Megalodon (uttales Megladon) er en kjempehai som er kjent fo å ha levd for over 5,3millioner år siden. Det blir sagt at de kunne bli så lang som hele 20meter og veie over 100tonn, det er mye større en tyrannosaurus rex som bare ble 12-13m høy og veie 4-8tonn. Ettersom megalodonens skjelett var lagd av brusk, så er det vanskelig å finne rester etter hvalen. Det er vanlig å kunne finne tenner etter dette rovdyret, men bare et fåtall funn av ryggvirvler er funnet. Funn tyder på at haien eksisterte i alle vedens hav.

Men er virkelig denne haien utdødd eller finnes den fortsatt? I dag er det vel kanskje bare 3-5% av hele havet som er utforsket, så hva som lever i havet for øyeblikket, er ikke noe man kan være helt sikker på. F.eks så trodde man lenge at kjempeblekkspruten var en myte, men nylig har man funnet ut at den faktisk eksisterer! Den blir sagt til å være 12meter, så det er mulig for større dyr å eksistere i havet.
Som sagt så ble megalodonen antatt utdødd for flere millioner år siden, så du kan da tenke deg hvilken sjokk det var for forskere å komme over 10cm lange tenner fra en megalodon som bare var 11.000år gamle! Det er samtidig som menneskene utvandret fra Asia til Nord-Amerika!

Opp gjennom tidene er det mange som har rapportert at de har sett kjempehien, og det er mange småbevis som tilsier at det kan ha vært en megalodon inni bildet.
I Port Stephen utenfor Australia 1918, rapporterte lokale fiskere en hai som de beskrev som hele 38meter lang. Disse var ellers godt vant til store hvaler og haier, men etter de så dette vesenet her, så nektet de å reise ut å fiske i dagesvis etterpå. Noe hadde tydeligvis skremt dem! Det skal godt gjøres at noen som lever av å fiske, skal nekte å reise ut på havet..

I 1954 skjedde det også noe merkelig. Under en storm hadde skipet Rachen Cohen krasjet med noe kapteinen hadde trodd var en tømmerstokk. Men da de fikk kommet inn til land og fått sjekke skipet, viste det seg at det var ett bitt i treverket med en diameter på hele 2 meter, og igjen hanf det hele 17 tenner som var mer enn dobbelt så stor som på den største hvithaien funnet noensinne!

Når en hai dør, er det ingenting som gjør at den vil flyte, så derfor vil den synke ned på bunnen og råtne der. Bare tanngarden vil bli igjen siden resten av haien er brusk. Ettersom det også finnes mange store dyr nede mot bunnen, er det heller ingen grunn til at en megalodon skulle ha kommet opp mot overflaten for å jakte og derfor bli sett.
Man vet heller ikke hvorfor den ble utdødd for så mange siden, en av grunnene til at haien i så mange år ikke har forandret seg særlig mye, er dens mulighet til å dreie seg 180° rundt om den skulle ha bruk for det, og megalodonen har uansett hatt verdens hardeste bitt med en styrke på hele 18,2tonn! Dagens hvithai har bare en styrke på 1,8tonn.

Til i dag er det fortsatt strore spekulasjoner på om det fortsatt finnes en melaodon eller om det er bare folk som har sett eller husket feil. Jeg syns i hvert fall det er mulig at det kan ha overlevd meladonere og at de kan ha utviklet seg til å overleve på noe dypere og noe kaldere vann. Det finnes i hvert fall merkelige hendelser, og selv om det kanskje ikke har vært en megalodon de har sett, så er det fortsatt mulighet for at det er noe forskere aldri før har sett som svømmer rundt der nede på dypet. Uansett hva som finnes der, så holder i hvert fall jeg meg unna dypt vann. Man kan vel aldri være helt sikker på hva som finnes der nede.

Hva tror du? Tror du det fortsatt finnes en megalodon der ute, eller er de utdøtt for flere millioner år siden?

