Tror jeg har sovet litt over 12 timer nå-_-

Vel, merker jeg begynner å bli trøtt igjen for tiden.. I går prøvde jeg f.eks å se film, men merket at jeg var så trøtt at jeg ikke hadde sjans. Bare sovnet. Er ikke sikker på hva klokken var, men tror den var før 18 eller noe sånt. Er egentlig ganske redd for at jeg skal få sånn greie der jeg sover hele tiden igjen, fordi legen ikke klarer å finne ut hvorfor! Sovner nesten med en gang jeg har kommet hjem da, sov i matpausen med jobb fordi jeg ikke kunne holde meg våken. Til og med i stående stilling, og jeg sto for å ikke sovne. Funket ikke.. Og i helgene sov jeg også ganske lenge, og en gang sovnet jeg sent på lørdags kveld slik at det nesten var søndag, og da jeg våknet igjen var det mandag. Litt trist, sov jo 24timer selv om jeg hadde vært i seng og bra tid hver dag da..=(

Så håper virkelig ikke det blir sånn igjen, jeg har lyst å jobbe, jeg liker å jobbe, jeg liker å ha energi, jeg liker å gjøre ting, men om jeg er så trøtt at jeg bare klarer å sove.. Det er trist! Og deprimerende.. Jeg vil i hvert fall fungere som jeg skal, og har lite lyst å ta 100 blodprøver til for at legene skal prøve å finne ut hva det er. De har jo ikke funnet noe tidligere. Og jeg hadde det før jeg begynte på medisinene mine så det er ikke dem..

Har du hatt sånne perioder?

Motivasjonen er fortsatt på topp!=D

Føler meg bare helt i toppform for tiden. Selv om jeg har hatt dårlige dager også, så har jeg i det fulle og hele så mange bra dager og positive ting som skjer i livet mitt at jeg klarer å styre unna de fleste negative selv om de gjør meg lei meg en liten stund og jeg kanskje trenger å snakke litt om det for å klare å legge det bak meg. Bare vite at jeg ikke er alene egentlig..

Var oppe tidlig i dag, var ganske sliten i kroppen så ble ikke en veldig hard treningsøkt men jeg fullførte den og var egentlig så våken etterpå at jeg gikk på badet og sminket meg og fikset håret i en ordentlig nice frisyre!=D Brukte litt tid på den ene tvinningen forde den ville ikke bli sånn som de andre og den stakk litt opp i forhold til de andre men ble bra til slutt=)

Føler at jeg kan få til alle mine mål nå, og jeg prøver virkelig å gi mitt beste og alt føles egentlig ganske bra. Selv om jeg merker jeg er ganske sliten nå, er det en bra slitsomhet som får meg til å føle meg fornøyd med meg selv inni meg..XD

Også vil jeg dele mitt forbilde med dere. Mange har foreldre eller kjendiser som forbilde, jeg har ene venninnen min. Hun er seriøst superwoman! Hun har valgt seg et hektisk yrke som kokk på resturant høyt oppe på Ulriken i Bergen og ofte er hun så sprek at hun tar seg en joggetur opp om morgenen! Det er bare oppoverbakker og trapper opp dit fordi Ulriken ligger på toppen av fjellet! Og etter jobb så trener hun kickboksing og ofte er hun ikke hjemme før etter 12 på kvelden fordi hun har så mye å gjøre. Og opp klokken 6 eller tidligere igjen dagen etterpå og gjøre alle sine ting. Og i tillegg holder hun kosthold og trening sånn ellers og er i kjempe god form og ser utrolig bra ut!

Den energien vil jeg og ha. Den motivasjonen og den styrken, hun er rett og slett utrolig på alt. Hun er virkelig superwoman! Så jeg beundrer henne veldig og ser på henne som et godt forbilde og en kjempe god venn. Hun hjelper meg når jeg har det vanskelig, og jeg feirer jul der! Gleder meg masse til maten hennes, hun er jo oppvokst der jeg er i fra så det blir den julematen jeg elsker og hun som er en så dyktig kokk som lager den.. Blir nesten skummelt å se hvor mye jeg kommer til å spise pga smaken!
I hvert fall, jeg bare elsker energien hennes. Hun er en virkelig sterk person, og jeg er heldig som har en så sterk venninne. 

