Endelig fått innkalling til operasjon!

Jeg har tidligere skrevet om problemer med min venstre hånd, fordi den gjør vondt når jeg sykler, svømmer, bærer tallerkner, drar ned dørhåndtaket og når jeg i det hele tatt bruker den generelt. Ettersom smertene kommer av noe som ikke er farlig og av at jeg har en lang pølselignende veskepose som ligger mellom sener og skjelett i hånden min, så er operasjonen også noe vanskelig. Det som er anbefalt, er å suge ut vesken inni pølsa med stor sannsynlighet for at den kommer tilbake. Derfor er også dette en kranglesak der man må krangle fram argumenter til hvorfor en skal kunne ha bruk for en venstrehånd som ikke gjør vondt.

Jeg kan ikke ta armhevninger, løfte meg opp fra bakken, klatre, bære flere tallerkner om gnangen, bruke kjøkkenutstyr som rister eller dytte barnevogner. Dette er ting som kan en må kunne gjøre i en barnehage. Altså kan jeg ikke ha så store smerter at jeg risikerer å miste taket eller å si at jeg ikke kan fordi det gjør vondt. I tillegg er jeg også bare vikar, så med de smertene så setter jeg meg lengre nedpå listen enn andre ansatte. For det tredje så gjør det konstant vondt om jeg skulle ha fått bruk for å bruke håndleddet, gjerne da med den effekten at smertene er så store at jeg har problemer med å sove, våkner av at den gjør vondt og må gå rundt med en støtte. 

Så jeg fikk jo til slutt denne operasjonen, men måtte vente over et år! Og på den tiden har hånden blitt verre og verre, særlig med skolearbeid der jeg har beveget på den mye. Måtte også vente lengre fordi de jeg hadde tatt CT scan hos IKKE hadde sendt scanen videre, så måtte ta en ny. Og var glad på andre møtet etter ny scan, fordi da kunne spesialisten endelig se at det var noe i hånden min og jeg fikk vite at det var 100% at jeg skulle få operasjonen. Og selv om jeg fikk vite i februar i år at jeg skulle få operasjonen innen 2017 så får jeg den ikke får i slutten av januar. Men jeg får den! Og jeg gleder meg til at den ikke gjør vondt mer. Har også vondt i foten så får heller ikke lov å løpe, jogge eller hoppe, så med operasjon på håndleddet så kan jeg endelig begynne med trening som jeg ikke har kunne gjort på lenge!

Må bare si jeg er såååååå glad for at det endelig skjer! Er så slitsomt å måtte passe på hele tiden så jeg ikke har smerter konstant i flere dager, jeg er ikke noe flink til det så har fått unødig vondt. Bare idag så lekte jeg med kattene og skulle strekke meg etter noe og mistet balansen. Var redd for å lande på venste hånden fordi det kommer til å gjøre vondt, men falt på siden så resultatet ble at jeg heller tok meg for med tommelen og forstuet den. Så nå kan jeg ikke bruke høyrehånden heller og er mer hjelpeløs enn noen sinne! Men, det er egentlig bare jeg som klarer det..XD 

Hvordan er din dag?

Bruksanvisning for katt!

Må ærlig innrømme at jeg nå særlig oppmot jul er provosert over det jeg leser om katter som er forsvunnet fordi de er sluppet ut i tidlig alder, folk som reiser bort på ferie mens katten er ute og folk som generelt sett slipper katten ut FØR den er sterilisert! Så jeg tenkte å få ut litt informasjon som kunne hjelpe, og ting som alle med katt burde vite. En katt er et levende vesen, ikke en leke. Vi behandler vårt nye familiemedlem med respekt.

Myter som ikke er sanne

Katten må få et kull før den blir kastrert
Mange mener at katten må få et kull med kattunger før kastrering, og det er en av de største og mest skadeligste mytene i følge meg når det gjelder katter! De trenger ikke et kull for å utvikle seg normalt slik mange tror, dessuten vil en tidlig kastrering redusere risikoen for jursvulster. En av grunnene til at denne myten er veldig skadelig, er at det finnes flere katter enn hjem. Hvert år blir flere katter avlivet fordi det ikke finnes nok hjem, og hvert år kommer flere kull katter fra denne myten som igjen lager flere kattunger. Man vet aldri hvor disse kattungene kommer, og blir de forlatt så kan en katt få mange kattunger.

På et år får katten opp til to kull, normalt sett 3-5 unger pr kull. Om vi tenker at 5 av kattungene overlever og hver av disse får nye kattunger som igjen får nye kattunger, så vil denne ene katten ha produsert hele 10 katter på 1år, på andre året har disse produsert nye katter og vi er oppe i 250 katter. Om hver av disse avler nye kattunger, er vi til slutt oppi 3,9 millioner katter på bare 5år! Og det er bare med to kull, noen katter kan få tre kull i året. Og mens vi er inne på temaet, om du har katt og lar kattungen få unger bare for at barna skal få oppleve det, så er du faktisk med på at mange katter avlives. Ta heller med deg katten for å se på kattungene på dyresentre, her er det mange katter som trenger lek og du kan lære dem riktig måte å leke med katten og viktigheten av at det er mange katter som trenger et hjem.

Kastrering av hannkatter er dyremishandling!
Andre igjen mener at kastrering av hannkatter er dyreplageri, men jeg vil påstå det motsatte. Ukastrerte hannkatter vil handle på instinkter som får dem inn i slåsskamp og at de streifer mye. Når katten slåss er det ikke bare din katt som blir skadet men også andre sin, og i tillegg er det en del uhelbredelige sykdommer som spres mellom katter som slåss. Dette kan være sykdommer som katteids som går på imunsystemet. Om katten din har blitt påvist katteaids, så har du dessuten ikke lov å slippe katten din ut. Dette er for å ikke smitte flere, katter som dør av denne sykdommen lider en svært grusom død.

Katter vet selv hvilke planter som er giftige
NEI DET GJØR DE IKKE! Dette er en av de tingene som gjør meg ganske så sint og som gjør at jeg personlig har droppet alt av potteplanter og blomster. Jeg vet ikke hvor mange ganger ansatte i blomsterbutikker har sagt noe slik til meg, og ikke aner hva som er giftig. Liljeplanter (for eksempel slektene Lilium og Hemerocallis), julerose, oleander, engletrompet, calla, flamingo blomst, ginst, liljekonvall og påskelilje er så giftige at katten kan dø! Mer om giftige planter lengre ned.

Katter klarer å fange sin egen mat og klarer fint å leve ute alene
Kattene tåler ikke kulda! De er importert fra varme land og har korte hår, i kulda vil de akkurat som mennesker fryse i hjel og dø! De kan også få frostskader på potene som er veldig utsatte, i motsatt til deg så har de ikke sko på. Heller finnes det ikke nok mat ute for katten, særlig ikke om vinteren. Setter du katten ut kan du være sikker på at den kan komme til å sulte. For meg er det egentlig like idiotisk som å si at vi kan klare å finne egen mat ute og leve på det, til og med om vinteren.

Katter finner alltid veien tilbake hjem
En annen populær myte er at katten alltid finner tilbake hjem. Det er ikke sant. De vil prøve å finne veien hjem, men mange finner ikke veien tilbake og de går seg bort og i verste fall dør. Du kan derimot fint ta katten med deg, men du må ha de i bånd ute. På nye steder trenger voksne katter tre mnd inne før de kan gå ut, kattunger anbefales 6mnd men skal ikke ut i det hele tatt før de har fylt 8mnd OG de er trygge på hjemmet sitt og sosialisert. Unge katter har ikke retning- og stedsans ferdigutviklet, de kan bli skremt bort av store og farlige katter, bli spist av større dyr eller jakte på en sommerfugl. Les lengre ned for tilpassing av å slippe katten ut lengre ned.

Katten er usosial og trenger ikke selskap
Den siste myten er at katten er et selvstendig og usosialt dyr. Dette er heller ikke sant, de er like sosiale som hunden men på en annen måte. Katter liker å ligge i samme rom, men ikke alltid på fanget. De liker også å bestemme selv når det er tid for kos, og de er mer enn gjerne med inn på do med deg for å være i samme rom igjen. Noen ganger så vil også katten rope etter deg om den ikke finner deg, dette kan den også gjøre dersom den tror du gjør noe som er farlig.

Når kan katten slippes ut?

Dette kommer faktisk noe an på katten, men det er visse regler alle burde kunne før katten slippes ut. Det viktigste er at katten IKKE skal ut alene de første gangene. De må først lære hvor de bor, så å ha bånd på katten er en god idé, deretter skal du følge katten ut til du er trygg på at den virkelig vet hvor du bor og når katten er trygg på hvor den bor.

