I dag hadde jeg det kjempe gøy nede på nav. Hadde fått beskjed om å søke på barne- og ungdomsarbeider kurs av kontaktpersonen min, og for å få gjøre dette måtte jeg vente 2 1/2 time kø der jeg var nr 3 i køen. Dette var selvfølgelig kjempe gøy ettersom jeg ikke hadde musikk med eller noe.

Og da jeg endelig ble ropt opp, og forklarte hva jeg skulle, så fikk jeg vite det var to problemer med at jeg søkte dette kurset. Det ene var det at jeg ikke kan søke et annet kurs når jeg allerede er i et som jeg er nå, og det andre var at det var fult.
Begge deler er ting som min kontaktperson burde sjekket opp på forhånd syns jeg så hadde jeg spart meg den tiden jeg måtte bruke på det..

Også var det en annen ting jeg måtte inn med i dag. Ingen hadde sagt til meg jeg måtte levere et eget søknad for individstønad for kurs. Hadde individstønad da jeg var i aktivitet før, og aktivitet og kurs er krysset ut for i samme linje. Så da jeg ikke hadde fått individstønad, da fikk jeg endelig beskjed om at jeg måtte inn med et eget dokument. Og da jeg leverte det i dag, fikk jeg beskjed om at dette var et dokument jeg fant på nettet.
Sa at jeg fikk beskjed å spørre etter det skjemaet, jeg fikk det, fylte det ut og kom tilbake med det. Jeg ville ikke ha bråk for aat jeg hadde gjort som jeg fikk beskjed om, noe jeg gjør hver eneste mnd. Hater å få kjeft for ting som ikke er min feil når jeg har gjort alt jeg har fått beskjed om, og de glemmer å si noe. Da er det alltid min feil fordi det var noe jeg allerede burde vite. Det er noe jeg sterkt misliker. Jeg kan ikke vite noe som ingen har fotalt meg om, og på nav sine hjemmesider så er det så uoversiktelig at de som til og med jobber i nav har klaget over at de har problemer med å finne fram.

Så det var i hvert fall nav oppdatering-_- 

En ting jeg vet det er ganske meningløst å blogge om, er innlegg som ikke lager noen mening. Som dette egentlig.. Jeg vet bare ikke hva jeg skal skrive om fordi det for øyeblikket ikke skjer altfor mye i livet mitt. Jeg er frisk, jeg har det bra, går på kurs og gjør det samme hver dag, sliter med økonomi så må spise ekkel mat, og egentlig er det alt som foregår i livet mitt.

Kan selvfølgelig skrive om noe jeg bryr meg om, men jeg har bare ikke lyst til det akkurat nå. Vil skrive bra innlegg når jeg føler for det ellers blir de på en måte slurvete og ikke særlig bra. Om jeg skal dele noe jeg bryr meg om, vil jeg at jeg skal føle at jeg LIKER å dele det mens jeg liker det.

Men kan dele en merkelighet ved meg selv. Mange ønsker å reise til varme land og kanskje svømme med delfiner. Jeg vil ikke det. Jeg vil svømme blandt haierXD Uff, jeg er gal, haier er farlige, ja jeg vet det, men jeg elsker HAIER!=D Og det er nærmeste jeg kommer til å svømme med en megladon, og noe jeg aldri kommer til å gjøre om de finnes er å svømme med en slik en. Hai får gå greit. Med en som har peiling på hai da.

Er du også gal?=P

Det ble faktisk oppdatert på siden deres på torsdag om at de hadde fått nye dato. Eneste er at datoen strekker seg på en god del dager, så lurer litt på om de har tenkt å ha det mellom der eller hele.. Det merker vi nå. Datoen er i hvert fall satt fra 16.november kl:17:00 til 24.november kl:23:45.

Her er noen av filmene som blir vist, har bare kopiert det rett fra face, stilt det litt penere opp og lagt til bilder.
Alle filmene som vises kan du finne her. 