Har du noe forbilde som du ser opp til og bruker til å motivere deg?

Yourself!Fitness – Jeg har begynt enda hardere trening nå!

Jeg fant ut at jeg er fortsatt glad i mat, og vil egentlig spise så mye som jeg gjør siden jeg spiser såpass sunt. Eneste problemet er at jeg syns ikke Jillians 30days shred brenner nok kalorier. Jeg er sliten når jeg er ferdig med en treningsøkt, men det er mer kvalm sliten en tilfredstilt sliten, så jeg har innstallert en treningssimulator på dataen min som jeg har brukt tidligere og som er ganske effektiv. Jeg kan taste inn vekt og følge med på fremgangen min i hvor mye sterkere jeg har blitt og om kondisen min har blitt bedre.

På en måte er det mye bedre enn Jillians 30days shred ettersom man kan tilpasse treningsøktene etter hva du får til. Etter endt session får du spurt om hva du syns om den treningsdelen. Jobbet du hardt, var den for lett eller var den for hard? Og som det store motivasjonsekstraet på slutten, forteller de deg hvor mange kalorier du forbrente på treningsøkten! Og det er bare noe jeg elsker å se på, det er det beste med hele greien! Og syns jeg at det kanskje ble litt lite i forhold til det jeg ville, kan jeg alltids ta en treningsøkt til på 15min og brenne litt ekstra kalorier om jeg orker det.

En annen ting som er helt glimrende med dette programmet, er at du kan velge hva du vil trene. Du har 6 valg du kan velge mellom. Weight loss, upper body strenght, core body strenght, lower body strenght og flexibility. Som et ekstra får du stjerne bak den du er anbefalt til å trene evaluert på informasjon du har lagt inn og hva hun syns. Helt perfekt egentlig!
Man har også muligheten til å velge inn de dagene man har lyst å trene på og hvor lenge, også får man premier i form av ny type musikk og treningsområder på simulatoren når du har vært flink å følge treningen.

Om du også er den som vil ha en matkalender og vite hvor mye kalorier du putter i deg, har programmet en innebygget kaloriveregner der man kan trykke inn antall kalorier man vil brenne hver dag i tillegg til oppskrifter på mat du kan spise slit at du ikke overskrider ditt mål! Og selv om du kanskje ikke vil følge kalenderen.. Det er fortsatt en mass oppskrifter med sunn mat der spm du kan velge og vrake i. Eneste minuset er at de er på engelsk, og det betyr også låleenhetene men du kan alltid søke på google etter en converter til å omgjøre til norske mål så det er vel egentlig ikke noe kjempe stort problem.

Også vil du helt sikkert vite hva programmet om du har lyst å skaffe det selv. Og det er Yourself! Fitness. Det er et gammelt spill, så om du har en nyere data så må du ha en fix som du innstallerer som bare oppdaterer spillet slik at det fungerer på nyere maskiner. Du kan bare spørre meg om du vil ha den, så kan jeg sende filen på mail til deg så du vet du får en sikker nedlasting og spillet ikke vil kjøre.

Har du prøvd programmet tidligere?

Værste angsten på lenge!=O

Jeg har tidligere skrevet om mine fobier og angster, og da fortalte jeg også om min fonofobi, altså fobier mot å ringe. Det går noenlunde bra å ringe til venner og mine søske, men de fleste andre kan jeg ikke ringe til. Klarer det egentlig om jeg er sint og trenger å ringe til kundeservice, men om jeg ikke er sint og ikke har tenkt å ringe til en god venn, da er det ting går til helvete..

Som sikkert folk har fått med seg nå, er jeg på kurs for å søke jobb og lære seg å skrive bedre søknader. Dette inngår også å ringe til fremtidige arbeidsgivere og gi et bedre inntrykk, og jeg merket nå at jeg virkelig ville ha jobb så jeg tok tak i meg selv og skrev den smarte spr å stille og ringte til noen med største selvfølelse og selvsikkerhet og var sikker på at denne gangen skulle jeg klare det!

