Det er ikke så ofte det skjer etter at jeg gikk design og håndverk linjen. Å få beskjed om alt jeg skal tegne og aldri få lov å eksperimentere med det jeg selv ville prøve å lage bare tok livet ut av alt som heter inspirasjon. Men i dag hadde jeg altså lyst å tegne. Jeg har tegnet litt i barnehagen for barna, men det har egnetlig vært noenlunde lette tegninger. Men i dag hadde jeg altså lyst å lage ordentlige tegninger!

Eneste problemer for å gjøre det, var at jeg verket hadde blyanter og blanke ark. Så da ble det kulepenn på linjeark og fargestifter etterpå. Og etter jeg var ferdig på arket, tok jeg bilde av tegningene mine og korrigerte litt farger og sånn på photoshop ettersom jeg ikke hadde noe jeg kunne gjøre det med utenom, og kulepenn går ikke akkurat an å viske ut heller. Så på den jolteon tegningen min, brukte jeg vindusteknikken for å få alt jeg ville ha perfekt. Jeg jukset litt da, så etter ting på dataen fordi jeg ikke er så flink å tegne av meg selv. Men nå har jeg i hvert fall tegnet, tre små tegninger. Her er dem:

Hva syns du? Ble dem noe bra eller burde jeg bare helt gi opp tegning?XD
Tegner du mye? 

Har merket det en stund nå, at det skjer så mye dårlig nå at det bare går nedover pg i dag knakk jeg visst igjen.. Jeg har vært mye negativ, snakker altfor mye om ting som folk irriterer seg over og tankene mine har ikke vært greie. Og i tillegg har jeg vært så sliten.. Kan ikke trene i dag, har spist for lite til det, og jeg er både kjempe sliten og svimmel. Har merket det i hele dag, ikke orket noe, følt meg svak, følt at jeg skal deise i gulvet hvert øyeblikk og bare hatt det vanskelig.

Egentlig har jeg bare lyst å begynne å grine fordi jeg føler meg så dårlig, alle tankene som kommer og får meg til å føle meg så mye værre. Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal gjøre av meg, har ikke lyst å gjøre noe og orker heller ikke noe. Men jeg vet jo jeg må gjøre noe for å ha noe annet å gjøre. Så tror jeg bare skal slappe av i dag med et spill eller noe, og stenge meg helt ute fra folk. Jeg kan ikke snakke med noen i dag sånn som jeg føler meg, jeg er så negativ og er ikke bra for noen å snakke med idag. Jeg klarer ikke være positiv om noe i dag, jeg har bare altfor mange ting som skjer akkurat nå og jeg kan ikke fortelle det her fordi det er for privat og det er ting som til og med jeg syns blir for gale å legge ut på nettet. Eneste jeg kan si at det er nok for meg til å nekte å snakke med noen som helst idag, og det er så vidt jeg orker å omgås med Leia..

Så jeg tviler på at jeg kommer med noe annet innlegg idag, jeg kommer ikke til å trene og jeg kommer bare til å spise så mye som jeg akkurat trenger for å ha god nok energi imorgen. Har ikke mer matlyst enn det.. Jeg vil jo egnetlig gjerne snakke med noen, men problemer er at jeg er fylt med så mye negativitet som jeg stenger inne til vanlig at å snakke om litt så kommer alt, og det blir så mye at folk orker ikke. Og det kan vare flere dager om jeg først begynner å snakke om noe. Og det kan jeg ikke, fordi i alle mine år har jeg ikke møtt noen som klarer å ta i mot alt det som skjer i hodet mitt. Jeg blir altfor mye, og det er sånn jeg mister folk. Så jeg vil ikke, det beste for meg er å bare totalt isolere seg og bare si fra til folk jeg bryr meg om og snakker mye med at idag kan jeg ikke snakke med deg. Jeg er rett og slett altfor dårlig, det er bedre det enn at jeg snakker med dem om ting og mister dem på den måten.

Så med det sier jeg hade for idag, jeg kommer ikke til å være tilgjengelig for noen i dag i det hele tatt. Så om noen tenker på å ringe, ikke gjør det, fordi jeg kan ikke ta telefonen i dag. Om du absolutt må gjøre noe, kan du sende en melding men jeg kommer ikke til å svare. Og jeg har bare en nedeperiode, ikke en depressiv periode. Så jeg har det bra ellers, det er bare i dag at jeg har det litt vanskelig og jeg har så mye inni meg at når jeg har nedeperioder så kommer det masse andre tanker som gjør at dagen min blir veldig vanskelig for meg.. Men jeg er depressiv så jeg kommer ikke til å gjøre noe, jeg bare trenger å isolere meg for å takle mine egne problemer..=)

Dette er sikkert noe de fleste sikkert en eller annen gang har opplevd i sitt liv. Venner man tror man kan regne med, men som det viser seg at man ikke kan regne med likevel. Men definisjonen på en falsk venn? For meg er dette et noe vidt begrep, men poenget med alle forklaringene er at personen til syvende og sist ikke viste seg å være den du trodde han/hun var og bare dumper deg som venn egentlig ganske uventet. Eller for meg var det ikke uventet, jeg bare venter på at alle mine venner skal gjøre det fordi jeg ikke stoler på noen, men likevel blir man egentlig litt trist.

