I siste innlegget mitt fortalte jeg at jeg var på utveksling i Danmark. Planen var å være der fra 11.januar til 4.april. Jeg går som sagt på barnehagelærerstudiet og vi skulle være i praksis i barnehagene der. Siste uken der før vi reiste hjem, holdt vi på med eksamen. For første gang skulle vi gjøre eksamen i grupper på 2, gjøre intervjuer og observasjoner som vi skulle sette sammen og finne relevant pensum.
– Plutselig ble situasjonen annerledes, mediene blåste opp med informasjon om coronaviruset og midt i eksamen ble plutselig skrekken for at grensene skulle stenge før vi var ferdig.
Midt i eksamen fikk vi ikke lenge etter vite at nå stenger grensene. Jeg bestilte billett hjem på søndagen med DFDS Seaways, da jeg har mye med meg siden vi tross alt skulle bo i Danmark i nesten 3mnd, ville fly bli dyrt. Som student har jeg ikke så mye penger, spesielt ikke når vi hadde uforutsette utgifter i januar. Så båt var beste alternativet. Jeg bestilte billetter for søndagen, men like etter fikk vi vite at Danmark stenger grensene og båten som skulle gått søndagen ble innstilt. Så jeg måtte kjøpe en ny billett for lørdagen. Tiden begynte å bli knapp.
Dette var på fredagen, vi var ikke ferdig med eksamen. Uten en levert eksamensoppgave så får vi heller ikke oppholdet godkjent. Min motpart i oppgaven var mye mer stresset av den kommende situasjonen enn meg og vi manglet en del ord. Så vi måtte bare ta et skippertak og fokusere bare på oppgaven, så i løpet av fredags kveld ble endelig oppgaven ferdig. Jeg måtte da igang med utflyttervask, butikken var stengt og jeg hadde ikke nok søppelposer så måtte ta flere omganger for å få kastet mat og slik som jeg ikke kunne ta med meg hjem. Egentlig skulle min samboer ta med en ekstra koffert og vi ta båten hjem sammen, slik at jeg kunne ta vare på noe av det jeg hadde kjøpt. Nå måtte det bare vekk og det var ikke tid for å gi bort ting. De fleste studentene hadde også allerede reist hjem da deres skoler hadde vært mye raskere med å få dem hjem igjen.
Bussen til København gikk tidlig på morgenen og jeg brukte hele natten på utflyttervask. Jeg var mildt sagt utslitt etter å ha skrevet eksamen i rekordfart og hatt utflyttervask på kort tid. Ikke hjalp det at det ikke gikk buss så tidlig inn til sentrum, så jeg måtte trille 75kg med bagasje i sekk og to trillekofferter på brostein i 30min for å rekke bussen til København.
Da jeg kom til København hadde jeg valgt shuttlebus til båten. Men DFDS kundeservice var tregt. Holdt linjen i 10min uten svar. For på bussterminalen var det ingen skilting på hvor bussen gikk bra. Turistservice var stengt pga corvid-19, politiet der visste ikke hvor bussen gikk, de ansatte på togsentralen visste ikke hvor bussen gikk, tilfeldige ansatte visste ikke hvor den gikk og andre folk med vester visste ikke. Jeg ble til slutt hjulpet ombord på et tog som gikk samme veien, og kunne gå 20min med koffertene mine til båten. Og aldri har jeg hatet brostein så mye som da! Veiene i Danmark er laget med kvadratiske stenplater som skilles av brostein, den ene kofferten min var så tung at jeg ikke kunne legge den ned, og den ville absolutt ikke gå bent. Så det var et helvete å få dyttet den, for med en gang et av bena traff brosteinen så stoffet hele kofferten og fordi jeg også dyttet så falt den over ende om jeg ikke passet på. Et lite bilde under som jeg fant av fortauet der.

Så, endelig var jeg kommet til båten. Og jeg fikk panikk da jeg prøvde å få booket inn der, fordi jeg hadde klart å trykke feil på bestillingen jeg gjorde stresset og i all hast. Jeg hadde nemlig skrevet at jeg ville reise fra Oslo istedenfor København! Og dette var siste båten, jeg ville ikke bestille en ny billett. Jeg hadde allerede måtte betale over 1500kr for denne fordi den var i siste liten! Men mannen bak disken var forståelsesfull og ombooket den for meg slik at jeg fikk reist hjem. Og her var det slutt på uflaksen. Jeg fikk et lite mørkt rom som var det jeg hadde betalt for, men da det ikke var så mange passasjerer fikk alle oppgradert til commodore! Det har jeg aldri hatt før. Jeg kunne få frokost direkte opp på rommet om jeg vill, gratis wifi, utsikt rett ut, stor dobbeltseng, et lite kjøleskap med vin/champagne og iskaldt vann. Det var perfekt. Jeg la meg tidlig da jeg hadde vært våken i nesten 100år, men følte at en god dusj og en god natts søvn samt frokost på rommet var akkurat det jeg trengte. Pga vekten på bagasjen så hadde jeg blåmerker i håndflatene og jeg merket ryggen var sår da jeg også hadde en del bagasje der.