Du skal også ta hensyn til alderen til katten. Det er viktig den ikke kommer ut for tidlig da den kan bli angrepet og skremt bort av større katter som passer sine territorier, bli spist av større dyr eller gå seg bort i jakt på f.eks. en sommerfugl. Noen ganger kan også barn syntes at katten er kjempe søt og ta den med seg lengre vekk, da er det ikke alltid katten er i stand til å finne veien hjem igjen! Det er også anbefalt at katten er over 8mnd, og også kastrert. Som du ser jeg nevnte over, så blir ukastrerte katter (særlig hannkatter) noen ganger smittet av katteaids som er en uhelbredelig og forferdelig sykdom for katten. Er katten påvist med dette så har du ikke lov å slippe den ut og den må være innekatt.

Det tredje du skal tenke på er om katten er nok sosialisert. Ikke alle katter er like vant med mennesker som andre, og en katt som ikke er nok sosialisert og fortsatt redd mennesker må holdes inne til den er trygg nok til å komme tilbake om den er ute. Er katten redd for deg så kommer den ikke når du roper, og det kan være svært vanskelig å få den inn igjen om den skulle komme seg ut. En redd katt kan ligge på samme sted i flere timer og til og med flere dager uten å si noe.

Det siste du må ta i betraktning er hvor lenge katten har vært hos deg. Er det en kattunge må den ha bodd hos deg i 6mnd før du begynner å slippe den ut, i hvert fall alene. Du må fortsatt respektere at den må være over 8mnd. Katter regnes som kattunger til de har ca fylt 1år, da blir de litt mer ungdommer og kommer litt mer inn i trassalderen. Voksne katter trenger 3mnd på å lære seg hvor den bor og hvem den bor hos. Reiser du noe sted på ferie telles dette som et nytt sted og den må ha 3mnd der. Du kan alltid ta med bånd og gå ut selv med katten, katter som er vant med det setter ofte pris på å ha muligheten til å gå ut med bånd på slike steder. Du trenger ikke reise fra dyret, ta det med deg på tur!

Utgifter for å ha katt

Som oftest får man katten gratis, og da er det mange som skaffer katt på impuls uten å tenke seg om. Dette er alltid en dårlig idé. I tillegg kommer utgifter på kastrering, chipping og vaksinering av katten, disse utgiftene kommer vanligvis på rundt 2000kr. Adopterer du en katt fra Dyrebeskyttelsen er allerede alle disse utgiftene betalt og du får katten for 600kr. Ikke glem at voksne katter også er et bra alternativ, de har allerede utviklet personlighet og er ofte mye roligere enn en kattunge. Før du får katten hjem må du også huske at den trenger do og kattesand, mat og matskål, leker, sovekurv, kam og børste, lekestativ med kloremuligheter og transportbur. Disse utgiftene kommer på rundt 1500 kroner. I følge Norsk Huskattforening er utgiftene på et år fordelt slik:

  • Mat: 1000-6000.
  • Kattesand: 1000-2000 kroner.
  • Vaksinasjon: 4-500 kroner.
  • Ormekur: 50-100 kroner.
  • Veterinærforsikring (Agria): Fra 386 kroner (huskatt) til 812 kroner (rasekatt). 10% rabatt hvis katten er ID-merket.

Som du ser er utgiftene for mat og sand stor. Det er viktig at katten får riktig mat som holder katten sunn og frisk. Fram til katten er 1år skal den også ha egen mat for kattunger. Butikkfôr fra vanlig dagligvare og Europris er IKKE anbefalt for katten. Blandingen er uheldig for katten og noen fôrtyper er så dårlige at de kan forårsake urinveisstein som ikke forsvinner hos seg selv men må til dyrlegen. Denne tetter igjen urinveien så katten ikke kan tisse, det er utrolig smertefull og vil føre til at blæren eksploderer. Regningen hos dyrlegen er heller ikke billig. Tørrför som er kjøpt på dyrebutikken forårsaker slikt og andre sykdommer, samt at det frammer kattens vekst og passer på pelsen. Det finnes flere ulike merker og typer, har selv en kresen katt så vet selv at det kan være vanskelig å finne noe som katten også vil ha men ikke gi opp, funker ikke et merke så prøv et annet!

 Stell av katt

Pelsstell
Når du har en katt, så er du pliktet til stell også. Langhårede katter må gres hver dag, korthårede katter kan gres etter behov. Grunnen til dette er at mye hår i pelsen og floker kan føre til at huden ikke får luft, noe som igjen kan føre til eksem, utslett eller andre hudplager, som igjen fører til misnøye for katten og vetrinærutgifter for deg. Katter vasker seg selv og trenger normalt sett ikke å bades, men det kan likevel være lurt å lære dem opp til det. Blir de tilgrist av noe så må de jo bade. For å lære katten å bade, ha vannet klart når katten løftes opp. Ha heller ikke mye vann. La katten studere vannet litt så den vet det er vann der før du forsiktig putter en pote oppi. Gå forsiktig fram og ha klar en kopp som du heller vann på katten med, men pass på at hodet ikke blir vått, det liker ikke katten! Bruk shampoo kjøpt på dyrebutikk og gjenta. Noen katter vil elske å bade, andre vil til slutt bli flink men kanskje ikke direkte elske det. 

Kloklipp
Så kommer vi til klørne. Særlig innekatter trenger kloklipp da utekatter ofte får kvesset klærne sine mer. Lange klør sprekker, brekker og fliser, noe som kan gjøre vondt. I verste fall kan kloen bli så lang at den vokser rundt igjen og inn i huden igjen men det tar lang tid. For å klippe kloen trykker du under poten til klørne kommer ut og klipper tuppen. Dette kan de fleste dyrebutikker og dyrleger hjelpe deg med om du syns det er skummelt eller du er usikker på hvor du skal klippe.

Tannhelse
Tørrfôr hjelper kattene å holde borte tannstein. Våtôr gjør det motsatte. Velger du å gi katten våtfôr, må du også pusse tennene deres. Dette er også anbefalt å gjøre selv om du ikke gir katten våtför, men trengs ikke å gjøres like ofte. Selv gir jeg bare kattene tørrfôr, og dette inkluderer godbiter. Av erfaring løper katten like raskt bort til kjøleskapet om det er tørre biter eller våte biter jeg har. De eneste gangene de får våtfôr av meg, er på sommeren da det er varmt. Da blander jeg tunfisk og vann i en bolle og sorterer dem i en isbitform som er for kattene, og gir dem hver sin isbit når det koker. Isbitene holder lenge og hjelper katten å kjøle seg ned, og lukten av fisk motiverer katten til å sleike på den. 

Katt i ferien

Her fins det mange skurker. DET ER IKKE GREIT Å REISE FRA KATTEN! Katten trenger pass i ferien, ikke bare mat og vann men også kos og stell. Dette gjelder hver dag. Blir katten syk må denne personen også ta den med til dyrlegen. Ellers kan du ta med deg katten, på lange bilferier øver du litt med katten på forhånd slik at den er vant med bil og på hytteferier tar du med bånd, slik at den ikke finner ut at den skal prøve å gå hjem. Lar du katten være alene ute i ferien kan den forsøke å dra på vandring og ikke komme hjem igjen, den må få mulighet til en vanlig hverdag slik den får når du er hjemme. Dvs at den må ha mulighet til å være inne da også om det er det den er vant med.

Det er også mulighet for å ta pus med på tog, NSB har egne dyrekupeer for dyrene. Jeg har lært opp min katt til å reise i bånd, dette klarte jeg ved å ta bånd på katten og ta den med ut flere ganger. På den måten kan jeg ta med meg katten om jeg skal reise hjem til mine foreldre, og når katten er i bånd velger den om den vil sitte i fanget mitt, i vinduskarmen eller på klappbordet. Det går også an å ta med katten på fly men for kattens skyld anbefaler jeg tog. Jeg har vært på fly en gang, vi var veldig uheldig med turbulens, katten var redd og jeg hadde ikke lov å ta henne ut før vi var framme. På tog kan du ta ut katten om denne trenger kos, mat, vann og plass.

Kattepensjonat
Dette er også en mulighet når du er på ferie, det er selvfølgelig noe dyrt men da har du et trygt sted til katten din. Alle kattepensjonat er godtkjent av mattilsynet og du har også mulighet til å titte innom for å se først. Husk bare at det kan være ganske fult om sommeren så bestill i tide!