Grunnen til at jeg tar opp dette på bloggen nå, er fordi jeg vil få ut noe jeg fant ut i går, noe som har skjedd flere ganger tidligere men som jeg er blitt så vant med nå at jeg ikke lengre klarer å bli veldig lei meg av det mer. Noen jeg hadde sett som en av mine beste venner, var plutselig ikke det lengre. Diskré hadde han bare fjernet meg fra facebook, uten å fortelle noe om at han ikke ville være venner med meg mer og uten å i det hele tatt prøve å fikse opp i uenigheten vi hadde.

Jeg var på besøk hos ham for en stund siden, og det er sikkert egentlig ikke så vanskelig å gjette seg til hvem det gjelder. Jeg har bare to bestekompiser, og han ene forlot meg og kom tilbake, og han gjør ikke noe sånt igjen tror jeg. Det var ikke ham jeg var hos da jeg var hjemme i begravelse. Det var noen jeg nesten begynte å stole nok på til å fortelle og snakke om ting, og jeg hater meg selv fordi jeg føler meg så dum at jeg holdt på å stole nok på en person fordi jeg vet at de går lei av meg etter en stund uansett.

Episoden som skjedde, var egentlig en ubetydelig liten greie som jeg egentlig hadde kommet over og som jeg trodde vi var ferdig med, men som han la ut på bloggen sin. Slik det var skrevet, så var det ikke vanskelig å gjette seg til hvem det gjaldt, og jeg syns det var flaut som lå der fordi alt som ligger ute som viser at jeg har visse problemer er jeg flau over. Så jeg sa ifra om at jeg ikke likte at det lå der fordi jeg syns det var privat og fordi det gjorde meg lei meg. Så kan jeg heller komme til episoden, men jeg syns det viktigste her var at jeg ble lei meg og jeg sa ifra om at jeg ble lei meg av det. Jeg syns allerede det hadde vært nok til å si: unnskyld, det var ikke meningen at det skulle gjøre deg lei deg, men om du føler det sånn så skal jeg heller ta vekk den delen. Om det er noe jeg gjør som irriterer deg, ta det opp med meg! Ikke legg det ut på bloggen din!

Så, tingen som skjedde var ikke stor, men for meg var det det.. Og jeg har visse ting som gjør meg annerledes, jeg kan sette ord på det fordi jeg er diagnosert med det, men jeg vil ikke legge ord på hva jeg har fordi jeg vil holde det hemmelig. Så alt som kan spore meg til at jeg har noe, holder jeg hemmelig. De siste to årene er det bare en person jeg delte noe av det med, og han ble overasket da jeg lot ham få vite en av tingene mine, fordi han kunne absolutt ikke se det på meg. Jeg ba ham om å ikke dele det, og det tror jeg ikke han gjør heller. Og det er ikke denne personen jeg snakker om her som vet, men jeg delte noe av mine ting ved denne hendelsen som skjedde og det er det som er med på å gjøre den privat.

Min eks-kompis har også noe som gjør at han handler annerledes, men det har jeg også. Så jeg forventet at han skulle respektere det, så lenge jeg respekterte det han hadde. Så episoden var bare noe så teit at jeg hadde lett etter en type is jeg ikke hadde funnet på et par år, har gått i flere butikker og sett etter den. Det er en type hestesko-is, og jeg fant den her. Ikke helt den samme, men det nærmeste jeg hadde vært på flere år og jeg hadde så lyst å spise den. I et øyeblikk glemte jeg at min kompis ikke hadde frys, og jeg var veldig glad over å ha funnet isen og la den i korgen. Min daværende kompis minnet meg på at han ikke hadde frys, og jeg fortalte at det gikk fint. Da jeg var fattig og folk stjal maten min (jeg hadde 200kr å leve for hver mnd til mat, så det var kritisk for meg om noen stjal noe), så hadde jeg løst kjøleskapsproblemet med godsaker ved å henge de ut av en pose gjennom vinduet, for der var det jo kjølig. Jeg sa at jeg kunne gjøre det.

Det jeg hørte min kompis sa, var: «Nei, du kan vel ikke gjøre det?», ikke som at det får du ikke lov til i det hele tatt, men som et nei, du er gal og merkelig. Og gal og merkelig går fint, men om han hadde vært tydelig mot meg og sagt nei så hadde jeg respektert det selv om jeg hadde blitt lei meg fordi jeg hadde lett etter isen i mange år. Men han gjorde ikke det, han var ikke tydelig mot meg og jeg kan ikke lese folk, jeg er ikke flink til det! Om ikke folk er tydelig med meg så skjønner jeg ikke problemet og det VET jeg at jeg har sagt mange ganger, for det sier jeg til alle! Du må være TYDELIG mot meg, ellers så skjønner jeg ikke!