Denne personen er selvfølgelig Roy Sullivan, en skogvokter født 7. februar 1912 og død 28. september 1983. Han ble 71år gammel.
Vi kan først ta litt statistikk. Sjansen for å bli truffet av lyn 1 gang er 23.000 til en. Å bli truffet 7 ganger derimot er 22.000.000.000.000.000.000000.000 til 1. Altså har dette vært en utrolig uheldig person!

Han var en veldig ensom person. Folk var redd for å være med ham fordi de ikke ville bri truffet av lynet. Han tok sitt eget liv i 1983, og det sies at det var pga kjærlighetssorg.

1. April 1942 – Han ble truffet i et vakttårn da han prøvde å søke ly for tordenen
2. Juli 1969 – Han ble truffet i bilen sin på en fjellvei. Både øyenbrynene, øyenvippene og det meste av håret ble brent vekk
3. 1970 – Han ble truffet i bakgården. Han fikk da et brannsår på venstre skulder.
4. 1972 – Han var på post som skogvokter, og håret hans begynte å brenne. Han hadde problemer å få slukket det, men klarte det til slutt. Siden da har han alltid gått rundt med en vannflaske. Han fikk nå også skrekk for tordenvær og gjemte seg alltid til tordenværet var over.
5. 7. august 1973 – Han så det dannet seg en sky og prøvde å rømme fra den i en bil. Da han trodde den var borte gikk han ut av bilen og ble truffet. Siden han hadde lært av tidligere feil, slukket han håret med den vannflasken han hadde med.
6. 5. juni 1976 – Han var på campingtur og fikk fornemmelsen av at en sky fulgte etter ham. Han prøvde å søke ly, men ble truffet likevel.
7. 25. juni 1975 – Han var og fisket, og fikk brannskader på bryst og mage.

Roy Sillivan hevder at han ikke ble truffet av lynet for første gang i 1942, men da han var unge og hjalp faren i hagen. Den traff spissen av ljåen uten å skade ham selv, så han kunne ikke bevise det.
Hans kone ble også truffet av lynet. Det hadde kommet en storm da hun og Sullivan hadde hengt opp klær i hagen. Sullivan hadde da løpt og gjemt seg uten å bli skadet selv.

Uff, stakkars fyr. Om jeg hadde blitt truffet av lynet en del ganger tror jeg jeg og hadde løpt og gjemt meg. Hadde sikkert fått det for meg at skyene fulgte etter meg og. Han kunne jo blitt truffet enda flere ganger ettersom han løp og gjemte seg en del ganger.. Stakkars mann sier no jeg! Men var litt tidi å lese om. Han ble truffet MENS han satt inni bilen sin!

http://en.wikipedia.org/wiki/Roy_Sullivan
http://www.nrk.no/banden/bandens-hall-of-fame-roy-sullivan/

Alle har hørt om det, men det betyr ikke at alle vet hva det er! Bermuda-triangelet er et område i Sargassohavet, som ligger i det nordlige Atlanterhavet. Triangelet ligger mellom Bermuda, Puerto Rico og Florida. Flere ganger er det forsvunnet både skip og fly, og ingen kan gi noen naturlige forklaringer på hva som har skjedd!

Det er rapportert flere mistenkelige forsvinninger i «døds triangelet». Bl.a ble fem torpedobombere fra USA på øvelse plutselig borte i 1945. De hadde rapportert at havet oppførte seg merkelig og at de derfor ikke visste hvor de var før de forsvant. Det ble aldri funnet noe spor etter dem, verken vrakrester eller noe annet.

Det finnes mange ulike vitneberetninger som kan fortelle om mye rart som har skjedd der. Kompass som går helt i spinn, rare værforhold, teknisk utstyr som plutselig slutter å fungere, merkelige lys på himmelen og merkelige skyer. Christoffer Comombus var den første som rapporterte at det foregikk noe mystisk i dette området i 1492. Han fortalte i loggboken sin at mannskapet hadde sett flammer på himmelen, dansende lys i horisonten og at kompasset hadde oppført seg merkelig.

