med alleregi, før i tiden så var det ikke noen som hadde allergi. Vi er rett og slett blitt for renslige, kroppen reagerer på ulike greier som at det er virus som kommer inn i kroppen. Du nyser og klær i øynene fordi hjernen din forteller deg at pollen er virus og det må ut igjen. Men det hjelper ikke når det er så mye rundt oss som det er, vi kan ikke bare hogge ned alle trærne og la det være det. Vi må bare leve med det, med piller som på noen av oss gir bivirkninger av trøtthet og slapphet. Verden er blitt rar altså..
På onsdag 28.mai er det et år siden jeg og Fredrik ble sammen, vi hadde ikke datet så lenge da men vi ville begge være sammen. Så sakte spurte vi hverandre om vi ville prøve på et forhold, vi likte jo hverandre og ingen av oss ville gå på date med noen andre. Jeg har aldri vært noe flink å huske datoer og sånn, men det har Fredrik. Vi har tenkt å feire 1års dagen vår med kino der vi skal se nye X-men filmen!
Jeg og Fredrik ble kjent på sukker.no. Det var en periode i livet der jeg endelig var klar til å møte en ny en, etter å ha vært singel i over et år. Jeg hadde vært borti flere andre på den tiden, men hver gang dyttet jeg dem fra meg fordi jeg ikke var klar for noe forhold og jeg fikk kalde føtter for det som hadde skjedd i mitt siste forhold. Nå følte jeg meg endelig klar, så jeg prøvde forskjellige datingsider. Det jeg merket, var at mange av de var dårlige, og med mindre du betalte så var det heller ikke mulighet for å se meldinger eller få kontakt. Heller ikke kunne du vite hvem du passet sammen med, og jeg syns det var vanskelig å finne noen tilpasset meg.
Til slutt kom jeg over sukker.no, og det er den beste siden jeg har vært borti. Du bruker ganske lang tid på å ta tester som matcher deg opp mot andre som svarer det samme. Da kan man se hvor mange prosent lik man er andre, selv om du ikke kan se hva de selv har svart. Jeg hadde ganske mange prosent lik med Fredrik i tillegg til en del andre, men de andre var ikke helt det som jeg så etter. Jeg trenger noen som kan tåle de negative sidene mine, fordi det er de man skal leve med. Alle de positive sidene er bare plussider i et forhold, men det er de negative man skal kunne leve med. Jeg har masse positive sider, jeg liker å game, det er et must at typen min gamer, jeg liker å trene, jeg blir ikke sjalu, jeg klarer å være kompis med kompisene til min type, jeg kan lage mat, er utdannet frisør, gjør mye for de jeg bryr meg masse om, jeg blir ikke sint på ting jenter vanligvis blir veldig sint av og jeg klarer å gjøre ting selv.
Men jeg har masse negative sider og, like negative som jeg har positive sånn at det går opp i opp. Og det er disse sidene folk ikke klarer å takle fordi de ikke er sosialt akseptert, men jeg blir ikke kvitt dem fordi de er en del av meg og jeg har brukt flere år på å lære meg at det er ok at jeg ikke er som alle andre og at jeg er like mye verdt som alle andre selv om jeg har dem. Jeg kan ikke like de negative sidene mine, men jeg kan gjøre det beste ut av dem og forklare hvordan de fungerer slik at andre vet hvordan de skal oppføre seg om det blir litt mye. Jeg opplevde mennesker som rygget unna med en gang, jeg velger å være meg selv fra første stund fordi folk blir sint når jeg viser mine negative sider etter de har gitt meg en sjanse. Dessuten sparer jeg tid på det.
Jeg leste faktisk gjennom samtalene med Fredrik, og jeg ser at jeg har vært helt meg selv fra 1. stund, og han fortsatte å snakke med meg. Også bestemte vi oss for å møtes 10.mai, vi begge trente på fresh fitness så vi ble enige om å treffes der. Jeg husker forsatt så skummelt det var, jeg bare så etter ham og var kjempe nervøs! Men det gikk bra, og etter en stund så kom han opp til meg for å se film. Husker vi så Pompel og Pilt, den andre husker jeg ikke. Under hele filmen så spiste vi popcorn og ikke noe mer. Ikke noe kyssing eller noe, bare snakke og se film. Men da han skulle gå så spurte han om et kyss i døra, og det fikk han. Han fortalte meg i ettertid at det var fordi at om jeg hadde sagt nei, så hadde vi fått en klein stemning. Det er jeg egentlig helt enig i..