Ikke før vi var på vei hjem, og jeg allerede hadde kjøpt isen, kom tydeligheten fram. At jeg mente vel ikke alvor med å legge isen ute, det gikk jo ikke an. Det orket han ikke. Og jeg kunne jo ikke spise så mye is i en omgang, så allerede der ble jeg kvalm og mistet egnetlig lysten på is. Og i tillegg har jeg fryktelig store problemer med å kaste mat, fordi jeg har levd så fattig tidligere, og er ikke akkurat noe rik nå, at å kaste mat er vanskelig fordi en boks med champingyoung var tidligere for meg et helt måltid. Så å kaste deler av en så dyr is, det er kjempe vanskelig for meg!

Som på dette bildet. Her er 3 måltider, det er mat for sånn en hel dag! For meg gjør
det vondt å se noen kaster så mye mat. Jeg spiser fortsatt bananer som ser sånn ut.

Jeg merket min kompis ble sur, men han sa det gikk greit for denne gangen å ha den utenfor for denne gangen, Og fordi jeg visste det var vanskelig for ham å godta det og han prøvde å tilpasse seg litt etter meg, så fant jeg ut at jeg skulle prøve å dekke over mine ting også, og bestemte meg for å kaste resten av isen i bosset. Og til og med nå kjenner jeg kvalmen etter å ha kastet så mye mat, fordi for meg så var det mat for egnetlig flere dager, men jeg gjorde det fordi han prøvde å tilpasse etter meg.

Så jeg lå isen i to poser i tilfelle der skulle renne litt, og spurte etter hvor han hadde bossbannet sitt. Og da viste det seg han ikke hadde noe bossbann i nærheten av huset, men at der han kastet bossposene sine lå et godt stykke unna. Og jeg var dårlig etter å ha kastet mat, spist selv om jeg var kvalm og hadde mistet matlysten, og i tillegg dårlig samvittighet fordi jeg følte jeg hadde misforstått ham så han var sur på meg, så jeg ville ikke ut en gang til akkurat da. Så han sa det var greit det sto i gangen. 

Og jeg merker han var sur en stund, selv om jeg har vanskelig med å se sånt så ser jeg litt. Men etter en stund trodde jeg vi var ferdig med det fordi han ikke lengre virket sur på det og ikke tok det noe videre opp heller. Da la han episoden min ut på bloggen. uten å nevne navn, men det er ikke vanskelig å gjette seg til hvem det gjald. Og det var skrevet på en sånn måte at det så ut som jeg i tillegg med vilje hadde tråkket ham på bena og var slem med vilje. Og sånt sårer meg fordi jeg er ikke noen slem person, jeg er bare ikke flink å lese andre.. Er de ikke tydelige mot meg så skjønner jeg ikke hva de sikter til, og det er ikke min feil fordi jeg har ikke valgt å være sånn og jeg vil ikke være sånn, men jeg er sånn og det må jeg leve med resten av livet!

Så jeg sendte en melding til ham og prøvde å forklare min sitasjon, og jeg fortalte at jeg ble såret av at han lå det ut der fordi det for meg var privat. Og jeg leste på det siden også for å undersøke om det var noe med humøret mitt akkurat da, men alle tre gangene jeg leste det så ble jeg såret og lei meg. Men istedet for å ta det vekk eller noe, kom han med at jeg tråkket ham på bena og jeg skjønte jo jeg hadde gjort det, men jeg hadde misforstått ham og han tok det aldri opp med meg! Så jeg fikk aldri et unnskyld, han fjernet det aldri fra bloggen sin, men det han gjorde var å fjerne meg som venn. Og jeg prøvde en gang etter det å ta kontakt for å snakke om det som skjedde, selv om jeg bare skrev et hei. Og jeg vet han har sett det, går an å se på face og jeg vet uansett han tilbringer en del tid foran dataen.. Men jeg fikk aldri noe respons, han bare stille og lydløst fjernet meg som venn.

Og det jeg fikk inntrykk av, var at han ikke engang var opptatt av å løse problemet i det hele tatt. Jeg fikk aldri komme med mitt ordentlig om hva som skjedde, jeg fikk bare inntrykk av at alt var min feil og jeg hadde gjort det med vilje. Og nå er det for sent, han prøvde ikke engang å løse det, så om han klager på at han har få venner då bryr ikke jeg meg. Venner er noen man lytter til og prøver å løse ting med, men jeg føler at jeg ikke var verdt å prøve å løse problemet med engang. Jeg føler bare at igjen var det noen som så på meg som værste og slemmeste personen i verden. Og jeg hater meg selv over at jeg nesten stolte på personen. At jeg nesten begynte å fortelle om ting.

Så folk lurer på hvorfor jeg ikke stoler på noen? Vel, når det skjer, ikkje om men NÅR, så gjør det vondere med noen man stoler på enn med noen man holdt en viss avstand til. Folk klarer visst ikke å leve med at jeg har ting i lengden, så når noe skjer så er det over og ut. Men venner krangler av og til, det er det som skjer. Men virkelige venner prøver å løse problemet, ikke bare koster den andres følelser under teppet og finner ut de ikke skal være venner med dem mer.. Ekte venner hjelper, og om de ikke klarer så sier de fra om det. Så derfor holder jeg meg langt unna andre, derfor har jeg med de siste jeg har kommet nærme med å komme i forhold med bare dyttet vekk, fordi jeg vil ikke få i trynet igjen at folk jeg har begynt å stole på kaster det tilbake i trynet mitt.