Teoriene på hvorfor det skjer merkelige ting i dette området er mange. Noen populære teorier er at det er et spesielt magnetfelt i området, enten på et gitt tidspunkt hvert år eller at det har med månens faser å gjøre, andre teorier er at havbunnen utskiller metangass som minsker vannets tetthet og fører til at skipet dermed synker. Det sies også at det finnes krefter her som kan få piloter til å miste bevisstheten og dermed styrte.
Andre teorier er igjen mer ekstreme. Noen mener at det finnes en portal her som leder til en annen dimensjon, og denne teorien knyttes også noen ganger sammen med ufoer og at annet intelligent liv i på andre planeter kan ha noe å gjøre med dette.

Hva det enn som skjer her, om ikke mennesket selv har funnet på noe mystisk, er det ikke godt å vite. Men jeg kommer i hvert fall ikke til å reise her. Ikke liker jeg dypt vann, og tanken på at kompasset skal slutte å fungere og vannet plutselig skal oppføre seg merkelig.. Det vet jeg ikke helt om jeg tør. Kanskje jeg kommer til å ha lyst i fremtiden, men akkurat nå er tanken litt for ekkel..

Det sies at dette ikke er lek og man skal være forsiktig når en bruker det. Har lest litt om det opp gjennom tidene, både positive og negative ting. De fleste har hørt om ouja, eller har i hvert fall sett brettet. «Reglene går ut på å sitte i en gruppe med en pil eller et glass, og stille spørsmål til åndene eller energiene rundt dg, alt etter hva du tror.

Kan begynne om de negative og skumle tingene som jeg husker. Man skal ikke spørre om å få se personen man snakker med, og man skal også passe på at alle blanke overflater er dekket til. Dette gjelder da særlig speil! Har lest skrekkhistorier om de som har sett eller «sett» noe i speilet og etterpå blitt helt mongo. Det er visst et syn man helst ikke vil ha.
Det er også historier om folk som har blitt i besettelse av onde ånder og til og med djevelen! Og at de, mens de har vært i besittelse, gjort en del onde ting man ikke burde ha gjort.
Man skal også kunne lukke porten etter seg, og det er det heller ikke alle som vet. Man lar den ofte stå åpen, og det er farlig! Etter bruk skal man altså brenne brettet.. Om man tenker på det sånn, så er det jo litt skummelt å tenke på hva som kan skje om du kjøper et gammelt, BRUKT brett!

Så kan vi begynne med litt positive ting. Det er litt gøy å bli skremt i blandt, og jeg leste om en som hadde stilt spørsmålet om hun skulle gjøre et eller annet dagen etterpå. Husker ikke helt hva det var lengre. Hun fikk svaret nei, og dette reddet livet hennes! Men ellers e dt ikkje så mye positivt.. Man hører skrekk historier om folk som bærer dette med seg hele livet..

Oxo e dt vel på sin plass å komme med en egen erfaring! Jeg og venninna mi prøvde dette en gang. Vi lagde til på en plate av grovt treverk, altså ikke glatt og vanskelig å bevege glasset på fordi dt hang lix litt igjen. Oxo stilte vi spørsmålet om det var noen som ville snakke med oss.. Det tok en stund, oxo rørte glasset litt på seg! Og ingen av oss hadde gjort noe! Men den rørte seg ikke noe mer, mn vi stoppet der og da. Dt der var lix creepy!