Det ble 17.mai og jeg var invitert ut av en kompis for å drikke sammen med ham og noen jobbkompiser, jeg snakket en del med Fredrik da og da vi skulle på Justisen så spurte jeg om Fredrik kunne hente meg. Jeg har vært på Justisen to ganger, og jeg ville ikke tilbake der. Jeg liker ikke det stedet i det hele tatt, derfor vil jeg heller ikke tilbake dit og bruke penger der. Så jeg surret litt rundt og til slutt så fant vi hverandre. Plutselig følte jeg meg ikke så full lengre, heller mer sjenert. Han kjøpte en burger til meg, jeg skulle spise før på dagen men noe hadde trukket seg på kontoen min og jeg var blakk og sulten. De andre hadde spist pizza, og jeg hadde ikke råd til noe. Bare så de andre spiste, og følte bare at jeg og ville ha mat.
Oppe hos Fredrik så så vi TV, og det var da jeg fikk vite at Fredrik trengte briller til å se TV med. Er greit å si det høyt, men jeg syns at kjæresten min ser skikkelig smart og sexy ut med briller, så jeg passer alltid på at han har dem når vi skal se film eller TV! Dessverre så er jeg også klønete, så da jeg skulle pusse dem fordi jeg syns det var vanskelig å se gjennom dem, dyttet jeg ut et av glassene i dem. Jeg var livredd for at han skulle bli sint på meg, så jeg prøvde å sette meg på plass uten at han skulle se det, men så falt den ut. Heldigvis ble ikke Fredrik sint på meg, han bare fikset brillene igjen. Det gjorde meg veldig trygg på ham, jeg er en av dem som alltid er redd for å bli kjeftet på når jeg gjør ting feil, særlig om intensjonen bak det jeg gjør er snillt. Jeg er bare klønene av meg, og om jeg får mye kjeft for å gjøre feil blir jeg enda mer nervøs og ødelegger mer.
Den natten overnattet jeg, følte meg så trygg at det gikk bra. Fredrik dyttet da sofaen bort til sengen sånn at vi kunne snakke med hverandre, uten at vi trengte å ligge så tett. Jeg var ganske sjenert og nervøs, så jeg ville ikke sove i samme seng eller gjøre noe. Helst ville jeg ikke bli tatt på, jeg tar tid før jeg klarer det. Har egentlig alltid vært sånn, å bli tatt på er ikke helt det store for meg. Jeg må ha ganske spesielle følelser for en person for å like det, men i vårt samfunn er det sånn at vi klemmer og sånn for å vise at vi bryr oss og det er ganske uhøflig å ikke klemme andre. Derfor gjør jeg det likevel, for å vise at jeg har tillit til andre.
Jeg ble vel en stund dagen etterpå, før jeg gikk hjem. Jeg mener å huske at jeg var noe nede hos Fredrik i tiden etterpå også, men det jeg i hvert fall husker er at Fredrik var oppe hos meg 28.mai og da snakket vi masse sammen, og det var da vi ble offisielt kjærester. Det var vel egentlig jeg som spurte, og han hadde lyst å være min eller noe sånt. Husker jeg var flau, men jeg ville gjerne vite at han så et forhold han også, og at det ikke bare var meg. Han svarte ja til det, og ganske snart skrev vi på face at vi var sammen også. Jeg ville jo gjerne vise fram byttet mitt på face, når det faktisk var sånn at jeg fikk tak i den beste gutten dette universet og alle andre universer har!=D Eller i hvert fall er han helt perfekt for meg, og han er kjempe flink med alle mine negative sider, han er min helt da<3
På et år har vi gjort mye, og nå har det snart gått en runde. Et år på onsdag, og fremdeles vil vi begge være sammen med hverandre. Vi støtter opp hverandre der det trengs, når Fredrik har lite mat så får han av meg og når jeg har lite mat så får jeg av ham. Når jeg blir lei meg, så trøster han meg og han prøver å forstå hvorfor jeg ble lei meg. Når jeg gjør dumme ting, så prøver jeg å forstå hvorfor det var dumt. På den måten føler jeg også at vi har veldig mye respekt for hverandre, fordi vi har lyst å forstå hverandre. En periode etter det sukkersøte var over, så kranglet vi en del og det var særlig mine negative sider som gjorde det. 2 ting skjedde som forandret det: 1. Vi snakket mye sammen om det som skjedde, krangler er ofte misforståelser og vi har lært å løse problemene heller enn å la de ligge og bygge seg opp. 2. Jeg fikk endelig operasjonen min som jeg har ventet på i mange år, og ryggen min ble endelig bra og hodet mitt gjorde ikke lengre vondt.