Giftige planter

Katter spiser gjerne på gress slik de fleste vet, men ikke alle vet at noen plater er giftige og kan i verste fall føre til døden! Hvis katten viser tegn på forgiftning, dvs. hvis den er allment påvirket, sikler, brekker seg eller har diaré, må du kontakte nærmeste dyreklinikk for å få råd. Sannsynligvis trenger katten et besøk hos veterinæren. Hvis du mistenker at katten kan ha tygget på en liljeplante er det ekstra viktig at du er rask med å kontakte veterinæren ettersom katten kan få livsvarige nyreskader. Under er en oversikt over de mest vanligste plantene hjemmet, sortert etter hvor giftig de er:

Giftige
Liljeplanter (for eksempel slektene Lilium og Hemerocallis), julerose, oleander, engletrompet, calla, flamingo blomst, ginst, liljekonvall og påskelilje.

Mindre giftige
Amaryllis, asalea, cyklamen, hortensia, korallbær, amaryllis, anemone, hhyasint, iris, misteltein og valmue.

Irriterende plantesaft
Flittiglise, fredslilje, gullranke, prikkblad, rosenkalla, calla og flamingo blomst. Juletrær kommer også innunder her, treet selv har irriterende plantesaft men stammen kan også være sprøytet av noe som kan irritere katten. La derfor ikke katten drikke av vannet til treet, dekk til så katten ikke har tilgang.

Regler for ansvarlig og godt kattehold

Denne siste har jeg kopiert og limt inn fra Norsk Huskattforening og du kan finne all informasjon om glede og ansvar på deres side her.

  1. Steriliser/kastrer/merk din hunn- og hannkatt så snart den er kjønnsmoden, oftest i 5 – 6 måneders alder. Katten får det bedre med seg selv når den steriliseres/kastreres. Den slåss mindre, urinmarkerer ikke, holder seg mer hjemme og føder ikke unger som oftest ender opp som hjemløse katter. Sterilisering gjør også at hunnkatten din unngår jur-/og livmorkreft. Det er en myte at hunnkatten ønsker/trenger kattunger. Samtidig som katten blir sterilisert, sørg for at den blir merket med tatovering i øret.
  2. Vaksiner katten årlig og gi den ormerkur to ganger i året. La det bli en årlig rutine med besøk for helsesjekk og vaksinering. Slik hindrer du at katten din blir smittet eller at din katt smitter andre katter. Benytt et transportbur for katt når du reiser til veterinær eller andre steder.
  3. Sørg for riktig pass av din katt når du reiser bort. Når du reiser bort, må katten ha mat, vann og adgang til å sove inne. Det beste er at katten får være i hjemmet sitt. Går ikke det, må katten plasseres på kattepensjonat eller hos gode venner. Dersom du plasserer den hos venner, må katten være inne i hele passeperioden ellers vil den rømme og bli hjemløs. Dersom du flytter til et nytt sted, må den holdes inne i 3-4 uker på det nye stedet.
  4. Sørg for netting for vinduer og sikring av veranda. Dersom du har innekatt, må du sørge for at katten din ikke faller ut av vinduer eller verandaer. Mange innekatter er blitt skadet og kommet bort på grunn av slike fall.
  5. Gi katten riktig ernæring. Det beste og billigste foret er foret som du kjøper hos veterinær eller i dyrebutikker. Veterinærfór har riktig mineralinnhold slik at katten ikke får urinveisproblemer eller andre sykdommer. Dette foret har høyt energiinnhold slik at katten din spiser mindre. Derfor er veterinærforet billigere i bruk enn for kjøpt i dagligvareforretninger.
  6. La katten få eget kattetoalett inne. La toalettet stå på et rolig sted der katten kan komme til hele tiden. Toalettet må ikke være i nærheten av maten. Et kattetoalett gjør at katten ikke gjør fra seg på uønskede steder ute slik som i sandkasser. Sandkasser kan dekkes til når barna ikke leker der.
  7. Katten må få være inne når det er minusgrader. Katten er et tropisk dyr og tåler ikke kulde. Den kan få urinveis- og luftveissykdommer ved å stenges ute i kulda. Det er en myte at katten tåler kulde. Installer en kattedør.
  8. Dersom du ikke kan ha din katt lenger, omplasser den kun til seriøse mennesker som vil følge ovennevnte regler. Finner du ikke et seriøst hjem, ta det tunge ansvar å få katten avlivet hos veterinær. Husk at det er både straffbart og grusomt overfor katten å overlate den til seg selv.
  9. Gi katten din kjærlighet og følg ovennevnte regler! En katt som omgis av kjærlighet og ansvar, gir deg mangedobbel kjærlighet, lykke og vennskap tilbake i de 10-17 årene den lever.

Meld fra til mattilsynet om dyremishandling

Om du har mistanke om et dyr som lider, så har du PLIKT til å melde fra om det. I mine øyne er du like gale som personen som utfører mishandlingen om du vet at det skjer men ikke gjør noe. Dette kan selvfølgelig gjøres anonymt om du ikke vil stå fram med navn. Dyremishandling er om dyret ikke får mat, om eieren ikke skifter toalett ofte nok, eier slår eller behandler dyret dårlig eller i det hele tatt utsetter dyret for noe du reagerer på. Har du mistanke så meld i fra, mattilsynet har plikt til å dra på besøk og se hvordan det er der og i motsetning til barnevernet så får ikke eier noen prikk på rullebladet eller noe for at du meldte fra. Derfor anbefaler jeg å melde fra en gang for mye enn for lite, dyrene har ingen egen stemme så det er vi som må snakke for dem. Varslingsskjmea finner du her, du velger dyrevelferd under tema og fyller inn informasjon nødvendig. Gjerne bilder og andre bevis du har om mulig.

Det er selvfølgelig mye mer som kan tas med, men tenker at dette er en grei startliste for dem som er usikker på noe og dem som bare vil ha litt tips. Er det noe du syns jeg burde få med men som ikke er her, ta gjerne kontakt! Del også gjerne med andre!

KATT SAVNET! Vestli/Stovner Dusør: 1000kr

Leia har vært borte i nesten en uke! Vær så snill å dele!!
Vi har lagt ut annonse på dyrebar også, trykk her for å komme til den. Der er det mer informasjon om du vil lese mer.

Hun gikk i bånd fra vetrinær, rykket til og jeg mistet båndet. Vetrinær sa at hun skulle ha det varmt siden hun hadde lagt i narkose, og så kaldt som det er nå så er dette det værste som kunne ha skjedd! Vi vet ingenting om hun fortsatt er i live, og vi vil bare vite om hun har det bra. Hun har aldri vært ute der vi bor nå, vi flyttet i sommer så hun vet ikke hvor vi bor. Derfor kan hun heller ikke komme tilbake av seg selv. Det eneste vi kan gjøre, er alt vi har gjort fram til nå! Og enda føler jeg ikke det er godt nok, for vi har ikke funnet henne enda!

Hun hadde både bånd og sele på seg da hun forsvant, så det er godt mulig hun sitter fast noe sted. Vi har vært ute og ropt i flere timer pr dag, printet ut plakater, delt ut lapper, lagt lapper i postkassen, lagt ut dokassa (som lukt for at hun skal komme), mat, varm fisk, mat og reker for å lokke henne, men det er nesten en uke siden vi sist hørte henne. Hun har også et halsbånd rundt halsen med navn og tlf, samt chippet (uten tatovering, det nektet de å gi) og sterilisert. Finner dere en svart katt, så ta henne med til vetrinær og sjekk chippet. Da kommer det opp navn og tlf til meg.

Vi er så inderlig glad i henne, og om du klarer å finne henne eller kan gi oss tips eller føre til at vi finner henne, så utlover vi en dusør på 1000kr. Vær så snill å hjelpe oss ved å dele så så mange som mulig får sett dette! Det er nesten gått en uke, og en korthåret katt er aldri en utekatt. De har ikke mulighet for å overleve ute, og kan fryse i hjel. Vi trenger hjelp av så mange som mulig, før det er for sent!

Utseende: Helsvart korthåret katt med gule øyne. Har en liten hvit trekant på mage og en liten hvit hårtufs øverst på brystet. Hun har også litt dissende hengemage, men er ikke stor på noen måte. Mulig denne har forsvunnet nå når hun har vært ute så lenge. Da hun kom ut hadde hun sele og bånd på seg, selen er mørk blå og båndet er grå refleks. I tillegg har hun et halsbånd på, denne skal ha en liren «krukke» foran med navn og tlf i. Halsbåndet er ellers rødt med grå refleks på. Leia er 5år, men er ganske liten så det er mulig å forveksle henne med en kattunge. Hun er ganske så sky ute, så tviler på hun har oppsøkt noen. Mest sannsynlig gjemmer hun seg eller går rundt, om hun fremdeles er i live. Hjelp oss å finne henne!