Så selv om jeg savner og gjerne vil ha kjæreste, så kan jeg ikke. Fordi jeg ikke engang klarer å stole på min venner, og nå vet dere hvorfor jeg ikke stoler på dem. Jeg kommer alltid til å holde en viss type avstand, fordi jeg tror ikke at de kommer til å være der lenge, fordi jeg er visst en veldig slem og ond person. Jeg er ikke det, men det er visst sånn folk opplever meg. Og hvordan folk opplever meg, er det lite jeg kan gjøre meg. Alt jeg kan gjøre, er å være meg selv om være mitt beste meg, og håpe at noen til slutt klarer å akseptere meg en gang langt inn i fremtiden.. Og jeg bare håper så sterkt at de jeg har en del kontakt med nå og som jeg begynner å bli glad i, ikke forlater meg.. Jeg håper bare at de har tid til å høre på meg, istedenfor å lydløst bare slutte å snakke med meg. Fordi det gjør uansett litt ondt, selv om jeg alltid holdt avstand. Jeg tør bare ikke tenke på hvor ondt det hadde gjort om jeg hadde kommet nærme personen, jeg vet hvor ondt det gjør fordi jeg har opplevd det, men jeg tør ikke tenke på det uansett.. For da kan jeg være sliten og trist i flere uker, og det vil jeg ikke. Jeg vil se fremover, selv om det også er skummelt fordi jeg ikke vet hvem som er i fremtiden min. Eller jeg vet en som er der, og det er Leia.. Jeg er så glad jeg skaffet meg en katt, for senl om det er vanskelig å holde fast i noe annet, kan jeg holde fast ved at hun i hvert fall er der.. Og det gleder meg i hvert fall

I julen og etter julen så har jeg spist mye usundt. Og egentlig altfor mye. Har trent i tillegg, men det hjelper jo egentlig lite da jeg spiser altfor mye og egentlig veldig usundt. Så det var et sjokk for meg da jeg hadde satt batterier i vekten, og hadde store håp om at jeg hadde gått litt ned ettersom jeg har trent så mye, og det viste seg at jeg ikke hadde gått ned noesomhelst i vekt. I steden for hadde jeg gått opp igjen det jeg hadde gått ned, og i tillegg lagt på meg litt ekstra. Så akkurat nå er dette det meste jeg noensinne har veid ever. Og det forklarer de store gnagsårene jeg får av at bh’en er for trang rundt meg.

Det første jeg reagerte med, var selvfølgelig skal, sinne og en overveldende tristhet. I følge BMI’en min er jeg i følge den nå overvektig og det kan jeg ikke ha noe av. Så etter jeg hadde kommet meg etter værste sjokket, så satte jeg sammen en slankeplan-mat og en slankeplan-trening. På matplanen min er jeg detaljert om når jeg får spise, hva jeg får spise og hvor mye jeg får spise. I tillegg passer jeg på å ikke se på film mens jeg spiser, men heller spiser sakte slik at jeg blir raskere mett. I begynnelsen nå har jeg ikke for mye mat, slik at jeg tilpasser magen min til å spise lite igjen, så får jeg heller øke det litt om jeg begynner å trene enda mer igjen. Treningsplanen har jeg satt sammen for det meste styrke- og kondisjonstrening, og en dag med yoga siden jeg vil bli mer fleksibel.

På matkalenderen min, har jeg satt opp dagesvis. Så i tre mnd skal jeg følge denne, og deretter skal jeg lage en ny for å forbedre den gamle, og legge til mer proteiner slik at jeg lettere kan bygge muskler. Jeg har mye grønnsaker og knekkebrød på lista mi som jeg skal spise, men også noe frukt, yoghurt, frokostblanding, egg og litt ris. Til og med i helgen har jeg streng timeplan, og det eneste jeg får kose meg med er avocado og gulrot. Og det ser jeg nærmest som nugatti akkurat nå fordio jeg syns det er så godt.

Jeg vet også at man legger på seg litt av å sove for lite, og den siste tiden har jeg sovet veldig lite fordi jeg har snakket med noen som jeg har funnet det veldig interessant å snakke med. Dessverre så er det vanskelig å sove når man har interessante samtaler. Man går faktisk mer ned i vekt når man sover enn når man sitter i sofaen, så derfor har jeg fått inn fast leggetid kl 11 om kvelden igjen. Gjerne rett før også. Og når det blir varmere igjen, så kommer jeg til å sette inn en halvtime trening om morgenen igjen, slik jeg alltid har på sommeren. Men den viktigste treninge4n er likevel etter skole/jobb fordi man brenner ikke like mye om morgenen som på kvelden, men så lenge man orker og har tid om morgenen og det ikke er for kaldt, så trener jeg likevel. Og i hybelen min er det ganske kaldt om morgenen, så det eneste jeg vil er å sette på varme og gjemme meg under teppet mitt.