Å være med Fredrik, har gjort meg til et helt annet menneske. Jeg er lykkeligere, sterkere, liker meg selv bedre, men også selvstendig. Å ha noen som klarer å forstå at man ikke er sammen med noen for de positive sidene, men faktisk de negative, det har gitt meg mye større tillit til menneskeheten. At jeg har funnet noen som faktisk forstår at jeg gjør noen ting ganske bakvendt og at jeg ikke fungerer som folk flest, det gjør meg utrolig lykkelig. Både når det gjelder venner og tidligere kjærester, så har ingen orket problemene mine. Jeg har jobbet masse med meg selv, men såkalt frisk eller normal kan jeg ikke bli. Akkurat som du ikke kan si til en som sitter i rullestol om han ikke bare kan reise seg opp og gå. Det kommer aldri til å skje, man må bare lære seg å leve med det man har og gjøre det beste ut av det. Slutte å være trist for det man ikke kan forandre, men være glad for det man har. Selv om det er vanskelig når andre ikke orker å være med meg fordi jeg ikke klarer å reise meg opp av rullestolen, etter min mening nå så er ikke det venner jeg vil ha lengre fordi de gjør meg ikke friskere. De får meg bare til å hate meg selv enda sterkere.
Men Fredrik er ikke sånn. Han prøver å forstå og godta problemene mine, uten at han egentlig kan forstå de. Han lar meg få lov å forklare problemet, sånn at han forstår akkurat hvorfor jeg ikke klarer det. Eller han lar meg få lov å forklare intensjonen bak det jeg gjorde, selv om det ble litt bakvendt og kom ut feil. Fredrik gjør noe for meg, som ingen andre har gjort for meg tidligere. Fredrik lar meg få lov å være meg hele tiden, uten at han skal sette bremser på følelsene mine eller kjefte på meg om jeg har tolket sosiale situasjoner feil. Jeg er i et veldig lykkelig forhold nå, og jeg har troen på at det kommer til å vare. Vi har noe som jeg syns er kjempe viktig i et forhold, og det er
Lære å leve med de negative sidene
Respekt for hverandre
Forståelse for at andre kan handle annerledes
Tillit til hverandre
Trygghet
Evnen til å lytte til problemet før man blir sint
Gratulerer så mye med 1års dagen på onsdag, Fredrik, dette har vært et helt spesielt år med deg og jeg gleder meg masse til enda et år med deg og en lykkelig framtid med deg<3 Jeg elsker deg masse!
Endelig har jeg fått operasjonen min, og det er jeg glad for! Fremdeles har jeg ikke fått se hvordan de ser ut pga bandasjen, men Fredrik sier at han ser tydelig de er mindre og jeg ser jo selv gjennom t-shorten at dem virker mindre. Heller ikke er dem ubeskrivelig og ubehagelige vonde og varme under, så jeg har ikke vært redd for hetetokter da jeg har vært på badet hos min type! Tenkte å skrive litt om operasjonen min igår, men da følte jeg meg så redusert og hadde hodet fult i for mange tanker rundt det hele så tenkte å vente til idag. Er fortsatt litt redusert idag, og føler jeg beskriver litt dårlig men jeg ville komme med en oppdatering selv om. Jeg kan fortelle alt som skjedde nå, også snakke mer om det siden også tenker jeg.
Ventetid før konsultasjon og operasjon
Har du stor bryster og dette gir deg store plager i hverdagen din, er dette noe du kan få dekket. Bare gå til legen og få en henvisning, og du er i gang. Min lege satte meg i kø på rikshospitelet, som er ventetid på flere år på. Egentlig skulle jeg fått et brev i posten jeg ikke fikk. som forteller om fritt sykehusvalg. Denne er slik at man selv kan velge hvilken kø man vil stå hos, og da fikk jeg flyttet meg til en kø med 2mnd ventetid i forhold til de 2årene jeg hadde stått i kø da. Så dette vil jeg si til dere alle, velg køen selv, du skal få informasjon om det i posten og om du ikke får det så kan du gå inn og selv bytte kø. Da går du inn på Fritt sykehusvalg og finner det du skal ha og velger et sykehus som ikke har verdens lengste kø. Da vil du etter ikek for lang tid, få inkallelse til konsultasjon og etter en stund inkallelse til selve operasjonen med informasjonsskriv o.l.