Crawl (2011)
Director: Paul China
Country: Australia
Distribution: import
Age limit: 15
Fra Australia har vi denne flotte thrilleren som er kjører en stil som kunne vært noe i en blanding mellom Coen-brødrene og Hitchcock. På grunn av noe ubetalt gjeld blir en leiemorder hyret inn for det endelige oppgjøret. Det hele slår tilbake da det viser seg at leiemorderen har tenkt å kjøre sitt eget løp. Filmen er nydelig filmet og er nervepinnende i det filmens handling utspiller seg.
IMDB-link

Dredd (2012)
Director: Pete Travis
Country: UK
Distribution: SF-Norge
Age limit: 15
Førpremière! Yes, it’s Judge Dredd and his back! Dette blir en eksklusiv førpremiere, en hel uke før vanlig norgespremière den 28. september. Glem kalkunen med Stallone ? på den den nye filmatiseringen av John Wagners kulttegneserie «Dommer Dredd» går vi tilbake til tegneseriens ultrabrutale og svarthumoristiske røtter, som du kanskje husker herjet bladet «Magnum» her hjemme på sent åtti- og tidlig nittitall.
Manuset er levert av ingen ringere enn Alex Garland (28 Days Later) og er produsert av mesterregissøren Danny Boyles filmselskap DNA Films. Filmen har en sterk rollebesetning som består av Karl Urban (Lord of the Rings, Pathfinder) som Dredd og Lena Hadley (Game of Thrones, 300) som narkodronningen Ma-Ma. Etter apokalypsen samles restene av menneskeheten seg i enorme byer. Den største og mest belastede er Mega City One som dekker store deler av det som var den amerikanske østkysten. Lov og orden styres av Dommerne som er politi, rettsmyndighet og bødler. Når et nytt dop sprer seg på gata og truer med å føre byen rett ut i anarki og kaos tar den mest beryktede og fryktede dommeren av dem alle, Dredd, en brutal affære med problemet. Judgment is coming!
Imdb-Link

Hora (2009)
Director: Reiner Kiil
Country: Norway
Distribution: Another World Entertainment
Age Limit: 18
Denne regnes som å være den første norske rape-revenge-filmen og er laget i sann exploitation-ånd. Filmen vil bli vist som en klassisk grindhouse-visning som forfilm for oppfølgeren «Inside the Whore». Regissør med cast vil være til stedet under visning og det vil være mulighet for å stille disse spørsmål.
IMDB-link

Inside the Whore (2011)
Director: Reiner Kiil
Country: Norway
Distribution: Another World Entertainment
Age Limit: 18
Premierenatt! Dette er oppfølgeren til Hora og det feires med en helt spesiell grindhouse-visning hvor regissør med skuespillere vil være til stedet og ta i mot dine spørsmål. Vi håper også på noen fine overraskelser i forbindelse med filmen. Vi gleder oss!
IMDB-link

The Incident (2011)
Director: Alexandre Courtès
Country: USA
Distribution: Another World Entertainment
Age Limit: 15
Tre venner jobber som kokker ved et asylum da alt går galt og de innsatte gjør opprør. Snart befinner våre venner seg i en kamp på liv og død mot en gjeng med gærninger som dreper alt og alle de kommer over. Med perfekte lokasjoner i et mørkt galehus er dette en stemningfull godbit å få med seg.
IMDB-link

Livide (2011)
Director: Alexandre Bustillo and Julien Maury
Country: France
Distribution: Another World Entertainment
Age Limit: 15
Denne fantasifulle skrekkfilmen er laget av Alexandre Bustillo og Julien Maury som fikk publikum til å hyle av begeistring med «Inside» (À l’intérieur). Franskmennene skuffer ikke denne gang heller og kan nok bli en av høydepunktene for mange på årets festival. Lucie har fått en ny jobb med å stelle huset til en eldre kvinne i koma. Ryktet sier dog at i huset befinner det seg en skjult skatt. Dermed tar Lucie og hennes venner seg en tur på nattestid for å søke opp skatten ? men overraskelsen over hva skatten er skal dog bli stor og kostbar.
IMDB-link