Men nå er altså målet å gå ned igjen, og virkelig jobbe for det, Jeg skal være like streng mot meg selv, som jeg er mot Leia og som jeg har vært mot andre når de har satt seg mål de har lyst å klare. ¨Jeg vet jo at jeg kan! Så hver morgen før frokost, så veier jeg meg og skriver det opp på kalenderen min så jeg har oversikt. Det hjelper også på motivasjonen min, særlig fordi jeg fra dag til dag kan se noe forandringer når jeg virkelig går inn for det. Og jeg vet jo at jeg kan, jeg har jo klart det før. Eneste grunnen til at det har gått tilbake, er økonomien min. Så nå har jeg satt opp en matliste jeg har råd til å følge, fordi jeg har satt inn mye billige matvarer som sopp, knekkebrød, bønner, agurk, tomat, ris o.l.

Målet mitt er først og fremst å få flarere mage, og helst så mye at magemusklene viser litt. Så da er målet mitt å gå ned litt mer enn 10kg nå, og deretter bytte ut resterende fett med muskler, og etter det så skal jeg se hva jeg syns om resultatet. Om jeg ikke er fornøyd da, så tror jeg at jeg skal gå ned nok til at jeg er over 58kg i hvert fall fordi det er mnin anbefalte vekt. Så under det vil jeg ikke gå i hvert fall, og med muskler så skal jeg vel være litt over det uansett. Og jeg skal holde stram timeplan helt til jeg når det målet, og etter det skal jeg lage en matplan for å opprettholde resultatet, og fortsette å holde proteinnivåer høyt nok til å ikke miste muskler, og kutte godt ned på chips og sjokolade etter det. Helst ikke noe i det hele tatt, heller finne sunne versjoner av mat å kose seg med. Man trenger jo ikke spise chips og sjokolade.

Har du streng diett som du følger?

I dag skjedde den merkeligste tingen på skolen ever. Jeg har vel alltid vært flink teoretisk når det er noe jeg interesserer meg for, men i mine fleste år har jeg hatt gode norsklærere som har klart å få alle til å yte. Og derfor har det også vært stor konkurranse mellom de skoleflinke i å være best i å skrive. I tillegg til norsk, hadde jeg også markedsføring som jeg hatet over alt på jord, og rettslære som jeg ikke var for flink å bruke reglene men heller ut i fra sunn fornuft fra min side. Jeg skjønte jo til slutt hvordan jeg skulle legge det sammen, men da hadde jeg allerede en del halveis-karakterer og mye fravær pga sykdom. Så sånn sett så har jeg vel egnetlig fra min side aldri vært for flink teoretisk, særlig ikke ettersom vi har hatt en del kjedelige og dårlige lærere i samfunnsfag og historie..

Eller egentlig så kan jeg huske at jeg ikke fikk altfor dårlige karakterer, men jeg fikk sjeldent 6’ere på noe annet enn prøver med spr. Og den gangen jeg var tettest opp i en 6’er og gjorde det best i klassen, så skrøt læreren av måten jeg hadde forklart det på viste at jeg virkelig forsto temaet. Sannheten er at jeg virkelig ikke skjønte noe som helst av kapittelet, og alt hjeg hadde på det arket vi kunne skrive stikkord på, var forkortelser for ting i rekkefølge etter boken, f.eks så pugget jeg alle land og brukt første bokstav i landene for å klare å huske hvilke det var. Og kapittelen var om den kalde krigen. Og til i dag så kan jeg fremdeles ikke forklare hvorfor den startet fordi jeg aldri skjønte det. Men det jeg fikk med meg, var at det var pga en serie uheldige hendelser som gikk over streken..

Og på torsdag forrige uke, så skulle vi skrive en praksisrapport fra der vi hadde vært utplassert. Det var egentlig ganske vanskelig syns jeg fordi jeg har vel egnetlig aldri skrevet en slik rapport, og skjønte lite av det. Så vi fikk en mal, og jeg søkte opp en rapport på nettet som jeg leste litt fra og tok inspirasjon fra for å komme i riktig stemning. Også begynte jeg å skrive. Hele veien var jeg ganske lei meg fordi jeg har kind of hatt en krangel med noen, og jeg følte absolutt ikke for å gjøre det den dagen. Men jeg skrev likevel. Følte at jeg gjorde en dårlig jobb fordi jeg nesten ikke brukte faglige ord og prøvde her og der å pynte litt på med litt fremmedord. Klarte å lage 5 sider og skrev en konklusjon helt til slutt om hva jeg lærte og sånn.

Også kom mandagen som er i dag da. Fikk litt skryt fra læreren, men jeg er vant med det og har laget meg en teori om at de gjør det fordi jeg er stille, for å få meg litt ut av skallet. Og dessuten, lærere skal skryte litt over de tingene som var bra og fortelle hva som var dårlig, slik at man kan utvikle det man allerede gjør bra og forbedre det som ikke er så bra.
Så sjokket var stort da han foran hele klassen tok opp rapportene, som han beskrev som bra, og kom med at det var en rapport som var mye bedre enn hele klassen sin, og den rapporten tilhørte Kim. Enda mer sjokkert var jeg da han gikk videre, og det igjen ble slik at han tok opp rapporten min igjen som ekstremt bra, hele klassen appluderte for meg og jeg deretter fikk spr fra læreren foran hele klassen om han kunne ta en kopi til hele klassen sånn at de kunne lese hva han var ute etter i en praksisrapport.