Jeg klarte det, men bare så vidt.. Allerede da jeg begynte å snakke merket jeg panikke. Selv om jeg på forhånd hadde skrevet opp alt jeg ville spørre om i setninger, så stokket jeg over alle ordene og begynte å skjelve i hele kroppen og hakket tenner så mye at jeg var redd hun dama ikke klarte å høre hva jeg sa. Jeg led meg gjennom hele samtalen og bare merket angsten i hele kroppen og at det var hvert øyeblikk at jeg kom til å gråte fordi det er en helt jævlig følelse å ha angst.

Jeg visste jeg egentlig skulle ha lagt navnet mitt igjen til slutt og, men jeg klarte det ikke. Jeg var nødt å legge på fordi jeg ikke klarte det, så jeg fikk sagt at jeg kom til å sende en søknad men that’s it. Da jeg lå på kom tårene, og jeg måtte virkelig beherske meg for å ikke gå inn i et enda større anfall som kan vare i over en halvtime. Jeg er jo på kurs, så pustet ut og inn et par ganger til jeg klarte å trekke det tilbake også gikk jeg tilbake..

Men jeg lærte i hvert fall nå at jeg ikke kan ringe flere ganger. Det går bare ikke, det gikk ikke bra og jeg tror jeg bare gjorde hele greia værre. Jeg hørtes dum ut, hørtes ikke noe selvsikker ut i det hele tatt og jeg følte bare at jeg hadde hatt bedre sjanse til jobben om jeg ikke hadde ringt. Selv om dama var kjempe hyggelig og alt sånt, jeg bare roter det til. Så nå har jeg prøvd igjen, og det er fortsatt like gale. Jeg kan ikke gjøre det, sånn er det bare. Jeg får bare håpe at jeg er heldig nok til å komme på intervju uten den tlf som øker sjansen masse fordi jeg rett og slett ikke kan..

Fy faen, har aldri vært så trøtt før-_-

Var flink å stå opp halv 7 som vanlig for å trene, men hadde likevel ikke sjans til å gjøre det! Holdt på å sovne når jeg satt på do, og var i det hele tatt altfor vekke. Så det endte med at jeg la meg igjen for å hoppe over treningen og sove ne time til, så jeg gjorde det mer er fortsatt altfor trøtt. For meg kjennes det ut som at jeg bare har sovet et par timer og det er jo ikke litt tilfelle! Var kanskje iseng rett før 12, men noe sier meg at jeg kanskje må i seng noe tidligere. Faktisk så kunne jeg tenkt meg helg nå bare for å kunne sove ut litt, men det er tirsdag og det er lenge til helg!

Da jeg hadde helg var jeg oppe før 10 hver dag. Var en blanding av å våkne av meg selv og våknet av Leia som var lei av at jeg sov. Unansett så er jeg så trøtt nå at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg..=(
Og nei, jeg kan ikke drikke kaffe fordi jeg blir ikke våkan av kaffe, jeg sover=(

Hva gjør du når du er kjempe kjempe trøtt? 

En uke uten lypsyl og uke 2 av kurset!

Har vært flink nå og vært en hel uke uten lipsyl, og det føles deilig. Har fremdeles tørre og vonde lipper, men behovet for lypsyl er ganske så borte nå. Om en uke vil lippene mine se bedre ut og jeg gleder meg. Kan da begynne å ta bilder igjen, siden jeg ikke vil ha tørre lipper på bildene.

Startet i går et nytt lite prosjekt også. Har lenge vært avhengig av fuktighetskrem på hendene, og det er en av grunnene til at jeg ikke liker vann. Og når man går på pole dance, skal man ikke ha noe fuktighetskrem på den dagen. Det gjør stangen både glatt og uhygienisk, så da fant jeg ut at det var på tide å slutte med det og. Så jeg gjorde det. Og jeg føler meg kjempe flink og hendene mine er bedre allerede! Eller dvs, føler behovet for å ha krem på fordi de er ubehagelige, men ikke i like høy gra som på leppene og jeg tror ikke de vil bli like tørre. Hva gjør man ikke for drømmene sine..XD

Også er jeg ellers ganske glad for noe som kanskje ikkje skjer likevel, men jeg vil ikke komme med det her akkurat nå. La meg bare fortelle at det gjorde meg glad å høre også kan dere være glade for mine vegneXD
Også snakket forresten meg og min venninne litt mer om jul, så nå har jeg faktisk sommerfugler i magen hver gang jeg tenker på jeg skal feire jul i år! Håper dette blir første ordentlige julen min ever! Er sååååå spent! Skal tilbringe hos familien hennes, og jeg er så glad for at hun spurte om jeg ville komme da jeg fortalte at jeg skulle feire jul med Leia.