Det jeg mener med plager, er at brystene kan være store og tunge og gi problemer med rygg og nakke. I mitt tilfelle ble spenningen på ryggen så stor at om jeg trente, løftet eller brukte sportstopp så ville det gjøre så vondt at spenningen flyttet seg opp i hodet og ga meg en enorm hodepine. Noen dager var denne så sterk at jeg måtte ringe meg syk inn på jobben fordi jeg ikke engang klarte å løfte hodet opp fra puten. Fordi treningen ble så vond, så måtte jeg til slutt slutte å trene, noe som resulterte i at jeg gikk opp i vekt og puppene ble enda større og tunge og laget enda flere problemer.
Puppene mine hang også en del, slik at om jeg gikk uten bh så ville jeg få gnagsår under puppene fordi det ble vått og klamt. Det ble også veldig varmt der, noe som resulterte til store hetetokter hos meg, svimmelhet og til slutt en angst for å svime av pga varmen. Jeg svetter mindre enn det som er normalt, så om jeg blir varm så kan jeg ikke selv nedkjøle meg selv. Heller ikke finner jeg noen bh’er som passer helt, de i riktig kopp lager glansår under armene mine og de med for liten kopp lager gnagsår under puppene mine. Jeg valgte å gå med begge deler og forskjellige bh’er som ga gnagsår forskjellige steder slik at jeg kunne bytte til en annen bh når gnagsåret ble for stort. Sportstopp i hverdagen ga meg en enorm hodepine og resulterte at jeg måtte ringe inn syk pga smertene, så det kunne jeg ikke velge. Å ha store bryster er ikke en gave, det er en forbannelse..
Konsultasjonen
Konsultasjonen min hadde jeg i begynnelsen av desember, og da fikk jeg vite at jeg hadde faktisk rett på å få dette dekket og jeg fikk informasjon om ulike inngrep de kunne gjøre og hva som ville se bra ut. Da hadde kirurgen min et målebånd som hun målte lengden på puppene, og hun skrev opp hvorfor jeg ønsket en slik operasjon og hvilke plager jeg hadde. Hun fikk også se at bh’en min skjærte inn under puppene mine og lagde såre merker der, hun registrerte også hvordan jeg hadde festet en trådforlenger selv på låsen fordi jeg ikke kan bruke bh med større kopp og måtte få den koppen jeg hadde til å passe.
Av de to måtene jeg kunne operere, ville den ene kreve en fettsuging etterpå som ville koste 5000kr, den måtte jeg si nei til ettersom jeg på den tiden ikke kunne se for meg at det var noe jeg kom til å få råd til ettersom jeg fikk penger gjennom NAV. Hun ville også vite om hvilke medisiner jeg gikk på for å vite hva som gikk sammen med narkosen jeg skulle få, og jeg fikk beskjed om å slutte på p-piller, ikke røyke og snuse, ikke ta ibux så og så lenge før operasjonen osv. Til slutt sa hun at jeg ville få inkallelse til operasjon et par mnd senere. Selv om jeg fikk dekket denne operasjonen, måtte jeg betale egenandel på litt under 300kr på denn konsultasjonen, noe som er lite i forhold til 30.000-40.000kr jeg ellers måtte ha gått ut med.
Innkallelse
I slutten av januar fikk jeg endelig innkallese til operasjonen der jeg fikk informasjon om inngrepet, hva jeg kunne spise og drikke, hva jeg ikke skulle ha i meg, faste, resepter, egenandelsbeløper, sports-bh, sykemelding, sykdom, hygiene før operasjonen, alkohol, røyk/snus, vitamintilskudd, legemidler, transport, noen å være hos etter operasjonen og annet. Dette var viktig å holde rede på slik at narkosen skulle gå så normalt som mulig. Siden dette er en operasjon som skjærer i huden, er det jo alltid infeksjonsfarer så den ene resepten min var for å hindre å få store infeksjoner, og det samme gjaldt det jeg ikke skulle ha i meg som kunne føre til fortynnet blod. Til en slik omfattende operasjon var det viktig at oksygenet i blodet mitt ble transportert rundt tiktig, derfor kunne jeg ikke røyke tre uker før, får i meg hvitløk 3 dager før, E-vitaminer og heller ikke ibux 3 dager før. Jeg skulle heller ikke være syk, og dette inkluderte forskjølelse. fordi dette er farlig i forhold til narkose. Det sto også om andre legemidler jeg ikke fikk ta rett før operasjonen.