Ovenfor ser du et av de siste bildene tatt av Leia. Legg merke til fargene på halsbåndet, samt den lille «krokken» på som inneholder navn og tlf. Bildet nedenfor viser selen som Leia hadde på, båndet som er festet i selen og halsbåndet rundt halsen hennes. Hun er vant med å gå med både sele og bånd, og hver vår har jeg vært ute med henne i dette før hun har fått gått ut selv. Dette er ikke gjort dit vi flyttet, og Leia vet derfor ikke hvor vi bor. Hun kan ha prøvd å gå hjem igjen der vi bodde før, derfor er det viktig at alle deler!


 

Fått svar på CT scan og hodepinen er verre en noensinne!

På mandag var jeg hos legen, og de hadde allerede fått svar! Hadde tenkt å skrive om det allerede da, men jeg har vært så sliten og trøtt de to siste dagene at jeg ikke har orket noen ting! Igår som jeg 16t før jeg endelig klarte å fungere og nå idag sov jeg nesten 14t. Er fortsatt trøtt og har fortsatt utrolig vondt i hodet. Det er så gale nå at jeg ikke klarer å gjøre noe, og Fredrik er sendt opp på butikken for å kjøpe ibux.

Også tilbake til scannen. De fant ingenting.

Alt var bra, ingen huller eller noe, ingen forklaring på hvorfor jeg har vondt i hodet. Hvorfor det gjør så vondt at om jeg får for mye lys inn i hodet så verker det og jeg må ta på solbriller, ingen forklaring på hvorfor det noen ganger gjør så vondt at jeg begynner å grine, ingen forklaring på hvorfor jeg får så jævla vondt om jeg sover for lite! Og de siste dagene har det ikke engang hjulpet med 10t, jeg må ha hatt mer! Og hodepinen forsvant ikke etter 16t eller 14t engang, nå forsvant den ikke i det hele tatt!

Ibux tar det ikke vekk, det er ikke sterkt nok. Spurte legen om noe, fikk noe som ikke var resept på og det funker heller ikke. Vet ikke hvordan jeg skal klare å ta meg til legen sånn som det er nå med søvnen og hodet, legen er langt unna og alt gjør så vondt! Har lyst å be ham om en annen resept over nettet men nettsiden er nede. Jeg føler meg så forferdelig! Akkurat nå så gjør det så vondt og jeg er så trøtt at jeg ikke klarer å la vær å gråte. Og da blir det verre, men det gjør så vondt og jeg er bare så sliten! Har hatt vondt de siste dagene i strekk nå, jeg har masse skolearbeid jeg må gjøre før eksamen og jeg får ikke gjort noe nå! Jeg er livredd for å ikke være klar til eksamen som jeg har brukt så mye penger på å kunne gjøre som privatist, jeg må være klar!

Seriøst, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt nå. Hodepinen blir bare verre og verre, legene finner ingenting og smertestillende har nærmest ingen effekt. Skal jeg ha dette hele livet? Jeg klarer ikke det! Hvordan skal jeg jobbe, få inn inntekt? Forsørge meg selv? Spare penger til egen bolig? Ingen ting av dette er mulig med hodepinen min, livet mitt bare virker så meningsløst nå. Jeg bare sover og sover, har konstant hodepine når jeg er våken og orker ingenting. Det er så gale at jeg ikke engang tror jeg klarer Halloween i år, og det er en stor greie for meg hvert eneste år!

Jeg vil bare ikke leve slik, jeg har det ikke bra. Jeg blir ikke lykkelig av å ha vondt i hodet og måtte sove så lenge, og det er heller ikke noen som vil ha meg i jobb hos seg om jeg ikke klarer å fungere. Hadde en mildere form av dette for et år siden, men så var det rolig igjen noe etter det. Det var ingen forståelse å få fra noen på jobben. «Alle er slitne» var det jeg fikk, og jeg fikk ikke være syk fordi jeg trengte å sove 16t og hadde dundrende hodepine! Heller ikke kunne jeg få mindre timer i uken å jobbe, jeg var vikar så jeg ble erstattet. Av noen som ikke hadde hodepine og trengte 16t søvn. Med de plagene så er det aldri jeg som kommer til å bli valgt for noen jobb, hvem vil vel ha en som meg?

Hodepinen gjør meg deprimert. Det er slitsomt å ha hodepine alle min våkne timer, på samme sted hver eneste dag, ikke noe pause bare mildere når jeg tar en ibux. Det går ikke bort, og jeg ser ikke hvordan jeg skal klare å fungere i arbeidslivet med dette. Har ingen konsentrasjon og orker ikke noe, men jeg vil ikke være en av dem som sitter hjemme hele dagen men ser ikke ut som at jeg har noe valg. Og de finner ingenting! Scannen var negativ, det var ingenting der. Så jeg kan ikke gjøre noe med det. Det er ingenting der! Og legen har ingen forklaring på hvorfor jeg må sove så mye og ha så vondt!

Vet dere om noen med dette? Har dere dette selv? Hva gjør dere for å få det til å gå bort? 

CT av hodet gjennomført, venter på svar

Igår var jeg på Majorstuen for en CT scan av hodet. Svaret får jeg om en uke, og jeg er redd for svaret. Redd for at de ikke finner noe, fordi det betyr at da er det fortsatt ingenting som forklarer hvorfor jeg har hatt så sterk hodepine den siste tiden at jeg ikke hver dag har klart å studere, og tanken på å i det hele tatt jobbe.. Jeg hadde noe hodepine da jeg var fast i jobb, men ikke så gale som det er nå.

For å nevne et eksempel på den verste smerten, var at jeg våknet på natten fordi jeg måtte på do. Fikk ikke sove med en gang, og kroppen tok det som at jeg skulle stå opp og da kommer hodepinen. Den var så sterk at jeg ikke fikk sove, og jo lengre jeg var våken jo verre ble det. Jeg tok en ibux for det så jeg kunne sove mer siden jeg var trøtt. Den hjalp ikke og jeg tok nummer 2. Ingen effekt. Til slutt gjorde det så vondt at hodepinen i kombinasjon med hvor trøtt jeg var etter bare et par timers søvn, førte til at jeg begynte å grine fordi det gjorde så vondt. På det tidspunktet var jeg bare så sliten og hadde så vondt at jeg ikke klarte det! Så jeg fikk min samboer til å ringe legevakten, de anbefalte et par ibux til og noen paraceter og ba oss komme inn om det fortsatt gjorde vondt. Etter 4 ibux roet det seg, men jeg hadde fortsatt så vondt at jeg ikke klarte å sove.

Den siste uken nå har vært ganske ok og jeg har kunnet gjøre litt mystery shopping uten problemer, men nå er det for fult igjen. Jeg var livredd for å forsove meg eller ikke våkne av alarmen, så jeg hadde problemer med å sove. Til slutt var klokken så mye at jeg ikke turde å sove så jeg ble våken resten av natten. Resultatet ble at jeg klarte å være våken fram til CT-undersøkelsen også sove da jeg kom hjem ca klokka 14 og fram til 2 på natta dagen etterpå. Jeg var fortsatt trøtt og med hodepine, så jeg gikk og la meg igjen og sov fra klokka 7 til klokka 17. Er fortsatt like trøtt og har fortsatt sterk hodepine etter 3 ibux idag. 

Det er ikke bare hodepinen som plager meg, men hukommelsen min. Jeg glemmer mange flere ting enn vanlig, og jeg får noe som jeg fant ut kalles hjernetåke når hodepinen er som verst. Jeg klarer virkelig ikke å konsentrere meg, og resultatet er mange rare skrivefeil som jeg aldri har hatt og jeg klarer ikke visualisere noe noen forklarer meg eller konsentrere meg om leksene. Glemmer også viktige ting hele tiden, og idag glemte jeg noe jeg aldri har glemt på alle de 5årene jeg har katt: Jeg glemte å sjekke om kattene hadde vann i skålene sine, og jeg har ikke gjort det før helgen. De har en fontene som jeg skudde av da jeg la meg klokka 7, så de har hatt vann fram til jeg la meg, men de var tomme i skålene fram til jeg fylte dem igjen da jeg plutselig så det var tomt. Jeg følte meg forferdelig, jeg har aldri noensinne glemt å sjekke slike ting og jeg føler at hukommelsen blir bare verre og verre!

Det er så mye jeg glemmer nå, det er mye verre enn før. Har glemt masse hele livet, men ikke sånn som nå. Har en egen glemmebok jeg skriver ting i, men glemmer den alltid hjemme når jeg skal noe eller til legen. På den måten er det vanskelig å få tatt opp ting jeg tenkte fordi jeg glemmer det. Viktige ting som jeg MÅTTE ta opp, jeg kommer inn og husker ikke hvorfor jeg var der i det hele tatt. Det er ingen andre som gjør det! Merket det på jobb i bhg også, skrev ned alt så jeg skulle huske det men merket så mye jeg glemte da jeg ikke fikk skrevet opp..