Så kom vi til Norge, det tok lang tid å komme i land da alle måtte fylle ut et skjema på hvor vi hadde vært samt si fra om vi hadde noen symptomer. Etter det ble vi sent rett i karantene hjemme da også Danmark nå var inkludert i de landene som innreisende måtte i karantene av. Så nå sitter jeg i skrivende stund i karantene, og har 4 dager igjen av den. Men jeg kommer til å følge myndighetenes råd og ikke egentlig dra noe sted.
Så det jeg holder på med for tiden er å lese selvvalgt bøker til bacheloroppgaven min samt at jeg prøver å få skrevet den. Innhenting av stoff til den er derimot vanskelig når barnehager er stengt og pga personvernreglene så er det veldig strengt rundt dette. Så det ser heller ikke ut som jeg kan intervjue pedagoger om bestemte barn som passer til det jeg skriver om og jeg kan heller ikke observere dem siden det er stengt. Det skolen har anbefalt oss er å få muntlig samtykke fordi ellers må vi sende inn skjema og slikt for å få godkjent på forhånd, det alene kan ta flere uker. Særlig nå som coronaviruset herjer og det er en del permitteringer og slikt ute å gå og færre som kan jobbe med dette.
Jeg vil også kommentere på permitteringer av studenter før jeg avslutter. Jeg så et 2 av 3 studenter har en jobb på siden av studiene for å klare å ha råd til skolen da stipend og lån ikke er nok. Og det er hårreisende at deltidsarbeidende studenter som betaler skatt og trygd av det de tjener, ikke skal kunne være en del av dagpengeordningen. Fordi vi tydeligvis ikke kan søke jobb som student. Dette er bare tull, alle skoler er stengt og undervisning er ikke obligatorisk, og det som er av oppgaver og slikt kan gjøres i helger. Så på bakgrunn av situasjonen nå, så har permitterte deltidsarbeidende studenter like mye mulighet til å få en jobb som deltidsarbeidende ikke-studenter. Det vi kan få istedenfor, er lån på 26.000kr med renter. Og det skal holde april, mai og juni. Det er ikke engang halvparten av det jeg tjener på min jobb! Så i tillegg til at mange studenter mister jobben sin, så skal de få mer lån med renter, og de mister i tillegg penger som kunne vært omgjort til feriepenger neste år.
Etter min mening er det blodig urettferdig at norske statsborgere som har betalt skatt og trygdepenger i X-antall år ikke skal ha rett til å ta del i velferdssamfunnet på lik linje med andre.
Jeg alene har betalt over 50.000kr i skatt bare i fjor på jobber jeg har utført, enda mer året før. Og det er sikkert mange andre studenter som har betalt like mye eller mer, og gjennom flere år. Så er det egentlig en velferdsstat når noen grupper mennesker blir holdt utenfor velferdsordningene, til tross for at de er skattebetalere? Sånne ting gjør meg ærlig talt flau over Norge. Det er i disse tider vi får se hvilket land Norge egentlig er.
Og det siste jeg vil ta opp, er mennesker som syns at de skal få lov å kose seg ekstra slik at andre må holdes i karantene lengre. Jeg har flere venner som har sykdommer som går på immunsystemet, og om vi må vente på karantene må de holde seg inne i kanskje 18måneder (1,5år) om ikke vi får kontroll over det før det. Og det får vi ikke om noen mener at de fortjener å gå ut å kose seg. Jeg har ikke sykdommer som går ut over immunsystemet mitt tror jeg, men jeg har utrolig sterk pollenallergi på gress, såpass mye at det er anbefalt å bruke munnbild og å holde meg inne med alle vinduer lukket hele sommeren. Jeg vet ikke om det vil være med på å svekke immunsystemet mitt men det er mulig. I tillegg har jeg andre, bakenforliggende kroniske sykdommer. Så for min del vil jeg helst ikke risikere å bli syk, heller ikke vil jeg at de jeg kjenner skal bli syk. Så jeg syns det er utrolig egoistisk når folk ikke vil være inne et par uker, det finnes faktisk folk som har lyst å leve litt lengre enn et par uker.
Hva er verst? Å måtte holde seg inne et par uker eller å ikke få leve mer enn et par uker?
Dette er en tid der vi skal hjelpe hverandre, ikke gå hverandre imot. Men helt ærlig, jeg hadde ikke forventet stort mer enn Norge. Så alt annet hadde virkelig overasket meg.
Men er dette faktisk det landet vi vil leve i? Jeg anbefaler alle å tenke seg godt om, for mange kan være syk uten å vite om det. Er det egentlig verdt å gå ut å kose seg og risikere at noen andre dør? Er det virkelig den personen du vil være? Kan du virkelig leve med vissheten av at du gikk ut førte til at noen andre ble syk og ikke overlevde? Tenk dere godt om nå, hvilket Norge er det du vil leve i i framtiden?

