I hundrevis av år har folk vært fasinert av historier av store blekkspruter som angrep skip og halte folk ut i sjøen. Den mest berømte blekkspruten er nok Kraken som biskopen Erik Pontoppidan skrev om i Norge i 1750. Denne blekkspruten var nærmest en flytende øy med armer så lange at den kunne trekke selv det største krigsskipet under vann.
Men i 1925 skjedde det noe. Man fant beviser på at kanskje kjempeblekkspruten ikke var myter likevel. I magen på en spermasetthval fant man enormt lange fngarmer. Man hadde tidligere også funnet store dyr som var drevet på lang som kunne være store blekkspruter, men disse var så råtne at man ikkje kune si helt sikkert at det var det.
I 2002 skjedde store forandringer som forandret hele synet på at kjempeblekkspruten kanskje var en myte. Man fant nemlig flere eksemplarer! Første eksemplarer var en blekksprut som ble skylt i land i Australia som var over 200kg. Deretter fikk noen australske fiskere en nylig avdød blekksprut på 12m og 250kg i garnet sitt. Til sist fikk noen fiskere fra New Zealand et levnde eksemplar av en ung blekksprut i garnet sitt! Denne var 70kg og var nesten 4meter!

Blekksprutene inneholder gruppen med de bløte dyrene, dvs at de ikke har noe skjelett. Deretter kan vi dele de inn i to grupper til. De tiarmede og de åttearmede. Den tiarmede blekkspruten har en slank kropp og svømmer fritt i havet, mens den åttearmede er mer klumpete og holder til på bunnen. Blekkspruter finne i alle verdenshavene, og regnes mange steder for å være en delikatesse.
Blekkspruten har fått navnet sitt fordi den skyter ut en blekklignende væske som den bruker for å forvirre angrepere. Noe annet som er litt interessant er at de faktisk har tre ganger så mye hjerneceller som mennesker!

Mange forskere mener nå at kjempeblekkspruten kan være havets største og farligste rovdyr! Hodet på det største eksemplaret som er funnet var 2,5m langt, men dette var et ungt eksemplar så man mener at de kan bli mye større enn dette!
Man tror kjempeblekkspruten kan få opp til 20meter lange fangarmer, og i enden på de to lengste fangarmene har kjempeblekkspruten et sett med skarpe kroker eller klør som blekksputen kan gripe fast i byttet sitt med.

Svarteboka eller Cyprianus er navnet på håndskrevne bøker der man kunne finne oppskrifter på medisinske råd og magiske formular, men også ritualer.
Det finnes flere ulike svartebøker ulikt for hva dem skal brukes til. Noen eksempler er svartebøker tilknyttet jordbruket, svartebøker tilknyttet militæret, svartebøker tilknyttet sykdom, svartebøker tilknyttet svartekunster o.l.

Man er ikke sikker på hvor svarteboka oppsto, men det er noen sagn om hvor den stammer fra. Noen mener at den er den 6. eller 7. mosebok som bare noen spesieller Man mener også at man fikk undervisning av selveste Satan og det var der boken stammet fra. Hvert år ble det tatt opp 7 av hvert kull etter avgangseksamen som fikk undervisning, mot at djevelen etter hvert år fikk beholde den siste av studentene som gikk ut.
Det gikk heller ikkje an å bli kvitt boken. Om man brente den, kastet den eller prøvde å bli kvitt den på noen annen måte, ville den alltid finne veien tilbake til eieren. Den eneste måten å bli kvitt den på, var å selge den videre for mindre enn man selv hadde kjøpt den for. Derfor finner man ofte svartebøker under kirkebygg eller i bordkledningen.

Det som folk flest forbinder med svarteboken er nok å påkalle Satan. Dette stemmer nok bare om man har skaffet seg svarteboka for svartekunstner. Mange tror også at svarteboka er en stor svart bok, men dette stemmer heller ikkje. Svarteboka er en liten bok, ofte med coveret i papp, og sydd sammen i kanten.
Det finnes flere sagn om hvordan man skal påkalle djevelen. Den mest kjente er nok å skrive en kontrakt i blod. Man trodde også at man ville kunne påkalle djevelen om man tre torsdager på rad stilte seg i et veikryss og ropte på ham. Da ville han tredje torsdagen komme, snitte dg i fingeren og opprette en blodspakt. Påkalleren ville også da motta en svartebok.