Masks (2011)
Director: Andreas Marschall
Country: Germany
Distribution: Import
Age Limit: 15
Denne tyske filmen er en hyllest til giallo-genren og laget i samme stil som klassikerne til de gamle mesterne som Dario Argento og Mario Bava. Om du liker spennende mysterier blandet med vold og blod er dette filmen for deg. Regissøren Andreas Marschall er først og fremst kjent for sin mange omslag til band som Dimmu Borgir, Running Wild, Sodom og Blind Guardian for å nevne noen få. Og slik det er med hans kunstverk ? så er også denne filmen en fryd for øyet. Vi følger den unge og vakre Stella som begynner på en dramaskole for å oppfylle sin drøm om å bli skuespiller. Men skolen tar i bruk noen merkelige metoder som skal få hvilken som helst skuespiller til å skinne. Men rundt skolen ender folk opp døde da skolen har sine mange mørke hemmeligheter.
IMDB-link

Mr. Bricks: A Heavy Metal Murder Musical (2011)
Director: Travis Campbell
Country: USA
Distribution: Troma
Age Limit: 15
Fra legendarisk Troma kommer verdens første heavy metal-musikal. Du kjenner selvsagt Troma fra kultklassikere som «The Toxic Avenger» og «Sgt. Kabukiman N.Y.P.D.». Nok en gang gir dette selskapet ut noe unikt i det Eugene Hicks kidnapper en politikvinne. Følgene er at vår mann blir skutt i hodet og har nå politiet i hælene. Men alt Mr. Bricks vil er å finne kjærlighet.
IMDB-link

The Thrill of a Kill (2011)
Director: Lars-Erik Lie
Country: Norway
Distribution: Another World Entertainment
Age Limit: 18
In the forest of Trysil no one can hear you scream. Denne lavbudsjetts norske skrekkfilmen vil overraske og sjokkere. Den er blodig, pervers og har masse humor. Dette blir en unik visning med regissør og skuespillere til stedet. Regissør Lars-Erik Lie har lovet oss effektvisning og mulighet for publikum å stille spørsmål. Så få med deg denne exploitation-filmen fra Trysil i en helt unik setting. 
IMDB-link

War of the Dead (2011)
Director: Marko Mäkilaakso
Country: USA
Distribution: Scan Box
Tilbake i 1942 slår en gruppe med finske og amerikanske soldater seg sammen for å ødelegge en tysk bunker. Ting går galt når en arme med soldater oppstår fra de døde for å lage Helvete. Her har vi et fint høydepunkt blant filmene av andre verdenskrig zombiefilmer og et fordømt bra en også, laget av den finske regissøren Marko Mäkilaakso. This is one war we know you gonna like ? this is the war against the dead.
IMDB-link

Xombies 3D (2011)
Director: Johnny Markussen
Country: Norway
Distribution: Another World Entertainment
Age limit: 15
Norgespremière! Dette er Norges første 3D-film og det er på høy tid den endelig blir vist på en norsk kino. Forbered deg på masse action og moro mens zombier angriper Oslo og legger byen øde. Og som ved enn enhver god première så vil regissør være til stede og besvare dine spørsmål. Så ta på deg dine 3D-briller og bli med på moroa!
IMDB-link

Jeg tenkte å se Xombies 3D, men etter å ha sett hvilken type 3D det var snakk om, tror jeg at jeg ikke skal. Men jeg har lyst å se Livide og muligens The war of the dead.
Skal du være med, og hva har du tenkt å se?
Kommer du til å spørre etter autograf hos meg?=P 

Lette egentlig etter noe annet på nettet da jeg kom over en gratis utgave av en treningsdagbok jeg før har betalt for å bruke. Jeg har skrevet inn aktiviteter og mat jeg har spist nå, og har funnet ut jeg liker denne veldig godt. Den har til og med oppskrifter på sunn mat der det også står hvor mange kalorier det er i de forskjellige oppskriftene.