Jeg ville egentlig bare måpe å si: Kødder du med meg? Jeg følte at jeg gjorde en skikkelig dårlig jobb pga humøret mitt og fordi jeg brukte for få fremmedord. Men jeg gjorde jo ikke det! Han skrøt av hvordan jeg reflekterte og brukte fremmedord i teksten min, og hvordan jeg konkluderte på slutten med hva jeg hadde lært og sånn.
Jeg svarte jo at joda, det gikk jo bra det. Han kunne godt få lov å bruke den. Men jeg er fremdeles sjokka.. Vet ikke helt om jeg skal være glad eller pinlig berørt, men min kompis sa jeg skulle være glad så da får jeg høre på ham..

Har hatt et merkelig eksempel tidligere. Jeg har alltid vært flink skriftlig, men ikke muntlig. Så da min tidligere venninne spurte om hjelp til et prosjekt i forbindelse med skolen, så var vi et perfekt par. Hun er god muntlig, og jeg skriftlig. Så jeg hjalp henne med det skriftlige og vi diskuterte fram og tilbake og satte sammen en ganske fin og spennende powepoint. Må bemerke at hun er et år eldre enn meg, så hun gikk påbygg med mye mer avansert norsk enn jeg hadde da, men da hun kom tilbake fra fremføringen så hadde læreren sagt at dette var så bra at hun gjerne ville ha den til å vise til klassetrinn senere. Må innrømme jeg var litt stolt som hjalp henne med det..

Og matte har jeg også vært hjelpsom med tidligere.. Min bestekompis som er et år eldre enn meg, gikk på videregående mens jeg gikk i 10. klasse. Han gikk Bergens Handelsgymnasium, der de er litt mer nøye på fag og sånn og det er vanskelig å komme inn. Han trengte hjelp med matte, og jeg hjalp man over msn uten at jeg i det hele tatt hadde vært gjennom det han skulle gjøre før, så klarte jeg å beskrive hva han skulle gjøre på en sånn måte han forstod det. Jeg er sjokka enda egentlig. Er greit jeg er flink i matte, men ikke så flink.
Og en annen gang så ringte min lillesøster mens hun holdt på med ligninger. Hun skjønte ingenting. Så vi snakker, mens jeg løser på mitt ark i andre enden, samtidig som jeg forklarer hva jeg gjør og hvorfor, og stiller henne spr underveis. Og hun skjønte det. Kan godt være hun har glemt det igjen senere, men der og da så skjønte hun det og klarte å løse de to siste stykkene nesten helt alene.

Jeg kan huske da jeg var yngre, at det kanskje ble vanskelig å slutte i skole. Jeg har alltid vært naturlig flink uten å egentlig jobbe så mye med det.. Akkurat nå er jeg 5 kapitler tilsammen foran resten av klassen. Men husker jeg var så redd da jeg var liten, fordi jeg har aldri vært flink til det praktiske. Ikke før nå, når jeg har funnet noe jeg liker og jeg er naturlig flink til. For selv om jeg har dårlig hukommelse nå og ikke husker så mye fra denne perioden av livet mitt, så husker jeg mye fra da jeg selv gikk i barnehage og en del av det kan jeg faktisk bruke når jeg jobber. Og i tillegg lærer jeg mye fra skolen, og jeg merker at jeg har det og legger merke til nye ting selv om jeg ikke direkte husker det. Så jeg trenger ikke være redd for å avslutte skolen lengre. Jeg har et perfekt liv ventende på meg, og det er nok til å få meg til å gå. Jeg er lykkelig, jeg elsker den retningen livet mitt har tatt. Jeg har bare venner jeg liker, hobbyer jeg liker, fremtidig jobb jeg elsker, et nytt meg jeg virkelig trives med! Så selv om jeg fortsatt forfølges av uflaks, jeg bryr meg ikke! Livet mitt går for bra til det.. Og jeg merker nå at jeg ble glad av appluderingen fordi jeg tror jeg trengte det. Et lite dytt i ryggen i riktig retning.. Jeg bare virkelig trives med denne dagen, og jeg bryr meg ikke om alle de andre tingene som skjer. Så lenge jeg har de små tingene som gjør livet mitt verdt å leve, så er det verdt det.

Er du fornøyd med hverdagen din? 

Er en stund siden jeg har tatt dem nå, men ting skjer og noen ganger kommer ting i veien. Derfor kan noen ganger ting ta lengre tid enn man egentlig beregner at det skal ta. Derfor er det ikke før nå jeg har fått igjen de nyeste bildene jeg har tatt. Dette er enkle bilder i standar positurer, som skal brukes sammen med en artikkel for de som har lyst å begynne som modell. Når artikkelen kommer ut, så kommer jeg selvfølgelig til å sende med en link til disse. I mellomtiden: Kos dere med bildene:

Noen av disse er på face, men ikke alle. Har også en del som jeg ikke legger ut ettersom jeg bare viser frem det beste av det jeg har gjort. Hva syns du om disse bildene?

