Jeg er bedre igjen nå enn for et par dager siden. Jeg ser det positive i ting igjen og jeg jobber meg forover. Men jeg er likevel et par skritt tilbake igjen. Den smellen jeg gikk på å stole på en kompis, den første jeg stolte på etter 2 episoder som jeg ikke vil fortelle hva som skjedde på og etter brutt forlovelse, brøt meg så mye ned at jeg trengte hjelp til å komme meg opp og fram. Han hjalp meg, og jeg begynte så smått å stole på folk og begynne å gi klem i forbindelse med sosiale normer. Og jeg kunne uten å freake ut.

Men etter å ha blitt ditchet en dag, så knakk jeg litt men jobbet meg fram. Fredagen var uansett ikke så viktig for meg. Lørdagen derimot var.. Og jeg ville gå der uansett, fordi jeg gledet meg. Men ville ha med meg noen fordi jeg var veldig nervøs. Men da jeg ble ditchet andre dagen og, og da jeg hadde spurt alle i nærheten om å være med og ingen stilte opp, så knakk jeg helt.. Og selv om jeg har jobbet meg forbi det nå, så merker jeg på hele meg at jeg har gitt opp på alle og jeg er ikke sikker på om jeg denne gangen klarer å komme meg opp igjen.. Jeg er redd jeg kanskje ikke klarer å stole på noen igjen..

Prøver å glede meg til jul, men det er vanskelig. Innerst inne så forteller kroppen min at det ikke kommer til å bli noe av. At jeg burde avlyse turen og feire alene for å unngå å bli skuffet. At det bare burde vært meg og Leia og ingen andre, fordi Leia kommer ikke til å såre meg. Leia elsker meg, og jeg elsker henne. Og henne er det eneste jeg trenger.
Bortsett fra at det kanskje ikke er sant. For det jeg innerst inner ønsker meg mest i hele verden, er en familie.. Men akkurat nå er tankegangen sånn at jeg tror ikke jeg kan få barn med noen jeg er sammen med. Kanskje det beste ville være å bare få en for meg selv, uten en far, fordi jeg rett og slett ikke kan stole på andre mennesker. Men jeg stoler på barn. De er uskyldige, annerledes.. Og jeg tror jeg ville blitt en bra forelder. Men ikke enda, ikke før jeg er godt stabilisert og kan tilby mer enn nå. Da kan jeg kanskje tenke på det..

Dette er ikke tanker jeg hadde for 2uker siden.. Da følte jeg meg klar til å prøve å finne meg noen, kanskje snakke med en jeg liker nå.. Jeg kom til og med langt nok til å be ham med på en aktivitet.. Om han tok det som vennegreie eller ikke spiller ingen rolle for meg. Om han ikke liker meg, spiller det ingen rolle. Det er alltid fint å finne på noe med folk man bryr seg om. Men nå tror jeg at jeg er tilbake der jeg begynte, og jeg vet ikke om jeg klarer å stole på noen igjen. Jeg stolte ikke mye på han fyren, og jeg hadde ikke store forventningene. Bare at vi mætte halv 9, satt bak der jeg skulle skrive autografer, se filmen og gå hjem.. Var det eneste jeg ville skulle skje hele helgen, og det eneste som ikke skjedde..

Så nå sitter jeg her da.. Føler at dette blir så gammelt. Trodde jeg var klar for å begynne å stole på noen, men når det bryter meg ned så kanskje ikke jeg var klar i det hele tatt.. Uansett spiller det lite rolle nå. Jeg hadde en person jeg stolte på, og han ditchet meg.. 2 innlegg lå jeg vel egentlig ut om det, og i begge to klarte jeg ikke å la vær å grine. Og jeg brydde meg ikke. Det såret meg, jeg er ikke redd for å vise det, og jeg er ødelagt igjen. Så jeg bare sier det, om du vil bli kjent med meg.. Jeg kommer mest sannsynlig aldri til å stole på deg fordi du er et menneske. Mennesker er noen forferdelige vesner, og ingen kan stoles på. Ikke engang meg. Ikke stol på meg, jeg stoler ikke på deg. Og det er vel kanskje til det beste. På den måten sårer ikke jeg deg, og du sårer ikke meg. Og jeg vet fortsatt ikke om jul er en god ide lengre. Må snakke med min venninne om det først.. Så får vi se.. God jul-_-

Var vel egentlig ikke noe å grue seg til som folk sa fra til meg, det gikke egentlig helt fint. Egentlig føler jeg det ikke er noen på min aldre der jeg kunne tenkt meg å henge med på fritiden, så nå får vi se hvordan jeg lærer meg å jobbe med folk jeg bare skal ha kontakt med i jobbsammenheng.