Til dette måtte jeg også betale en egenandel som lå på litt under 500kr, og i tillegg fikk jeg en bra og passelig sportsbh som jeg fikk kjøpe på sykehuset som kostet 218kr som jeg skal bruke dag og natt i 4uker og deretter om dagen i 4uker. Det sto også at jeg ikke fikk sykemelding for kosmetiske operasjoner, men da jeg spurte på sykehuset så sa de at dette var en medisinsk operasjon så da fikk jeg sykemelding fra 5.mars-17.mars. Før operasjonen måtte jeg også faste 6timer før og jeg fikk ikke drikke noe 2timer før operasjonen min. Jeg skulle også dusje kvelden før og på morgenen før operasjonen og da fikk jeg ikke bruke lotion, kremer, parfyme, sminke, hårspray, føner eller noe sånt før. Håret skulle tørkes i håndkle og alle piercinger skulle fjernes.
Etter operasjonen trengte jeg noen til å følge meg hjem og noen jeg kunne være hos. Dette hadde jeg papirer som skulle skrives under på hvor jeg skulle være og hvem som hadde ansvar for meg i tilfelle noe skulle skje. Her måtte det også stå et tlf nr til personen, så da skrev jeg opp Fredrik og alt annet som skulle være der. I tillegg var det også et tillegspapir med opplysninger som skulle skrives under på at de var godkjent som skulle sendes tilbake til sykehuset senest en uke før operasjonen som skulle tilsvare et ja takk til operasjonen. Dette klarte jo jeg å glemme siden jeg var så nervøs, heldigvis fikk jeg sende på mail så tok bilde av papirene og sendte på mail, og tok med meg originalene så de kunne få.
Operasjonen
Nervøs og kvalm uten å ha fått lov å spise frokost, kom jeg til oeprasjonen. Da hadde jeg tatt to tabletter for å hindre infeksjonsfaren en time før oppmøtetidspunkt og ikke drukket noe vann på to timer, bortsett fra det til å svelge ned medisinene. I tillegg hadde jeg dusjet og vasket meg godt, tørket med håndkle og ikke brukt noe lotion eller noe etterpå. Vi møtte opp, betalte egenandelen og jeg fikk et rom, en sykehusskjorte og en seng mens Fredrik måtte vente på sofaen. Her fikk jeg mer iformasjon og måtte ta ut aller piercinger og kle av meg alt bortsett fra trusen. Fikk også noen smertestillende og en annen tablett jeg ikke husker hva var for før narkosen. Deretter kom kirurgen og hentet meg, jeg fikk en morgenkåpe og sånne blå poser på bena før vi skulle ned en etasje.
Nede fikk jeg på meg sånn greie til håret mitt på hodet, og det samme tok kirurgen på. Vi gikk inn på et annet rom der hun skulle tegne på brystene mine og ta bilder av dem. Ansiktet skulle ikke vises da, og jeg måtte snu meg litt. Hun kommenterte også at brystene var tunge da hun kjente på dem, og hun tegnet både over og under dem. Jeg skjønte ikke så mye av det hun tegnet, men hun virket sikker på seg selv så jeg var ikke redd. Hun kommenterte også at det ene brystet mitt var noe tyngre enn det andre, så det var noe de skulle fikse på også!=D
Deretter fikk jeg på igjen morgenkåpen og vi gikk i et rom ved siden av der jeg fikk hilse på anestisykepleieren min og noen andre. Jeg skulel da ligge meg ned i en seng der og de målte blodtrykket mitt, snakket med meg, spurte meg noen enkle spørsmål og vasket meg estremt grundig med sykehusluktende greier. Det pågikk i evigheter rundt brystene mine og på ryggen. De stakk også sånn nål på oversiden av hånden min der narkosen skulle komme inn, det syns jeg var det mest ubehagelige. Jeg liker rett og slett ikke nåler..