Noen svartebøker er også blitt digitalisert. Om du har lyst å ta en titt på noen svartebøker over nettet, kan du bare gå inn her: http://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/samlinger/norsk-folkeminnesamling/svarteboeker/det-digitale-arkivet/

Thylasin (Pungulv eller tasmansk tiger på norsk)
Latinsk: Thylacinus cynocephalus

Thylasin (Pungulv på norsk) , også kjent som tasmansk tiger pga stripene.
Thylasin levde på en øy i Tasmania sammen med tasmanian devil, men ble jaktet til utryddelse fordi man mente den drepte husdyr. Man fikk også penger for å jakte og drepe på disse dyrene.
Man har prøvd å klone dyret ved hjelp av et foster som har vært lagret i sprit, men dette har vist seg vanskelig pga store DNA skader. Man håper likevel å en dag kunne få det til.

---

 

Quagga (Kvagga på norsk)
Latinsk: Equus quagga quagga

Dette dyret ligner på sebraen og fantes før i store mengder i Sør-Afrika. Den ble jaktet på for kjøttet og for pelsen. Den siste ville quaggaen ble antagelig skutt i det sene 1870, mens den siste i fangenskap døde 1883 i Artis Magistra Zoo i Amsterdam.

---

Dodo
Latinsk: Raphus cucullatus

Dette var en fugl som ikke kunne fly, og som levde på øyen Mauritius i Det Indiske Hav. Den hadde et veldig klumpete utseende og vingene var små i forhold til fuglen som gjerne kunne veie mer enn 20kg.
Det er mange myter som sier at dodoen ble spist av sjømenn som kom i land på øyen i det 16. århundre, men det er ingenting som kan støtte dette. Kjøttet skal uansett ha vært beskt og seigt.
Utryddingen av doden er først og fremst pga innføring av nye dyr som griser, rotterog aper som plyndret redene deres. Siden dodoene ikke var flyvedyktige, holdt de seg på bakken og var derfor et lett bytte. Også skogene menneskene ødela gjorde sitt siden disse skogene var dodoenes habiat. Man antar at den siste dodoen døde i 1681.

---

Cresent Nail-Tale Wallaby (Halvmånevallibi på norsk)
Latinsk: Onychogalea lunata

Dette dyret levde i Australia og var på størrelse med en hare. Denne var vanlig helt til 1900, men etter dette ble den mer uvanlig, mest sannsynlig pga reven. Det siste levende eksemplaret ble fanget i en dingofelle i 1927 eller 1928 og ble antatt utdødd i 1956.

---

 

Desert rat-kangoroo (Ørkenrottekenguru på norsk)
Latinsk: Caloprymnus campestris

Dette dyret levde nord-øst i Australia og var på størrelse med en liten kanin. Den er oppe om natten og spiser frø, og den er svært avhengig av vann.
Den ble først sett i 1841 men etter det ble den ikke sett på 90år. Den ble oppdaget igjen i 1931 av Hedley Finlayson, som fant en koloni av dem. Han studerte dem, men i 1935 var kolonien forsvunnet igjen. Det er aldri blitt bevist at disse dyreneer utdødd siden det gikk 90år man ikke fant den igjen.

Alle vet hva en drage er, så jeg bare begynner me å sette inn bilde av en tilfeldig drage jeg syns e tøff.
Men en drage blir also beskrevet som et dyr som puster ild, flyr, har skjellete hud og som ligner en reptil. Den spiser selvfølgelig kjøtt.

Dragen er kjent i mange kulturer, mange land og og me mange land. Kordan ble den egentlig så kjent egentlig? før i tiden så reiste jo ikkje folk rund slik vi gjør i dag, og språket ble kanskje ikkje like godt forstått ettersom de fleste ikkje hadde samme språk og vi ikkje lærte andre språk i skolen. Kordan ble dragen så kjent at vi har den i flere relegioner?