Livet mitt er herlig akkurat nå, elsker å være frisk, elsker å ha det bra<3

Hvordan har du det akkurat nå? 

Kan ikke trene akkurat nå..=(

Sto tidlig opp slik som jeg pleier for å trene, men håndleddet mitt gjorde så ondt at jeg ikke klarte å gjøre øvelser det jeg måtte lene meg på håndleddet, og dvs alle sammen om trent. Hadde også noe vondt i foten i dag, så kondisjonstreningen ble også vanskelig for meg. Og da var det plutselig ikke noe trening igjen jeg kunne trene på..=(

Prøvde å trene, men skjønte raskt det ikke var sjans fordi jeg rett og slett hadde for ondt så fokuset gikk mer på å ikke få ondt enn å få trent ordentlig, så da bør jeg heller vente til jeg kommer hjem i dag og prøve igjen da så jeg ikke ødelegger håndleddet mitt noe mer..=( Hater håndleddet mitt, skulle bare øsnke jeg klarte å huske hva jeg har gjort med det også! Men jeg gjør ikke..

Så da blir det rett til frokost og sånn på meg i dag, men noe jævlig god til på å gjøre meg klar til kursXD Og ingen måter å bli våken på. Vet ikke om jeg har skrevet det før, men jeg kan ikke drikke kaffe for å bli våken fordi jeg ikke blir våken av kaffe. Jeg sovner..XD Med mindre jeg er utrolig kjempe trøtt, da kan jeg faktisk bli overtrøtt men ellers hjelper det ikke i det hele tatt..XD

Hvordan er din morgen i dag da?

Da er det bestemt, jeg skal begynne på Pole dance!=D

Jess, jeg skal begynne på polecance!=D Strippestang! Var en venninne av meg som hadde sett på bloggen min at jeg ville begtynne, og hun sa at det var noe hun og hadde tenkt på men ville gå med noen så da ble det bestemt at vi begynner sammen! Og jeg er kjempe glad fordi jeg virkelig ville begynne på noe sexy danse, men som samtidig var noe tungt og der man trengte å være fleksibel. Noe som også kan hjelpe meg videre i modellyrket mitt om jeg kan litt extreme poses så jeg er kjempe glad Og tenk, jeg trengte ikke gå alene! Det kunne vært litt skummelt egentlig..XD

Så vi ble enige om oktober, og ta en prøvetime for 200kr også for å se litt i hva det går i. Men jeg kommer i hvert fall til å fortsette uansett fordi jeg har lyst å trene opp styrke og fleksibilitet uansett. Og det kunne vært interessant å kunne danse på stangXD Men tviler sterkt p at jeg kommer til å vise fram noe av det noengang, men men.. Jeg kan det i hvert fall da^^

Har du vurdert pole dance før?=)

I dag fikk Leia lov å gå ut!=D

Lenge tenkte jeg at jeg ikke vil slippe Leia ut i frykt for å miste henne eller hun skal bli påkjørt, men etter vi flyttet i en hybel på bakkenivå har hun begynt å mase om å få lov å gå ut og hun har et par ganger sneket seg ut da jeg skulle lufte så jeg ble bare nødt til å bestemme meg for at hun skulle få lov. Det er slemt å holde henne inne om hun virkelig har lyst å gå ut.