Legene hadde også sånne hvite sugepropper på hodet mitt, lårene og skuldrene tror jeg det var, så jeg fikk ikke lov å flytte hodet mitt. De ga meg også surstoff spm de måtte gi meg en del av fordi jeg ikke fikk noe virkning av så de måtte gi meg en del. Det kom gjennom sånn greie over munnen, og straks etter det skulle de gi mer narkose. Når det skjedde kan jeg ikke svare på, de sa jeg kunne tenkte på noe bra så kanskje jeg drømte om det, men jeg fikk ikke tid til å tenke på noe bra før jeg var borte.
Dette er en video om hvordan operasjonen gjøres, den er ikke så behagelig
å se på. Den er mer for å vise hvordan dette foregår for de som er nysgjerrige.
Ta på fullskjerm om du er interessert i å se.
Da jeg våknet
Jeg våknet oppe på rommet mitt av at noen vekket meg. De sa at operasjonen var gått bra, og at de ikke trengte å bruke det ene snittet fordi puppene mine var så stramme at de rettet seg opp etter det første snittet. Prøvde da å se hva de hadde gjort, men jeg hadde masse bandasje på så jeg fikk ikke helt sett hva de hadde gjort. Da de spurte om jeg var forsnøyd, så sa jeg at jeg ikke visste helt fordi jeg ikke så noe enda pga bandasjen men at jeg gledet meg masse til å ta den av så jeg kunne se helt hvordan det så ut. Klokken var halv 11 da jeg våknet, og operasjonen begynte vel klokken 8 eller noe. Jeg fikk flere papirer, noen smertestillende, hjelp til å ta på sportstopp også måtte jeg gå på do. Deretter spurte jeg om mat, var fortsatt sultenkvalm og da fikk jeg ristet brød med ost, og jeg spiste en del ost selv om jeg ikke liker det. Var bare så sulten, men tok av osten etterhvert da.
Fikk lov å sitte opp i sengen, og holde på med mobilen litt. Ga beskjed til Fredrik at jeg var våken, men at jeg ikke fikk forlate rommet enda. Han skulle spørre da for sikkerhetskyld om han kunne komme inn, men det fikk han ikke. Jeg hadde fått låne et varmeteppe, og det var godt å ha en stund da jeg følte meg ganske så kald etter narkosen. Etter en stund så var jeg varm, og da ble det bare for varmt. Jeg prøvde å se mer på puppene mine, men jeg var ikke sikker på om jeg så forskjellen enda, og jeg måtte ta på de oppe der det ikke gjorde vondt og jeg snudde meg i alle mulige retninger for å se. Nå ser jeg tydelig forskjell, men etter narkosen var jeg noe omtåket og husket ikke helt hvordan dem så ut før. Nå vet jeg at det er stor forskjell og jeg elsker det, men har ikke fått sett dem ordentlig enda da!
I hvert fall, jeg gikk en del på do etter narkosen men måtte bli værende litt til fordi de syns jeg hadde stort blodtrykk. Jeg måtte ha sånn greie på fingeren som de stadig tok på fordi jeg glemte å ta den på igjen etter jeg hadde vært på do, tror de irriterte seg litt over det. Til slutt fikk jeg kle på med litt og fikk ta ut den greien fra hånden. Det var jeg glad for fordi den gjorde ganske vondt, og den var ekkel! Den hadde en sånn lang tube som hadde vært et stykke inn i blpdåren på hånden min, jeg så ikke da de dro den ut fordi jeg måtte presse med en bommulsdott på, men jeg så jo den var lang da hun holdt den foran meg etterpå. Jeg fikk gå gjennom papirene litt bedre, og fikk en time til å bytte tapen første gangen og informasjon om komplikasjoner som kunne oppstå, hva jeg skulle være forsiktig meg for at ikke såret skulle gå opp, sykemelding, ekstra bandasjer om det skulle blø litt mer (noe som er vanslig at det gjør), et nr å ringe om jeg lurte på noe osv.