Og nå venter jeg altså på resultatet av scannen, og jeg er så redd de ikke finner noe.. Jeg klarer ikke denne jævla hodepinen, den ødelegger livet mitt! Om jeg skulle ha jobbet imorgen, så hadde jeg ikke klart det. Det hadde ikke vært forsvarlig i det hele tatt! Jeg håper virkelig de finner en grunn til det sånn at jeg enten kan gjøre noe med det, eller i hvert fall få en diagnose på hvorfor. Jeg kan ikke si at «jeg kan ikke komme på jobb, jeg sov ikke godt idag og har hodepine». Om det i hvert fall er en grunn til at jeg har en så kraftig hodepine at jeg ikke engang klarer å stå mot solen, så hadde det føltes mye bedre. Nå føles det bare som at «alle andre er også trøtt og sliten, det betyr ikke at du ikke kan gå på jobb», men jeg er mye mer. Jeg har så sterk hodepine på de dagene at jeg tar 3 ibux og har fortsatt vondt! Da er det ikke sånn alle andre har, da er det sånn jeg har!

Jeg føler meg så dårlig når jeg er så dårlig at jeg ikke kommer meg på jobb. Det føles som at jeg er mindre verdt enn alle andre fordi jeg ikke klarer å gjøre noe som «alle andre klarer». Noen ganger har jeg slitt meg på jobb likevel, og hver gang har det vært en dårlig idé. Jeg klarer ikke følge med så mye som jeg føler jeg burde, jeg roter, jeg glemmer og jeg blir lettere irritert fordi jeg er så trøtt og sliten, og fordi hodet mitt verker. Alle lyder blir så høye og skarpe, og bare gjør hodepinen så mye verre. Jeg vil ikke at det skal være sånn, jeg elsker jobben min over alt på jord men jeg kan ikke gjøre noen jobb med denne hodepinen. Bare å gre håret gjør vondt! Er så redd de ikke finner noe, jeg bare håpewr, HÅPER de endelig finner ut hva som er i veien med meg. Har slitt i så mange år nå, håper bare endelig de finner ut av det nå..

Fortsetter å venne meg til kostholdslisten

Jeg driver fortsatt å prøver å holde meg til listen min, men det er ikke lett.. 11 sider skal jeg lære meg utenatt, og jeg vet ikke helt om det er noe jeg egentlig må gjøre for alltid. Det vet jeg egentlig ikke før jeg vet hva som hjelper. Listen inneholder tre rader, en grønn som er ting jeg kan spise, en gul som er ting jeg kan prøve men som jeg kan reagere på og en rød som er ting som jeg ikke får spise i det hele tatt.Foreløbig har jeg reagert på alt jeg har prøvd i gul kolonne.

Og det tar tid å venne seg, det er så mye jeg ikke kan spise og drikke. Jeg kan nevne noen så du skjønner omfanget av hvordan det påvirker livet mitt: Kaffe, te, brus, vann med kullsyre, vann med smak eller vitaminer, vitamin C og B6, sjokolade, jordbær, bringebær, yoghurt, forhåndspakkede kjøttprodukter (salami, skinke, fårepølse osv), tomater, tomatprodukter, bananer, epler (bortsett fra pink lady!), kiwi, chilli, kanel, kunstige søtningsmidler, surdeigsbrød, noen oster, solsikkeolje (dvs nesten alle typer chips), alle sitrusfrukter, eddik, soya, all alkohol, rømme, pesto og buljong. Er vel dette som ødelegger det meste av hverdagen min..

Her er bilde fra selve appen

Med disse ingrediensene så har jeg mistet det meste av middager og frokoster jeg liker. Og jeg sørger, fordi jeg må holde meg til listen. Jeg er kresen og mye mat smaker vondt for meg, og nå mister jeg det meste av det jeg liker. Til frokost kan jeg ikke lengre ta en yoghurt når jeg er lei brødet, eller blande surmelk i no gryn. Jeg er stuck med brødskive med enten leverpostei eller avokado. I tillegg må jeg lese på brødet og passe på det ikke inneholder noe jeg ikke tåler og at det ikke er laget med surdeig. Når jeg bestiller pizza må jeg bestille uten tomatsaus, og de fleste stedene er pizzaen allerede ferdiglaget med tomatsaus. Elsker soya, men kan ikke spise noe av det. Ikke noe kjøtterstatninger og heller ikke soya i den asiatiske maten jeg elsker.

Det er flaut å være den i butikken som leser på alt jeg skal kjøpe. Noen ganger blir jeg glad fordi jeg ikke reagerer på noe, også viser det seg det inneholdt noe jeg ikke tålte likevel. Var så glad for at jeg fortsatt kunne spise chips, når jeg ikke kan spise sjokolade eller godterier laget med kunstige søtningsmidler, og heller ikke kanelboller som jeg er så glad i. Men så viser det seg at jeg ikke tåler solsikkeoljen den er laget av, og det helsesunne Norge skal jo ha alt laget med solsikkeolje! Så jeg kan ikke spise det heller. Spise litt is hin dagen, ble dårlig og fant ut at jeg ikke tåler karamell i is, bare utenom. Den eneste isen jeg kan spise, er vaniljeis.

Felles for alt jeg ikke kan spise, er at det er sunt. Det jeg kan fortsette å spise, er usunt. For det meste. Og frokost er så kjedelig! Kan spise brød med leverpostei eller avokado, eller jeg kan spise litt nøtter, gulrøtter eller kokt egg til. Alt dette er jeg lei! Foretrekker yoghurt med havregryn og bær, enten vanlig yoghurt eller soya, men ingen av dem tåler jeg. Og middagene er blitt så kjedelige, når det som gjør oppskriftene bra må droppes. Ingen tomatsaus eller rømme på pizzaen, ingen spagetti, ingen pasta med deilige cherrytomater, ingen asiatisk kyllingsuppe, ingen suppe med buljong, ingen salater med eddik eller rømme, ingen middager med vin.. Kan spise bakt potet, fisk i folie, biff, kjedelig pasta uten pesto og cherry tomater, hvit ekkel pizza uten rømme, kylling som ikke har mørnet i sitron og grøt. Det er det jeg kommer på som jeg kan spise og som jeg har hatt fast til middag, alt annet er ute av verden. Fiskeboller er det buljong i, supper er det buljong i, alt annet er det masse i som jeg ikke tåler! Og kan heller ikke spise mat som er dyr, så trekk vekk en del biff og kylling, det har vi ikke råd til så mye med akkurat nå, så da gjenstår fire middager.

Vekten plager meg og, jeg vet jeg ikke skal løpe og jogge men jeg elsker å løpe. Så jeg gjorde noe jeg ikke skulle, og løp intervall på mølla. Nå er foten så dårlig at jeg flere ganger må ha ropt på Fredrik og bedt han hjelpe meg på do når jeg har gått for lenge i løpet av dagen også sittet i ro. Foten er værre en før, og nå er smerten så høy til tider at jeg ikke engang klarer å gå selv. Tanken er der fortsatt, at jeg er stor og fortsatt går opp i vekt, men alle tingene jeg spiser for å gå ned i vekt er borte! Også all treningen jeg kan gjøre. Brød, bakt potet og grøt gjør ikke akkurat at jeg går ned, og når jeg ikke kan spise pastaen jeg liker, tomater, yoghurt, kunstige søtningsmidler (må spise rent sukker), soya (tofu, kjøtterstatning, asiatiske supper) så forsvinner de tingene som motiverer meg til vektnedgang.

Jeg kan ikke kose med med noe lengre! Og det er vanskelig, jeg sover dårlig om natten og er lei meg for alt jeg må slutte å spise. Det er utrolig vanskelig når jeg vet at med denne listen, så kommer jeg til å gå opp i vekt. Og jeg kan ikke trene det bort, jeg prøvde en dag og nå kan jeg gå enda færre skritt og vil gå enda raskere opp. Jeg har alltid syns synd på de som er allergiske mot ting, og vært takknemlig for at jeg ikke var en av dem. Men så viser det seg at jeg var en av dem, men med enda flere ting på listen.