Man kan også legge inn vanlige aktiviteter i tillegg til trening, slik som å gå, å sykle, bære varer o.l. Listen er dessverre noe begrenset, men det blir kanskje bedre etterhvert. Og lurer du på hvor mange kalorier du får i deg av maten du spiser? Skriv det opp i dagboken også får du svaret! Du kan også få vite hvilke vitaminer og mineraler du har fått i deg. Og det er jo egentlig kjempe hjelpsomt!

Også bør jeg vel nesten komme med link til siden for de som er interessert i å registrere seg her: diett.no 
Også vil jeg komme med oppdatering av treningen min. Ja, jeg trener fortsatt, men nei.. Ikke Jillians 30days shred. Men jeg har et nivå igjen, og vil ta det senere. Grunnen til at jeg ikke bruker det akkurat nå er fordi treningen baserer seg på at håndleddet ditt ikke er ødelagt. Hele nivå 2 bestod av bare planke-øvelser og jeg kunne ikke gjøre dem hver gang. Noen ganger merker jeg ingenting, andre dager er set så gale at jeg så vidt kan ha noe vekt på hånden. Så jeg ble helt skremt bort.

Derimot så trener jeg fortsatt hver dag, og nå har jeg begynt å trene etter kurset etter jeg har spist litt mellommat. Etter treningen slapper jeg av litt, og spiser middag. Og da trener jeg 30-60min om gangen. Men prøver meg på Jillians nivå 3 snart, når jeg føler jeg er klar. Og om det ikke skader håndleddet mitt for mye, vil jeg fortette med nivå 3 annenhver dag.

Trener du mye? 

Våren 1996 lekte jeg og min venninne Mari der hun bodde. Hun var den eneste vennen jeg hadde på den tiden, for når man er 6år gammel så hadde mange av de der jeg bodde bare en eller to gode venner. Det var vel egentlig ikke før på ungdomsskolen at folk begynte å sosialisere mer med hverandre.
Det var denne dagen jeg skulle finne noe som skulle bety veldig mye for meg hele resten av livet mitt. Fordi ute der, så gikk det en liten kattunge. Den var både utsultet og kosete og nærmest tryglet om å få bli med hjem. Vanligvis så tar man jo ikke med seg katter hjem, men med denne gjorde jeg. Hjemme så fortalte jeg mine foreldre at det var Mari sin katt, og at den het Mads. Katten koste seg rundt og sjarmerte både mine to småsøsken, mamma og min farmor. Elin var fremdeles ikke født da. På slutten av dagen skulle Mari gå hjem, og først da sa jeg at det var en hjemløs katt og ettersom hun allerede hadde sjarmert alle i senk så ble det til at jeg fikk beholde den. Og det viste seg det ikke var noe gutt, det var ei lita jente og jeg kalte henne Lilly. Dette var egentlig noe vi skulle bruke på den nyfødte babyen, men jeg tok det til katten istedenfor. Jeg ville ikke ha noe annet navn på henne.

Det tok ikke lang tid før både jeg og min bror fant ut at dette ikke var noen vanlig katt, denne katten var veldig spesiell. Både jeg om min bror hadde det hardt på både skolen og hjemme. Og etter at Mari flyttet, ble jeg ganske så alene ettersom det var hun som fikk meg med på ting. Jeg datt på en måte litt utenfor. Min bror hadde også samme problemet. Vi skilte oss ganske så mye ut fra de andre barna, og det er ikke akkurat positivt på en barneskole. Våre foreldre gjorde det heller ikke lett for oss hjemme, og det var evig kjeft og bråk den tiden vi var hjemme.
Det var under disse omstendighetene at vi fant ut hva katten vår var i stand til. Aldri før har jeg møtt et vesen som har brydd seg så mye! Verken før eller senere har jeg opplevd det samme, hverken på mennesker eller dyr. Dette dyret kunne lytte, og det kunne forstå. Meg om min bror benyttet dette mye. Hadde vi det vanskelig, gikk vi til katten. Jeg kan ærlig fortelle at min bror hadde det så vanskelig, og det var visse ting jeg ikke kunne hjelpe ham med fordi jeg hadde det tøft selv også, men jeg vet at han overlevde den vanskelige tiden pga den katten. Fordi hun var så omsorgsfull og flink til å lytte og trøste, så reddet hun min bror sitt liv. Og hun hjalp meg til å klare meg så bra som jeg gjorde.