At jeg er klar for skole er en ting, men å stå opp tidlig er en helt annen. For det første la jeg meg sent fordi jeg ikke klarte å la vær å snakke med noen på face. Du vet, noen er bare mye gøyere å snakke med enn andre, og selv om man legger seg så har man kanskje en tendens å logge seg på med mobil og snakke i sånn en halvtime til. For det andre fikk jeg ikke sove når jeg først prøvde å sove. Lite hjalp det på at Leia gikk helt rabiat med kosingen sin og vekket meg hver gang jeg holdt på å klare å sove. Syns litt synd på henne, det virker som hun har savnet meg over alt på jord når jeg har vært borte. Når jeg kom inn, så løp hun i motsatt retning og hun bare stirret på meg en stund, akkurat som hun ikke helt trodde på at jeg faktisk hadde kommet hjem igjen..

Og nå er jeg i hvert fall stått opp kvart over 7, og har laget meg frokost. Og min frokost idag består av popcorn. Hvorfor? Fordi jeg ikke har noe annet å spise enda.. Jeg kjøpte ikke inn noe mat før jeg begynte å reise, i skrekk for at det skulle mugne eller noe til jeg kom tilbake. Og det brødet jeg hadde, har jeg allerede spist opp. Så i dag får det holde med popcorn. Eller dvs, det får holde med popcorn til lunsj idag når jeg får tid til å kjøpe inn brød i hvert fall. Og da kan det bli spennende å se hvor mye penger jeg har til mat! Jeg er som vanlig flink å beregne hvor mye penger jeg får, så akkurat nå har jeg 200kr igjen til mat helt til jeg får penger igjen. Og jeg er ikke sikker på når det blir..

Men tenkte at etter skole idag, når jeg har fått pakket ut og sånn, så lager jeg et vanlig innlegg eller en videoblogg av hva jeg fikk til jul. Fordi det er det faktisk ingen som vet tror jeg! Har faktisk ikke laget det enda..XD Så det må vi nå klare å få fikset til de som vil vite det. Og imens får alle mine lesere ha en god dag videre, og lykke til på jobb, skole, praksis eller hjemme, jeg vet ikke hva dere gjør på, så dere får kose dere dit dere skal og ikke skal idag!=D

Hvor er du, hvor skal du idag?XD

Eller dvs.. Jeg har jo levd i den virkelige verden hele tiden, men nå er det hjem igjen til skole, husarbeid, kattepass, praksis, trening og sunn diett. Altså min versjon av den virkelige verden. For ikke å snakke om å legge meg tidlig igjen og stå opp tidlig. Skolen begynner kl 9, ikke kjempe tidlig, men mye tidligere enn jeg har stått opp de siste dagene uansett.

Det var deilig å være hjemmefra litt, uansett så står jeg fast på borte bra men hjemme best. Jeg har hatt hjemlengsel til Leia kjempe lenge nå, og det blir deilig å komme hjem til noen som virker å savne meg like mye som jeg savner dem. Selv om det bare er en liten pusekatt, så er hun på en måte blitt en del av familien min fordi jeg bruker så mye tid på henne, egentlig uten å merke det. Hadde en stund så dårlig samvittighet fordi jeg syns ikke jeg lekte nok med henne. Men så tenkte jeg meg litt om, og jeg leker jo med henne hele tiden! Uten å merke det. Hver gang jeg går på do, hver gang jeg skal lage noe mat, hver gang jeg kjeder meg.. Alle de gangene tar jeg meg tid til å leke med henne.

Og nå er det endelig blitt et nytt år. Dette blir første året jeg har gått inn i på lenge, der jeg ikke har hatt noen kjæreste. Første året der jeg har feiret nyttårsagten på en bra måte. Jeg feiret den slik jeg ville, jeg feiret den ikke! Satt å spitle Silent Hill på ps3 inn i nyåret, og merket jeg var vettaskremt av alle de ekle lydene av ting som fulgte etter meg. Det var bra til en forandring, ingen kan vel ødelegge noe man ikke feirer. Og for første gang fikk jeg egentlig ikke meldinger av folk jeg ikke vil ha meldinger av. Som mine foreldre. Jeg gjorde ting på min måte, jeg fikk fred fra andre, og jeg fikk en rolig nyttårsaften der jeg ikke hadde noen forventninger til.

Men neste år feirer jeg nyttårsaften tror jeg. Jeg har venner nå jeg kan feire med om jeg vil, men i fjord var det nok for meg å feire bare julaften. Og den gikk bra, for første gang ever så fikk jeg en fin jul. Jeg tok den rolig, men likevel så var den perfekt. Jeg fikk bare presanger fra 3 personer, men det de hadde gitt meg var ting jeg ble glad for å åpne opp. Det var ting jeg likte. Jeg følte de kjente meg og hadde hørt på meg om hva jeg liker, og de hadde gått ut og kjøpt ting som var meg. Tror ikke jeg var like flink tilbake, men det er lenge siden jeg har gjort dette, jeg er ute av trening.