På en måte er dette en ny begynnelse for meg. Dette er første gang jeg egentlig får presentert med ordentlig som Kim, startet på mitt liv som Kim.. De hadde selvfølgelig registrert meg med det tidligere navnet mitt fordi jeg ble registrert der før jeg hadde forandret navnet mitt, men jeg fikk snakket med dem og de ga beskjed at de skulle si ifra til NAV og om navneendringen. Er litt merkelig, at jeg resten av livet mitt skal hete Kim. Om noen hadde fortalt meg det for et år siden hadde jeg kanskje ikke trodd dem. Men det er sånn det er nå. Jeg heter Kim, og fra da jeg skiftet det så begynte jeg en ny epoke i livet mitt. Jeg skal begynne på nytt med alt nå, og legge bak meg alt annet. Dette blir første julen min som mitt nye jeg.. Alt er bare så.. uvant!

Første dagen på kurset gikk egentlig greit. Vi gjorde ikke på så mye, og vi fikk gå tidlig for dem som trengte å registrere noe greier hos NAV. Det deiligste med hele greien er vel at der kurset holdes er rett på andre siden av veien av der jeg bor, så om jeg glemmer noe hjemme kan jeg hente det i en pause eller noe.. Vi hadde ikke noe presentasjoner om hvem vi var eller noe, men det kommer vel imorgen. Da får jeg vel vite alderen på de andre der og. Og om det viser seg jeg er en av de yngste der, skal jeg i hvert fall vise dem at det er ikke alderen som vise om man er voksen eller ikke. Det er hva man vet, hva man har erfart og hvordan man takler ulike situasjoner.

Og til slutt har jeg noe annet å dele. Kommer sikkert med en innlegg om bare det imorgen eller noe, så de som leser alt har noe å glede seg til da. Har skrevet før om fright natt, og ettersom det ble flyttet så var ikke det likevel. Men det er nå til helgen, og da kommer jeg til å være der å skrive autografer. Vet ikke helt hvordan det blir enda, det er derfor jeg skriver litt om det senere og når jeg er tilgjengelig for autografer. Tror det også går an å kjøpe filmen der, så de som vil ha en autograf på selve filmen kan få det.

Hva har du drevet med idag? 

Er noen av vennene mine som har spurt når jeg skal rydde opp etter halloween, og andre igjen som har spurt hvorfor jeg ikke bare kan ha det sånn fordi det var tøft.. Vel, jeg kan ikke ha det sånn. Da har jeg ikke noe å pynte med til neste halloween, og jeg vil gjerne henge litt julepynt rundt her når den tid kommer.

Så jeg har i hvert fall ryddet vekk halloween og vasket leiligheten i dag. Det er jo søndag, søndag er vaskedag. Slik har jeg alltid gjort det egentlig. Så her er i hvert fall bilder av leiligheten min, for første gang tom for halloween stæsj og med den nye sengen min:

Kjøkken og spisestue. Ikke så stort, men egentlig pent.

Kontor. Dette er under sengen. Her har jeg alle mine papirer, og i skapet til høyre har jeg
mapper med regninger og andre papirer jeg trenger å vite hvor er.

Stuen min. Akkurat nå har jeg litt greier i sofaen. Dvs noen klær som jeg bare har brukt
1dag, samt vesken min og julepresang til May.

Dette er sengen min som er over kontoret mitt. Dere ser også den lille spisestuen min.

Leia som fanter seg oppe i sengen. Hun er alltid kjempe viktig å få med!
 

Også var det kurset mitt da. Takket ja til barne- og ungdomsarbeider kurs ettersom det ikke ble så mye jobb til meg gjennom det rekrutteringsbyrået, så da tok jeg like godt i mot det kurset som gir meg mer utdannelse innenfor faget og som vil gjøre at jeg får høyere lønn om jeg klarer fagbrevet. Og det burde ikke være noe problem. Jeg er skoleflink, og jeg er sjeldent syk. Så nå gjelder det med gode karakterer og å være lite syk. Heia meg!=D

Hva er dine framtidsplaner?