Klokken halv 12 fikk jeg endelig gå ut til Fredrik som hadde ventet så lenge på meg. Han hadde fått med seg nintendo sp’en min og ds’en min så han hadde noe å gjøre, han innrømte også at han hadde sovet litt på sofaeen, vi hadde jo tross alt stått opp kvart på 5 og hadde vært sen i seng fordi jeg var nervøs og ikke ville sove. Han sa det hadde gått raskt, og jeg sa det som det var at de ikke klarte å holde på meg lengre fordi jeg hadde ikke ro til å ligge i sengen etter jeg hadde våknet. Han hjalp meg på med den ene jakken min, og fikk se litt hvordan puppene så ut utenfra genseren. Vi gikk deretter ned for å betale sportstoippen, og snill som Fredriken min er så la han ut for den for meg=D
Ute av sykehuset
Selv følte jeg ikke for noen drosje hjem, har alltid følt meg sterk og har ikke tid til å ligge i ro og særlig ikke om jeg er syk. Den første bussen som kom var litt overfylt, men siden det skulel komme en rett etterpå tok vi den heller fordi vi fant ut det var best for meg å sitte. Vi reiste hjem til meg først for å hente litt ting, stakkars Fredrik måtte vente en stund da fordi jeg skulle bare ordne noe først som tok litt for lang tid. Vi tok da med oss min PC, klær og mat som han måtte bære for meg. Jeg passet på at Leia hadde nok mat og vann for en stund, selv om vi skal opp igjen der imorgen for å se til henne litt og hente noen andre ting. Vi tok ikke sjansen på å sove i min seng oppe under taket etter operasjonen fordi jeg må krype der og det kanskje blir for mye vekt. Da var det bedre å være hos Fredrik.
De første dagene etter operasjonen skal jeg ligge på rygg, og jeg får fjerne bandasjen 3 dager etter operasjonen og dusje 4 dager etter den. Får heller ikke strekke armene opp eller bak da dette kan skade brystområdet mitt, infeksjon vil vi ikke ha. Under bandasjen har jeg en tape, den bytter jeg på sykehuset 11-12 dager etter operasjonen, jeg fikk tid til det 17. mars. Denne skal jeg ha på en god stund etterpå for at arrene skal bli pene.
Dette er ikke meg. Det er bare hvordan arrene kan komme til å bli. La oss
håpe de ikker er for markerte og at de blir pene=)
Nå merker jeg forskjellen mye bedre, og nå kan jeg fortelle helt ærlig at jeg merker stor forskjell og at puppene mine har vært mer i veien enn det jeg først trodde! Eller jeg tror jeg alltid har visst det, bare at jeg har fortrengt det fordi det er så mye negativt rundt store pupper at jeg bare ikek helt har klart å innrømme at det er så gale.. Har sett meg så mye i speilet nå, og for første gang på flere år føler jeg meg ikke gammel! Piuppene henger ikke langt nede og ser ut som gammel dame pupper, de henger der de skal og jeg føler meg ung! Jeg føler at jeg faktisk er 23år, snart 24år, ikke en gammel dame med hengepupper. Ryggen min er også mye MYE bedre allerede, og jeg har ikke klaget en eneste gang over at jeg har vondt i den. Har hatt sportstopp på dag og natt nå, enda er det ingen hodepine, og på badet er som er kjempe varmt, har jeg ikke fått noen hetetokt fordi det ikke er hengete og det lager ikke så stor varme at jeg nesten griner over det! De har flyttet inn en vidte der til meg fordi jeg er så redd for å besvime om det er for varmt, og den ene gangen tok jeg den ikke på og vettuka? Jeg trengte den ikke heller fordi jeg ikke ble for varm!
Nå kan jeg kjøpe bh’er som passer, sexy badetøy, kjoler uten stropper, trene ryggen, ha på sportstopp når jeg trener, bruke utrigning uten at alt faller ut, bøye meg ned, ikke blir forfulgt av puppefikserte utlendinger, ikke ha vondt i hodet, ikke få hetetokter, gå uten bh uten å føle meg som en gammel dame, ikke ha kort lunte fordi alltid noe gjør vondt.. Jeg føler meg som en helt ny person pga dette, og Fredrik sier det han også. Han merker stor forskjell, og begge oss tror at alt som var i veien med meg og gjorde meg så sur og irritert hele tiden, kan måles tilbake til plagene de puppene lagde for meg. Igår da jeg skulel sove og innså noe av dette, jeg gren av lykke. Fredrik spurte om jeg trengte trøst, og jeg sa at jeg gjorde ikke det fordi jeg gren fordi jeg var så glad.. Endelig er den forfedelige delen av livet mitt fordbi, og de smertene jeg har nå er ikke noe i forhold til det jeg pleide å ha før. Alt er bedre, og jeg gleder meg til å få se hvordan de ser ut. Jeg bryr meg ikke om arrene, jeg bryr meg om hvordan jeg føler meg og jeg føler meg som meg igjen! Jeg gleder meg til å kunne trene igjen, jeg føler at jeg har måtte mepe meg i så mage år pga smertene men at jeg endelig kan bli meg igjen, slik jeg var før disse altfor store puppene..