Voting and protest concept: Set of red No signs isolated on white background

Det var ikke her jeg så for meg at jeg skulle være som voksen. Jeg skulle fortsette å være tynn og fortsette å være aktiv. Men det ble ikke slik. Pga ryggsmerter måtte jeg til slutt slutte å trene til jeg fikk operasjon. Da fikk jeg trent en liten stund før jeg fikk problemer med foten og ikke fikk lov å trene etter det. Har prøvd å holde vekten med sunn mat som jeg liker og motiveres av, nå kan jeg ikke spise den heller. Ville trene styrke og utholdenhet i plankeposisjon, men det kommer en veskepølse i håndleddet som legger seg mellom nervene og jeg beordres til å ikke kunne svømme eller å være i plankeposisjon så mister siste sjanse til å holde vekten. Jeg er tyngre enn noensinne, og det er ubehagelig døgnet rundt. Buksene blir igjen for små, og jeg som jobbet så HARDT for å passe i dem igjen! Traff igjen en fra gamle klassen da jeg kunne trene, og fikk spørsmål om jeg var gravid fordi jeg var blitt så stor. Og da vi hadde besøk fikk jeg vite at vedkommende snakket masse dritt om vekten min, jeg ble veldig såret. Og endte opp med å prøve å trene, jeg ble desperat etter å gå ned og resultatet ble som sagt at jeg skadet foten enda mer og nå kan jeg ikke gå engang.. Men han er ikke invitert hit mer, det var noen jeg en gang trodde også var en venn av meg men venner snakker ikke drit om venner, i hvert fall ikke på alvor.

Men det ble et langt innlegg om meg, mulig det blir flere framover. Jeg skriver for det meste når jeg enten har kjempe motivasjon for noe eller når jeg virkelig trenger å få ting ut. Kanskje det er flere av dere som sliter med noe av det samme, så da vet dere at dere ikke er alene. Og om dere deler noe så vet vel jeg også at jeg ikke er alene med sånne ting. Vi kommer oss alltid gjennom det, men det er sunt å få lov å sørge over det man mister. Livet består av store endringer, og noen ganger endringer som man ikke trodde man kom til å måtte gå gjennom. 

Spikersmerter i hælen og mine andre plager

I det siste så har ikke hverdagen min vært av det beste. Det begynte vel strengt tatt i november i fjor da jeg gikk til legen for sykemelding, og legen mente jeg skulle prøve å gå på jobb likevel. Jeg gikk til legen fordi jeg ikke klarte mer, og jeg klarte ikke gå på jobb etter det besøket.. I flere år har jeg hatt problemer med søvn, det er stadig tilbakekommende og jeg har vel hatt det i nærmere 10år nå. Uten at legen har funnet noe. I november så var jeg så sliten at jeg ikke klarte jobb, men jeg ville ikke miste den så jeg spurte etter sykemelding som bevis på at jeg ikke var bra. Da jeg ikke fikk det så prøvde jeg å gå på jobb, men jeg var allerede langt over 100% og jeg måtte si at jeg trengte fri et par dager. Etter de dagene gikk ringevikarstillingen min til noen andre. 2 dager trengte jeg på et halvt år, og stillingen min var borte.

Når jeg mener søvnprøblemer, så mener jeg at jeg først hadde problemer med å sove og at jeg levde et liv der jeg sov annenhver dag til tider for å klare å gå på skolen til riktig tid. Grunnen var at jeg trengte flere timer på å klare å sove, de testet det til og med ut på sykehus og jeg fikk bekreftet at hodet mitt ikke fungerte i et normalt søvnmønster. Altså er jeg IKKE trøtt sånn som alle andre. Det var et mareritt, jeg var i seng klokka 10 hver dag og opp klokke 7. De holdt på i over en uke, og hver natt lå jeg våken til 3-4 om natten, også vekket de meg klokka 7. Etter en uke så sa de at jeg hadde rett, at det ikke bare var det at jeg var lat og ikke ville sove. Så fylte jeg 21år, og søvnproblemene ble annerledes. Jeg begynte heller å sove mye, og trengte opp til 16t søvn på en dag. Husker til og med en episode der jeg sovnet på fredag, og våknet søndags morgen! Å være så sliten konstant, er slitsomt. Og det er dette jeg har fortsatt.

Så nå kommer vi til plage nr 2: Hva skjer om jeg ikke sover nok timer? Da har jeg hodepine hele dagen. Den siste tiden har den vært så voldsom at jeg har tatt 3 ibux før den har forsvunnet nok til at jeg f.eks klarer å sove mer, eller i det hele tatt fungere på jobb eller til å gjøre skolearbeid. Jeg har CT scan av hodet denne uken, og jeg er ærlig talt livredd for at de ikke finner noe! Det betyr at jeg fremdeles må sove opp til 16t for å unngå hodepine. Jeg får hodepine av 6, 7, 8 og 9t, noen ganger 10t. Jeg har allerede prøvd alle disse tingene, og kommentarer som: «Da må du legge deg tidligere» er de værste som fins! Hva tror du jeg gjør? Men når jeg er på mitt værste og trenger 16t og legger meg når jeg kommer hjem fra jobb så kan jeg ikke legge meg tidligere!

Denne tilstanden uten diagnose kommer også inn på et tredje problem jeg har. Jeg reagerer på ting som gjør at jeg må på do. Om jeg spiser de feile tingene, så er det ikke uvanlig at jeg må på do for å tisse 10 ganger på en dag. Det værste er når jeg våkner annen hver time om natten, også skal jeg på jobb dagen etterpå! Og når jeg våkner for å gå på do og bruker for lang tid på å sove, da får jeg vondt i hodet og får ikke sove. Da må jeg stå opp og ta ibux, og vente til den fungerer. Om den første fungerer. Jeg holder på å utrede det nå, men det finnes ingen varig løsning på det. Så derfor har jeg fått en svær liste på nærmere 11 sider med ting jeg kan og ikke kan spise, og mat som jeg kan prøve å se om jeg liker. Problemet her er bare at alt som jeg liker og kan spise, er usunne ting. Nesten alt jeg liker, står på nei lista. Og jeg har fått beskjed jeg ikke må spise disse tingene fordi det ødelegger virkningen jeg får av behandlingen min, som uansett ikke er varig. Dette gjør meg ulykkelig fordi jeg har ikke fått gener til å spise usunne ting, jeg legger veldig lett på meg..

Og når vi snakker om vekt, så kan jeg heller ikke trene. Derav overskriften: Spiker i foten. Fordi jeg har det. Det er noe alle kan få om en står for mye på jobben med flate sko. Noe som jeg har gjort. Det er ikke bare å kjøpe dyrere sko, dette er en sykdom som kan gå bort av seg selv etter flere år eller bli kronisk. Jeg hadde det, men så gikk den bort en stund og nå er den tilbake. Det er en sprøyte man kan stikke inni, men når det gjør vondt å bare gå på parketten uten sko, tenk å stikke en sprøyte der! Og legen bekreftet at det gjør vondt. Heller er det ikke sikkert sprøyten kommer til å gi langvarig virkning og smertene kommer muligens også tilbake om de ikke har gått over av seg selv til det. Har joggesko med innlegg nå som jeg har fått godkjent av legen, de gjør det bedre.

Et annet problem jeg også har, er håndleddet. Med plates fasciitis, som sykdommen ovenfor heter, så anbefales det å svømme. Men jeg har altså en væskedannelse mellom musklene i håndleddet som forhindrer meg å bruke den mye. Jeg prøvde en gang å tvinge meg gjennom smertene, resultatet var en smerte så stor etterpå at jeg ikke en gang kunne holde en tom kopp. Legen har bedt meg ikke bruke den, og det inkluderer til vekttrening og svømming. Merk deg nå at jeg har ventet på operasjon siden april, og det er nesten 6mnd siden nå. Legeverket i Norge er bra, men å leve uten å bruke venstrehånden er vanskelig. Eksempler er å bære tunge tallerkner, bæreposer, løfte meg opp fra gulvet, armhevninger, lene hodet på armen, løfte meg ut av en stol med armlener, tømme brus fra en stor flaske, holde meg for om jeg faller.. Altså blir det problematisk..

Livet mitt akkurat nå føles derfor som en enorm plage, der alle tingene som plager meg går i hverandre. Jeg kan ikke trene fordi jeg ikke kan gå lengre avstander, løpe eller jogge pga foten, kan ikke trene styrke eller svømme fordi at det irriterer håndleddet og legen har gitt meg streng beskjed om at jeg ikke får lov, ikke kan jeg spise særlig sunt heller fordi jeg MÅ følge en liste med ting og samme greien gjør at jeg våkner om natten og forstyrrer søvnen min og gjør at jeg kanskje må ta ibux for å sove igjen.. Har jeg allerede sovet en stund forresten og ligger våken, kan jeg også bli sulten. Da får jeg heller ikke sove igjen.

Hele greien gjør meg så trist. Jeg venter på operasjon så jeg kan begynne å gjøre noe igjen, og i mellomtiden gjør genene at jeg raser opp i vekt selv om jeg spiser de sunne tingene med får kalorier og holder meg på 1500kcal – 2000kcal om dagen. Jeg får ikke lov å jogge eller løpe, heller ikke bruke håndleddet. Heller ikke spise den maten man vanligvis spiser på diett. Og jeg er så trøtt og sliten at jeg noen dager ikke klarer noe.