Så etter dyregefrakken hennes var borte nå og hun er ferdig å ta medisinene sine, så lot jeg vinduet stå oppe slik hun kunne gå ut. Hun var veldig skeptisk, og sto i vinduskarmen i flere timer og jeg prøvde til og med å dytte henne ut men hun bare hoppet inn igjen. Men nå merket jeg at hun ikke var inne lengre, og utenfor sto en annen pus og holdt vakt. Skjønte da hun måtte endelig ha hoppet ut en tur. Ropte på henne, og hun var rett utenfor i busken og kom inn igjen litt. Huns syns tydeligvis det er litt skummelt å gå ut alene men det kommer seg vel^^ Hun er i hvert fall flink å komme når jeg roper, det skal hun ha.

Og hun er helt craaazy nå! Snakket litt med henne borte i vinduskarmen, og jeg så på hele henne ut hun var nervøs, vill, leken og hun hadde det blikket hun har når hun er så leken at hun ikke kan la vær å hoppe rett på deg og bare leke seg i hjel! Det var kjempe koselig og jeg følte at det var riktig av meg å la henne få lov å gå ut. Jeg stoler på henne at hun ikke går ut i veien med bilene, tror hun ble noe skremt av at det var for mange biler på vei til dyrlegen. Jeg er i hvert fall kjmpe stolt av pusen min, og hun fortjener å kunne gå ut. Men hun får være inne o, natten-_- Der går grensen minXD

I have a confession..

Det deiligste med å gjøre noe, er å glede seg til helg. Men selv om jeg kjenner det blir deilig å sove lenge imorgen, føler jeg at jeg har gjort lite denne uken og jeg kunne godt tenkt meg å slite meg ut litt mer enn det jeg har fått sjansen til! Om det blir sånn når jeg begynner å jobbe fast igjen i barnehage, så bør jeg begynne på en aktivitet i tillegg til modelljobb. Tenker på noe sexy dansing, noe jeg egentlig alltid har vært fasinert av og som faktisk ser ganske gøy ut og som er bra trening, er pole dance. Ja faktisk, jeg kunne tenkt meg å danse på en strippestang! Har allerede sjekket kurs og det er ikke for dyrt egentlig. Burde kanskje begynne på noe som gjør meg mer fleksibel, men vil ta dansing først og se hvordan det går.

I dag var også på en måte litt trist dag. En kompis av meg lurte nemlig på om jeg kunne ta i mot en pakke for ham fordi han ikke har noen fast adresse for øyeblikket pga flytting. Det var han som hjalp meg med penger til mat, og jeg sa ja. Det er det minste jeg kan gjøre når noen er så snill med meg. Det ble mye styr med pakken som egentlig ble forsøkt levert på mandag, men ingen ringte på eller noenting her eller ringte noen av oss så det ble bare hengt en lapp utenfor bygget i en inngang jeg ikke bruker så mye.. Var bare flaks at jeg så lappen i går!

Heldigvis etter mye stress så gikk det bra, men det var ikke det som var det litt triste. Det litt triste er at min kompis flytter et godt stykke vekk, nemlig til Bergen, og selv om det er der jeg er i fra.. Jeg kan ikke reise dit. Og nå vil jeg dele noe som jeg har holdt skjult i mange år. Har nevnt noe ut av det til noen, men ikke hele greien. Jeg har aldri tidligere delt hvorfor jeg ikke kan reise til Bergen, men nå vil jeg ut med det. Jeg er klar til å dele det:

Da jeg var 16år traff jeg min første kjæreste. Han var mystisk, sexy, godt trent og han bare tok pusten fra meg. Det er utrolig nok vi i det hele tatt ble sammen, for da han var i nærheten.. Jeg mistet munn og mæle, jeg kunne ikke snakke. Klarte ikke. Jeg bare brukte tiden min til å stirre på ham. Men han virket tålmodig med meg og var ikke så glad i å snakke selv. I begynnelsen var alt intenst, og jeg kan godt innrømme at jeg ikke siden har følt så sterk dragning mot noen noensinne ever. Og jeg håper jeg ALDRI gjør det igjen heller, for en slik dragning er ikke en positiv ting. Den gjør deg blind, altfor godtroende og tilgivende og man vil rett og slett gjøre alt for personen. Og det er litt dumt om personen ikke egentlig er en bra person å være sammen med.