Videre oppfølging
Jeg ønsker å komme med videre oppfølginger på hvordan det går med meg, hva jeg syns når bandasjen er borte, bytte tapen på sykehuset og alt det. Jeg kommer med det i egne innlegg i tillegg til at jeg redigerer dette slik at det kommer på samme sted. Føler at det ikke ligger så mye ute og vil gjerne gi informasjon til andre som slite med det samme som meg og som kanskje ikke vet at om plagene og brystene er store nok, så vil du få en slik operasjon dekket.
Opp gjennom tidene har jeg hatt mange ulike mareritt, det ene mer forferdelig enn det andre. Noenganger har det vært så skummelt at jeg har vært redd for å sove, andre ganger har det lagt på grensent til å være skullemt og kjedelig at jeg rett og slett ikke har klart å våkne av det og bare levd meg gjennom det og våknet med en stor klump av ubehageligheter i magen. Kjent for mine drømmer, er at jeg i noen av dem kan kjenne smerte eller om jeg drukner så er det ikke alltid jeg får puste, noe som kan være skummelt kombinert med de rette tingene.
I natt hadde jeg to mareritt, det første av dem var ikke så gale men ubehagelig nok. Jeg slo foten min borti en skarp dørkamp kun iført håndkle, og etterpå kastet opp i et basseng med mennesker som badet i badeklær. De skrek at jeg var naken, og da jeg traff vannet sank jeg så raskt at jeg plutselig var omfavnet av mørkt vann og jeg så de som badet langt over meg. Jeg følte meg liten, og heller ikke klarte jeg å svømme opp, og siden jeg hadde skreket da jeg traff vannet hadde jeg heller ikke så mye luft. Jeg fikk rett og slett ikke puste, og våknet av at jeg måtte trekke pusten.
Det andre av mine mareritt, er det mest forferdeligste jeg noengang har drømt, og grunnen til det er at det ikke er en drøm men heller en virkelighet som jeg vet kunne ha skjedd. Derfor blir det også vanskelig for meg å fortelle om dem fordi jeg ikke tør å helt legge ut om dette, eller fortelle at dette skjedde. La meg bare si det sånn at jeg i drømmen skulle gjøre noe snilt, men pga en misforståelde og uheldige tilfeldigheter, så trodde noen at jeg hadde vært slem. Vedkommende som ble sint, vill ikke høre på min versjon og det gjorde meg sint og lei meg. Jeg sank ned på kne og sa: Slå meg da om jeg er så slem! Og vedkommende slo meg i ansiktet med en militærstøvel. Ene siden av ansiktet og deretter andre, etter tredje gangen måtte jeg snu meg vekk pga smertene og fordi jeg holdt på å svime av.
Da våknet jeg heldigvis av det, og jeg var både varm og redd. Som et lite barn begynte jeg å hylgrine, jeg var rett og slett livredd fordi dette var så virkelig. Fortsatt kjenner jeg en ubehagelig følelse i nesen, akkurat som at den er litt knukket. Jeg måtte ringe Fredrik med en gang, men ville ikke snakke om drømmen. Mer enn det jeg har skrevet her, tør jeg ikke skrive. Og det jeg skriver her er det som jeg tør å fortelle til hele verden å stå for, men noen ting vil jeg ikke fortelle noen, jeg vil bare glemme hele den delen av livet mitt..
Nå skal jeg drikke litt vann, nå har jeg fått det værste ut og er klar for å sove igjen. Nå kan jeg umulig ha flere dumme mareritt, nå har jo jo nettopp hatt det som for meg er forferdelig å drømme om, altså drømmer jeg kjenner smerte og som er tatt i fra perioder i livet mitt jeg skulle ønske aldri skjedde. Nå fins det ikke noe mer som kan ødelegge nattessøvnen min, så nå er det igjen leggetid!
Har du noengang hatt ordentlig forferdelige mareritt?
Kiddys blogg 