Som et lite pluss blir jeg mer trøtt av kaffe-_-

Også får jeg vite at folk snakker stygt om meg pga det, og jeg blir så lei meg fordi det ikke er noe jeg kan gjøre, jeg venter på operasjon og følger det legen sier. «Det er bare å kjøpe dyrere sko da».. NEI! DET ER IKKE DET! Om det bare hadde vært å kjøpe dyrere sko, hvorfor i helvete skal jeg da velge å ikke gjøre det og gå rundt med en smerte så sterk at den sammenlignes med å konstant tråkke på en spiker? Og kommentere at jeg har blitt tykk? Slapp av, jeg vet det og! Men jeg kan ikke trene, jeg har dårlig rygg så å bare gjøre sit-ups gjør meg ikke tynnere, det bare gjør at jeg i tillegg får vondt i ryggen. Og jeg kan heller ikke trene opp ryggen før jeg kan ta i vekter med venstrehånden. Jeg er buret inn i et hjørne jeg ikke har valgt å være i, og heller ikke har gjort noe for å komme hit.

Jeg føler meg allerede dårlig fordi jeg har hatt konstant hodepine i over 2uker, hvorfor få meg til å føle meg enda værre? Jeg måtte ta pause fra jobben pga dette, noe som gjorde at de heller ringte en annen vikar og jeg ikke hadde jobb mer. Jeg er allerede på bunn, det er ikke nødvendig å tråkke på meg. Det får meg bare til å tenke at det ikke er plass for sånne som meg i samfunnet. At alle sitt beste blir målt på en skala som er høyere enn det jeg klarer. Når jeg gjør 100% det beste av hva JEG klarer, så er det kanskje bare 60% av det du klarer. Og når jeg er veldig lei meg, så tenker jeg at om jeg hadde vært et dyr med disse tingene, så hadde ikke valget vært behandling men avlivelse. Og det får meg til å føle meg enda mer verdiløs enn det jeg føler akkurat nå.

Sommerens dumping av dyr er begynt

Noe av det som gjør meg sintest i hele verden, er dumpingen av dyr. Særlig da har jeg medlidenhet med katter, som skaffes så lett og som det kvittes med altfor lett. Ingenting gjør meg så kvalm enn mennesker som mener at dumping og avlivning av friske dyr er greit, bare fordi de vil reise på ferie eller de bare heller ville ha et annet dyr. Dere mennesker er motbydelige og jeg håper det samme skjer med dere som dere gjør mot dyrene deres, om jeg møter folk med denne meningen så møter de aldri mer medlidenhet fra meg.

Jeg vil også minne på at alle etter loven er pliktig til å melde fra til mattilsynet eller politiet om de dyr de tror blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell etter Lov om dyrevelferd § 5.Varsling. Om du vet at et dyr kanskje ikke har det bra, så ta kontakt med mattilsynet. Du trenger ikke oppgi navn, men om du oppgir det likevel så vil du vite hvordan det går. Du kan ringe inn på 22 40 00 00 nå i sommer på hverdager mellom klokka 08:00-15:00 eller gå inn her og skrive en bekymringsmelding. Du velger dyrevelferd, og du skriver det som er nødvendig. De har plikt til å følge opp saken.

Det finnes mange som passer på katter om sommeren, og steder dere kan gjøre av dem. Selv er jeg medlem av pawshake der du kan finne mennesker i nærområdet som kan ta vare på dyret ditt når du er på ferie. Selv driver jeg kattepensjonat og kan dra hjem til deg om jeg ikke har for mange katter, men foreløbig har bare en meldt seg. Og i mellomtiden er dyrebeskyttelsen, kattens vern og andre dyreorginisasjoner fulle av dyr som folk har kvittet seg med og i ekstreme tilfeller truet med å avlive om de ikke kan ta dem inn. Motbydelig spør du meg! Om du ikke har råd til at noen passer på dyret mens du er borte, så ikke skaff deg et dyr! Bor du i Oslo og trenger kattepass i sommer, så ta kontakt med meg her eller på min profil på pawshake. Legg også vekt på at jeg likevel vil at betaling skal skje via denne siden fordi den også dekker forsikring av dyret. Du kan lese mer om forsikringen her.

Og takk til alle som benytter passere og til dere som stiller som fosterhjem for katter! Og til dere som er og benytter dere av dyrepassere, dere er med på å gjøre verden til et litt bedre sted. La oss ta vare på husdyrene våre, vi skal være forbilder for våre barn, ikke vise dem at liv ikke har noen verdi! Og ikke bare det, loven fastsetter at dyret har egenverdi, uavhengig av den nytteverdien den måtte ha for mennesker.( § 3.Generelt om behandling av dyr i Lov om Dyrevelferd: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.») Ikke bare lærer vi barna at dyr ikke har en verdi, men vi lærer barna å bryte loven. Er det egentlig ok?

Og nå kommer den værste delen og det som gjør meg mest rasende: Jeg har fått vite at en av de i min nærmeste familie er en av disse. Vi snakker om en person som alene har hatt i hvert fall 4 katter dette året, og nå har skaffet seg en hun. Kattene er ikke lengre interessante og de kan vente seg avlivning ettersom kattens vern ikke kan ta dem inn fordi de er full! Kattene er helt friske, det er bare det monsteret av et menneske som ikke lengre vil ha dem. Vedkommende gjør meg kvalm bare av å tenke på det, og vedkommende gjør meg kvalm ved å kalle det familie. Ikke rart jeg har flyttet så langt unna. Både NOAH og mattilsynet er selvfølgelig kontaktet, og om jeg får min vilje så trenger ikke vedkommende å noensinne ha dyr igjen. Stakkars små, de mister livet bare fordi vedkommende driter i dem og heller ville ha hund nå. Og stakkars hund som ikke har tilgang til rent vann og trygghet. 

Jeg vil avslutte med noe litt mindre trist i dette innlegget. Her er katten som vi har tatt til oss som fosterhjem rett før sommeren. Katten var ikke vant til mennesker og ganske redd av seg. Han er gått fra å bare gjemme seg i huset sitt, til å komme ut på gulvet under lek, og nå er han over alt med vår katt som er hans nye forbilde. Har fått lov å klappe ham to ganger ute fra gjemmestedet sitt nå, og han har nå endelig fått et nytt og trygt hjem for all framtid. Vi vil beholde ham selv, så nå har vår Leia fått seg en Lillebror. Som Fredrik sa: «Etter alle de timene jeg har tilbragt på gulvet for å kose og leke med ham, så får han vær så god bli her så ikke alt det var for gjeves» eller noe i den duren. Og Lillebror koser seg ute på «altanen» i nettinghuset på verandaen som de hopper ut vinduet fra. Jeg kan heller ikke tenke meg noe bedre sted for ham, så glad som han har blitt i vår katt.

Hvordan leie den leiligheten/boligen du vil ha?

Vi fikk nettopp vite at utleieren vår måtte selge, så da måtte vi flytte. Vi bor i Oslo, og å finne et nytt sted kan være vanskelig, selv med tre mnd oppsigelse. Likevel fikk vi bolig etter fjerde visning, denne på 81km2 med to soverom, bod oppe og nede, stort bad, stor stue og balkong. Denne var alt vi kunne tenke oss, og vi fikk den kun 20min etter visning. Det jeg nå vil dele med dere, er hvordan dere kan møte på visning og gi et best mulig inntrykk av dere.

Min bror var nylig på besøk, han har selv aldri lett etter leilighet og da jeg fortalte ham hvordan man går fram for å få en leilighet, ble han sjokkert og sa det var jo nesten som et jobbintervju! Og ja, det er helt riktig. Du kan sammenligne det å få en leilighet som et jobbintervju. Du skal bo et sted som noen andre ha betalt over 1 million for å eie, da vil de ikke at hvem som helst skal bo der. Da vil de at noen som er pålitelige og tar vare på stedet skal bo der, noen som ikke gjør at stedet er mindre verdt når de flytter ut. Så hvordan gjør vi dette?

Send info om deg selv:
Det første jeg gjør, er å sende info om meg selv. Jeg forteller hvem vi er, og hvorfor vi skal flytte. Jeg forteller om jobben vår, og de positive interessene som kan være med å fremme oss. I tillegg presenterer jeg dyrene våre, og fortelle om dem. Da vet utleier at jeg har dyr, noe som kan være meget negativt å spørre om etter du har fått leiligheten, eller på selve visningen. Når du forteller du har dyr, så får utleier mulighet til å invitere deg til tross for dette, om de likevel finner at dere virker hyggelig. Husk også å oppgi at dere stiller med referanser på visningen, dette er kjempe viktig! Dette skal jeg forteller mer om nedenfor.