Jeg har hørt så mange ganger om folk som forteller om hvordan hunden er menneskets beste venn. Vi har vel hatt 5 hunder og ingen av dem har vært i nærheten av hva den katten kunne utføre av mirakler. Og jeg har prøvd å bli trøstet av en hund på samme måte, jeg skjønner det ikke. Jeg fikk ingenting fra det og bare ga det opp. I flere av tilfellene så bare gikk hunden. Den katten fant aldri på å gå, den ble. Og den trøstet. Den lyttet. I 2002 var huset vårt på byggefeltet ferdig bygget og vi skulle flytte opp dit. På denne tiden hadde mine foreldre skilt seg og det var nå sommerferie og jeg skulle begynne på ungdomsskolen.

Helt siden vi fikk katten, hadde jeg fått beskjed om at jeg skulle få ha katten min med da vi flyttet. Hun var jo det kjæreste jeg eide, så jeg ville ikke ha med meg noe som helst annet. Hun var det eneste. Men pappa hadde fått en ny kjæreste nå, og denne kjæresten hadde en hund så da ble det helt uaktuelt å ha med katt. Hunder og katter gikk jo ikke sammen. Så da ble jeg nødt å etterlate katten min igjen hos min farmor. Jeg gikk likevel dit så ofte jeg klarte, jeg hadde en del vonde minner derifra så ville helst ikke reise dit. Men jeg var fremdeles kjempe glad i henne, og hver dag jeg ikke var der hadde jeg dårlig samvittighet fordi hun alltid hadde vært der for meg og jeg ikke var der for henne.
Min farmor sa også en periode at hun ville vlive henne fordi hun ikke likte henne mer, men fant ingen til å ta henne imot og jeg kunne ikke. Heldigvis forandret min farmor mening.

Det gikk et par år med lite kontakt. Jeg var der ved en anledning og hun hadde blitt så feit! Det hadde da gått 3-4år siden jeg hadde vært der og hun husket meg fortsatt! Hun kom rett opp til meg og koste meg og viste hvor mye hun hadde savnet meg, og jeg kjente hvor mye jeg hadde savnet henne. Da jeg skulle reise, hadde jeg egentlig ikke lyst å gå fra henne men måtte. Egentlig hadde jeg tenkt å ta henne med meg da, men farmor var blitt så glad i henne at den måten hun snakket om henne på.. Jeg kunne ikke..

Deretter gikk det 3-4år til neste gang jeg så henne. Da hadde min lillesøster fått henne med til dyrlege fordi hun haltet sånn. Og der fikk hun vite at hun måtte på slanking øyeblikkelig fordi hoftene hennes var skikkelig ødelagt av vekta og hun ville dø ganske raskt om ikke. Da klikket det for hodet mitt. Jeg var så SINT! Så med kattebur og hele pakken reiste jeg til min farmor og hentet katten min. Ble fortalt da at Lilly eter ikke kattefor, bare fisk.. Bull shit, om hun får velge så er det selvfølgelig fisk det går i. Og hun spiser tørrfor, det vet jeg fordi jeg hadde bodd der i 7år med den katta!

Så da ble det streng diett på katten og hun var kjempe glad for å være med oss igjen. Husker enda den gleden katten hadde da hun for føste gang på mange år klarte å hoppe selv opp i sofaen. Hun hadde klart å gå ned så mye at hun fikk seg opp, og kunne deretter hoppe opp i vinduet. Noe av det beste katten visste, var nettopp det. Husker jeg pleide å se utover sjøen med katten da jeg var liten, og det gjorde jeg igjen nå..