Han var 3år eldre enn meg. På Askøy var han kjent som indianeren. Ingen visste hva jeg het, men da jeg sa jeg var sammen med indianeren, visste alle hvem det var. Han har hatt problemer hele livet sitt, og har vært innlagt på mentalsykehus. Jeg bryr meg ikke om sånt, men vil likevel ikke si det er noen unnskyldning for måten man er mot andre på. Han røykte hasj, brukte noe annet dop og men det var sjeldent. Han hadde bare kompiser som også røykte og brukte ting, men det gikk greit. De var hyggelige, men problemet er når man bruker ting for lemnge så forteller man seg selv at det ikke er så farlig som alle tror, og man deler den opplevelsen med andre. Så til slutt ble det sånn at jeg tenkte sånn og. Det var ikke så farlig å bruke ting, det kom ikke til å skje noe.

Så jeg begynte å prøve aldri ting. Aldri sånn at jeg ble avhengig, og ikke av de sterkeste stoffene men likevel. Hasj, LSD og ecstacy er ikke bra og bruke. Og om det hadde vært lettere å få tak i ecstacy så hadde jeg mest sannsynlig blitt avhengig. Fra før av hadde jeg det vanskelig og slet med depresjon. Noen ganger kom det plutselig, og jeg kunne gjemme meg under trappen i evigheter og bare gråte stille. Så når noe gjorde meg så glad, selvsikker og full i energi så var ikke det bra. Til og med den dag i dag vet ikke jeg om jeg hadde vært sterk nok til å si nei takk fordi jeg lengter etter den følelsen selv om, og det er 5år siden jeg tok sist, og jeg har bare tatt 3ganger. Så det er farlig!

For det andre så var eksen min veldig kontrollerende. Og fordi jeg hadde sånn dragning, så gjorde jeg alt for ham. Så til slutt hadde jeg ingen venner igjen, fordi han ikke ville jeg skulle være med andre enn ham. De eneste vennene jeg hadde var hans venner. Så derfor gjorde det det også vasnkelig for meg å slå opp med ham om jeg ville, for jeg hadde ingen som kunne trøste meg. Jeg har ikke noe godt forhold til mine foreldre, og for mine søsken skal jeg være den sterke personen som klarer alt. Jeg er ikke den personen, men de trengte at jeg var det så hele livet mitt har jeg spilt den sterke personen jeg ikke er, og tatt i mot dritt for at de skulle skjermes. Helt til jeg ikke taklet mer og flyttet hjemmefra. De likte ikke kjæresten min de heller, men det var likevel bedre enn å være hjemme..

Vi var sammen en stund før ting begynte å bli virkelig gale. Jeg ville han skulle slutte med hasj fordi han fikk så dårlig hukommelse og ikke klarte å følge med på noe av det jeg sa, eller huske noe. Til og med ikke når jeg sa: Jeg vil du skal høre etter nå, dette er viktig. Så han sluttet. Men han klarte ikke være rusfri. Så i steden for begynte han å drikke. Hver dag. Ikke øl eller noe mildt, men reing sprit. Og han er en av dem som blir aggressiv og voldelig når han drikker. Og siden det ikke går så mange busser hjem til meg og han skjulte alkoholen til bussen min hadde gått hjem, måtte jeg være der. Jeg kunne ikke gå hjem, det tar sånn 8-10timer! Jeg var nødt å sitte der livredd for hva han kunne finne på å gjøre, fordi han var virkelig aggressiv. Noen ganger turde ikke engang hans kompiser å la ham være alene med meg pga at de var redd for hva han skulle gjøre.