Bli invitert til visning:
For meg er dette en selvfølge, men ikke for alle. Noen tror det er greit å bare dukke opp på en visning for å se leiligheten. Det er det ikke mange utleiere som syns er greit, de vil gjerne vite hvor mange som kommer på forhånd og gjerne vite litt om deg. Når du bare dukker opp på en visning, ødelegger det mye for deg fordi du har allerede ødelagt det første inntrykket som du kan gi ved å være invitert. Blir du ikke invitert, kan det være det kommer så mange at det ikke er mer plass, og når du bare dukker opp når andre har fått nei.. Du får ikke noen fordeler ved det!

Ikke send andre!
Dette burde være en selvfølge, men ikke send andre. På alle visninger jeg har vært på, har aldri dette vært noe positivt. Og om du likevel absolutt ikke kan komme, så må du på en annen måte gi utleier en mulighet til å bli kjent med deg. At du må jobbe er ikke en gyldig nok grunn for meg om jeg hadde vært utleier, samme om du skulle vært på jobbintervju. Vil du virkelig bo der? Gyldig grunn kan være du skal flytte langt bort, som fra Bergen til Oslo. Fortell utleier det på forhånd, og send alle dokumenter på mail. Ha gjerne en videoreferanse om det går, om ikke så spil ldeg selv inn og send til utleier så h*n får mulighet til å bli kjent med deg. Og send noen du stoler masse på! Få personen til å stille spørsmål og vær tilgjengelig på mobil om mulig. Få personen til å stille spørsmål på det du lurer på, og send deretter mail til utleier om hva du syns. Gi en ekstra innsats til tross for at du ikke selv kunne møte opp, vis at du likevel skiller deg ut.

Ta med et «vi» skriv, CV’er og referanser
Et «vi» skriv er et ark der du igjen presenterer alle som skal bo i leiligheten. Husk bilde av alle. Da viser du at du for det første er veldig interessert i å få et sted, og du for det andre gjør det lettere for utleier å huske deg. La oss si det kommer 20stk på visning, hva kan du gjøre for å fremme deg selv? Jo, du kan ta med et skriv om deg og dine dyr, slik at utleier kan se på det når h*n går igjennom hvem h*n vil ha til å bo der. Skriv litt om alle, inkludert kjæledyrene. 
Ta også med CV’er som viser hvor du har jobbet og hvilken jobb du har. Da får utleier en enda bedre mulighet til å bli kjent med deg.
Til slutt har vi referansene. De sterkeste referansene er fra tidligere utleiere du har bodd hos, så her er det viktig du har oppført deg fint, tatt vare på naboer, betalt husleie i tide, sagt fra om det skjer noe og i det hele tatt vært en flink leieboer. Har du ikke bodd hjemmefra enda, så spør om noen med posisjon fra jobben kan være referanse. Fortell dem du leter etter en leilighet, men ikke har referanser enda og du lurer på om de kan stille opp for deg og fortelle at du er pliktoppfyllende og at du holde frister og sånn.

På visningen:
Vi er nå kommet til visningen, og her er det noe som skiller seg ut fra et jobbintervju: IKKE KOM FØR TIDEN! La utleier få tid til å gjøre i stand leiligheten før du kommer, dette er det eneste du faktisk kan komme for tidlig på. Helst ikke kom etter tiden heller, da har allerede de første gjestene kommet og det er blitt vanskeligere for huseier å huske alle. Det beste er å komme PÅ tiden, slik at du er blant de første, og det er de utleier vil huske best. Gi papirene dine til utleier, håndhils ordentlig! Ha et fast grep, ikke et fiskegrep, dette er det første inntrykket du gir huseier og et fast håndgrep forbindes med noen som er til å stole på. Deretter får huseier mulighet til å snakke litt om boligen, ikke glem å referere til referansene. Si at det bare er å ta kontakt med referansene om de lurer på noe mer. Å si: «Ikke ta kontakt med referansene før jeg har flyttet» eller noe sånt, setter deg i et dårlig lys og får deg til å virke mistenksom. De skal la deg ta vare på en bolig verdt over 1 million, du trenger at de stoler på deg!

Og til sist i visningen, noe jeg trodde alle tok for gitt men som de ikke gjør: Vær interessert! Dette er muligens en bolig som utleier selv har pusset opp, men av ulike årsaker ikke kan bo der selv. Kanskje kona ville ha større sted til alle barna? Utleier er mest sannsynlig STOLT av boligen sin, h*n kan ha pusset den opp selv og lagt mye tid i den, om du bare stikker hodet inn og ser litt og sier «ja, kan bo her», får ikke utleier til å føle seg stolt. Fortell utleier det du syns er fint, vis interesse for der du ser utleier har lagt i jobb, fortell om det fine badet, bli imponert! Se i alle skap, still spørsmål, smil, insister på å se alt! La utleier få lov å være stolt, og gjerne stoltere. Spør om ting som ikke var skrevet så mye om på annonsen, pris på strøm, TV, internett.. Vis at du er mye mer interesserte enn de andre som er der!

 

Også er det bare å vente på respons. Den leiligheten vi fikk nå, der sto det nei til dyrehold i annonsen. Men vi har gode referanser og vi presenterte oss godt og siktet til referansene våre, så vi ble valgt ovenfor andre på visning som ikke hadde dyr. De var bare så sikker på oss etter visningen at de ringte innen 20min og sa de hadde valgt oss. Senere fortalte de oss også at vi ble valgt fordi de følte seg trygg på oss fordi vi hadde nevnt referansene slik, men de hadde ikke ringt dem. De likte også at vi var så interessert i hjemmet deres, og ikke bare stakk hodet inn. De følte vi ville ta vare på hjemmet deres, og det er det du vil.

Har du flere tips for å få leie leilighet/bolig?

 

 

 

Lillebror Pus malte idag!

Vi har nå vært fosterhjem for ei lita låvekatt i ca 3uker, med sakte framgang. Katten er 3mnd gammel og ikke vant med mennesker, han hadde to søsken men de er ikke i samme hjem som ham. Vi har katt fra før, og da de endelig fikk tid til å møtes så gikk jo det kjempe bra!

Men så er det sånn at låvekatter er skremte, redd for mennesker og for det meste gjemmer seg. Sånn er det også med vår katt, men sakte men sikkert så merker vi noe framgang. Lillebror Pus, som vi har kalt ham, beveger seg mer rundt på badet og bytter gjemmested oftere. Når han er i buret sitt, hender det at jeg tar ham med på rommet en stund og lar ham se på meg, for å bli tryggere å være i samme rom med meg. Jeg kan også finne på å være i samme rom som ham og lese bok, så han blir vant med meg.

Han lar seg klappe, og har begynt å flytte seg nærmere utgangen til gjemmestedene sine. Et av gjemmestedene «ser» vi ham ikke, så der får han gå om han ikke vil bli funnet. Det hender at han er der når han vil være helt i fred, og det får han. I det siste har han begynt å forsiktig fange tråder jeg har dratt inne i buret, og idag turde han endelig å jakte på trådballen som er laget i slutten av tauet. Det kom enda en katt på badet å ville leke, så de fikk tråden hver sin gang. Men idag etter leken, skjedde noe stort:

Lillebror Pus malte da han ble kost. Han ville ikke leke mer, og jeg tenkte å gi ham litt mer kos. Og til min store overaskelse så malte han! Jeg vet ikke om han var trygg nok på meg eller bare glemte at jeg var skummel siden han nettopp hadde vært så opptatt av ballen. I hvert fall så malte han, og da han holdt på å stoppe så klødde jeg heller bak øret og da fortsatte han. Vi koste slik en stund, også var han ferdig å male. Jeg ble bare så glad at jeg måtte dele det med hele verden, han har enda ikke spist våtfôr mens jeg har vært på badet men nå er vi et skritt nærmere det og et skritt nærmere å komme ut av gjemmestedene sine.

Det er fint å være fosterhjem, det er en del arbeid i henholdt til at vi alltid må komme på badet og han ikke kommer til oss enda, men jeg tenker at følelsen når han for første gang kommer ut fra gjemmestedet sitt og ut fra badet må være fantastisk! Døren er alltid oppe så han kan komme ut om han vil, men han er ikke klar for det enda. Derfor kommer vi alle på tur og orden inn for å hilse, og også vår andre katt. Flere ganger har hun forsøkt seg på å få ham med i lek med seg, men han er fortsatt litt for redd. Men det de derimot har gjort, er å gi hverandre suss. Det er når kattene putter nesene sine mot hverandre, så vi tror de trives godt. Vår katt er tålmodig med den lille, og det er vi også. Og vi gleder oss til å se personligheten han kommer til å få når han tør å vise oss den.