Hele tiden sa jeg at jeg skulle ha med meg den katten da jeg flyttet, og da jeg endelig fikk en leilighet ville jeg hente katten. Men jeg fikk ikke lov. Min mor gjemte katten da jeg var hjemom, og planen var egentlig å prøve å hente henne da jeg var hjemme til jul. Jeg ville at Lilly skulle få leve sine siste år på et sted der jeg visste hun ville ha det bra, og på et sted der jeg visste at doet hennes ville skiftes jevnlig! Det gjorde nemlig ikke mamma..

Men det ble ikke sånn.. 20. september 2012 ble katten avlivet. Hun hadde kreft i leveren sin, og operasjon ville bli på 6000kr. Det er ingenting i forhold til det den katten er verdt. Om jeg hadde hatt katten her, hadde jeg tigget alle jeg kjente etter penger til den operasjonen. Om jeg så hadde vært i skyld hele resten av livet, ville jeg ofret det for henne. Hun reddet meg, og jeg syns det var på tide for meg å redde henne. Men jeg fikk aldri reddet henne. Jeg var for sen. Jeg brukte for lang tid på å redde henne, og nå er hun borte for alltid. Og det eneste jeg har igjen, er alle minnene over alt det gode hun gjorde for meg og min bror, og den dårlige samvittigheten min med det jeg ikke gjorde for henne.

Lilly, du er den beste vennen et menneske kan tenke seg. Ingen andre dyr kan måle seg med det du har og det du gjorde for oss. Jeg elsker deg så masse, og jeg skulle øsnke jeg kunne ha gjort mer for deg. Du fortjener det beste fordi du var den beste. Alltid. Og jeg beklager jeg ikke fikk sagt adjø til deg.
Men jeg merket da du forsvant. Midt inni photoshooten merket jeg noe var gale og jeg følte meg dårlig. Jeg kjente deg, jeg merket hva som skjedde. Og du vil alltid bli husket. Adjø Lilly, og takk for alt du gjorde for meg. Jeg kommer aldri til å glemme deg. Aldri. 

Det er vel egentlig noe alle egentlig vet. Ingenting er bedre enn venner som faktisk stiller opp når man trenger noen til å gjøre det, enten man har en periode som er vanskelig å takle alene, økonomien går skeis, noe alvorlig skjer sånn at ikke ting går som man planlegger og man trenger hjelp.. Uansett hva det burde være, er venner som er der og tar deg i mot når du faller det beste som finnes.

I mine tidligere år så hadde jeg dessverre ikke dette. Familien min stilte ikke opp, og de få vennene jeg hadde var ikke venner som egentlig stilte opp for meg og snudde meg ryggen når ting ble vanskelig. Likevel holdt jeg meg til dem fordi det var bedre enn å ikke ha noen. Og jeg trodde det skulle være sånn, fordi det alltid hadde vært sånn. Jeg visste ikke bedre. Så da jeg endelig fikk venner som kunne stille opp for meg, så lot jeg dem ikke gjøre det fordi jeg ikke trodde de kom til å gjøre det fordi ingen andre hadde gjort det før.

Jeg ser nå at det var en dårlig ide. Når man har det vanskelig og fikser med alle problemer alene uten å ta i mot noen form for hjelp, så blir man dårlig. Jeg lærte meg til at jeg kunne støtte meg på kjærester, men når man bare støtter seg på dem og ikke lar noen andre hjelpe, så sier det vel seg selv at det blir tungt og vanskelig for dem. Og derfor vil jo ikke forholdet fungere, og da blir bruddet veldig vanskelig å jobbe med. Særlig fordi jeg ikke sa fra til venner at det var slutt en gang, bare når de spurte: Er dere fremdeles sammen og jeg svarer nei.