Og det er denne delen som er vanskelig for meg å snakke om. Den delen som kommer etter drikkingen som jeg fremdeles har nederst i hukommelsen men alltid dytter ned igjen når det kommer opp igjen. Alt han gjorde mot meg, alt han sa, alle tingene han fikk meg til å gjøre. Og jeg kunne ikke slå opp med ham, fordi han truet med å ta livet av seg selv. Og en gang trodde jeg han hadde gjort det og, han hoppet over taket i toppen av en stor bygning og jeg klarte ikke å komme over for å se, det var for høyt. Og jeg gren og det gjorde så ondt! Jeg hadde prøvd å holde ham igjen, men han var for sterk for meg, jeg klarte ikke. Og jeg sto igjen på parkeringsplassen og hylgren og ropte på ham. Han svarte aldri. Og inni hodet mitt hørte jeg han treffe bakken flere ganger, og det hele var så vanskelig fordi jeg hadde så sterke følelser for ham! Og alt var min feil!
Men han kom over kanten igjen, det viste seg det var et platå der. Han hadde ikke hoppet utenfor. Så vi tok bussen hjem litt, til han fant ut han skulle gå over broen og hoppe der og jeg måtte bønnfale ham om å ikke gjøre det og jeg lovet å alltid være med ham og aldri gå fra ham. Jeg måtte bære ham hjem, han klarte ikke gå til slutt. Jeg klarte ikke.

Også til de tingene han gjorde med meg.. Han slo meg aldri, men jeg vet han holdt på en gang men jeg krøket meg sammen på gulvet og skjermet meg så han lot vær. Men han har derimot skubbet meg ned trappen fordi jeg var i veien for ham, og han har skubbet meg opp på bordet når vi har hatt besøk og jeg har vært i veien og han har knust glass på gulvet og skubbet meg oppi det og han har tatt kvelertak på meg og sagt han skulle drepe meg. Men han slapp alltid taket til slutt, Jeg svimte aldri av, men jeg ble svimmel og omtåket mange ganger..

Forholdet var så jævlig, jeg begynte å hate ham mer enn jeg elsket ham, og for å klare å overleve så delte jeg ham opp i to personer. Den slemme og den snille. Og det var den snille jeg var sammen med, den slemme eksisterte ikke og jeg snakket bare om den snille kjæresten jeg hadde som var verdens beste. Den slemme eksisterte ikke.
Men jeg ville ikke mer av forholdet. Jeg kunne ikke slå opp, og jeg kunne ikke bli i forholdet. Det var bare en vei ut, og det var selvmord. Fordi jeg ikke klarte mer. Jeg hadde ingen venner, ingen familie, ingenting. Og jeg klarte ikke. Så en dag han hadde gått ut, så lagde jeg til en løkke av sånne gymringer han hadde i stuen og gjorde meg klar. Skrev et lite brev for å være snill, også var jeg klar. Jeg hang der og angret ikke noe. Jeg var så langt nede at jeg var mer redd for å leve enn for å dø, og det var det som fikk meg til å slitte taket med bena og gå gjennom med det. Dessverre for meg da, så hadde jeg ikke vært rask nok. Min eks kom hjem, og løsnet meg. Vi snakket litt, men det ble aldri bedre. Det fortsatte der det hadde gjort.

Jeg prøvde flere ganger, men jeg var ikke sterk nok til å gjennomføre fordi jeg var redd. I dag er jeg glad jeg ikke klarte det fordi jeg har et fantastisk liv nå, bedre enn jeg har hatt noensinne og jeg vil leve det livet jeg har nå. Men jeg kan ikke reise tilbake til Bergen. Jeg klarte endelig å slå opp med ham, og han tok ikke livet sitt. Men han vil fremdeles være sammen med meg, og det er fremdeles sånn at han vil være sammen med meg og kontrollere meg. Og han er ikke redd for å gjøre noe for å klare det.

Intil mai i år, hadde jeg ikke fortalt noen av mine søsken om forholdet vårt. Jeg hadde fremstilt som en sterk person der ikke noe var gale, og de trodde på meg. De trengte å vite at jeg hadde det bra, fordi de hadde nok med sitt. Jeg trengte å være sterk for dem.
Så da jeg var hjemme i mai, snakket jeg med min lillesøster. Hun var hos en kompis, hadde overnattet, og jeg skulle klippe henne for å ordne noe en venninne hadde gjort. Men da jeg står der og klipper, så kjenner jeg en merkelig kjent lukt. Jeg føler meg kvalm og dårlig, og bare kjenner alt komme opp. Jeg kjente denne lukten, jeg visste hva denne lukten var! Så uten noe spørsmål, så sa jeg bare rett fram: Du lukter Paul. Ikke noe spørsmål, bare et fakta. Hun var tatt på fersken.