Men glad er jeg uansett fordi året som gikk hadde mange nedturer, velldig mye dumt skjedde, men om det var det jeg måtte ofre for å bli den jeg er i dag så er det verdt det! Fordi jeg er en mye bedre person enn det jeg var før, jeg tør å si ifra, jeg gjør ting som er meg, jeg ofrer ikke mitt liv for andres ønsker og jeg føler meg bra inni meg. Føler at dette blir første året der jeg ikke kommer til å ha noe kontakt med de jeg egentlig aldri har kalt familien min, bare mine søsken jeg har blandede følelser for, men som jeg likevel tror jeg er ganske glad i og som jeg kan ha en annerledes samtale enn andre fordi de har kjent meg så lenge som de har gjort. Og likevel, det er kanskje de personene jeg har minst til felles med i forhold til den personen jeg har blitt, spiller ingen rolle. Vi har den søskenhumoren likevel som jeg ikke kan ha med andre fordi de kanskje ikke kommer til å skjønne noe av det. Og den følelsen er deilig uansett hvor lite man har til felles ellers..

Og det er slik livet mitt har gått. Jeg tenker muligens å trekke fram hovedtingene som har skjedd året som gikk, men vet ikke helt enda. Min kompis som jeg var hos, eieren av fullstendigkaos bloggen har gjort det. Så da spør jeg heller mine lesere om de vil jeg skal gjøre det eller ikke. Om du vil jeg skal, er det bare å kommentere i kommentarfeltet så forteller jeg om både vanskelige øyeblikk og gode øyeblikk av det som har skjedd i året som var. Du kan skrive anonymt om du vil, om du ikke vil jeg skal vite at du leser bloggen min eller noe, men om du vil jeg skal oppdatere fra året som har gått, året 2012, så er det bare å si ifra.

Godt nytt år til alle dere som leser bloggen min, og til alle dere som ikke gjør det;)

I går tok jeg og min kompis et par bilder, og jeg merket da at jeg igjen fikk fram gammel photoshop kløe for å lage bilder der og redigere dem litt. Jeg elsker redigering av bilder, og elsker å holde på med smådetaljer for å få dem slik jeg vil ha dem.. Her er i hvert fall alt jeg har gjort av bilder i dag eller i går:

Vi tok ikke så mange bilder, så det har blitt veldig mye de samme bildene som har blitt brukt. Men det kan være gøy selv om å se forskjellige måter å redigere et og samme bilder, særlig når man kan så mye om photoshop og bilderedigering som jeg kan egentlig.. Det nederste bildet har dere uansett sett i forrige innlegget mitt også, men jeg sa alt av bilder så vær så god..XD

Det bildet jeg likte best av disse, er bilde nr 3 der vi kind of er vampyrer=P Syns det var kult, likte det..XD Så det ble også profilbildet mitt på facebook!=D Og det bildet med rosa og med enhjørning var vel helst bare et litt mobbebilde til min kompis..XD
Hvilket bilde likte du best? 

Jeg skriver nå et innlegg med mobilen, selv om jeg virkelig hater det fordi om jeg skriver feil er det utrolig vanskelig å klare å fikse det!

så i hvert fall, denne julen er minneverdig. fordi i dag overlevde jeg et bilkrasj, og jeg må ærlig talt innrømme jeg var griseheldig! min venninne reagerte veldig bra veldig raskt, og jeg vil si det er hennes fortjeneste at det gikk så bra som det gjorde.
hun kjørte under fartsgrensen fordi det var glatt heldigvis. men plutselig sier hun oh shit, og jeg bare merker bilen vingler, og jeg merker den kommer mer og mer ut av kontroll. på vår side er det bratt nedover og skog med masse grener, og på andre siden en fjellside.

vi spinner litt frem og tilbake og jeg merker raskt at vi ikke har kontroll på bilen, også legger den seg på siden med fronten på motsatte side av kjørefeltet. min venninne trengte da å handle raskt for at vi ikke skal krasje med fronten i fjellveggen eller med biler som er langt foran..

så hun griper etter håndbrekken slik vi snurrer helt rundt i motsatt kjørefelt og jeg merker da at vi kommer til å krasje. bilen kommer til å druse i fjellsiden med min side, og jeg reagerer ved å beskytte hodet og holde kroppen stiv fordi jeg er forberedt på støtet som kommer til å komme.
Også druser vi inn i fjellsiden. ikke så mye som jeg var forberedt på da, men likevel veldig hardt. vi hadde griseflaks at det ikke var noen på andre kjørefeltet da, er ikke sikkert vi hadde vært i live da.. og om vi hadde kjørt utenfor på andre siden så hadde det og vært kjempe farlig..

så fordi min venninne hadde så raske reflekser som hun gjorde i panikk, så hadde det kanskje vært mye værre. vi slapp så bra unna med det at vi kunne fortsette å kjøre etterpå.. men hun fikk seff store bulker da.
er glad det gikk bra da, det var veldig ekkelt da vi spant rundt og jeg visste vi kom til å krasje i fjellveggen. værste jeg har vært med på ever.. så nå vet jeg hvordan det føles også..

resten av julen gikk heldigvis bra, og jeg vil feire jul ordentlig neste år, og kjøpe presang til alle mine venner som vil ha presang. så nå skal jeg bare sove og se hva jeg skal imorgen. så får alle dere ha en fin natt og de som leser dette senere en fin dag, uten noen ulykker.

men ta det fra meg: alle kan miste styringen. så er det glatt, hold deg under fartsgrenden. da er det størst sannsynlighet for at det går bra