Men ting er bedre nå. Jeg har endelig klart å skjønne hvor hjelpsomme venner er, og hva som blir normal mengde å støtte seg til andre og ikke bare på en person. Jeg støtter meg litt på alle om jeg trenger det, og spør etter hjelp. Noen ganger hjelper det, andre ganger ikke. Men jeg føler meg i hvert fall bedre når jeg vet at de i hvert fall prøvde så godt de kunne og at de holder noe øye med meg for å se om jeg blir bedre eller om jeg trenger mer hjelp. Fortsatt syns jeg det er vanskelig å ta i mot pengehjelp fordi jeg fortsatt vil klare meg selv, men jeg har begynt å ta i mot noe nå når jeg skjønner at jeg trenger litt hjelp til mat og diverse, og jeg vet jeg betaler tilbake når jeg kan. Og folk som bryr seg nok, de vil jo hjelpe og de stoler nok på meg til at de vet de får det tilbake. De låner meg penger fordi de stoler på meg, og jeg låner av dem fordi jeg vet de vil hjelpe og fordi jeg vet at de blir trist om de vet at jeg går sulten. Så nå klarer jeg om jeg trenger. Og da vet jeg at de kan komme til meg og om de trenger hjelp under en økonomisk krise, og siden de stolte på meg forventer de at jeg stoler på dem til å betale tilbake det jeg låner dem.

Jeg fikk nylig låne litt av min kompis. Men jeg ville bare låne 100kr for å akkurat dekke, men han sa nei! Han overførte 300kr til meg så hadde jeg til den maten jeg har snakket om i flere uker jeg ville ha råd til når jeg fikk penger. Og det gjorde meg glad, fordi han bryr seg om at jeg har det bra og det er en bra følelse. Han vet jeg betaler tilbake når jeg kan, og han skjønner hvor viktig ting er for meg.

Så gode venner er det beste som finnes. Selv om jeg er en sånn type person som kan være usosial mot folk en stund, om jeg har en periode jeg føler for å bare slappe av med hodet mitt og ikke snakke med så mange, så er de der når jeg føler behov for å være sosial igjen. Og vi snakker jo innimellom den perioden om en av oss trenger det, så det er ganske deilig. Jeg føler at jeg er på et punkt i livet jeg er kjempe fornøyd med. Jeg er sliten ja, men jeg er sliten på en god måte fordi jeg har så mye jeg kan ta meg til og så mange jeg skal ha tid å være med. Jeg liker den retningen livet mitt har tatt, jeg har dårlige perioder men de gode periodene overskygger de dårlige så mye at de ikke teller lengre. Og når jeg har dårlige perioder har jeg venner å snakke med, folk bryr seg bare jeg lar dem få lov!

Har du venner som du føler ville gjort alt for deg og omvendt?=)

Det var ikke lenge etter jeg kom i dag at vi fikk beskjed om at vi skulle jobbe med intervjutrening. Og jeg seriøst var for trøtt til dette! Da jeg sto opp kledde jeg på meg masse varme klær og plasserte meg foran ovnen og nektet å gjøre noe annet. Satt vel der en halvtime før jeg klarte å løsrive meg og spise frokost, og en god stund etter dette før jeg endelig klarte å bevege meg innpå badet for å pusse tennene og ordne til håret mitt.

Og dette skulle vi gjøre mange ganger! Vi delte oss i to, og gjorde slik at vi måtte snakke med halve klassen og det ble byttet plasser etterhvert. Følte jeg var flink, men jeg seriøst var så trøtt at jeg virkelig ikke hadde lyst å si noe som helst på en stund. Jeg er litt sånn om morgenen. Kan gjøre ting, men snakke vil jeg helst ikke gjøre før jeg har fått litt tid på å bli våken. Og det kan ta litt tid egentlig.. Men sånn er det. Jeg kan snakke om jeg må, merket godt det nå, men jeg vil helst ikke-_-

Husker på vannpoloen når vi måtte tidlig opp for å spille en kamp på en cup. Seriøst, det var helt jævlig! Stå opp, hoppe rett ut i et kaldt basseng og gi 100% for å vinne en kamp. Dette er virkelig ikke noe jeg liker å gjøre rett etter jeg har stått opp! Da vil jeg sitte i ro, kose meg med frokost, slappe av på vei til jobb/kurs/skole enten jeg går eller tar buss, muligens lese en spennende bok for å få hjernen til å begynne å jobbe, og deretter jobbe og ikke nødvendigvis si noe før jeg er klar for det selv.