Hun innrømte for meg at ja, hun så min eks. Som forresten er nesten 10år eldre enn henne og som mest sannsynlig har hiv. Jeg har ikke hiv, men han rotet seg bort i noe etter vi var slutt, jeg får høre ting av folk jeg kjenner som kjenner min eks, men jeg kommer ikke til å gi ut navn på dette vedkommende for deres egen beskyttelse i tilfelle min eks skulle lese mitt innlegg..
I hvert fall så hadde min lillesøster navnet hans i hjerte på hånden, og jeg kunne se på måten hun snakket på at hun var tiltrekket. Og I get it. Jeg vet hvorfor, jeg følte det på smame måte! Men jeg måtte ut med sannheten da.Hvem han virkelig var, og at jeg ikke ville de skulle snakke sammen mer. Tror egentlig ikke hun helt trodde meg, fordi jeg er flink å spille sterk, tror det kom altfor overaskende på henne og hun ikke visste hva hun skulle gjøre. Det endte i hvert fall mellom at jeg måtte si hun måtte velge mellom meg og ham, for om hun vil være med noen som har oppført seg som han gjorde mot meg så var ikke hun min søster lengre. Så enkelt. For jeg klarte det ikke en gang til da! Var allerede på nippet til selvmord igjen da, og det hadde vært faktoren som hadde dyttet det litt ekstra utenfor. 

Jeg fikk nr hans igjen, og avtalte et møte med min eks for å snakke alvor med ham også. For min lillesøster sin skyld. Selv om jeg var kjempe redd! Men det gikk egentlig bra. Han fikk ikke lov å ta i meg, jeg ville ikke håndhilse eller ha klem på noen som helst måte. Jeg ville ikke bli tatt i. Og han innrømte at han håper på å komme i kontakt med meg da han begynte på min lillesøster, det var det som hadde vært hans plan. Han ville fortsatt ha meg. Ga ham en alvorsprat, håpet han ville høre og da jeg gikk gråt han. Han gjør det, han griner altfor mye! Jeg tror ikke på det lengre. Det biter ikke på meg. Da jeg gikk hadde jeg ingen dårlig samvittighet, og jeg så ham ikke mer da.. Og jeg fortalte ham ikke hvem jeg var hos og hvor vedkommende bodde, og jeg sjekket at han ikke fulgte etter meg.

Poenget med at jeg ikke kan reise til Bergen i hvert fall, er at hver gang jeg har vært der har min eks klart å finne ut at jeg er der og på en eller annen måte har han klart å få tak i meg igjen og gjort livet surt for meg. Jeg vet at han har truet folk jeg kjenner som også han kjenner, og jeg vet at han kan slå ned folk om han er full og aggressiv nok. Så derfor vil ikke jeg reise så mye tul Bergen, fordi jeg er redd for de jeg er hos. Jeg vet at venninnen min forhåpentligvis kan forsvare både meg og seg selv pga hennes trening, men min kompis vet jeg ikke. Og jeg er glad i ham og vil ikke noe skal skje med ham, og om jeg er i Bergen og min eks finner ut jeg er med en annen gutt og han får høre at noen har sett meg et sted.. Jeg kan ikke risikere det. Jeg bryr meg om mine venner og vil ikke noe skal skje med dem.. Så derfor må jeg være forsiktig med navn og hvor jeg er, fordi jeg ikke vet hvor mange som ville kjent meg igjen og om han fikk vite av det.. Jeg er redd bare av å tenke over det. Og jeg vet ikke hvor sterk jeg er til ham nå, jeg er redd for å falle ned igjen fordi han er en sånn person som kan ta vekk alt jeg har kjempet for. Og om han gjør noe mot mine venner eller familie.. Jeg hadde faen meg drept ham!

Så derfor kan jeg ikke reise til Bergen, uansett hva. Så lenge han er der, er ikke jeg trygg. Og heller ikke mine venner. Og jeg vil ikke gjøre noe som setter mine venner i fare, de betyr for mye for meg. Gode venner er vanskelige å finne, og jeg vil ikke noe skjer med dem jeg har funnet. Da kunne jeg aldri tilgitt meg selv, aldri..