Vi har den i gresk mytologi, norrønn mytologi ofte kalt som orm, alle vet om den kinesiske dragen, vi har den i japan og, europeiske eventyr har drager nevt i noen av seg, jødiske tekster nevner drager, persere brukte ofte drager som symbol på skjold, til og me i indianer stammer er den nevn, og den er også nevnt mange andre steder og. Kordan har egentlig dette seg?

Denne dokumentaren her er falsk, men utrolig interessang. Dt e slik at man må se resten etter man har sett første delen av den!

Om du vil se mer: part 2, part 3, part 4, part 5, part 6, part 7, part 8, part 9, part 10

Det e mange ulike teorier på koffor drager er nevnt i så mange kulturer. Noen tror dt e fordi man har oppdaget dinosauskjelett og forbundet dt me en drage, andre igjen tror dt har gått historier om slike dyr siden før vi spredte oss rundt i verden, andre igjen tror drager eksisterer eller tenker at mennesket faktisk har sett en ekte dinosaur og det kommer i fra dette.
Andre igjen tror at drager er mye smartere enn mennesker og har valgt å leve i en annen dimensjon, sammen med enhjørninger og andre fabeldyr. Disse mener også at mennesker en gang i tiden var i stand til å bevege seg mellom astrale nivåer og at det er her dragene fortsatt finnes og her vi opprinnelig fant dem.

Et eksempel på at man tror dragen levde blandt menneskene på ordentlig, er den kinesiske kalenderen. Den har ulike år, alle sammen navn på et velkjent dyr som eksisterer bortsett fra et år, nemlig dragens år. Hvorfor ville kineserne kalle et år for dragens år om dyret ikkje var vel kjent mellom dem? Drager er også blitt omtalt mye mellom vanlige dyr, akkurat som at de faktisk HAR eksistert! Kordan kan dette ha seg egentlig?

Fremdeles i dag finnes det mange skjelett som ikkje har blitt identifisert enda. Kan dette være skjelett som har tilhørt en drage?

Noen tror historiene kommer fra muntlige fortellinger om et annet stort dyr som levde samtidig me menneskene siden dinoasaurene døde ut for altfor lenge siden. Men hvilket stor dyr er det egentlig vi har som kan minne om en drage egentlig?

Vitenskapsmenn flere hundre år før vår tidsregning var alle sammen sikre på at drager fantes fordi alle hadde hørt om dem. Det var mye diskusjon om hvor de holdt til, men det faktum at disse vitenskapsmennene var stekt imot overtro og likevel var helt sikker på at drager eksisterte, e dt en tilfeldighet?

Når folkeslag som hadde ingen kontakt me hverandre, som inuittene (eskimoer), aztekerne, kineserne, new zealandere, alle har en drage nevnt i sin kultur som ligner på hverandre, og der inuittene lever har dt ikkje engang blitt funnet drageskjelett, kan dt fortelle oss noe? Og dt e til og me nevnt i bibelen..

I en fortelling fra Kina blir en landsby angrepet av en bjørn. De går etter den, mn blir angrepet av en drage som de dreper, og planlegger å ta den me tilbake på veien tilbake. 2uker senere kommer de tilbake, og da har den allerederåtnet så mye at de bestemmer seg for å etterlate den, og siden er den blitt brukt som et «skilt» på å fortelle kor langt de har kommet på veien. Men etter 2år så er hele skjelettet råtnet vekk. En forsker studerte dette og fant ut at dette var mulig om hydrogen og andre gasser som e lettere enn okygen e involvert, og dt e jo slike gasser som e til stedet for å kunne blåse ild? Kan dette være forklaringen på koffor ingen skjeletter e funnet?

 

Spennende linker:
Did Dragon Exist? Anbefaler sterkt å lese på denne siden, den fikk i hvert fall meg te å spekulere en del!
A lot of dragon proof

A baby dragon or a bad joke?