Etter vi var ferdige med intervjuene, satte alle seg på plass igjen og vi fikk spr vi måtte svare på foran alle. Og det var gøy! Har både sceneskrekk og er fortsatt kjempe trøtt, så det gikk jo kjempe bra. Jeg bruker så mye energi på å klare å i det hele tatt å snakke mens så mange hører på at jeg ikke klarer å vise noe motivasjon for det jeg sier og jeg klarer ikke snakke høyt. Jeg klarer det for enkeltpersoner, men ikke foran alle! Selv om jeg prøver. Får samme greien uansett hvor mye jeg øver. Jeg snakker mor lavt, og viser ingen motivasjon. Husker på norskeksamen på ungdomsskolen. Var ferdig med alt jeg skulle fremføre veldig raskt, så hadde god til på å øve. Så jeg øvet og øvet og øvet. Jeg presenterte det også for min bror flere ganger, så jeg kunne alt i hodet. Men da jeg skulle presentere det for sensor så hadde jeg ekstremt med sceneskrekk, mye værre enn nå, så mune fokuspunkter var å snakke høyt og tydelig, og få med alt jeg hadde planlagt å få med. Og da jeg var ferdig, så tror jeg at jeg fikk en sterk 4’er fordi jeg var kjedelig å høre på sa han. Og jeg hadde hørt på de andre i klassen som sto og pugget utenfor fordi de ikke hadde giddet å gjøre det enda, de fikk bedre enn meg. Så jeg liker ikke eksamen. Det er urettferdig stil for de som sliter med å fortelle ting foran andre. Fokuspunktet går på å klare å i det hele tatt snakke, aller mest hadde jeg lyst å løpe min vei som jeg pleide å gjøre på den tiden da jeg hadde panikk men jeg ble der. Og jeg hørtes kjedelig ut. Så ja, jeg liker ikke å presentere ting fordi jeg har lært meg via skole at uansett hvor mye jeg øver, så har jeg sceneskrekk og klarer ikke å høres annet enn kjedelig ut foran andre. Og jeg har hatt masse fag der jeg har måttet fremføre foran klassen. Resultatet har alltid vært det samme, så derfor liker jeg det ikke fordi jeg vil ikke være kjedelig.

Er glad sceneskrekken har blitt noe bedre nå da, men det er noen dager den er værre enn andre. Noen ganger er den så gale at jeg kjenner meg svimmel og holder på å svime av, andre ganger prøver jeg virkelig å smile og høres interessant ut men jeg får samme resultatet som når jeg holder på å svime av, så tydeligvis er det bare jeg selv som innbilder meg at jeg gjør det bedre.
Egentlig skal vi holde et 5mins foredrag om noe som interesserer oss, men jeg har rett og slett ikke noe jeg vil dele med alle og det jeg kan dele.. Det er sånne uvanlige ting at jeg føler jeg trenger å klare å måtte vise at det er noe jeg brenner for for at andre ikke skal synes jeg er gal fordi mine interesser er merkelig. Om jeg sier ting på feil måte, har jeg opplevd så mange ganger at folk er bare opptatt av det de selv ser der og da, at de ikke kan ta i mot et annet syn og at de kanskje mistolket situasjonen. Så nei, med min sceneskrekk så nekter jeg å fremføre noe personlig som jeg brenner for. Da vil jeg heller presentere noe jeg ikke liker, for resultater blir da at jeg ikke blir merkelig/gal med merkelige interesser som folk ser merkelig på fordi jeg ikke klarer å fremføre noe ordentlig. Så det er mitt valg. Jeg kan om jeg må, men jeg NEKTER å fremføre noe som jeg brenner for. Det er privay.